stemor - mor

[Gjest Mayamor]

Personlig så hadde jeg ikke sendt mitt barn til noen jeg ikke kjenner/ eller har møtt og slått av et par ord med. Selv om faren går god for henne. Ikke hadde jeg sendt barnet mitt til en dagmamma jeg aldri hadde truffet heller, føler at det forsåvidt er det samme.

Gjelder det også motsatt vei? At dersom du finner deg en ny mann, holder det ikke at du går god for ham?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Gjelder det også motsatt vei? At dersom du finner deg en ny mann, holder det ikke at du går god for ham?

Så klart, hvis barnefar ønsker å treffe barnets nye stefar, så er jo det en selvfølge. Hvis stefar ikke ønsker å treffe barnefar, så får han finne seg noen andre. For barnefar har rett å treffe/hilse på/snakke med de som skal passe på/være med hans barn.

Og det har ikke noe med evaluering eller godkjenning å gjøre. Men det handler om at man får et inntrykk/følelse/ansikt av en person som vil være en viktig del av livet til barnet fremover. Og hvis man ikke liker den andre personen etter å ha snakket eller møttes, så synd. Men det er ikke det som det handler om.

[Gjest =tentacle=]

Så klart, hvis barnefar ønsker å treffe barnets nye stefar, så er jo det en selvfølge. Hvis stefar ikke ønsker å treffe barnefar, så får han finne seg noen andre. For barnefar har rett å treffe/hilse på/snakke med de som skal passe på/være med hans barn.

Og det har ikke noe med evaluering eller godkjenning å gjøre. Men det handler om at man får et inntrykk/følelse/ansikt av en person som vil være en viktig del av livet til barnet fremover. Og hvis man ikke liker den andre personen etter å ha snakket eller møttes, så synd. Men det er ikke det som det handler om.

Det finnes ingen slik rett, enten man er barnemor eller barnefar. Du kan ikke bare finne på rettigheter og forvente at folk skal holde seg til dem.

Den aktuelle kvinnen definerer deg tydeligvis som uvedkommende for henne. Det er faktisk greit nok. Mannen er garantist for at gutten har det godt hos dem, ikke hun.

Det er tydelig at du mener at hun skylder deg et møte, men det at hun er samboer med en mann du en gang har laget barn med, gir deg ingen rettigheter til henne på noen måte, ikke engang til en kafèavtale.

Mange føler det riktig at steforeldre og den andre bioforelderen møtes, men det blir bare kvalm ut av å føle seg forurettet fordi steforelderen har et annet syn på dette. Du har ikke rettigheter her, og stemor skylder deg ingenting.

[Gjest Gjest]

Det finnes ingen slik rett, enten man er barnemor eller barnefar. Du kan ikke bare finne på rettigheter og forvente at folk skal holde seg til dem.

Den aktuelle kvinnen definerer deg tydeligvis som uvedkommende for henne. Det er faktisk greit nok. Mannen er garantist for at gutten har det godt hos dem, ikke hun.

Det er tydelig at du mener at hun skylder deg et møte, men det at hun er samboer med en mann du en gang har laget barn med, gir deg ingen rettigheter til henne på noen måte, ikke engang til en kafèavtale.

Mange føler det riktig at steforeldre og den andre bioforelderen møtes, men det blir bare kvalm ut av å føle seg forurettet fordi steforelderen har et annet syn på dette. Du har ikke rettigheter her, og stemor skylder deg ingenting.

Nå er jeg desverre ikke Trådstarter, og svarte bare på spørsmålet som mayamor stilte meg.

Nå er jeg og barnefar fortsatt sammen, men har jo tross alt diskutert hvordan vi gjør det hvis vi mot all formodning skulle gå fra hverandre en gang. Og dette er en rettighet ovenfor hverandre vi selv har gitt hverandre, hvis vi skal komme i den situasjonen.

Men det er bare å fyre løs litt mer om du føler et behov for det.

[Gjest =tentacle=]

Nå er jeg desverre ikke Trådstarter, og svarte bare på spørsmålet som mayamor stilte meg.

Nå er jeg og barnefar fortsatt sammen, men har jo tross alt diskutert hvordan vi gjør det hvis vi mot all formodning skulle gå fra hverandre en gang. Og dette er en rettighet ovenfor hverandre vi selv har gitt hverandre, hvis vi skal komme i den situasjonen.

Men det er bare å fyre løs litt mer om du føler et behov for det.

Fint for dere. Noen erfarer at avtaler inngått over et glass vin i sofakroken ikke blir overholdt senere etter et brudd. Skulle det skje at barnefar da har en kjæreste som ikke vil treffe deg, og han ikke er villig til å dumpe henne, så har du ingenting å banke i bordet med. Han vil alltid kunne velge hvordan han vil forholde seg til løftene han har gitt.

Om du er samme gjest som sa at hun ikke ville sendt barnet sitt til far hvis stemor er der og hun kan tenkes å skulle passe litt, så er ikke dette noe man har myndighet til, rett og slett. Det kalles samværstrenering, det går ut over barnets rett til å treffe den andre forelderen, og man kan bli fratatt omsorgsprosenter for det.

[Gjest Gjest]

Fint for dere. Noen erfarer at avtaler inngått over et glass vin i sofakroken ikke blir overholdt senere etter et brudd. Skulle det skje at barnefar da har en kjæreste som ikke vil treffe deg, og han ikke er villig til å dumpe henne, så har du ingenting å banke i bordet med. Han vil alltid kunne velge hvordan han vil forholde seg til løftene han har gitt.

Om du er samme gjest som sa at hun ikke ville sendt barnet sitt til far hvis stemor er der og hun kan tenkes å skulle passe litt, så er ikke dette noe man har myndighet til, rett og slett. Det kalles samværstrenering, det går ut over barnets rett til å treffe den andre forelderen, og man kan bli fratatt omsorgsprosenter for det.

Jo jeg ser jo hva du mener. Men hvis det skulle skje samlivsbrudd mellom oss, så er jeg fult klar over at barnefar kan ombestemme seg. Men det håper jeg jo at ikke skjer.

Og nei jeg ønsker ikke å sende barnet mitt til faren og ny dame uten at jeg har hilst på henne eller snakket med henne. Men jeg håper da virkelig ikke at det finnes mange damer som er livredde barnemor, og ikke ønsker å utveksle noen ord.

Og ja jeg vet at jeg ikke får gjort noe med at evt stemor ikke ønsker å treffe meg. Men jeg hadde nok dratt på uanmeldt besøk, bare for å hilse på i døråpningen.

[Lillemei]

Min sønn har også en stemor, og det ville vært totalt uakseptabelt for min del å ikke vite hvem hun er eller hvilken rolle hun spiller i min sønns liv. Faren vil ikke at vi skal ha kontakt, men vi snakker sammen innemellom allikevel. Og det var faktisk hun som tok kontakt, fordi hun ville vite hva jeg synes om forskjellige ting, og hvordan hun skulle opptre. Hun blir jo en viktig person i barnets liv, og da synes jeg at man som forelder har "krav på" å ha en finger med i spillet.

Barn trenger stabilitet og trygghet, og når man har 2 hjem er det uhyre viktig at de to hjemme kan kommunisere og samarbeide for at barnet skal ha det best mulig.

Selvfølgelig er dette veldig vanskelig for mange par når de går fra hverandre, og synes det forøvrig er trist og håpløst at faren til gutten min ikke forstår viktigheten av dette,

Han sier den nye damen ikke skal bry seg, for det er jeg som har ham mest og dermed har ansvaret for oppdragelsen. Men eh.. hallo?

Funker ikke slik nei

Hvordan du skal gå frem? ja.. Kan du ringe henne? Bor dere i nærheten, så dere møtes på butikken? På skolen/tilstelninger som barnet skal på?

Lykke til

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Jeg er selv stemor. Og kan jeg gå gjennom resten av livet uten å treffe barnets mor, så gjør jeg det. Men det ligger en litt spesiell historie bak med drapstrusler, drapsforsøk, eviglang terrorisering over telefon etc. mot far og fars tidligere kjæreste og foreldre. Så lenge vi kan unngå at hun vet hvem jeg er så gjør vi det. Tror de fleste vil forstå oss... Grunnen til at jeg skriver her, er at barnets mor selv ikke har forståelse for at jeg ikke vil treffe henne. Hun skjønner ikke at vi har våre grunner. Folk ser ulikt på ting, og det kan hende hun har en grunn til ikke å ville treffe deg...

[karisjima]

Men det ligger en litt spesiell historie bak med drapstrusler, drapsforsøk, eviglang terrorisering over telefon etc. mot far og fars tidligere kjæreste og foreldre.

Siden dette er ganske alvorlige anklagelser, så antar jeg at mor ikke har omsorg for sine barn. Siden drapsforsøket alene vil jo gjøre at hun sitter i fengsel.

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Mor er dømt, men sitter ikke i fengsel... Hun har foreldreansvar for barn.... Systemet fungerer ikke alltid som det bør...men var ikke denne saken vi diskuterer her...jeg ville bare ha frem at man ikke alltid ser selv hva andre kan ha "imot" deg....

[Gjest ts]

det er jo det jeg tenker, at hun må ha et eller annet mot meg...men kan ikke begriper hva, for vi har jo ikke pratet annet enn ved noen få hentinger... og det har ikke vært noen krangler mellom faren og meg heller, annnet en liten bagatell en gang, og da ba jeg i telefonen om å få prate med henne sistedn for han for han var jo helt hysterisk...men hun ville ikke... Og om en sånn bitteliten krangel om at jeg ville la en 5 åring være opp til kl 2000 dagen før en fridag fordi vi hadde besøk skal skape så mye motstand...ja da er de helt andre mennesker enn jeg håper... Men nå flytter de, så jeg gir opp...får vel prøve å prate med hennne i konfirmasjonen om noen år...

[Gjest Mayamor]

Dersom ekskonen til samboer ikke vil treffe meg, kan ikke jeg si at det må du. Jeg synes det er trist, men har en mistanke om at hun er redd for at jeg ikke er like fæl som hun i følge barna mener jeg er dersom hun møter meg...

Om samboeren til min eks ikke ville møtt meg, måtte jeg ha respektert det. Nå kjenner jeg samboeren til min eks godt og vi kan like gjerne avtale/endre avtaler uten at eksen min er tilstede. Jeg synes det er greit å vite hvem hun er, ha et ansikt å sette på hva sønnen min forteller. Men det er ingen rett. Det er det jeg vil fram til.