Barnebidrag

[Gjest Gjest]

Hvordan fungerer det med barnebidrag. Er det bare menn som må betale og må mannen betale uansett hvor mye dama tjener? Hva om dama er millonær og mannen lever på trygd, må mannen betale da?

Er det damer som betaler barnebidrag også?

Hvis foreldrene har ungene like mye, for eksempel annen hver uke, må mannen betale barnebidrag da? I såfall hvorfor?

[Gjest Blondie65]

Hvordan fungerer det med barnebidrag. Er det bare menn som må betale og må mannen betale uansett hvor mye dama tjener? Hva om dama er millonær og mannen lever på trygd, må mannen betale da?

Er det damer som betaler barnebidrag også?

Hvis foreldrene har ungene like mye, for eksempel annen hver uke, må mannen betale barnebidrag da? I såfall hvorfor?

Begge foreldrene har lik underholdsplikt av sine barn - ref. barneloven.

Siden foreldre noen ganger krangler om denne underholdsplikten kan den parten som har ungene boende hos seg mest kreve bidrag. Dvs. at bidragsplikt faller bort dersom ungene bor 50/50 hos foreldrene.

Det er ingen forskjell på menn og kvinner når det gjelder bidragsplikt.

Bidragsplikt er et minimumsbeløp som regnes ut etter hvor stor andel av tiden barnet er hos den bidragspliktige. I de tilfeller der den bidragspliktige tjener mye mer enn bidragsmotaker kan man avtale et større bidrag. Dersom bidragsyter har dårlig bidragsevne bør vedkommende gå i dialog med bidragsmottaker angående å dekke faste kostnader istedenfor å få et minimumsbidrag tredd ned over hodet. Dette krever samarbeid og dialog med sin eks, noe som dessverre er totalt fraværende og en absurd tanke i mange forhold dessverre.

Du kan finne det meste du trenger av opplysninger om dette på NAV sine hjemmesider om tema.

[Far til 2]

Hvordan fungerer det med barnebidrag. Er det bare menn som må betale og må mannen betale uansett hvor mye dama tjener? Hva om dama er millonær og mannen lever på trygd, må mannen betale da?

Er det damer som betaler barnebidrag også?

Hvis foreldrene har ungene like mye, for eksempel annen hver uke, må mannen betale barnebidrag da? I såfall hvorfor?

Nei det er ikke bare menn som skal betale barnebidrag. Men frem til for kort tid siden var det slik at menn ikke hadde rettigheter mht samvær/omsorg for barn. Derfor oppfattes nok lovverket slik av enkelte. Den av foreldrene som har samvær (dvs ikke har daglig omsorg) betaler bidrag.

Bidragets størrelse er avhengig av begge sin inntekt. Hvis mor (bostedsforelder) tjener mye, mens far (samværsforelder) tjener lite, blir bidraget vesentlig mindre enn det var for noen få år siden (da det bare var fars inntekt som bestemte bidragstørrelsen).

Formue regnes ikke med når bidraget skal beregnes. Renter/kapitalinntekter (f.eks. bankrenter, husleie ved utleie, aksjeutbytte, etc, etc) blir imidlertid medregnet (tror jeg).

Damer som er samværsforelder betaler bidrag på lik linje med menn.

Hvis foreldrene har felles omsorg (50/50) betaler foreldrene "bidrag til hverandre". Dvs at den som tjener mest også betaler mest. Årsaken til dette er en utjevningsregel som er laget slik at begge foreldrene er medansvarlig i den grad de kan betale sin del av kostnadene ved å ha barn. Den som tjener mest betaler mest.

Om foreldrene praktiserer felles omsorg for ett barn, er det vanlig å betale bidrag til hverandre annethvert år (barnets adress skiftes annethvert år) selv om barnet i realiteten er like mye hos begge. dette gjøres delvis fordi det forenkler situasjonen for myndighetene som ønsker å utbetale barnetrygd til bare en persjon og evt skatteklasse 2 til bare en person.

Endret 3. september 2007 av Far til 2

[Gjest Bidragsfogden]

Begge foreldrene har lik underholdsplikt av sine barn - ref. barneloven.

Siden foreldre noen ganger krangler om denne underholdsplikten kan den parten som har ungene boende hos seg mest kreve bidrag. Dvs. at bidragsplikt faller bort dersom ungene bor 50/50 hos foreldrene.

Det er ingen forskjell på menn og kvinner når det gjelder bidragsplikt.

Bidragsplikt er et minimumsbeløp som regnes ut etter hvor stor andel av tiden barnet er hos den bidragspliktige. I de tilfeller der den bidragspliktige tjener mye mer enn bidragsmotaker kan man avtale et større bidrag. Dersom bidragsyter har dårlig bidragsevne bør vedkommende gå i dialog med bidragsmottaker angående å dekke faste kostnader istedenfor å få et minimumsbidrag tredd ned over hodet. Dette krever samarbeid og dialog med sin eks, noe som dessverre er totalt fraværende og en absurd tanke i mange forhold dessverre.

Du kan finne det meste du trenger av opplysninger om dette på NAV sine hjemmesider om tema.

[Gjest Bidragsfogden]

Hei

Jeg må få lov å komme med noen innvendinger da det er feil svar og feil informasjon som blir gitt. Jeg er selv jurist, med spesialfelt i barnerett. Forøvrig jobber jeg med fastsettelse av bidrag.

Det er fullt mulig å bli bidragspliktig selv om man har delt bosted etter barneloven § 36. Det er alikevel et "tak" slik at beløpet begrenses i forhold til at halvparten av underholdskostnaden allerede dekkes opp av den bidragspliktige.

Videre er bidrag ikke regnet ut i fra hvor mye den bidragspliktige har barnet.

For å forenkle det: Man har 2 parter mor og far, mor og mor eller far og far (ved adopsjon/partnerskap). Den ene er Bidragsmottaker (BM) Den andre pliktig (BP)

Det som legges til grunn for utregningen er BM og BP sin inntekt. Utifra den gis de en andel fordelt på sjettedeler. Normalen er 3/6 hver dersom begge har relativt lik inntekt. Underholdskostnaden av barn fastsettes av det offentlige, og går i 3 trinn basert på barnets alder.

Når det er fastslått hvor mange x/6 BP skal betale gis det fradrag for samvær som er dokumentert eller bekreftet av BM på annen måte. Samværsfradrag er fordelt på 4 klasser - pluss muligheten for delt bosted.

Så foretas beregningen.

Det er mange faktorer som spiller inn - NAV har bl.a mulighet til å fastsette inntekten etter skjønn da det ikke er inntekten som legges til grunn, men inntektsEVNEN.

Samvær må bekreftes av begge parter ELLER det må foreligge en rettslig avgjørelse. Dersom BM hevder at BP ikke har samvær, legges bevisbyrden for at han faktisk har det på han. Foreligger det en rettslig avgjørelse som BP ikke opprettholder, ligger bevisbyrden for dette hos BM.

Videre kompliseres bidragsreglene med særtilskudd (ved konfirmasjon, tannregulering eller andre utgifter som BM blir sittende med kan det søkes ekstra)

kapitalinntekt, aksjeutbytt m.m men dette bør den enkelte spørre sin saksbehandler om når det blir aktuelt.

Håper dette var noe oppklarende

[Gjest andrassy]

Men frem til for kort tid siden var det slik at menn ikke hadde rettigheter mht samvær/omsorg for barn. Derfor oppfattes nok lovverket slik av enkelte.

Far til 2 feilinformerer som vanlig. Det er BARNET som har rett til samvær med begge sine forelder. En slik rett har barnet altid hatt, det har aldri vært noen lovbestemmelser som forbyr far å ha omsorg for barna. Far har verken mer eller mindre rettigheter enn mor når det gjelder omsorg/samvære for barna. Barneloven er i så henseende kjønnsnøytral, og det er bare å gå inn på lovdata.no, søke etter barneloven, og lese (hvis man kan det) så ser man hvordan det er.

[Far til 2]

Far til 2 feilinformerer som vanlig. Det er BARNET som har rett til samvær med begge sine forelder. En slik rett har barnet altid hatt, det har aldri vært noen lovbestemmelser som forbyr far å ha omsorg for barna. Far har verken mer eller mindre rettigheter enn mor når det gjelder omsorg/samvære for barna. Barneloven er i så henseende kjønnsnøytral, og det er bare å gå inn på lovdata.no, søke etter barneloven, og lese (hvis man kan det) så ser man hvordan det er.

OK.

Må da bare presisere:

"Frem til for kort tid siden var det slik at barn I PRAKSIS ikke hadde rettigheter mht samvær/omsorg med far."

Det har imidlertid vært skrevet mange lover som ser fine ut på papiret og som på en finurlig måte har gitt inntrykk av at barnet har hatt rett til samvær. Men flytteprosessene som foregår etter et samlivsbrudd viser at dette bare er en akademisk måte å gi inntrykk av samværsretten på.

Barneloven er faktisk kjønnsnøytral. På lik linje med at det ikke står noen steder at kvinner ikke skal velges inn i bedriftstyre eller at de skal ha dårligere betalt enn menn i tilsvarende stilling. Det står heller ingen steder at menn skal prioriteres til lederstillinger i staten, men likevel har myndighetene gått inn og endret lovverket.

Bare for å bekrefte min tidligere påstand:

"Frem til for kort tid siden var det slik at barn I PRAKSIS ikke hadde rettigheter mht samvær/omsorg med far."

Og fortsatt er det slik i praksis at om mor (som oftest er bostedsforelder) velger å flytte langt med barnet så har barnet i realiteten ikke samværsrett, fordi det ikke lar seg gjennomføre.

[Gjest Gjest_Olga_*]

Nei det er ikke bare menn som skal betale barnebidrag. Men frem til for kort tid siden var det slik at menn ikke hadde rettigheter mht samvær/omsorg for barn. Derfor oppfattes nok lovverket slik av enkelte. Den av foreldrene som har samvær (dvs ikke har daglig omsorg) betaler bidrag.

Bidragets størrelse er avhengig av begge sin inntekt. Hvis mor (bostedsforelder) tjener mye, mens far (samværsforelder) tjener lite, blir bidraget vesentlig mindre enn det var for noen få år siden (da det bare var fars inntekt som bestemte bidragstørrelsen).

Formue regnes ikke med når bidraget skal beregnes. Renter/kapitalinntekter (f.eks. bankrenter, husleie ved utleie, aksjeutbytte, etc, etc) blir imidlertid medregnet (tror jeg).

Damer som er samværsforelder betaler bidrag på lik linje med menn.

Hvis foreldrene har felles omsorg (50/50) betaler foreldrene "bidrag til hverandre". Dvs at den som tjener mest også betaler mest. Årsaken til dette er en utjevningsregel som er laget slik at begge foreldrene er medansvarlig i den grad de kan betale sin del av kostnadene ved å ha barn. Den som tjener mest betaler mest.

Om foreldrene praktiserer felles omsorg for ett barn, er det vanlig å betale bidrag til hverandre annethvert år (barnets adress skiftes annethvert år) selv om barnet i realiteten er like mye hos begge. dette gjøres delvis fordi det forenkler situasjonen for myndighetene som ønsker å utbetale barnetrygd til bare en persjon og evt skatteklasse 2 til bare en person.

Formue regnes ikke med når bidraget skal beregnes. Renter/kapitalinntekter (f.eks. bankrenter, husleie ved utleie, aksjeutbytte, etc, etc) blir imidlertid medregnet (tror jeg).

NOEN SOM KAN SVARE HELT KONKRET PÅ DETTE ?

På forhånd takk.

[Gjest Gjest]

Hei,

Jeg lurer på om jeg må betale barnebidrag når min eks kone har giftet seg på nytt?

[Gjest Gjest]

Hei,

Jeg lurer på om jeg må betale barnebidrag når min eks kone har giftet seg på nytt?

Eh.... ja. Hvorfor i all verden skulle du ikke være nødt til det? Trenger barna dine mindre mat, klær og fritidsaktiviteter når eks-kona di har giftet seg på nytt?

[Far til 2]

Hei,

Jeg lurer på om jeg må betale barnebidrag når min eks kone har giftet seg på nytt?

Ja, det må du.

Og hvis hennes nye mann har god inntekt og hun velger å bli hjemmeværende (f.eks. med nytt barn med nye mann) vil bidraget øke dramtaisk for mange. Det betyr at din ex kan prioritere sitt nye barn og på den måten få økt bidraget fra deg. En slik mulighet finne ikke for menn I PRAKSIS fordi det er så mange kvinner som mener at de skal være hjemme med barna (ref f.eks. debatten om at fedre bør få 1/3 av fødselspermisjonen og mange mødres ønske om å være hjemme et par år i etterkant).

[Gjest Hilde K S]

Ja, det må du.

Og hvis hennes nye mann har god inntekt og hun velger å bli hjemmeværende (f.eks. med nytt barn med nye mann) vil bidraget øke dramtaisk for mange. Det betyr at din ex kan prioritere sitt nye barn og på den måten få økt bidraget fra deg. En slik mulighet finne ikke for menn I PRAKSIS fordi det er så mange kvinner som mener at de skal være hjemme med barna (ref f.eks. debatten om at fedre bør få 1/3 av fødselspermisjonen og mange mødres ønske om å være hjemme et par år i etterkant).

Men dette er jo opptil ethvert foreldrepar å bestemme. I utgangspunktet er det bare ni uker som er forbeholdt mor, eventuelt tolv uker, dersom mor velger å ta ut seks uker av permisjonen før nedkomst.

Du bær kanskje hive deg inn i kampen for likelønn, sånn at kvinner tjener like mye som menn? Som oftes er det mannen som tjener mest og det er derfor mest økonomisk lønnsomt at kvinnen tar det meste av permisjonen. Desverre. Mange menn kunne hatt fine dager sammen med barna sine i permisjonstiden.

Og hva finnes ikke for menn i praksis, sier du?

Bidraget går da vitterlig ned når menn som betaler bidrag, får nye barn sammen med ny partner.

[Far til 2]

Men dette er jo opptil ethvert foreldrepar å bestemme. I utgangspunktet er det bare ni uker som er forbeholdt mor, eventuelt tolv uker, dersom mor velger å ta ut seks uker av permisjonen før nedkomst.

Jeg tror du misforstod meg. Ex'mannen kan ikke være med på å bestemme noe mht ex'konas barn med ny mann. Ex'mannen må derfor i mange tilfeller betale et økt bidrag om ex'kona blir hjemme med barn han ikke har ansvaret for.

Du bær kanskje hive deg inn i kampen for likelønn, sånn at kvinner tjener like mye som menn? Som oftes er det mannen som tjener mest og det er derfor mest økonomisk lønnsomt at kvinnen tar det meste av permisjonen. Desverre. Mange menn kunne hatt fine dager sammen med barna sine i permisjonstiden.

Jeg synes det blir galt å velge omsorgsperson utifra et økonomisk perspektiv slik du antyder. Far bør utvilsomt ha de samme mulighetene til å fungere som bostedsforelder som mor. Men ikke utifra et økonomisk perspektiv. Det samme gjelder mor. Hun bør ikke alene kunne velge å være hjemmeværende med nytt barn om det medfører at ex'mann får høyere bidrag. Menn får bidrag etter inntektsevne. Det samme gjelder ikke mødre som velger å bli hjemmeværende.

Og hva finnes ikke for menn i praksis, sier du?

Bidraget går da vitterlig ned når menn som betaler bidrag, får nye barn sammen med ny partner.

Javist. På lik linje med hva det gjør for mødre. Om mor tjener mindre enn far får hun mindre bidrag. DETTE GJELDER IMIDLERTID IKKE OM HUN VELGER Å BLI HJEMMEVÆRENDE MED NYTT BARN OG MED NY SAMBOER. Indirekte kan altså kvinner velge å pålegge ex'mannen høyere bidrag, mens ex mannen ikke kan gjøre det samme med ex'kona. Jeg tar i dette tilfellet utgangspunkt i at lovverket ikke er endret siden jeg sist leste om det.

[Gjest Gjest]

Lurer på når fedre skal bli fornøyde? Når de slipper å betale noe som helst og ihvertfall kan bestemme alt?! Nå har de fått fradrag for utgifter til egne barn i egen nye famiile - noe mor (som jeg her betegner hovedforsørger) ikke har! Far får fradrag etter egne satser for egne livsoppholdsutgifter og for egen bolig. Noe mor ikke får. Hun får kun tillagt inntekter til sin bidragsevne. Dessuten er det vanskelig å vite eksakt hva mor egentlig betaler da hun er i samme husstand som barnet. Fedre kan slilppe bidrag om de ikke har bidragsevne. Mødre med hovedomsorg kan aldri slippe unna! Og tjener far millioner blir bidraget det samme.

Nå synes jeg må bli stopp på denne sytingen.

[Gjest andrassy]

Hvis en kvinne som er bidragsmottaker gifter seg mister hun fordelen av skatteklasse to og den ekstra barnetrygden. Dermed KAN bidraget endres noe, dvs barnets FAR må kanskje betale mer, fordi hennes innktekt har blitt mindre fordi hun har "mistet" de nevnte fordeler. MEN - som regel vil nok ikke det skje, fordi inndelingen i 6. deler for beregning av bidraget er såpass grov, at det skal STORE endringer i inntekt til før dette skjer. Ligger man på vippen mellom to sjettedeler, kan det altså bli endring.

Hvorfor skjer dette? jo - fordi det fortsatt er MOR og FAR som skal forsørge barna SINE. Det er ikke ny ektefelle som skal forsørge barna, ergo er det også rett og rimelig at når det offentlige fjerner støtten, da må også foreldrene betale mer.

Dersom mor får nytt barn med ny partner er det KUN dersom de bestemmer at mor skal være hjemme utover 1 år (dvs. ut over den tiden man har foreldrepermisjon og får penger for det) at bidraget kan bli noe høyere. Igjen - det blir ikke MYE høyere. Far - bidragsyter - har nøyaktig samme mulighet til å gjøre dette som mor har.

Dersom far, som er bidragyter, gifter seg, vil det i de aller fleste tilfeller ikke skje noenting, da heller. HAN får ikke bedre inntekt som gift enn som ugift og skal dermed verken betale mer eller mindre. MEN - bidragsyter KAN faktisk velge å starte for seg selv, begynne å studere, få flere barn og bli hjemme med dem og dermed overføre HELE forsørgerbyrden til bidragsmottaker. Dette fordi BM ALTID må stå for 1/6 av bidraget, mens BY slipper unna dette.

En må hele tiden vite hvordan systemet faktisk er før en kommer med tullete utsagn om at alt er urettferdig for fedre. Systemet behandler begge parter likt, i den forstand at BÅDE bydragsmottaker og bidragsyter av egoistiske grunner kan skyve hhv. mesteparten eller hele forsørgerbyrden over på den andre.

Endret 20. mars 2008 av Helen

[Gjest Gjest]

Javist. På lik linje med hva det gjør for mødre. Om mor tjener mindre enn far får hun mindre bidrag. DETTE GJELDER IMIDLERTID IKKE OM HUN VELGER Å BLI HJEMMEVÆRENDE MED NYTT BARN OG MED NY SAMBOER. Indirekte kan altså kvinner velge å pålegge ex'mannen høyere bidrag, mens ex mannen ikke kan gjøre det samme med ex'kona. Jeg tar i dette tilfellet utgangspunkt i at lovverket ikke er endret siden jeg sist leste om det.

Det er tidsbegrenset hvor lenge moren kan være hjemme med nytt barn (eller felles barn) uten av faren gjennom NAV kan kreve utregning av bidraget som om hun hadde inntekt. Jeg mener det er til barnet er 3 år. Første året har hun permisjon og mottar lønn.

Jeg jobbet deltid (50%) fordi jeg hadde den daglige omsorgen for 3 barn, yngste var 3 år da vi hadde samlivsbruddet. Faren forsøkte å tvinge meg til å jobbe mer gjennom NAV, men jeg fikk legeattest på at jeg ikke kunne jobbe mer. Hadde jeg ikke fått det kunne jeg risikert at bidraget ble regnet ut som om jeg hadde høyere inntekt enn jeg i realiteten hadde.

Tror faren må få flere enn ett nytt barn hvis han skal få redusert barnebidraget.

[Gjest Gjest]

Dersom mor får nytt barn med ny partner er det KUN dersom de bestemmer at mor skal være hjemme utover 1 år (dvs. ut over den tiden man har foreldrepermisjon og får penger for det) at bidraget kan bli noe høyere. Igjen - det blir ikke MYE høyere. Far - bidragsyter - har nøyaktig samme mulighet til å gjøre dette som mor har.

I følge de nye bidragsreglene som skal komme/er kommet (?) så skal ikke dette eksempelet gjelde lenger. Far skal ikke betale mer i bidrag om mor velger å være hjemme med nytt barn utover permisjonstiden.

Noen som er mer kyndig enn meg på å lete opp dette kan sikkert finne mer informasjon om det.

[Far til 2]

Hvis en kvinne som er bidragsmottaker gifter seg mister hun fordelen av skatteklasse to og den ekstra barnetrygden. Dermed KAN bidraget endres noe, dvs barnets FAR må kanskje betale mer, fordi hennes innktekt har blitt mindre fordi hun har "mistet" de nevnte fordeler. MEN - som regel vil nok ikke det skje, fordi inndelingen i 6. deler for beregning av bidraget er såpass grov, at det skal STORE endringer i inntekt til før dette skjer. Ligger man på vippen mellom to sjettedeler, kan det altså bli endring.

Det er riktig at far ikke miste en fordel han aldri har hatt. For selv om mor velger å bli hjemme og dermed kun betaler 1/6, vil fars økte bidrag likevel ikke gi han skatteklasse 2.

Det virker nesten som om du vil at samværsfedre skal straffeskattes fordi de ikke får delta i omsorgen på lik linje med mor.

Hvorfor skjer dette? jo - fordi det fortsatt er MOR og FAR som skal forsørge barna SINE. Det er ikke ny ektefelle som skal forsørge barna, ergo er det også rett og rimelig at når det offentlige fjerner støtten, da må også foreldrene betale mer.

.

Skjer dette også om far får ny samboer og ex blir hjemme med nytt barn? Vi vet at far kan få større bidrag pga stordriftfordelen om han blir samboer på nytt. Men han går ikke tilbake til det opprinelige om hans ex velger å bli hjemme med nytt barn. Dermed er det ikke likebehandling av mor og far i nytt forhold.

Dersom mor får nytt barn med ny partner er det KUN dersom de bestemmer at mor skal være hjemme utover 1 år (dvs. ut over den tiden man har foreldrepermisjon og får penger for det) at bidraget kan bli noe høyere. Igjen - det blir ikke MYE høyere. Far - bidragsyter - har nøyaktig samme mulighet til å gjøre dette som mor har.

Jeg vil bare referere til innlegget over som sier at far faktisk må få flere barn om hans bodragsevne skal reduseres. Mor og far behandles altså ikke likt mht nye barn og bidragsevne.

Dersom far, som er bidragyter, gifter seg, vil det i de aller fleste tilfeller ikke skje noenting, da heller. HAN får ikke bedre inntekt som gift enn som ugift og skal dermed verken betale mer eller mindre. MEN - bidragsyter KAN faktisk velge å starte for seg selv, begynne å studere, få flere barn og bli hjemme med dem og dermed overføre HELE forsørgerbyrden til bidragsmottaker. Dette fordi BM ALTID må stå for 1/6 av bidraget, mens BY slipper unna dette.

Om far blir samboer på nytt øker hans bidragsevne. Han kan dermed bli pålagt høyere bidrag. Om han derimot tjener bra vil han ikke bli tillagt høyere bidrag fordi han kun skal betale sin andel av hva det barnet koster og ikke hva mor koster. Mht utdannelse kan begge foreldrene velge dette om de ønsker det. Men det vil utvilsomt være lettere å gjennomføre om far deltar på lik linje med mor. Mange mødre vil imidlertid ikke at far skal delta. Da er det lite far kan gjøre for å hjelpe mor til å få tatt den nødvendige etterutdanelsen.

En må hele tiden vite hvordan systemet faktisk er før en kommer med tullete utsagn om at alt er urettferdig for fedre. Systemet behandler begge parter likt, i den forstand at BÅDE bydragsmottaker og bidragsyter av egoistiske grunner kan skyve hhv. mesteparten eller hele forsørgerbyrden over på den andre.

Det er delvis riktig. Men at far skal få økt bidrag i flere år fordi mor velger å få nytt barn med ny samboer kan gi STORE utslag. De STORE utslagene er det som er mest synlig mht forskjellsbehandlingen av de to foreldrefunksjonene.

Endret 20. mars 2008 av Helen

[Far til 2]

I følge de nye bidragsreglene som skal komme/er kommet (?) så skal ikke dette eksempelet gjelde lenger. Far skal ikke betale mer i bidrag om mor velger å være hjemme med nytt barn utover permisjonstiden.

Noen som er mer kyndig enn meg på å lete opp dette kan sikkert finne mer informasjon om det.

Jeg har også hørt det samme. Derfor skrev jeg "om ikke reglene er endret" i tidligere innlegg. At det vil komme en endring mhp denne forskjellsbehandlingen er jeg ikke i tvil om.

[Gjest Gjest]

Kansje det kan ha noe med tidligere debatter å gjøre.

Det er ingen grunn til å skjule at tidligere debatter her inne viser at det er sterk motstand hos noen kvinner mht at far skal ha rett til 1/3 av fødselspermisjonen. Og det er vel ikke så vanskelig å forestille seg at når permisjonen er over blir det vanskeligere rent økonomisk å ta seg fri med ubetalt permisjon de neste årene.

I utgangspunktet burde det vel være like vanskelig økonomisk å ta ubetalt permisjon for både fedre og mødre. Det er jo den ubetalte permisjonen som diskuteres her, uansett om det gjelder far eller mor. Mor får jo ikke rett til noe høyere bidrag så lenge hun har lønnet permisjon.

I praksis er det vanskeligere for fedre, fordi de tjener bedre. Men du klarer vel å få det at menn tjener bedre enn kvinner til å være en ulempe for menn også, du?