Monkey mind

[Gjest Monkey mind]

Jeg har problemer med at jeg har for mye tanker og for mye impulser. Det føles ofte som om tankene mine bare fyker frem og tilbake fra den ene assosiasjonen til den andre. Jeg har ett par teorier om hva som er forklaringen, men er egentlig veldig usikker.

For en time siden tok jeg en ADHD test på nettet og fikk et fryktelig høyt score. Men, ingen ville se på meg som en som har ADHD. Jeg fremstår rolig i de fleste situasjoner, har ingen sosiale problemer og har vært best i kullet i alle fag jeg har tatt på universitetet og kan jobbe stødig og trutt 10 timer om dagen hvis det kreves. Jeg har imidlertid problemer med at jeg begynner på ørten prosjekter, men så mister interssen og ikke fulfører. Jeg har også lest langt flere halve bøker enn hele.

Samtidig som jeg får dette til så er det ett kaos inne i meg. Jeg er veldig glemsom og distre. Egentlig ligner jeg vel på en distre professor. Jeg kan også ha problemer med å snakke for mye og for fort (men kan lett moderere meg hvis jeg fokuserer). Jeg er på ett hvis svært impulsiv i det at jeg peppres med ideer om alt jeg kan gjøre, men jeg har alikevel disiplin nok til å ikke handle på impulsene. Det samme gjelder egentlig irritabilitet og det å reagere før jeg får tenkt meg om. Jeg blir lett irritert, men klarer å holde det i sjakk. Jeg får raske ureflekterte impulser som kan være vanskelige å håndtere, men jeg klarer det. Jeg er ikke naturlig gjennomtenkt, jeg er det gjennom annstrengelse. Det samme gjelder også det å tenke på ti tusen andre ting, mens jeg snakker med noen eller mens jeg leser noe. Jeg blir veldig forstyrret, men jeg klarer alikevel å holde tråden eller late som jeg gjør det eller på annet hvis kompensere.

Kanskje er jeg som mange jenter som har ADHD. Jeg mener å ha lest at mange jenter med ADHD ikke utagerer i det hele tatt, men heller forsvinner inn i hodet sitt. Jeg er på mange måter fanget i hodet og ekstremt distansert fra øyeblikket her og nå og de fysiske omgivelsene og mest nærliggende oppgavene

En annen mulighet er det som kalles low latent inhibition. Folk som har dette har en veldig svak evne til å stenge ut inntrykk. Hvis de har lav iq så får de svært ofte psykiske problemer. Hvis de har høy iq så blir de ofte svært kreative, men kan fortsatt få problemer hvis de ikke finner en måte å få utløp for sin kreativitet på. Med høy iq så klarer man å prossesere alle inntrykene. Alle de ekstra impulsene vil da lett kunne lede til et kreativt sinn. Jeg har tatt litt forskjellig iq-tester og fått veldig høye score. Jeg er også veldig kreativ, men hovedsaklig på en akademisk måte. Jeg er elendig til å tegne og lignende ting, men jeg er fryktelig ideerik på alle intelektuelle felter og i forhold til personlige og praktiske spørsmål. Problemet er ofte at jeg har for mye ideer. Jeg klarer ikke fulføre tankerekkene mine fordi det kommer for mange forstyrrende ideer. Ideene er som regel gode, men det blir for mange. Jeg har også det problemet at jeg plutselig blir revet med av ideer og tenker mye bra rundt dem, men alikevel overser en helt fatal feilkobling som nesten en hver annen ville sett. Når jeg av og til føler meg mentalt balansert så er dette imidlertid sjelden ett stort problem. Jeg har også hatt mye psykiske problemer, men stort sett blitt kvitt dem.

Jeg tror kanskje den beste måten å forstå dette på er at jeg har veldig mye av den typen tankeforstyrrelser som folk med ADHD eller low latent inhibition, men at jeg kan kompensere på forskjellige måter og derfor fungere bra utad. Ved å ha en svært høy iq og ved å ha en veldig stor evne til å konsentrere meg om mange tanker og impulser samtidig, så klarer jeg å ikke bli helt overmannet, selv om det ofte er plagsomt.

På et mer psykologisk plan er det en paralell. Jeg har hatt et mentalt kaos av dimensjoner inne i meg store deler av livet. Masse engstelighet, forstyrrede tanker, agressive impulser og tvangsmessige tankerekker. Alikevel har folk merket lite ller ingenting av dette. Jeg tror jeg har overlevd gjennom å distansere meg fra hva jeg føler, blokke ut kroppen og overstyre med fornuften. (Etter hvert har jeg alikevel fått stor kontakt med følelsene, men klarer ikke være helt og fult tilstede i dem). Det er også en paralell i forhold til at mange med low latent inhibition føler veldig sterkt. Jeg opplever at det er en kombinasjon av at jeg føler så mange ting og at hvis jeg kjenner ordentlig på noe så føles det så sterkt, som gjør at jeg heller skrur av alt sammen.

Konklusjonen blir vel at jeg føler meg vanvittig overbelastet og forstyrret, tross alt lever bra med det, men har mye dårligere livskvalitet enn om jeg hadde et mer balansert sinn.

Jeg opplever innimellom at hodet fungerer mye roligere og mer balansert. Noen ganger så opplever jeg også at jeg er tilstede i øyeblikket, tilstede i følelsene mine og i kroppen og at jeg føler meg balansert og harmonisk. Hodet kan være rolig uten at jeg føler meg på plass følelsessmessig, men hvis jeg er balansert følelsesmessig så er som regel hodet rolig også.

Jeg har begynt med meditasjon og yoga og opplever at det hjelper veldig. Jeg har også fått ideer fra meditasjonen om hvordan jeg kan lage mine egne konsentrasjonsøvelser inspirert av meditasjonsteknikker, men spesielt tilpasset akkurat det jeg sliter med. For eksempel kan jeg meditere en stund til jeg er helt konsentrert om pusten, for så å begynne å tenke aktivt på en problemstilling og bruke den samme meditasjonsteknikken for å holde tankene mine rundt det temaet og ikke la meg bli forstyrret av ideer og andre impulser.

Er det noen som har noen refleksjoner rundt dette? Både om hva det er med meg som gjør at jeg opplever min indre verden slik og hva jeg kan gjøre for å bedre på det.

[Latee]

Har vel egentlig ikke så mye å komme med, men jeg må si jeg ble skremt av hvor mye jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

[Gjest Monkey Mind]

Har vel egentlig ikke så mye å komme med, men jeg må si jeg ble skremt av hvor mye jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Jeg tror kanskje noe av dette er litt kvinnelig. At man har en helt overbelastet hjerne, men alikevel drar seg gjennom ting. Men å undertrykke følelser er jo en typisk mannlig egenskap. Jeg er forresten mann.

[Gjest Gjest]

Hovedpersonen i Prison Break har low latent inhibition