Sosial angst

[Gjest Gjest]

Heihei!

Jente på snart 30 år, lurer på om eg har en form for sosial angst.

Hater å snakke offentlig, foran forsamlinger, veldig redd for å dumme meg ut.. redd for å snakke med mennesker som eg nesten ikke kjenner, finner ikke på noe å si, alt bare stokker seg.. rødmer og blir svett.. kjenner det knyter seg i magen...

Blir avogtil varm og rød i ansiktet og på halsen, koker i kinnene. Og det vedvarer en stund, må kjøle meg ned, roe meg ned før det forsvinner... det er veldig plagsomt når det skjer, ser jo helt kokt ut..

Redd for å spørre om hjelp i butikker, redd for å gå ut og spise, kvier meg for å ringe/ svare på tlf.... Liker ikke at andre ser på meg når eg gjør noe/ arbeider, blir stresset av det..

Er redd for at eg kan oppfattes som sur og arrogant siden eg ikke sier så mye.. prøver å smile, men..

Det verste er det at eg har så vanskelig for å prate normalt med andre mennesker, er så vanskelig å bli kjent med folk. Så lenge DE prater først med meg, da er dt mye lettere, må eg ta initiativet selv er det meget vanskelig..

På fester er alt så mye lettere, etter litt alkoholkonsum:) da prater eg mer enn eg burde he he

Eg burde gå til legen med problemet mitt, eg trodde at dette var noe eg kom til å vokse av meg, men det ser neimen ikke sånn ut.. Har også gått ned endel i vekt, men det har ikke hjulpet noe på selvbildet, det er like dårlig...

Fra Wikipedia: "Generelt er sosial angst en redsel for å møte situasjoner der en risikerer å bli vurdert (negativt) av andre."

Er akkurat der problemet ligger, det å bli vurdert av andre, og angsten for at vurderingen er negativ... Hva tenker han/hun om meg osv...

Noen her som har erfaring med sosial angst? Og kan komme med noen råd?

Leser at det er terapibehandling og medisinbehandling, medisin er jo absolutt og foretrekke da det høres skummelt ut med terapi..

Vil jo så gjerne kunne slappe av i det daglige, ta ting mindre høytidelige, gi litt mer faen rett og slett!

[Gjest Gjest]

Heihei!

Jente på snart 30 år, lurer på om eg har en form for sosial angst.

Hater å snakke offentlig, foran forsamlinger, veldig redd for å dumme meg ut.. redd for å snakke med mennesker som eg nesten ikke kjenner, finner ikke på noe å si, alt bare stokker seg.. rødmer og blir svett.. kjenner det knyter seg i magen...

Blir avogtil varm og rød i ansiktet og på halsen, koker i kinnene. Og det vedvarer en stund, må kjøle meg ned, roe meg ned før det forsvinner... det er veldig plagsomt når det skjer, ser jo helt kokt ut..

Redd for å spørre om hjelp i butikker, redd for å gå ut og spise, kvier meg for å ringe/ svare på tlf.... Liker ikke at andre ser på meg når eg gjør noe/ arbeider, blir stresset av det..

Er redd for at eg kan oppfattes som sur og arrogant siden eg ikke sier så mye.. prøver å smile, men..

Det verste er det at eg har så vanskelig for å prate normalt med andre mennesker, er så vanskelig å bli kjent med folk. Så lenge DE prater først med meg, da er dt mye lettere, må eg ta initiativet selv er det meget vanskelig..

På fester er alt så mye lettere, etter litt alkoholkonsum:) da prater eg mer enn eg burde he he

Eg burde gå til legen med problemet mitt, eg trodde at dette var noe eg kom til å vokse av meg, men det ser neimen ikke sånn ut.. Har også gått ned endel i vekt, men det har ikke hjulpet noe på selvbildet, det er like dårlig...

Fra Wikipedia: "Generelt er sosial angst en redsel for å møte situasjoner der en risikerer å bli vurdert (negativt) av andre."

Er akkurat der problemet ligger, det å bli vurdert av andre, og angsten for at vurderingen er negativ... Hva tenker han/hun om meg osv...

Noen her som har erfaring med sosial angst? Og kan komme med noen råd?

Leser at det er terapibehandling og medisinbehandling, medisin er jo absolutt og foretrekke da det høres skummelt ut med terapi..

Vil jo så gjerne kunne slappe av i det daglige, ta ting mindre høytidelige, gi litt mer faen rett og slett!

Høres ut som sosial angst det her. Absolutt et problem du kan overkomme eller redusere kraftig. Å snakke med en psykolog er egentlig ikke så farlig, ikke ulikt å prate med en venn om problemene dine. Ikke særlig mystisk.

Mot angst har cognitiv terapi vist meget gode resultater. Hvis du skal til en psykolog bør du prøve å finne en som praktiserer dette, heller enn en som er mye fokusert på fortid.

Utenom å gå til psykolog har jeg en del alternative råd som har hjulpet meg mye og som har god dokumentert effekt. (dette er klippet fra en tidligere tråd):

Når det gjelder selvbilde generelt har jeg flere forskjellige råd hvis du er villig til å gå litt utenom det å bare reflektere rundt selvbilde på vanlig vis. Jeg kan sterkt annbefale hypnose. Det har dokumentert effekt og krever nesten ingen innsats fra din egen side. Litt selvhypnose vil forsterke effekten. Det kan ofte hjelpe en del ganske fort, hjelper på mange ting samtidig og kan få deg i gang på en bra måte og hjelpe på disiplinen til å gjennomføre andre bra tiltak som trening etc.

En annen ting som har hjulpet meg veldig er akkupresur. Akkupunktur har dokumentert effekt mot angst, smerter, allergi og en del andre ting. Akkupresur baserer seg på at man selv stimulerer akkupunkturpunkter med egne hender i stedet for nåler. Det finnes punkter som reduserer engstelighet og øker selvsikkerhet og diverse andre ting. På meg virker det bemerkelsesverdig bra. Fordi jeg gjør yoga får jeg nok lettere effekt en de fleste, men hvis du velger 2-3 punkter og bruker 2 minutter på hvert av dem i 5 dager så bør du begynne å få åpnet dem slik at du også får effekt på under 1 minutt slik jeg gjør. En fin ting med akkupressur er at du kan trykke et minutt eller tre mens du sitter på trikken eller noe slikt og få effekt. . Det er veldig lite kostnadskrevende. Du kan også ta et par timer hos akkupunktør og få satt noen nåler som er gode for selvfølelse. Her er to gode linker.

http://www.eclecticenergies.com/acupressur...exemotional.php

http://www.geocities.com/jrh_iii/acupressure/

Det neste rådet er langt mer innsatsskrevende, men gir mer. Prøv meditasjon og gjerne også yoga. Daniel Goleman, mannen som oppfant begrepet emosjonell inteligens og en av verdens fremste eksperter på å utvikle selvfølelse og emosjonelle og sosiale ferdigheter ser på det som det beste selvutviklingsverktøyet som finnes. Studier av utviklingen av psyken og den almenne helsetilstanden til folk som begynner å meditere gir fryktelig gode resultater som etter hvert blir relativt enorme hvis man praktiserer realtivt mye og jevnlig. Folk som har meditert i 20 år har en aktivitet i hjernen i de områdene som er forbundet med velvære, lykke og andre gode følelser som overgår det som er målt hos folk som ikke mediterer med flere hundre prosent. De som har meditert jeevnlig over flere år har en "biologisk alder" som er 12 år lavere enn deres egentlige alder. Hvis du leser bøkene healing emotions eller destructive emotions av Daniel Goleman så vil du kunne lese en del om det, eller du kan søke på nettet om studier rundt meditasjon. På 3 måneders sikt virker meditasjon like bra som lykkepiller i forhold til angst depresjoner og selvbilde, men i motsetning til pillene så fortsetter effekten etter tre måneder og øker stadig raskere etter hvert som man er kommet ordentlig i gang. Alt man trenger er 10-20 minutter hver dag.

Meditasjon har i tillegg den effekten at du blir stadig bedre til å ta gode valg. Du blir mer tilstede i din egen kropp og i følelsene dine og lærer deg å ikke la deg rive med av destruktive impulser. Studier av langtidseffektene av meditasjon viser nettopp denne effekten, folk endrer veldig mye på livet i positiv retning, særlig med henhold til matvaner. I tillegg øker iq og prestasjonsevne betraktelig.

Det finnes mange gode meditasjonsformer. Vipassana er en sekularisert budistisk variant. Acem er en norsk variant. Hvis du ikke liker meditasjon med mantra så prøv en som fokuserer på pusten. Du kan prøve ut fra bok eller cd, men skal du praktisere jevnlig over flere år så MÅ du ha en fast lærer. TM er likt som acem, men er en svindelorganisasjon. Introkursene er helt ok men når du tar videregående kurs så begynner de å manipiulere deg.

Mitt råd for å jobbe med selvbilde er derfor å starte med å gå til en hypnotisør en tre, fire, fem ganger for å få en bedring i selvfølelse, hjelp til litt utvikling på andre felter og hjelp til å utvikle disiplin til å gjennomføre noen positive prosjekter som å begynne å trene eller meditere. Jeg ville fortsatt med å bruke selvhypnose litte grann jevnlig i ettertid for å styrke meg mer og får å utvikle disiplin etc. Svært mange toppidretssutøvere bruker det. Så ville jeg lært meg å meditere og brukt 10 (helst 20 min) hver morgen. Det essensielle er at det er mer en 5 minutter hver eneste dag. 10 minutter om dagen er bedre en en time to ganger i uken. Så ville jeg krydret litt med akkupresur når jeg følte for det. Hvis trening er aktuelt ville jeg forsøkt en relativt fysisk form for yoga. I tillegg til trening gir det store mentale effekter og folk har en tendens til å bli forelsket i energien de får etterpå og derfor ha lett for å praktisere det. Det er antageligvis den mest avhengighetsskapende treningsformen og derfor den som er lettest å oppretholde over lang tid. Når jeg hadde styrket meg litt, ville jeg vurdert å prøve rosenterapi eller noe lignende. De vil forløse det du har av innestengte negative følelse og spenninger og kan gjør vidunderverker for selvfølelsen din. Det kan imidlertid være en tung prosess å bringe opp gamle følelser og slippe dem ut. Derfor annbefaler jeg å starte med andre ting først.

Medisiner er ett sjansespill. Jeg har fått fantastisk hjelp av Zoloft, men mange opplever mye bbivirkninger og lite bedring. Det tar også en stund før de begynner å virke. Du bør derfor tenke nøye gjennom om det er riktig for deg og ikke hoppe rett på medisiner med en gang.

Hvis du ikke vil gå til psykolog kan du praktisere cognitiv terapi på deg selv. Boken Tenk deg glad er skrevet av en Harvard professor og beskriver prosessene i terapien på en saklig måte og forklarer hvordan du kan jobbe på egen hånd. Det er til og med gjort studier av hvilken effekt man får av å jobbe med boken uten å gå til psykolog og den er meget god. Men, da må du jobbe jevnt og trutt over tid, det er det eneste som hjelper.

Var jeg deg så ville jeg absolutt meldt meg på et yogakurs og lært å meditere og gjort det 10-20 min hver morgen og kombinert dette med eget arbeid med cognitiv terapi, en psykolog, en hypnotisør eller en selvhjelpsgruppe.

[Gjest vimselot]

Jeg har selv valgt terapi framfor piller. Selv om det kanskje er grunnen til at jeg f.eks. ikke makter mat og kaster opp, etter at jeg begynte i terapi igjen sist uke.

Men piller har bivirkninger.

Har angst, sosial angst, men har lært at jeg ikke er verdens midtpunkt og at jeg er tøff nok til å bære det. Dvs jeg sliter, men jeg klarer å takle det.

Hypnose har jeg hørt at bare fortrenger problemene, men ikke fjerner dem.

Likevel vet jeg hva jeg skal si til meg selv, dvs en form for selvhypnose. Dette klarer jeg, jeg er pen, jeg er smart, jeg driter i hva andre mener, dette skal bli en fin dag osv.

Det er nesten det første jeg sier til meg selv (tenker) når jeg våkner.

Sliter enda med angst, men jeg driter i hva andre mener om meg. Men nå har jeg "bare" slitt med det i 20 år cirka, så jeg har vel lært meg å leve med det. Og angsten er blitt svakere, dvs. jeg lar meg ikke styre av den mer, i samme grad som før.

[Gjest Gjest]

Hadde sosial angst før jeg også, men til slutt gadd jeg ikke mer og ga f**n.

Det var bare å ikke bry seg om hva folk tenker og om hva som kan skje.

[Gjest Gjest]

Hypnose har jeg hørt at bare fortrenger problemene, men ikke fjerner dem.

Likevel vet jeg hva jeg skal si til meg selv, dvs en form for selvhypnose. Dette klarer jeg, jeg er pen, jeg er smart, jeg driter i hva andre mener, dette skal bli en fin dag osv.

At hypnose handler om å fortrenge problemer er helt feil. Man kan selvfølgelig prøve å hypnotisere seg til å tro helt idiotiske ting, men man trenger ikke mye dømmekraft for å unngå det. Det handler om akkurat det samme som du gjør når du prøver å snu tankene bak angsten selv, det er som regel bare mye mere effektivt en det man klarer med vanlig tankevirksonhet fordi det gir en direkte kanal til underbevistheten.