Bulimi og skadevirkninger

[Gjest Gjest]

Har bulimi og hatt det i flere år, men først nå begynner jeg virkelig å merke kjøret på kroppen. Blant annet at jeg har enorme problemer med varmeregulering. Enten er jeg klissvåt av svette, eller helt blå på kroppen. Noen andre med bulimi som sliter med det samme?

Huden min er veldig tørr, og den forblir tørr uansett hva jeg gjør med den. Har mye vondt i magen, hjerte hopper rundt i tide og utide, har kramper i brystet, svimmel, kvalm og sliten hele tiden. Har også kommet dit hvor jeg ikke stikker fingrene i halsen lenger, bare presser det opp lett som ingeting. Det gjør jo prosessen enklere, men opplever oftere og oftere at ting jeg nettopp har spist er på vei opp av seg selv, eller at jeg blir kvalm og kaster det opp etter noen timer i magen.

Jeg er mest interessert i om det med varmeregulering. Det er et kjempeproblem som hemmer meg masse... Andre som sliter med det samme?

[Gjest =tentacle=]

Får du behandling? Og blir du fulgt opp skikkelig medisinsk?

[Gjest Gjest]

Får behandling av psykolog, ja. Men må selv be legen om å ta blodprøver av meg... Har en flink lege, men h*n skjønner visst ikke helt hvordan det her påvirker meg.

Det har blitt betydelig verre det siste halve året, med oppkast hver dag, alt fra 2-15 ganger daglig. Det er slitsomt å ha det sånn her....

[Gjest Gjest]

Ingen som sliter med det samme som meg? Kanskje jeg bare er helt ødelagt jeg, da...

[Gjest Gjest]

Hei. Trist å høre du har det slik.

Jeg synes du bør vurdere å legge deg inn på et sykehus, dette kan gjøres frivillig. du kan få god hjelp, de fleste blir ikke friske av å legges inn, men i perioder kan det være godt og smart å få hjelp både av psykolog og også en avdeling som har spesiell kompetanse i spiseforstyrrelser, og er tilstede for deg mer enn f.eks to ganger i uken. der finnes det døgnbemanning for deg.

Stå på, du må vite at bulimi er alvorlig, og ødelegger helsen din, håper du får gjort noe med det! men det er vanskelig å takle det selv.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Hei. Trist å høre du har det slik.

Jeg synes du bør vurdere å legge deg inn på et sykehus, dette kan gjøres frivillig. du kan få god hjelp, de fleste blir ikke friske av å legges inn, men i perioder kan det være godt og smart å få hjelp både av psykolog og også en avdeling som har spesiell kompetanse i spiseforstyrrelser, og er tilstede for deg mer enn f.eks to ganger i uken. der finnes det døgnbemanning for deg.

Stå på, du må vite at bulimi er alvorlig, og ødelegger helsen din, håper du får gjort noe med det! men det er vanskelig å takle det selv.

Lykke til

Takk for svar!

Har vurdert å søke meg til Modum Bad. Slitt med mat i ti år, og bulimi særlig de siste fem årene. Er fortsatt ung, men kroppen min liker ikke at jeg kaster opp flere ganger hver dag eller veldig mange ganger noen dager i uken. Det eneste jeg skal prise meg lykkelig for, er at jeg ikke tar avføringspiller/vanndrivende i tillegg.

Har liten tro på at det skal gå over av seg selv, eller blir bedre, nettopp fordi jeg har gjort dette i mange år. Det er et faresignal i seg selv når kroppen ikke klarer å beholde mat av seg selv, uten at det er noe jeg går inn for. Går ikke ned i vekt, men har ligget i området undervekt/normalvekt de siste årene. Veier mer enn da jeg var anorektisk, men mindre enn de periodene da jeg prøvde å spise normalt. (BMI ca 18 nå)

Tror at eneste mulighet for meg er innleggelse, men problematisk fordi jeg studerer og prøver å opprettholde et normalt liv. Men det er grenser for hvor mye kroppen min tåler når jeg har alle plager nevnt ovenfor i tillegg til at jeg nok en gang mister håret, får behåring andre steder, tennene mine er i forfall og sånne ting. Tenker på mat hele tiden eller prøver å ikke tenke på det. Slitsomt.

Håper at noen andre som sliter kan svare meg på dette med tempereaturregulering. Det henger nok sammen med elektrolytter og stoffskifte.

Takk for svar likevel! Det er ikke så lett å slite med en sykdom som sliter sånn på kroppen, uten at jeg er synlig tynn som en anorektiker. Blir ganske usynlig syk på denne måten...

[Gjest Bulemiker]

Jeg har det sånn!! Du er ikke alene. Jeg har hatt bulimi i 13 år og kaster opp flere ganger om dagen. Etter at jeg sluttet å ruse meg for halvannet år siden har det bare blitt mye verre. Ligger å vrir meg om kvelden fordi jeg har så vondt i magen og halsen. Blir kjemperedd og lover meg selv at dette skal jeg ikke gjøre i morgen. Men det er samme greia dagen etter...

Jeg har masse urinveis infeksjoner, fryser og er varm om en annen, blir veldig fort sliten. Jeg vet ikke om dette kommer av spiseforstyrrelsen men det er vel ikke umulig.

Har søkt meg inn i behandling, men har jo selvsagt ikke lyst. Er bare så sliten av å ha det sånn her.

Går i selvhjelpsgrupper, og der bruker noen en plan for hva de skal spise og når hver dag. Har klart å holdt en matplan i 4 dager nå!!! Uten å kaste opp! Det er ny rekord på kjemplenge. Men jeg går på vekta fler ganger om dagen for å vite at jeg ikke går opp.

Håper du søker deg inn i behandling. Jeg vet det er skummelt. For meg er spiseforstyrrelsen min beste venn. Er vondt å lette på lokket for hva som ligger bak. Men det kan jo faktisk hende vi får det bedre.

Sender deg varme tanker kjære deg.

[Connie80]

til dere

[Gjest Gjest]

Har dere prøvd hypnose? Det er et kraftig middel til å omprogramere psyken. Jeg har selv hatt en slags form for spiseproblemer og hypnosen hjalp aldri direkte mot det, men var et voldsomt kraftig virkemiddel mot andre elementer av problemene mine. Ting som å holde en spiseplan og slutte å veie seg er hypnose meget bra på.

Jeg vil også kunne annbefale akkupunktur (og akkupresur). Det vil generelt styrke psyken og kan i noen grad påvirke fordøyelse. Det vil dessuten kunne kompensere for en del av helseproblemene spiseforstyrrelser fører med seg. Man kan styrke imunsystemet kraftig og styrke enkelte organer og kroppsfunksjoner. Man kan også gjøre mye i forhold til konsentrasjon som gjerne rammes.

[Gjest Gjest]

Hoedvgjesten her.

Ja, det vil nok hjelpe å få ut det som ligger bak. I mitt tilfelle har jeg gjort det i årevis, snakket om det som ligger bak altså, uten å bli noe bedre av denne biten. Andre ting jeg har hatt problemer med har jo blitt bedre.

Jeg er ikke fanatisk hverken med veiing eller kostplaner, så hypnose vil nok ikke fungerer på de konkrete tingene. Mitt problem er at det er en ting som har blitt så integrert i meg at jeg ikke klarer å ikke gjøre det. Det beste hadde vært en kostplan som gjør det mulig å spise normalt, sunt og balansert for å hindre at man overspiser i utgangspunktet.

Det er slitsomt... er på min sjuende runde i dag... sukk....

Godt, men vondt, å høre at andre sliter på samme vis...

[Gjest Gjest]

Mitt problem er at det er en ting som har blitt så integrert i meg at jeg ikke klarer å ikke gjøre det. Det beste hadde vært en kostplan som gjør det mulig å spise normalt, sunt og balansert for å hindre at man overspiser i utgangspunktet.

Hypnose er da glimrende for akkurat dette. Både å røske opp i stivnede forestillinger og å hamre inn nye ønskede adferdsmønstre

[Gjest Gjest]

http://www.straight.com/article/eating-dis...al-through-yoga

http://www.yogajournal.com/views/1006_1.cfm

http://www.womenfitness.net/yoga_eating_disorder.htm

[Gjest MelodiAnna]

Ingen som sliter med det samme som meg?

Du er ikke den enneste som har bulimi. Det slitter jeg med i over tre år. Klarer ikke å slutte eller spøre etter hjelp. Har dårlig hår og negler. Vil ikke spise ute med venner eller familie for jeg skal "planlege" hvor jeg kaster opp. Slitsomt her...

[Gjest arhg]

har en venn som har samme type virkninger, og som har vært på modum bad.

h*n blir nokså nøye oppfulgt av lege, så du bør bytte lege med en gang.

selv om h*n ikke klarte å spise noe særlig før oppholdet, så fikk h*n streng beskjed om å innta vitaminer, mer av enkelte typer og omega 3.

det som skjer med kroppen din er vanlig for bulimi, men ikke særlig bra. spiseforstyrrelser er veldig alvorlig, og du trenger tett oppfølging.

det med at du slipper å ta fingrene i halsen er fordi du har overstimulert lukkemuskelen, den trenger liksom ingen reaksjon for å returnere maten.

dette bør også en lege følge deg opp på, i tillegg til at du nok må ta den noen runder hos tannlegen din pga syreskader.

[Gjest Gjest_sanna_*]

Til trådstarter!

Alt det du beskriver er helt normalt med alvorlig bulimi!

Og det er livsfarlig!

Det med varme/kuldeforstyrrelser har nok noe med blodsukkeret å gjøre, det får store svingninger ved å innta store mengder mat for så å kaste opp...

Selv har jeg opplevd alt det du beskriver utenom varmen, jeg var konstant kalt (har nok noe med at jeg er/var undervektig)

Det med hjertet, brystet og at du er sliten konstant er livsfalig! Du har mest sannsynlig lav kalium! noe som fører til elekrolyttforstyrrelse og etter hvert forstyrrelser av hjerterytmen, som igjen kan føre til hjertestans!

jeg vil råde deg til å ta blodprøver å få sjekkes spesielt kalium, natrium og kreatininnivå! jeg ble lagt inn på akutt medisinsk avdelig to ganger etter kun ett år med bulimi! da kom jeg inn med puls på 39 og kalium på 2, med andre ord veldig lavt da puls egentlig skal ligge på mellom 60-70 og kalium mellom 3,5 - 4,5. Vær så snill å oppsøk lege! kroppen kan holde ut lenge ved slike kår, men plutselig sier det stopp og da er det for sent...

lykke til!

støtteklemmer!

[Gjest Gjest]

Faktisk jeg som startet tråden.

Det gikk bra en lang stund, men så gikk det ikke lenger.

Opplevd blant annet elektrolyttforstyrrelser, hjertearytmier, kronisk dehydrering. Håret faller ut, ingen mens, fæl hud, kramper og muskelsvakhet. Kan ikke gå tur da dette belaster kroppen for mye. Etter år og dag med bulimi streiket systemet mitt fullstendig. Nå har jeg en bmi på 13,9 fordi kroppen ikke tar opp næring nesten i det hele tatt. Hjernen min merker dette. Klarer ikke fokusere, tenke eller fungere normalt. Ser ikke så syk ut kroppslig, men ansiktet er gulgrått og slitent.

Vært igjennom flere runder for å få hjelp. Avslag pga. for høy vekt et sted, for lav vekt to steder. Og nå har sykdommen tatt over såpass at jeg ikke vet om jeg orker/klarer/er i stand til å ta imot noe som helst. Eller om jeg vil. Ingen god situasjon å være i...

Bulimi er dødelig. Jeg kan i prinsipp dø når som helst. Rent faktabasert. Balanserer på en hårfin grense.

En ting er de fysiske komplikasjonene. De er vonde. Den andre biten er hvordan hjernen min nekter å fungere. Jeg har blitt dum. Og ekstremt deprimert, full av angst, ingen livslyst, ingen energi (som er todelt). Jeg har rett og slett ikke noe liv. Vet ikke hva jeg skal gjøre... Er redd hele tiden...

[Gjest Gjest]

Faktisk jeg som startet tråden.

Det gikk bra en lang stund, men så gikk det ikke lenger.

Opplevd blant annet elektrolyttforstyrrelser, hjertearytmier, kronisk dehydrering. Håret faller ut, ingen mens, fæl hud, kramper og muskelsvakhet. Kan ikke gå tur da dette belaster kroppen for mye. Etter år og dag med bulimi streiket systemet mitt fullstendig. Nå har jeg en bmi på 13,9 fordi kroppen ikke tar opp næring nesten i det hele tatt. Hjernen min merker dette. Klarer ikke fokusere, tenke eller fungere normalt. Ser ikke så syk ut kroppslig, men ansiktet er gulgrått og slitent.

Vært igjennom flere runder for å få hjelp. Avslag pga. for høy vekt et sted, for lav vekt to steder. Og nå har sykdommen tatt over såpass at jeg ikke vet om jeg orker/klarer/er i stand til å ta imot noe som helst. Eller om jeg vil. Ingen god situasjon å være i...

Bulimi er dødelig. Jeg kan i prinsipp dø når som helst. Rent faktabasert. Balanserer på en hårfin grense.

En ting er de fysiske komplikasjonene. De er vonde. Den andre biten er hvordan hjernen min nekter å fungere. Jeg har blitt dum. Og ekstremt deprimert, full av angst, ingen livslyst, ingen energi (som er todelt). Jeg har rett og slett ikke noe liv. Vet ikke hva jeg skal gjøre... Er redd hele tiden...

Ganske merkelig at du ikke blir innlagt. kjenner mange som er eller har vært innlagt for bulimi, og de har helt normal vekt.

[Pjukset]

Faktisk jeg som startet tråden.

Det gikk bra en lang stund, men så gikk det ikke lenger.

Opplevd blant annet elektrolyttforstyrrelser, hjertearytmier, kronisk dehydrering. Håret faller ut, ingen mens, fæl hud, kramper og muskelsvakhet. Kan ikke gå tur da dette belaster kroppen for mye. Etter år og dag med bulimi streiket systemet mitt fullstendig. Nå har jeg en bmi på 13,9 fordi kroppen ikke tar opp næring nesten i det hele tatt. Hjernen min merker dette. Klarer ikke fokusere, tenke eller fungere normalt. Ser ikke så syk ut kroppslig, men ansiktet er gulgrått og slitent.

Vært igjennom flere runder for å få hjelp. Avslag pga. for høy vekt et sted, for lav vekt to steder. Og nå har sykdommen tatt over såpass at jeg ikke vet om jeg orker/klarer/er i stand til å ta imot noe som helst. Eller om jeg vil. Ingen god situasjon å være i...

Bulimi er dødelig. Jeg kan i prinsipp dø når som helst. Rent faktabasert. Balanserer på en hårfin grense.

En ting er de fysiske komplikasjonene. De er vonde. Den andre biten er hvordan hjernen min nekter å fungere. Jeg har blitt dum. Og ekstremt deprimert, full av angst, ingen livslyst, ingen energi (som er todelt). Jeg har rett og slett ikke noe liv. Vet ikke hva jeg skal gjøre... Er redd hele tiden...

Jeg kollapset på skolenog innrømmet for legen at jeg var anorektiker. Han ville ikke legge meg inn på skolen fordi jeg var ikke "sykelig undervektig". Undervektig ja, men ikke sykelig. Så da var det visstnok ikke så viktig. Nå er dette 14 år siden og jeg hadde vel håpet at slike tilfeller ikke eksisterte lenger. Jeg blir sjokkert når jeg hører om leger som avslår innleggelse når man innrømmer at man er syk av bulimi/anoreksi.

Hvor er det du får avslag hen, på sykehuset eller hos legen? Jeg ville tatt kontakt med fylkeslegen snarest hvis det er slik at du ikke får den hjelpen du skal ha.

[Gjest Gjest]

Jeg kollapset på skolenog innrømmet for legen at jeg var anorektiker. Han ville ikke legge meg inn på skolen fordi jeg var ikke "sykelig undervektig". Undervektig ja, men ikke sykelig. Så da var det visstnok ikke så viktig. Nå er dette 14 år siden og jeg hadde vel håpet at slike tilfeller ikke eksisterte lenger. Jeg blir sjokkert når jeg hører om leger som avslår innleggelse når man innrømmer at man er syk av bulimi/anoreksi.

Hvor er det du får avslag hen, på sykehuset eller hos legen? Jeg ville tatt kontakt med fylkeslegen snarest hvis det er slik at du ikke får den hjelpen du skal ha.

TS her.

Så lenge man jo balanserer på en hårfin grense, og f.eks. blodprøver er bedre eller vekten ikke går ned og andre ting, så går dette med innleggelse på skjønn. Jeg kunne fått hjelp i form av innleggelse (spesialisert), men turte ikke. Og fordi min BMI ikke er "kritisk lav" (under 13) og blodprøvene ikke er for dårlige så blir jeg heller ikke lagt inn på tvang.

Det er ikke legens feil alene at jeg ikke er innlagt. Det er også etter mitt ønske fordi jeg ønsket å forsøke å snu selv. Men det går jo åpenbart ikke.

(Ble søkt inn og fikk plass på avdeling for spiseforstyrrelser, men takket nei av mange grunner. Mest redsel og panikk. Søkte deretter for dagbehandling, men fikk avslag pga. for lav vekt. Også søkt til Modum Bad, men de har BMI grense på 15.)

Nå er det jul... hadde jeg dratt til legen i dag ville vedkommende mest sannsynlig lagt jeg inn fordi jeg ikke har fulgt "avtalen". Og det hadde jeg selvsagt gått med på, fordi dette er et samarbeid. Jeg har gitt fra meg litt av kontrollen, legen har gitt meg litt spillerom.

Men det er sant at hele prosessen har tatt veldig lang tid, og jeg skulle helst sett at den adekvate hjelpen hadde kommet før. Lenge før. Før kroppen min kanskje er permanent skadet og jeg ikke har noe liv overhode. Det er innmari trist at man må bli syk på dette nivået før noen reagerer.

Det er fullt mulig å være bulimiker med lav vekt uten å være innlagt. Og det er mulig å være bulimiker med normal vekt og bli innlagt. Dette avhenger ikke bare av vekten alene, men vurderingen av den generelle allmenntilstanden. Jeg ble lagt inn medisinsk en gang pga. dårlige prøver. Nå er de litt bedre, derfor er jeg hjemme.

Grusom sykdom fordi den forstyrrer min normale tankegang. Jeg vet ikke lenger hva som er frisk og sykt av hva jeg tenker. Da blir det vanskelig å velge behandling, vanskelig å tøre å satse på noe, og vanskelig å tro på at andre vil en vel også.

Men av og til skulle jeg ønske at de rundt meg tenkte at jeg ikke var i stand til å ta noen vurderinger i det hele tatt, og bare "tok over". La meg inn på tvang uten å bry seg med mine protester eller forsøke å møte meg på midten. Men så ser jeg jo at når det er gode dager er det også riktig. Det er trygt å føle seg respektert. Men nå er jeg innmari sliten bare. Mat og alt går dårlig. Bare holde ut denne jula og prøve å remotiverere meg igjen. Ikke så lett, men...

[Pjukset]

Når man står hos legen av fritt initiativ og forteller at man har spydd 30 ganger om dagen i 2 år, eller ikke har spist annet enn 2 bananer siste mnd, og ber om hjelp, så spiller det virkelig ingen rolle om hva man veier, eller hva blodprøvene viser.

BMI under 15 er sykelig undervekt, men som så mange prøver å si i media: man må ikke se seg blind på BMI! Hvis BMI'en min var 18 og jeg fortalte legen min "hjelp meg, jeg har en alvorlig spiseforstyrrelse", og hun sender meg hjem med et "du er undervektig, men ikke sykelig undervektig", så hadde jeg gått rett til fylkeslegen.

BMI/vekt har ingenting å si! Du kan være smellfeit og likevel ha alvorlig bulimi.

Neivel, så er man ikke kritisk tynn hvis man har en BMI på 18, men man har like herlig en alvorlig lidelse. Hvis man blir feid vekk av helsevesenet fordi "det ikke er kritisk nok", så har vi et alvorlig problem (enda et) i helsevesenet. For det blir fort nok kritisk, og da kan det være for sent.