Utro? Se her!

[Wonderwoman]

Jeg lurer på om noen av dere her inne som er/ har vært utro mot ektefelle/ samboer IKKE angrer på det? Altså: Har det vært positivt for deg å ha en elsker / elskerinne på noen måte? Og tør du i tilfelle å innrømme det? Ja, jeg vet at utroskap er toppen av egoisme, men en venninne av meg forteller at det får henne til å føle seg som en dronning, og at også mannen hennes drar fordeler av at hun har det bra..

Synspunkter?

ps. ikke vær naive nå...

(dere som mener at all utroskap er negativt uansett trenger egentlig ikke svare :D )

[CeNedra]

jeg er litt sånn både og... Utroskap er vidunderlig for den som utøver det, men det blir jo så forferdelig j*vlig for den som det blir gjort mot....... Så det jeg er for er egentlig organisert utroskap..... Det vil si at man har lov til å være utro og det er planlagt. Ideelt liksom en utroskap i året eller noe lignende. Syns jeg da... Ikke min kjære samboer som sier at han bare trenger og vil ha meg... Så da får jeg liksom respektere det da. Men vet om noen som i sitt samliv har selv avtalt at de har lov til å være utro iblant, og at de ikke trenger å si det til hverandre... Og de har vært sammen lenge og det virker som om utroskapet for dem virker stimulerende og bra...

Men så kan det jo diskuteres om planlagt og godtatt utroskap er utroskap allikevel siden man ikke er utro liksom....

[Gjest Tuppehøna]

Hei!

Jeg er en av dem som har vært utro,og ikke angrer på det. Man kan jo si at det er grusomt for den intetanende part, men hele nøkkelen er jo at han/hun må forbli intetanende! Man har ikke vondt av det man ikke vet.

Jeg mener at utroskap er ok så lenge det ikke påvirker forholdet på noen måte, iallefall ikke til det verre. Så dersom man klarer å leve med det selv, og ikke forandrer seg på noen måte, og parneren ikke merker noe som helst.... hva gjør det da?

Jeg har selvsagt tenkt på at min type også kan ha vært utro mot meg. Det er jo alltid en viss mulighet, selv om jeg er rimelig sikker på at han ikke har det. Men i så fall vil jeg ikke vite det. Håper han koste seg. Det eneste som ikke er akseptabelt, er å ikke beskytte seg mot kjønnssykdommer. Det kan jo få stygge konsekvenser for den intetanende part.

Jeg synes at mine sidesprang har gitt meg noe positivt. Uten hadde jeg nok kjedet meg skvett ihjel i forholdet. I de periodene jeg har hatt noe på si, har jeg vært i bedre humør, hatt mer energi og mer sexlyst hjemme også, og det har ført til at forholdet til typen min har vært bedre i disse periodene, og både før (pga flørtingen med den andre) og etterpå (pga bedre selvtillit og bekreftelsen på at jeg er sexy)

Jeg kan jo bare snakke for mitt forhold og min situajson, det er selvsagt ikke alle som har det sånn. Alle må jo gjøre det de mener er rett og som gjør dem lykkelige!

[Gjest Anonym nå]

Jeg var utro mot min eks-mann gjentatte ganger, og jeg hadde glede av det DEN GANGEN. Jeg klarte å dele opp livet, det var som om jeg hadde to adskilte liv som ikke var i kontakt med hverandre.

Likevel, samvittigheten var der bestandig, og utroskapen var også en av årsakene til at det ble slutt. Jeg klarte ikke å leve på en løgn. Han vet det fortsatt ikke, men jeg tror han hadde mistanke mer enn en gang. Jeg vil heller ikke si at det beriket forholdet vårt noen gang. Heller motsatt, på lang sikt.

Når en først har tråkka over grensa, er det utrolig lett å gjøre det igjen!

Jeg er IKKE utro mot min nåværende samboer! Og skal heller aldri være det! Jeg vil ikke gjøre det mot noen igjen. Samvittigheten for det jeg gjorde mot min eks tynger meg enda. Hvordan kunne jeg!??

Noen har sagt at om en er utro i ett forhold, trenger ikke dette å gjelde i neste forhold. Det er jeg enig i!

[Gjest Anonymous]

Hei

Har også vært utro i mange år i mitt ekteskap. Jeg angrer ikke, men jeg måtte ta et oppgjør med meg selv, da jeg hadde sterke følelser for ham jeg var utro med. Jeg ble slitt hit og dit og slet med depresjoner av dobbeltlivet. Jeg satset helt og fullt på min mann, som jeg elsker over alt annet. Vi har fått et mye bedre ekteskap når jeg kun bruker kjærligheten på ham og ikke deler dette med andre. Jeg vil aldri mer være utro, for min mann fortjener absolutt ikke den behandlingen. Han vet ikke hva som har foregått, dette er nå 5 år siden og jeg er så glad for at ingen skade skjedde, det hadde jeg aldri tilgitt meg selv. Nei, det kan være berusende og bli tilbedt av en annen person, men i lengden er det den hjemme som skal bety noe, så jeg vil ikke anbefale deg å være det, det fører som regel ikke noe godt med seg og har man barn da er dette en farlig lek... Lykke til!

[Gjest Mummi ikke inlogget]

Takk for alle tilbakemeldinger. Jeg vil gjerne ha flere... Har alltid vært imot utroskap, men nå vet jeg ikke gitt.. Det er dette med at det faktisk kan berike et forhold som er inne i en traurig periode. Da mener jeg at den ene har en traurig periode, mens den andre mener at alt er fryd og gammen.

En ting er i alle fall sikkert. Dersom man har vært utro bør man aldri fortelle det til partneren. Ikke for å unngå konsekvenser for seg selv, men for å skåne den andre. Jeg har vært i den andre enden, og tro meg, hadde min nåværende samboer vært utro ville jeg IKKE ha visst om det!!!

Det er vanskelige greier gitt, for man er jo utrolig glad i partneren sin, men trenger litt "påfyll" som han ikke kan gi.... Er det like gale å bare ha et platonisk forhold til noen, dvs treffes for å prate nå og da? Kanskje det er verre?

Skader det med litt spenning i hverdagen?

-Mummi-

[Gjest Anonym nå]

Mummi, nå må du tenke deg godt om! For når du først har vært utro, kan det ikke gjøres ugjort igjen. Kan du leve med det? Det kunne ikke jeg.

Hva mener du med traurig periode? Skriv litt om det, så det er lettere å sette seg inn i situasjonen, dvs forstå hvorfor du evt kan tenke deg å være utro.

Det å være utro, med alt det innebærer, er en stor trusel for forholdet. Det kan aldri berike et forhold! Selv om du kjenner deg verdsatt og attraktiv av en annen, vil du komme hjem til mannen din, og du VET hva du har gjort. Du vil aldri kunne være helt ærlig mot ham, sviket vil alltid være der. Åpenheten og ærligheten i forholdet er borte for bestandig. Det er en skyhøy pris å betale for noen korte stunder med glede.

Hvorfor kan ikke partneren gi deg det du trenger? Har du snakket med han om det? Fortalt hvordan du føler det? I tilfelle ikke, synes du ikke han må få vite at du har det traurig nå, slik at han har muligheten til å bidra med noe?

Er kommunikasjonen dårlig, ettersom du vil ha noen å prate med?

Et såkalt platonisk forhold, hvor man i utgangspunktet bare treffes for å prate, fører ofte til at man føler stor nærhet og samhørighet med denne personen. Forhold (utroskap) som varer over tid, starter gjerne på denne måten. Been there, done that.

Vet at det er mange menn der ute, som får gir en følelse av spenning. Og jeg vet hvor lite spennende mannen hjemme er når en har det sånn! Likevel, fokuser på den du har, hvis du vil fortsette forholdet med ham. Hvorfor kan dere ikke sammen lage litt spenning i hverdagen?

Spenning som inkluderer andre i tider du opplever forholdet som traurig og kjedelig, kan nok gjøre skade, ja.

[Gjest Mummi ikke innlogget]

Når jeg sier at jeg synes forholdet er traurig for tiden, så mener jeg at jeg kjeder meg. Sambo er VERDENS SNILLESTE, men vi kommuniserer ikke så godt. Kan ikke se hva han kan gjøre annerledes for at jeg skal bli mer fornøyd heller.... Kommer aldri til å bryte ut av dette forholdet, av mange grunner, men trenger noe mer....... Ja jeg vet at det er veldig egoistisk av meg men.... For et kaos.

Skal ikke foreta meg noe drastisk på det nåværende tidspunkt i alle fall.....

Tusen takk for alle innspill.

-mummi-

[Madison]

Jeg liker de fleste....men sånne mennesker som tuppehøna f.eks.. blir jeg så forbanna på.

Har ikke vondt av det man ikke vet? det er det dummeste!! :evil:

Jeg håper at partneren deres og er utro, og tenker på samme måte.

DA har dere fortjent hverandre.

Men ikke ellers.

Og IKKE angre?? eier dere ikke samvittighet!

trodde ikke det var mulig å ha sånn holdning egentlig, hvor får dere det fra?!

Igjen..håper at pertneren deres enten finner ut av det(så h*n kan finen en mye bedre,...det skal ikke så mye til)

eller at h*n oppfører seg på samme måte.

[Eowyn]

Har aldri vært utro, men tror at hvis jeg hadde vært det så hadde jeg fått utrolig dårlig samvittighet!

Nei, kunne aldri fallt meg inn å vært utro mot den jeg er så glad i...Exen min var utro mot meg, så jeg vet hvor vondt det er...Unner ingen å oppleve det!

[Atmi]

Syns utroskap er respektløst jeg. Vil man være det bør man finne noen som ønsker et åpent forhold. Men når folk sier at dem aldri i verden ville finne på å være utro tenker jeg at det er vel nettopp dem som kommer til/allerede gjør det.

Mennesker som drikker alkohol, eller ikke drikker alkohol for den del kan la seg rive med av følelser og begå tabber som dem vanligvis ikke ville gjort. Selv om det er en tabbe og en feil, så gjør vi de noen ganger.

Men der er stor forskjell på å kline litt på byn en gang i tiåret og på å ha en elsker på si. Det å ha elskere uten at partneren vet om det syns jeg er helt totalt moralsk forkastelig.

Føler meg nesten ganske så gammaldags. Men - jeg er kanskje det.

[Gjest Nivvy]

Før trodde jeg bare gutter hadde en slik innstilling, "det man ikke vet...", men det viser seg at stadig fler kvinner har det. Stadig fler mennesker in general. Dessuten er det vel ikke også slik at "forbuden frukt, blabla", at det på en måten blir mer spennende for den som har gjort det? ...om åersonen har nytt det, da.

Nei, utroskap er fy-fy, veldig ødeleggende.

Tro ikke at ingen får vite. Det er minst 2 parter som inngår i utroskapet. Det er minst 2 personer som må holde kjeft. Stoler du mer på den du er utro med enn den du er sammen med?

Man bør snakke sammen. Ikke etterpå. Før, hele tiden, fra begynnelsen i alle forhold. Tillit, kjære dere, tillit.

[Mathias]

Ja, jeg vet at utroskap er toppen av egoisme, men en venninne av meg forteller at det får henne til å føle seg som en dronning, og at også mannen hennes drar fordeler av at hun har det bra..

Egoisme? Vel, det er vel toppen av mer enn det....

[Gjest Kinga]

Løsningen når man kjeder seg i et forhold må man da kunne finne andre steder enn i utroskap.

Litt oppmerksomhet fra andre og uskyldig flørt må jo være et greit alternativ. Det spørs jo selvsagt hva en definerer som utroskap og hva som går som "uskyldig".

En annen spennende og utfordrende løsning kan jo være å drøfte sine tanker og (mangel på?) fantasier med den traurige samboeren. Kanskje kommunikasjonen igjen faller på plass. Kanskje andre ting faller på plass. Kanskje det blir ganske sårt der og da, men å bli utsatt for utroskap er enda sårere...

Hvorfor bare ta opp de "positive" sidene ved utroskap når forholdet blir kjedelig? Hvorfor ikke gripe tak i det som er problemet og jobbe derifra sammen med den man har problemet med?

Vibeke

[Miranda]

Mummitrollet - For det første vil jeg si at jeg ikke synes du er egoistisk. Din mann har noen egenskaper som du setter stor pris på, men dermed er det ikke sagt at du ikke kan tiltrekkes av noen andre egenskaper hos en annen. Skjønner du hva jeg mener, eller ble det rotete formulert...?

Vi trenger alle spenning på et tidspunkt. (Kanskje det er derfor jeg er så betatt av min (kvinnelige) kollega...)

Et par ganger har vi forsøkt trekant, min mann, en annen mann og meg :oops:

Personlig synes jeg det er mye bedre enn utroskap, for så er det noe man deler med partneren. Og så er det kjempespennende da...

Mummi, jeg får en følelse av at du har én spesiell person i tankene...? Eller tar jeg feil...?

Klem fra Miranda

[Gjest Tui]

Jeg er en som ble bedratt. Tilga hans første sidesprang men det var mange flere etter det med samme dama.

Nå er det ingen vei tilbake. Han kjemper fortsatt for å få meg tilbake etter 1,5 år.

Han tenkte nok at jeg aldri ville få vite.

Det værste er at jeg faktisk fortsatt er glad i han men kan på ingen måte bli sammen med han igjen.

Tenk deg om. Du tar en sjanse og er du villig til å miste han du er glad i?

[monja]

Har ikke vært utro mot sambo, men da jeg var sammen med ex'en var jeg utro etter noter.....Til og med med hans egen bror :oops: og det er ikke noe jeg er stolt av direkte.... :oops: Men det var spennende det, og det var det jeg trodde jeg trengte. La skylda på mange ulike faktorer. Som at jeg var ung og naiv, at jeg måtte ha spenning, at han aldri var hjemme (er musiker, og reiser mye).....etc.

Samvittighet? Det plaga meg fælt i begynnelsen, men etterhvert ble det liksom en del av hverdagen for meg, og samvittigheta var rett og slett blåst bort. Ble helt iskald med tanke på hva jeg gjorde. Og når jeg fant ut at han hadde vært like utro som meg, og fått to barn med to ulike kvinner, med to ukers mellomrom - da ble jeg såret da. Men hade jeg noe jeg kunne si?

Vi brøt ikke forholdet pga utroskapen, men i et "vanlig" forhold hadde det nok gått ille lenge før. Hadde ikke akseptert dette av han jeg er med nå, og han hadde ikke akseptert det av meg. Likevel har vi et veeeeldig åpent forhold der flørting, nussing og litt overflatisk kjærtegning er lov. Det blir ikke så spennende å gjøre "ulovlige" ting da, og vi er ikke interessert i å ødelegge forholdet vårt.....Utroskap skal man tenke nøye gjennom.

[Wonderwoman]

Miranda: Ja du har nok rett i at jeg har en spesiell person i tankene :oops:

Vi har en VANVITTIG kjemi, og kommunikasjonen er på et sånt nivå som jeg aldri før har opplevd. Vi vet hvor vi har hverandre. Han er også i et forhold som han ikke vil ut av. Hva er det egentlig som skjer? Har sjelden vært så forvirra jeg...

Bare så det er sagt: Jeg har alltid vært en sånn person som har sagt at den dagen jeg føler for å være utro så gjør jeg det slutt, fordi at da er det ikke noe vits i å fortsette lenger. Joda, lett å uttale seg uten å ha vært i situasjonen selv gitt...

-mummi-

ps. takk for klem miranda.Den trengte jeg.. :blunke: (jeg mitt svikefulle kvinnfolk..)

[Gjest indiangranny]

Jeg liker de fleste....men sånne mennesker som tuppehøna f.eks.. blir jeg så forbanna på.

Har ikke vondt av det man ikke vet? det er det dummeste!! :evil:

Jeg håper at partneren deres og er utro, og tenker på samme måte.

DA har dere fortjent hverandre.

Men ikke ellers.

Og IKKE angre?? eier dere ikke samvittighet!

trodde ikke det var mulig å ha sånn holdning egentlig, hvor får dere det fra?!

Hei

Jeg støtter Madison fullt ut og håper at du får smake din egen medisin tuppehøne. :evil: :evil: :evil:

Igjen..håper at pertneren deres enten finner ut av det(så h*n kan finen en mye bedre,...det skal ikke så mye til)

eller at h*n oppfører seg på samme måte.

[Miranda]

Så vanskelig for deg da, Mummi... Jeg føler virkelig med deg... Men jeg vil ikke si at du er svikfull!!!

Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre. Egentlig kan man si at du har tre alternativ:

1) Du kan velge din venn

2) Du velge din venn bort

3) Eller du kan velge dem begge... (Ganske utradisjonelt, da...)

Anngående punkt 3 - Det er faktisk mange som mener at man er i stand til å elske mer enn èn person om gangen.

På en måte var (er) jeg i samme situasjon som deg. At det er en kvinne jeg er "fortapt" i, gjør det jo litt lettere da... Men det har jeg ikke alltid syntes. Jeg slet med utrolig dårlig sammvittighet, for jeg følte meg utro i sinnet...

Mye av min indre uro skyltes nok at jeg hadde vanskelig får å akseptere at jeg var tiltrukket av en annen, og en kvinne (!). Jeg har jo alltid vært hetro :oops:

Da jeg endelig aksepterte disse følelsene, gikk det hele litt lettere. Vi har jo egentlig ikke noe forhold, hun og jeg. Vet ikke om det blir noe heller... (Ønsker det da... :oops: )

Du er ved å forelske deg i denne andre. Håper du finner ut av hva du vil.

*Klem*

Miranda