kjærlighetsorg :( han elsket ei anna

[Mania]

Må bare få lettet litt på trykket, er så fryktelig lei meg.

Onsdag: Kjæresten min og jeg møtes på kafe, vi snakker sammen om ting jeg lenge har tenkt på. Jeg ville åpne meg og si at jeg har et litt anstrengt forhold til han, i den forstand at jeg tror jeg respekterer han mer enn hva som er bra. Jeg vil si jeg skal jobbe med dette, slik at jeg kan være slik som jeg er ovenfor vennene mine med han.

Videre tar han opp at han vil gå skrittet lengre med meg, at han vil satse på detet forholdet - at han vil oppleve verden og livet med meg. At han også vil ha meg tilstede i vanskelige og stressede situasjoner. Han sier han har blitt veldig glad i meg, at han har åpnet seg mer for meg enn noen andre. At jeg er så mye mer enn bare sex (hadde lenge fryktet det, i og med at jeg vet han har stor interesse på dette området). han sa også at han ville prøve å avsette mer tid til meg og oss. Han ville gå skrittet lenger...

Jeg hadde min aller beste natt noen sinne med denne kvelden.Vi hadde ikke sex, vi bare lå og holdt rundt hverandre. Jeg følte dette var en ny start. Jeg ble med et sikker på at dette er mannen jeg vil ha. Jeg kunne tenke meg å satse på han for alltid, så glad var jeg blitt i han.

Jeg hadde også merket at det anstrengte forholdet mitt til han begynte å løse opp de siste dagene, men han så det kanskje ikke - fordi han hadde vært noe fjern de siste dager/uker.

Denne "fjernheten" trodde jeg skyldes stress på jobben, og naiv som jeg tydeligvis var - så la jeg ikke mer i det.

Torsdag: Våknet opp ved hans side, var glad og lykkelig. Gikk hver til vårt, holdt rundt hverandre og sa vi var veldig glade i hverandre. Jeg hadde en topp dag på skolen, alle sa det strålte lykke av meg. Det var sant - jeg hadde aldri vært så lykkelig i mitt liv. Aldri vært forelsket i noen andre enn han heller...

Ettermiddagen kom, jeg gikk hjem til meg selv, surfet som vanlig på nettet (nettoholiker). Jeg vet han har en del profiler på datingtjenester (spraydate, blink, osv..), i mangel på annet å gjøre - så tittet jeg innom profilene hans (ja, litt nervøs for at han skal være svak for tilbud - han visste vel ikke at jeg var der inne som anonym).

Stort sett alle profilene var slettet, jeg kjente et skikkerlig hopp i hjertet - jeg trodde han hadde gjort det for min skyld, slik at vi skulle få mer tid sammen.

Så viste det seg at han hadde lagt igjen en avskjedshilsen på ei gruppe han var medlem i... Denne så tilsynelatende flott ut - han skrev han ville starte et nytt og bedre liv, med mer tid til det som er viktig for han - kjærligheten. Jeg smilte for meg selv mens jeg leste, han måtte jo mene alvor denne gangen! (han har hatt en del forholdt og ons før meg.)

Videre leser jeg at han takker XXX for at hun er den hun er, at han elsker henne, at han offrer hele seg for henne!

Jeg ble helt sønderknust. Det var jo ikke mitt navn som sto der!

Jeg skjønte ingenting, hadde han virkelig møtt noen andre. Hadde han ikke ment alt han sa dagen før, og alle dagene før det igjen!?

Jeg konfronterte han med dette, etter en helvettes stund med masse tårer. Det viste seg at han aldri var forelsket i meg, det viste seg at jeg kun var et sexobjekt, jeg var visst ingenting for han. Han var forelsket i ei anna, han hadde vært med henne i flere uker - bak min rygg. Han hadde bare ikke klart å sagt det til meg rett i øynene (trodde han var voksen nok til slik, når han er 28 år).

Hvordan kunne han la meg oppdage det på denne måten, forstår han ikke hva han gjør mot meg. Jeg elsket han , jeg hadde aldri falt for en mann tidligere - aldri vært forelsket.

Jeg føler meg trampet på, jeg føler meg totalt verdiløs. Jeg skulle så gjerne ønske jeg hadde forandret meg før dette - kanskje ting hadde blitt annerleds. Jeg var villig til å endre hele meg for han.

Vi var vel forskjellig: jeg innadvent, han veldig utadvent og sosial. Jeg regner nesten med at nettopp min inadventhet ødela alt.

Jeg var vel for kjedelig, fant ikke på noe spennende - synes det var nok å bare sitte med armene hans rundt meg i sofaen - se tv.

Han kjedet seg kanskje, hadde masse kontakter på si - og tydeligvis også et (eller flere?) forhold.

Jeg er så ulykkelig, vet ikke hva å gjøre. Hvordan kommer man over slikt - er det best alene, eller bør en møte venner?

Jeg har fått et stort knekk i selvtilliten min. Jeg kan visst ikke elskes. Skulle så gjerne ønske jeg var annerledes, at jeg var den han ville ha.

Ingen andre enn han vil jeg ha, ingen er som han. Ingen har de øynene, den personligheten, de fritidsinteressene, hobbyene, jobben og personligheten.

Faen, jeg klarer ikke hate han.. Jeg er så utrolig gla i han. Han som ikke lenger er min (og kanskje aldri var det heller).

Livet er vanskelig :cry: :cry: :cry:

[Kristian (71)]

Dette var leit å høre, føler med deg

Jeg er så ulykkelig, vet ikke hva å gjøre. Hvordan kommer man over slikt - er det best alene, eller bør en møte venner?

Kom deg ut blandt venner, livet går videre og selv om det vil ta tid så er det i trivelig samvær med andre man lettest innser at livet har lyspunkter allikevel.

Jeg har fått et stort knekk i selvtilliten min. Jeg kan visst ikke elskes.

Tull, det er klart du kan elskes. Men det kreves at du treffer en gutt som respekterer deg for den du er, og ikke denne fyren som bare utnyttet deg og ga deg falske forhåpninger.

Ingen andre enn han vil jeg ha, ingen er som han. Ingen har de øynene, den personligheten, de fritidsinteressene, hobbyene, jobben og personligheten.

Det sier du nå fordi du er såret og lei deg. Når du får dette litt på avstand etterhvert, vil du innse at personlighetene hans ikke var slik du vil at den skal være hos en gutt.

Ta deg tid til gråte ut, men ikke mur deg inne. Det er vår og nye muligheter dukker opp :D

[Gjest Gjesta]

Kjære deg...for en grotesk opplevelse! Jeg kan ikke si annet enn at du skal være glad du slapp unna denne gutten (28 år!!!!) nå, og ikke enda senere! Vet at følelsene dine for ham ikke har endret seg enda, men når tiden får gått, så kommer du til å se at han ikke var den du trodde han var...

Det er ikke så lett å trøste noen med kjærlighetssorg, men jeg vil i allefall si at du IKKE må tenke destruktive tanker som at du ikke kan bli elsket, at du ikke er verdifull og at du skulle ha endret deg for ham! Du er den du er, og du er verdt å elske for den du er! Det må du aldri tvile på, Mania!

Du kommer sikkert til å ha vondt lenge framover - det er naturlig når man har blitt sviktet og lurt slik som du har. Jeg tror nok det er viktig for deg å komme deg ut blant venner, og snakke med noen om det som har hendt deg. Å sitte hjemme kan bare gjøre at tankene tar overhånd og det tar enda lenger tid å kommer over dette.

Sender deg en klem til trøst!

[Jusy me]

Han kan da umulig være riktig klok han der. Slik er det da ikke man oppfører seg. Det er jo ingen med vett i seg som leker slik med andre sine følelser. Jeg hadde blitt drit forbanna hvis det hadde vært kjæresten min det..

Mitt beste råd er nu å komme deg ut blandt venner og unngå slike steder du vet han kan tilbringe sin tid i...

Uansett, lykke til...

[Gjest Embla s]

Jeg føler meg trampet på, jeg føler meg totalt verdiløs. Jeg skulle så gjerne ønske jeg hadde forandret meg før dette - kanskje ting hadde blitt annerleds. Jeg var villig til å endre hele meg for han.

Jammen huff, lille deg Du er aldeles ikke verdiløs, det er han som har trampet, det er han som er dårlig!

Du kan ikke bare "forandre deg" fordi en annen kanskje vil like deg bedre.. Du kan spille skuespill og gå på akkord med deg selv, men det holder ikke i lengden, desverre. Og gjør du det vil du nok føle deg enda mer trampet på i det lange løp. Uff!

Jeg er så ulykkelig, vet ikke hva å gjøre. Hvordan kommer man over slikt - er det best alene, eller bør en møte venner?

Ja. Du bør absolutt komme deg ut og møte venner. Være så aktiv du kan. Det er sikkert ikke lett, du har sikkert bare lyst til å ligge under dyna og deppe, men prøv å tving deg ut. Det er nok ganske viktig.. Også bør du snakke om det. har du en god venn som tåler litt "kverning om og om igjen"? Eller skriv. Skriv ned tankene dine, ikke noe sensur, bare skriv alt du føler og tenker. Det hjelper!

Jeg har fått et stort knekk i selvtilliten min. Jeg kan visst ikke elskes. Skulle så gjerne ønske jeg var annerledes, at jeg var den han ville ha.

Du kan elskes! At du ikke er den han vil ha, er hans tap. (selv om det ikke føles slik nå..)

Ingen andre enn han vil jeg ha, ingen er som han. Ingen har de øynene, den personligheten, de fritidsinteressene, hobbyene, jobben og personligheten.

Nei, ingen er som ham, men du vil treffe andre, jeg skjønner at du beundrer denne mannen og at han har egenskaper du verdsetter, kanskje egenskaper du skulle ønske du hadde selv.. Vel, man kan ikke leve gjennom andre. Du må verdsette dine egenskaper, dine sterke sider og du må leve med dine svakheter...

Syns så synd på deg, husk: tiden leger faktisk alle sår. Det er helt sant!

[Skusla]

Hei du

Først vil jeg gi deg en klem og si at jeg tenker på deg...

For ett svik.. Jeg har ikke ord. HVORFOR sitter han og lyver deg rett opp i ansiktet dagen før? Det er greit han ikke ville si det til deg, men måtte han si det stikk motsatte da? Kunne han ikke holdt KJEFT i det minste??

SOm alle de andre sier her, kom deg ut. Ikke sitt inne alene med disse tankene, snakk med noen, venner, familie who ever. Gå ut å prøv å ha det gøy..

Det er ikke DEG det er noe galt med, det er HAN. Å dette kommer du til å se med tiden.

Det er fryktelig tungt å vanskelig å ha kjærlighetssorg, men det går over. Men du må ta den tiden det trenger. Sørg over han, å bli ferdig med han.

Det er HANS tap som sagt, og ser han ikke det så er han ingenting å satse på. Du fortjener noen som respekterer deg og behandler deg som dy fortjener.

Å selvfølgelig kan du elskes.. Du må bare møte den ene personen som er deg verdig ..

Han finnes der ute en plass, og du vil nok ikke ha noen enda, men den dagen du er klar, så er han der for deg.

Ønsker deg masse lykke til og så håper jeg at det går bra med deg snart....

[Gjest Anonymous]

Hei kjære deg.

Du er slettes ikke verdiløs fordi HAN ikke elsker deg! :x

Hvorfor er du villig til å BASERE HELE DIN VERDI PÅ ÉN MANNS MENING???????? :-?

Vet du; Du er verdt så MYE-MYE mere enn det! Jeg er sikker på at du har mange mennesker rundt deg som er ordentlig glade i deg. DU er vel glad i deg selv, moren din, faren din, søsken, venner...kolleger, naboer, ja, listen er uendelig!

Tenk på det, og husk det!!!!!!!!!!!!!!

En annen sak er; Han er ikke bra NOK for deg. Du fortjener en bedre mann enn han i livet ditt!!!!!!!!! Du fortjener å bli elsket på samme måte som du kan elske en mann.

Du innbiller deg at han er noe spesielt, han ER faktisk IKKE det, - for DEG. Du tenker dette fordi du elsker han. Men han mener jo at en annen er spesiell for han. Med dette i tankene håper jeg inderlig at du kan klare å gå videre i livet ditt, for du har masse fine opplevelser foran deg, der er jeg helt sikker i min sak!

Det finnes nok mange menn der ute som har både hjerne og hjerte til å SETTE PRIS PÅ en jente som deg............. Husk dette!

Og for all del: Mur deg ikke inne hos deg selv nå. Kom deg ut og ha det gøy med venner eller med andre du liker å være sammen med.

Pynt deg skikkelig, slik at du føler deg VEL med deg selv, dette vil folk legge merke til! :o

Og jobb med selvtilliten din. Den er utrolig viktig å bære med seg videre i livet ditt. Ha tro på deg selv, du er faktisk helt UNIK!

SYND for HAN som IKKE SÅ det, men en annen og ny mann vil helt sikkert se det med én gang!

Husk hele tiden at du har STOR VERDI i kraft av deg selv!!!!!!!!!!!!!

Jeg tenker på deg.......

Oslo-kvinne.

[Julie]

Hei du..

Huff, ble nesten shaky når jeg leste dette. Been there.

Når du står midt oppi en sånn så virker alle råd "dødfødte". Men tro meg, ta tida til hjelp. Det hjelper faktisk. Tillat deg selv å deppe, men ikke mur deg inn heller. OG; IKKE fall for fristelsen å prøve å få ham tilbake. Det er ikke verdt det!

Klem til deg :blunke:

Julie.

[Gjest Anonymous]

Stakkars deg. :cry: Vil bare si at jeg føler med deg.

For en dust. Noen blir ikke voksen.

Greit nok at følelsene kan endre seg for en person. Men du sitter ikke og sier at du vil satse på ei, mens du samtidig elsker en annen.. Skulle egentlig tro det var jeg som hadde skrevet dette innlegget. Forskjellen er bare at "min" er 39 og oppfører seg som min sønn på 9. Ene dagen elsket han meg over alt på jord. 2 dager etter vil han ikke engang snakke med meg. Uten at noe har skjedd. Forstår ingenting men regner med at det er ei anna inni bildet. Men "hallo" etter 9 mnd forventer jeg jo ei forklaring.

Nei, la oss heve oss over disse mennene. Vi er verd langt mer enn disse dustene. Vi skal være glad for at vi ikke var kommet lenger før vi oppdagt deres sanne jeg.

Vet at det føles som hjertet vil briste. Sitter selv å venter på å få min sønn i seng om kveldene slik at jeg kan få lov til å slippe sorgen løs.. For akkurat nå føles det som det er bare denne ene jeg vil elske hele livet. Han er den beste, søteste, greieste, snilleste og beste elskeren som finnes.

Men prøv å vær realist. Når du er blitt behandlet som du er. Så er han vel ikke like snill og kjekk som du trodde. Dette prøver i hvertfall jeg å si til meg selv.

Tror det hjelper å komme seg ut. Er selv redd for å gå ut. Redd for å treffe han på byen.. (kansje med ei anna) er redd for hvordan jeg vil reagere. Men gode venner er godt å ha. Latteren kommer tilbake. Tro meg.

Jeg er selv snart 38 år. Jeg VET at dette går over selv om det ikke føles slik akkurat nå. Fordi det er jo så jævlig mens det står på.

Håper du klarer å legge dette bak deg, uten å bruke alt for lang tid. Det er han jaggu ikke verdt. Livet går videre.. Helt sikkert..

Trøsteklem..

[Gjest Anonymous]

sender deg en trøsteklem:-)

Ei venninne av meg sa til meg når jeg hadde kjærlighetssorg:

Du veit det at det eneste som hjelper mot dette er en ny kjærlighet.

Så hun fikk rett i dette. Den kommer kanskje raskere enn du tror.

Kos deg du - og kjøp en gave til deg selv. Det fortjener du.

[Atmi]

Jeg vet at du nok har det temmelig j... akkurat nå. Men bare for å snu det litt til det positive. Vær søren glad du fant det ut nå, og ikke enda senere. Fy så stygge menn kan være noen ganger. Jeg tror ikke helt de forstår rekkevidden av å drive på slik. Selv om det nok finnes damer som er like stygge da.

Håper det går fint og at du likevel klarer stole på neste mann du treffer da

[Gjest Vega]

Litt av en type må jeg si. Litt brutalt akkurat nå kanskje, men vær glad du fant det ut og ble kvitt han. Hvem vet hvor lenge han ville drevet dette dobbelspillet.

Husk at du kunne vært hun andre (som han meddelte sin kjærlighet til på nettet) og uvitende blitt sittende igjen med ham. Han er kanskje alt i gang med et nytt dobbelspill overfor henne...

Det er lov å sørge i en slik situasjon, men kom deg ut blant venner, og finn gjerne noen å betro deg til. Ikke la hans dårlige behandling knuse deg helt.

Og husk; Når det lukkes en dør, åpnes en ny.

[Lisle]

hva med å knuse drømmene hans?

fortell hans "livs kjærlighet" sannheten om han, at han er en rundbrenner. du vet navnet hennes og kan sikkert kontakte henne over internett? fortell henne at han har løyet for dere begge, hun vil slå opp med ham og han blir like ulykkelig som du er nå

Lisle, den hevngjerrige

[Gjest dolly duck]

Enig med Lisle, og dersom jeg var hun andre, ville jeg i ettertid vært takknemlig dersom noen tipset meg om at han var en slik rundbrenner.

[Gjest Betty Blue]

Nei, ikke hevne seg, vel?! På den måten blir du aldri ferdig med ham og du synker ned på hans nivå! Ta tiden til hjelp, det skal gjøre vondt!! Trøst deg med at du er heldig som har så mange følelser i deg og at du evner å bli så glad i noen!

[Gjest dolly duck]

Jeg mente ikke som hevn. Jeg mente i lys av om det var meg selv som f.eks ble utsatt for denne flørten, så ville jeg gjerne blitt fortalt hvilket dobbeltspill han drev på med...

En annen ting er om jeg ville gått til det skrittet og kontaktet hun andre...

[Gjest sexysadie]

Enig med Lisle og Dolly Duck!!

denne fyren bør betale for d han har gjort!!!

Den andre piken vil faktisk være tjent med å få vite hva som har foregått.

Ellers så svir d mest for gutta at hevnen går utover lommeboka!

[Gjest Embla s]

Neei, ikke hevne seg! Heller heve seg over ham, komme over det, komme videre. Hvis han er en notorisk drittsekk vil han få svi for det, uansett, om ikke i dag, så kanskje i morgen.

Du har vel mer enn nok med deg selv og dine følelser/tanker om du ikke skal begynne med et hevn-opplegg..

(vel, det er min mening, i allefall).

[Mania]

Neei, ikke hevne seg! Heller heve seg over ham, komme over det, komme videre. Hvis han er en notorisk drittsekk vil han få svi for det, uansett, om ikke i dag, så kanskje i morgen.

Du har vel mer enn nok med deg selv og dine følelser/tanker om du ikke skal begynne med et hevn-opplegg..

(vel, det er min mening, i allefall).

Enig.. Kommer ikke til å hevne meg.

Jeg elsker han for høyt til å ønske han vondt.

Jeg håper for hans skyld at han en gang skal kunne oppleve kjærlighet - slik som jeg opplevde det. Jeg tror aldri han har følt det for noen, ikke engang for denne. Han sa i går at han ikke engang hadde tro på de som et par.

Han er livredd - det er det han er. Kanskje forenkter han til og med sine egne følelser, for å slippe forpliktelser.

Men jeg tenker selvsagt på hva som er galt med meg.. jeg tror det må være forskjellene - at han er så utadvent, men jeg er rake motsetningen - mer beskjeden og innadvent. Men jeg var jo villig til å utvikle meg! han ga opp så alt for raskt

Jeg kan ikke tvinge en mann til å elske meg. Men jeg kan heller ikke fornekte at jeg elsker han.

Vi møttes for en prat i går kveld, han sa han hadde elsket meg - men ikke hadde de følelsene lenger (kan de følelsene forsvinne på 2-3 måneder?), vet han hva å elske betyr?

Akkurat nå er livet mitt tom, fullstendig tomt.

Jeg orker ingenting (har ikke spist siden torsdag morgen), være ute med venner og familie gjør bare ting mye, mye verre. Trenger tid for meg selv. Men vet ikke hva å gjøre. Prøvde kino - men det var et helvette. fikk ikke med meg filmen. prøvde kafe - men ser bare etter han, og stirrer bare tomt på bordene vi har sittet sammen. prøvde bytur - men håpløst, måtte bare gå.

Det er vondt (men det vet vel kanskje alle).

Jeg vil aldri treffe en som han - en med samme interesser, hobbyer, jobb og personlighet... han var drømmemannen :cry:

Men jeg unner han ingenting vondt, bare godt. Og jeg har et håp om at vi en dag er i stand til å bli venner, det er jeg villig til.

[Miranda]

Hei, søte deg,

Du elsker ham jo fortsatt, tross for hva han har gjordt mot deg.

Det er ikke du som skal endre deg, - å være beskjeden er ikke negativt. Ønsker du å forandre deg som person, så gjør det for din egen del, og kun derfor.

Det var fint du fant ut av hans dobbeltspill. Tenk hvor sveket du hadde følt deg om det først kom frem etter år!! Du er for god for ham!!!

Prøv å ikke dvele forlenge ved bruddet, men fokuser på fremtiden. Å bevare ham som din venn er nok ikke det letteste. Tror det er vanskeligere å gå fra kjæreste til venn, enn omvendt.

Han var din første kjærlighet, ikke sant, og det vil alltid være noe helt spesielt. Men det går ann å komme videre, selv om du ikke tror det nå.

Pass godt på deg selv. Ikke hopp maten over. Spis litt selv om du synes det sitter fast i halsen. Prøv å vær sammen med dine venner, det trenger jo ikke være timesvis. Litt er også fint.

Og så er jo KG fin å ha, da...

Vis ham at du er sterk nok til å komme over ham.

Du får en STOR klem fra Miranda