"Psykopatisk" samboer

[Gjest Anonymous]

Hvorfor er det ikke så lett å bryte ut av forholdet? :oops:

Holder han deg FYSISK igjen? :o

NYTER DU Å BLI BEHANDLET PÅ DENNE MÅTEN?

Nei, nå får du slutte å komme med all verdens bortforklaringer og unnskyldninger her....... :x

Fortjener du egentlig ikke bedre enn dette? Jeg synes det!

Men hvis du ikke synes det selv.....DA er det nyttesløst!!!!!!!!!! :cry:

Jeg forstod av ordlyden i innlegget ditt at du er TILTAKSLØS.

MEN DETTE ER JO TING DU HAR MAKT TIL Å FORANDRE SELV!??!

HUSK DETTE; "DE ENESTE SOM LIKER DØRMATTER ER DE MED SKITNE SKOSÅLER." :-?

Tygg litt på den.

Og i mellomtiden ønsker jeg deg lykke til.

Men jeg føler at det er til lite nytte..............

Får et inntrykk av at du bare ville lufte deg litt her, men at du egentlig ikke har MOT til å forandre noe i livet ditt. Betyr det at du allikevel trives med forholdet?

Bottom line: Kom deg ut av dette USUNNE forholdet. Dere to samarbeider om å BRYTE ned DEG!

[Gjest Vega]

Gjest skriver:

Hvorfor er det ikke så lett å bryte ut av forholdet? :oops:

Holder han deg FYSISK igjen? :o

NYTER DU Å BLI BEHANDLET PÅ DENNE MÅTEN?

Rent fysisk holder han vel ikke henne igjen, men de deler bolig, kanskje gjeld osv. Det kan være mange grunner til at hun blir. Og er vedkommede brutt ned psykisk, er nettopp dilemmaet - at man ikke evner å bryte ut. Det er vanlig å føle forvirring, maktesløshet osv. Selvbildet er gradvis brutt ned, i begynnelsen skjedde det kanskje umerkelig, eller ikke i det hele tatt før det var gått en tid. Ofre for psykopater er gjerne følsomme sjeler - det er jo nettopp slike psykopater finner seg.

Gjest skriver:Nei, nå får du slutte å komme med all verdens bortforklaringer og unnskyldninger her....... :x

Fortjener du egentlig ikke bedre enn dette? Jeg synes det!

Men hvis du ikke synes det selv.....DA er det nyttesløst!!!!!!!!!! :cry:

Klart hun fortjener bedre. Det vet hun innerst inne, ellers hadde hun ikke gått til det skrittet å skrive i forumet her. Men det kan være hun ikke klarer se klart akkurat nå, dersom dryppene fra samboeren har vært effektive i sin nedbryting av selvbildet hennes.

Gjest skriver:

Jeg forstod av ordlyden i innlegget ditt at du er TILTAKSLØS.

MEN DETTE ER JO TING DU HAR MAKT TIL Å FORANDRE SELV!??!

Når man er tiltaksløs, er det ofte en depresjon som ligger under. Hun lever ikke akkurat i helsefremmende og sunne omgivelser. Og medisiner har jeg ikke troen på i dette tilfellet - årsaken til problemet ligger jo rett opp i dagen. Hun bør så absolutt begynne å nøste opp i livet sitt, og samtidig ta godt vare på seg selv.

Dersom økonomien og boforholdene spiller inn for å bryte ut - kan det være lurt å oppsøke sosialkontoret (servicekontoret) som et først skritt - for å få råd. Det kan også hjelpe å få snakket med noen om saken. Ta gjerne kontakt med fastlegen din. Begynn å sett ord på det du går igjennom. Men vit at de nærmeste mest sannsynlig ikke vil kjenne seg igjen i beskrivelsen av samboeren din. (Husk at det ikke er de som lever med Dr. Jekill og Mr. Hyde så ikke forvent at de skal forstå heller...)

Og husk at når det lukkes en dør, åpnes en ny...

[mina-mor]

Hmm.. hvor skal jeg begynne.. om du tror han er psykopat eller har psykopatiske trekk.. Kom deg bort!!

Har levd med en psykopat i familien i mange mange år.. min x-stefar, som mamma klarte å rote seg borti. Hu har hatt et forferdelig liv i 11 år, før hu endelig kom seg bort fra han. Da klikka han fullstendig og drapstrua de.. (mamma og lillebroren min (halvbror)) Nå, etter 1 år har han roet seg ned, men nå er han fæl mot lillebroren min

Sånne mennesker skal bestandig ha rett.. det nytter ikke å diskutere med de.. De er verdens hyggeligste utad, og er godt likt blandt folk, men inad i familien er de grusomme. Mamma har fortalt meg en del om hva han har gjort mot henne, og det var ikke hyggelig å høre :cry:

Det er en alvorlig beskyldning å beskylde noen for å være psykopat, men bare det at du tenker at han kan være det, er nok til å komme seg bort!

Du fortjener noe mye bedre! En som bryr seg om deg

Lykke til!

[Mustang Sally]

Til gjesten lenger oppe på siden.

Prøv å behersk deg litt! Verden er ikke svart/hvit, og dine meninger er ikke alltid fasit!

Nå synes jeg faktisk du tråkker på en som allerede ligger nede, selv om du "ønsker lykke til". Sarkasme vil jeg kalle det der!

[Gjest Scarlet]

KOm deg ut av det forholdet, og finn deg en som respekterer deg for den du er! Hadde samboeren min vært sånn ville jeg ha prøvd å akseptere at vi ikke hadde det noe bra sammen..det er kanskje det som ofte er vanskelig. Man tenker på hvor fint man en gang hadde det (for det har vel ikke alltid vært sånn?), og at man håper det blir sånn igjen.

[Gjest Fortvilet]

Jeg leser alle svarene jeg får, og jeg ser av rådene at jeg bør komme meg bort fra denne mannen.

Tanken har vært der lenge, men jeg synes det er vanskelig.

Samtidig som jeg vet at han ikke blir noe bedre, kanskje i korte perioder, men de er også korte, jeg vet jeg fortjener bedre enn dette.

Hvorfor er det så vanskelig da?

Aller helst skulle jeg ønske at han fikk hjelp til å innse, at det er han som har problemer, og ikke jeg.

Har jo prøvd å fortelle ham at det er sårende og hele tiden få høre hvor dum og ubrukelig jeg er.

Nei, jeg får ta tak i meg selv og komme meg ut av forholdet før det blir altfor sent.

[Gjest Poirot]

Hvis du velger å bli er det ihvertfall rimelig at han betaler#/¤ av husleia, siden han tjener 3 ganger så mye som deg.

Må ellers slutte meg til de andre og si at du forjener mye bedre! Det er så mange flotte menn der ute, så hvorfor bo med en slik?

Psykopat er forøvrig en diagnose, ikke noe gud og hvermann kan lese seg til. Mange jenter bruker denne betegnelsen litt vel lettvint. Jeg har eks 3 venninder som har hatt dumme kjærester (og det var tilfelle at de var også!), men at alle 3 har vært med en psykopat....? (Hvilket de selv påstår)

Uansett: Lykke til og gled deg til livet!

[Gjest Anonymous]

Jeg leser alle svarene jeg får, og jeg ser av rådene at jeg bør komme meg bort fra denne mannen.

Tanken har vært der lenge, men jeg synes det er vanskelig.

Samtidig som jeg vet at han ikke blir noe bedre, kanskje i korte perioder, men de er også korte, jeg vet jeg fortjener bedre enn dette.

Hvorfor er det så vanskelig da?

Aller helst skulle jeg ønske at han fikk hjelp til å innse, at det er han som har problemer, og ikke jeg.

Har jo prøvd å fortelle ham at det er sårende og hele tiden få høre hvor dum og ubrukelig jeg er.

Nei, jeg får ta tak i meg selv og komme meg ut av forholdet før det blir altfor sent.

En som ikke vil innse sine egne feil, mangler selvinnsikt, så glem at han skal oppsøke hjelp. (Men det er vanlig at ofre for personer med psykopatiske trekk trenger behandling etter bruddet, for å få orden på selvbildet sitt igjen). Uten selvinnsikt er han ikke mottakelig for behandling. Enten må du godta ham som han er - eller gå ut av forholdet. Ikke unnskyld hans væremåte med at han ikke vet hva han gjør, at han bør få hjelp osv. Han er voksen, han kan stå til ansvar for dette selv. Å prøve å forandre andre har ingen hensikt - forandring må komme innenfra.

Å bryte er vanskelig - det er tøft og innebærer dyp sorg og følelse av forvirring og tap. Det hjelper å stadig minne seg selv på at man gjør det for sin egen del. Husk også at du ikke er den eneste som har opplevet dette...

Ikke finn deg i å bli behandlet slik - årene går og til slutt er det blitt en vane. Og - å bryte ut vil ikke bli lettere med årene.

Hva med å forsøke å sette noen soleklare betingelser: 1. At du ikke aksepterer porno mer (for noen er porno akseptabelt, for andre betraktes grovporno som kvinne/menneskefiendtlig). 2. At økonomien ikke skal være til hinder for at du blir med på ferier (horribelt!!!). 3. At du heretter kun godtar konstruktiv kritikk og ikke finner deg i å bli rakket ned på. Har han ingen GODE råd - kan han heller holde kjeft! (Unnskyld uttrykket...)

Vet at det mest sannsynlig ikke nytter å diskutere med mannen din, men du kan jo prøve (har du prøvd?). La han vite at du er i ferd med å bryte forholdet på grunn av hans urimeligheter. (Dersom du ikke føler deg fysisk truet av ham - da kan det kanskje være smart å gjøre det på en annen måte, ikke være alene med han når du pakker osv.) De færreste ville akseptert hans væremåte. Så hvorfor skal DU fortsette å gjøre det.

Grunnen til at mange kvinner finner seg i en dårlig behandling, kan være mange. Ganske vanlig er at de møter mannen under en krise i livet sitt - når de er følelsesmessig svak fra før og ikke har styrke til å stå i mot. Men som regel kommer jo dryppene gradvis - på den måten blir selvbildet brutt ned uten at man skjer hva som skjer.

NÅr man finner seg i å bli behandlet på den måten, så sier man på en måte til seg selv - ved å godta det - at man ikke fortjener bedre. Til slutt blir det en sannhet for ens følelse av verdi.

Du er i slutten av tredveårene - har vært sammen med ham i fire år. Du hadde et liv før du traff ham. Det er et liv som venter på deg - etter ham. Det er kanskje ikke så lett å se klart i dag, men følelsen av tap vil gå over.

Velger du å bli hos ham - (noen gjør det samme hvilke råd de får) - så må du sørge for å leve ditt eget liv - der du ikke er inkludert i hans ferier osv. - der du selv må søke innhold utenfor forholdet . Det blir en ensom vei... og sannsynligvis blir han verre når du blir "opprørsk".

Innerst inne vet du nok hva som er det rette for deg...

[Mossa]

Kjære deg.....det kan da umulig være noe å satse på!? Har vært i et lignende forhold selv, og det absolutt lykkeligste(og smarteste) øyeblikket i livet mitt var da jeg tok avgjørelsen om å gå fra han!!!

"Alle" i en sånn situasjon tror at de ikke lar seg knekke,men nettopp det er jo spesialiteten til folk m. psykopatiske trekk. Før du vet ordet av det har han tatt fullstendig over!

Jeg er i et nyyyyydelig forhold nå og takker høyere makter for at jeg tok til vettet....ellers ville jeg ha gått glipp av alt som jeg har nå.

Man velger jo å være i et forrhold fordi det gjør en lykkelig,ikke for å være trist og usikker!!!

Tenk på alt det gode livet har å by på.....uten han :blunke:

[Gjest Frigg]

Livet er alt for kort til å være i et forhold der du ikke føler deg komfortabel.

Det kan være skremmende å være alene, men det ER å foretrekke for et forhold der du ikke føler at du for noe respons eller forståelse.

Og denne fyren virker ganske uforstående og likegyldig til dine økonomiske vanskeligheter.

Har du tenkt på at han på en måte behandler deg mer som en romkamerat enn en samboer?

Uansett hvor glad du er i han, kan du ikke endre han hvis han ikke vil det selv.

Og hvis du skal ut av forholdet, ikke utsett det for lenge, da blir det bare mer vanskelig og komplisert å bryte ut.

[Gjest Anonymous]

Du lurer på hvorfor det var så vanskelig å komme ut av dette forholdet. Grunnen er rett og slett at han manipulerer deg.

For en utenforstående er det lett å se at han behandler deg helt urimelig, men dette har skjedd over tid, slik at du på en måte har "vent deg til det". Han angriper din selvtillit med sin stadige, urimelige kritikk, og utnytter deretter det at du prøver å rasjonalisere og være overdrevent selvkritisk.

Er det ikke slik at du, når han beskylder deg for å være helt udugelig og ubrukelig, kjenner et stikk av dårlig samvittighet? Og når han oppfører seg så vilt at det er hevet over enhver tvil at det er han, ikke du, som lager problemer, prøver du ikke da å rasjonalisere det overfor deg selv? Tenker du kanskje "han har hatt en tøff dag", "han er sikkert så trøtt" eller kanskje til og med "han ble i dårlig humør fordi jeg gjorde et-eller-annet"? Og går du rundt med et håp om at situasjonen skal forbedre seg, f.eks. "når vi bare får gjort dette-og-dette blir det nok bedre"?

Jeg kjenner en dame som giftet seg med en fyr som holdt på slik. Nå har hun 30 års ulykkelig ekteskap bak seg, og akkurat nå for tiden nekter han å snakke med henne. Overhodet. Selv om de bor i samme leilighet. Fordi hun er så "håpløs", selvsagt.

Kom deg ut av forholdet. Alliér deg med en venn eller en slektning, og flytt ut alle tingene dine når han ikke er hjemme. Du må selvsagt snakke med ham ang. hvordan de økonomiske forpliktelsene skal løses, men hvis du får ut tingene dine først, blir det mye vanskeligere for ham å snakke deg rundt og få deg til å komme tilbake.

Lykke til.

[Gjest mirie]

Tro meg , du VIL få det MYE bedre uten ham!

Ikke sikkert han er en phsykopat....men en stor EGOIST, det er han uten den minste tvil!!

Synes heller ikke det er riktig at dere betaler halvparten av alle utgifter heller, når han tjener så mye mer en deg. Og atpåtill reiser han masse uten deg , fordi du ikke har rå, det er jo helt utrolig!!

[Gjest Anonymous]

For meg høres det ut som det er fornuftig av deg å komme deg vekk fra han. Sånn du beskriver det høres det ikke ut som du har det så veldig godt. Du lever bare en gang, og du fortjener å ha det godt. Jeg har selv vært i en veldig lignende situasjon, og flyttet fra han da jeg innså at jeg kastet bort tiden min. Jeg hadde noen kjipe måneder mens jeg holdt på med flyttinga, men når jeg først fannt meg til rette i mitt nye hjem fikk jeg et utrolig mye finere liv! Jeg har vokst på dette, og ser på det hele som livserfaring. Ikke kast bort livet ditt hvis du føler det er så ille, tro på deg selv og gjør en innsats for å sikre fremtiden din. Lykke til!