Gå til innhold

Barn uten å være gift?


Leo

Har valgt å få barn uten å være gift fordi  

2 stemmer

  1. 1. Har valgt å få barn uten å være gift fordi

    • Jeg/vi har satt meg/oss inn i lover og regler og finner betingelsene gode nok
      8
    • Kjenner ikke lover og regler og antar at dette ikke vil være av betydning.
      3
    • Har bevisst valgt å gifte oss før vi får barn.
      6


Anbefalte innlegg

Jeg ser at det er svært mange her inne som får/har barn uten å være gift. Sett fra mitt moralske ståsted kan folk få alle de barna de vil uten å være gift, men det jeg lurer på er om dere er klar over hvilke konsekvenser dette kan få med dagens lovverk? Kjenner dere lover og regler og gjør/har dere gjort et bevisst valg eller har dere benyttet innfallsmetoden?

Jeg er ikke ute etter å dømme noen, men er rett og slett faglig interessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Zalomine

Jeg valgte å stemme jeg, selv om vi ikke har barn. Det fordi: Jeg har satt meg inn i reglene, og finner "betingelsene" gode nok, bare man holder hodet kaldt og skriver uner på de riktige tingene fra begynnelsen av.

Vi har ikke unger enda, men jeg har ingen store betenkeligheter med å få barn uten å være gift nei. (Eneste "fornuftige" argumentet jeg har sett så langt er det å ikke måtte tenke på ungene om man vil på en lang bryllupsreise...)

Jeg er IKKE naiv nok til å "satse på at det går nok bra" uten å sette meg inn i det, i en så viktig sak. (Dessuten har jeg blitt satt inn i det via fag jeg valgte i min utdannelse. Visst hadde foreleseren mye irrelevant å si, men "personlig økonomi" er ikke et dumt fag likevel, står mye bra i boka i alle fall.)

Håper det er greit at jeg stemte på et "hypotetsik grunnlag"... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Martin

Skjønner ikke spørsmålet. Dersom det ikke er moral du tenker på, hva mener du da?

Juridisk er eneste forskjell at man må passe å få delt foreldreansvar for barnet (som skjer automatisk ved giftemål). Ellers er alt likt. Ved et samlivsbrudd er det da ingen forskjell hvorvidt man er gift eller samboer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Juridisk er eneste forskjell at man må passe å få delt foreldreansvar for barnet (som skjer automatisk ved giftemål). Ellers er alt likt. Ved et samlivsbrudd er det da ingen forskjell hvorvidt man er gift eller samboer.

Ved dødsfall kan også den gjenlevende part komme dårlig ut hvis man ikke er gift. Det at den ene parten kan dø er det lett å ikke tenke på - men det kan få fatale konsekvenser å ikke gjøre det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skjønte spørsmålet..

får menn barn med kvinner uten å gifte seg og uten tanke på å lage noen slags delt foreldreretts kontrakt? Hvis forholdet går over, så ryker mannen rett ut i kulden.. Jeg hadde insistert på kontrakt ivertfall, hadde jeg vært mann. Som kvinne hadde jeg følt meg ganske sikker på at rettsvesenet hadde klart å inndrive bidrag fra vanskelig ex.

Og det med å skrive gjensidig testamente, og det med å å kjøpe hus sammen, så bør man også kjøpe livsforsikring som tilgodeser den andre slik at den andre har råd til å beholde huset...osv. Står masse sånt på Dine Penger og i bøker om personlig økonomi. Jeg har tittet i en som het noe som Økonomi i ekteskapet eller parforhold el.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er faglig interessert fordi jeg bl.a. jobber med og for at lover og regler skal utformes og kommuniseres på en slik måte at de kan forstås av det brede lag av folket og slik at beslutninger kan tas på et mest mulig korrekt grunnlag.

Juridisk sett er det faktisk en del forskjeller og den viktigste av dem oppstår når det gjelder arv. Jeg skal forsøke å illustrere med et eksempel:

Ugift par med ett barn. Bor i leilighet/hus med en verditakst på 1,5 mill. (Holder gjeld utenfor for å forenkle eksempelet). Når barnet er ett år gammelt dør mor i en bilulykke. Barnet har krav på arv etter sin mor iht. norsk lov (Min. 2/3 begrenset oppad til 1.000.000). Barnet arver altså 2/3 av morens andel av huset/leiligheten, noe som utgjør en verdi på 500.000. Siden verdien overstiger 75.000 og barnet ennå ikke er fyllt 18 år kommer overformynderiet inn i bildet og overtar disposisjonsretten over verdiene på barnets vegne. Far sitter m.a.o. igjen i et hus/en leilighet som han kun eier 70% av og som han ikke uten videre kan selge.

Selv om han skulle få lov til å selge, er 30% av midlene fra salget utenfor hans rådighetsområde. Far vil altså m.a.o. ikke kunne gjøre det han synes er best for seg selv og barnet m.h.t. flytting etc. i barnets oppvekst. Alle slike avgjørelser vil i praksis ligge hos overformynderiet. Dersom man ikke har skrevet testamente som tar hensyn til lovens begrensning på 1.000.000 og det er snakk om f.eks. ertstatningsutbetalnger i tillegg blir situasjonen enda mer fastlåst. Dersom man ikke har skrevet testamente i det hele tatt går altså hele arven etter mor til barnet.

Dersom disse to hadde vært gift hadde far hatt rett til å sitte i uskiftet bo og kunne fritt ha disponert midler og eiendeler på vegne av seg selv og barnet.

Dette eksemplet er som sagt forenklet, men jeg kjenner til flere tilfeller hvor dette faktisk er et reellt problem.

I tillegg kommer det faktum at en ugift far vil stå langt svakere i forhold til barnet etter et brudd dersom situasjonen tilspisser seg.

Forstår dere hva jeg mener nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Janna

Er ikke gift.

Har barn med samboeren.

Har opprettet gjensidig testamente for samboere med felles barn.

Har samboerkontrakt.

Har forsikret oss. (Skade og ulykkesforsikring bl.a)

Har skrevet under på felles foreldreansvar.

Er det mer som er lurt å få ordnet da?? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...