Utroskapsbarn

[miramarmora]

Takk for flere svar

Er usikker på hvordan samvær skal gjennomføres i første omgang, jeg kan tenke meg at det kan bli en vanskelig prosess, siden moren til 2-åringen og min sambo ikke er på talefot... Vet ikke helt hvor jeg kommer inn akkurat der, men det er vel en av de problemstillingene som jeg og sambo enda ikke har snakket noe særlig om, og som vi avventer med til samværet er avgjort. Eller burde vi tatt den diskusjonen allerede nå?

Som sagt så har ikke sambo sett 2-åringen på mange måneder, så både han og jeg stiller omtrent "på likt" når vi nå skal bli kjent (jeg har aldri møtt 2-åringen før). Jeg er litt usikker på om jeg skal være med på de første samværene? For det første så tror jeg det kan være godt for min sambo å treffe 2-åringen alene til å begynne med, for det andre så tror jeg det kan bli bedre for meg å treffe 2-åringen i mitt eget hjem - når den tid kommer (samværet vil ikke finne sted i vårt eller 2-åringens mors hjem i den tiden min sambo skal bli kjent med barnet - med barnets mor tilstede), og for det tredje så tror jeg det er like greit at ikke jeg, min sambo og 2-åringens mor er i samme rom som barnet til å begynne med, spesielt nå som kommunikasjonen mellom dem er fraværende.... Det kan lett bli trøbbel av det, tror jeg - iallefall i den første tiden samværet skal finne sted. Med "trøbbel" så mener jeg at det kan bli vanskelig for sambo å bli kjent med 2-åringen med både meg og barnets mor tilstede. Så får vi heller ta tiden til hjelp, og se om ikke akkurat den biten bedrer seg. Det hadde jo vært det aller beste for alle parter - om vi klarte å kommunisere godt alle tre, men akkurat nå er alt så sårbart at jeg tror det er best å la det ligge....

Så jeg vil tro at sambo kommer til å ha "bli-kjent-samvær" uten min tilstedeværelse i første omgang.

Nei, tror det ble mye rot, dette, tror jeg går og legger meg, jeg

[Hulder]

Gjest: Synes det høres ut som om dere har løst situasjonen veldig bra etter deres utgangspunkt. Grunnen til at jeg tenker annerledes er nok at vi nå har hovedomsorgen for barnet og bor langt unna barnemoren. Med mindre samvær vil kanskje mine spørsmål stillt seg litt annerledes.

miramarmora: Du har gjort deg gode refleksjoner synes jeg. Tror dere kommer til å få til det her veldig bra.

Det jeg håper er at du også deler disse tankene dine med samboeren og får han med på å diskutere og dele forventninger og tankene sine omkring dette med deg og.

God kommunikasjon tror jeg er alfa og omega i et slikt forhold. Mange ("urasjonelle")følelser er involvert og situasjonen kan endre seg raskt.

Jeg synes ikke dere skal vente med å drøfte din rolle i samværet til avtalen er der. Få i gang tankeprosessen. Kanskje dukker det opp problemstillinger dere ikke hadde kommet på før situasjonen er der. Nå kan dere være litt føre var og være forberedt. Mest sansynlig går det bedre enn "fryktet", om ikke er dere bedre rustet til å takle ufordringer.

[ThirtySomething]

Jeg føler også at jeg vil svare her. Uten at jeg vil gå inn på min "sak" her, så kan jeg si at jeg også er stemor. Riktignok ikke til noe utroskapsbarn, men likevel.

Du har en fantastisk innstilling, og gode vibrasjoner kommer gjennom skjermen her! Jeg signerer all skryt og alle godord som har kommet under denne tråden.

Tar det enkelt:

- det er ikke barnets feil at det kom det verden, ha det i bakhodet.

- la barnet komme inn og være likeverdig i deres familie. Det betyr at det har like stor tilgang på både sin far og deg. Det betyr at det med tiden også får ansvar og oppgaver i familien.

Det betyr at de samme regler gjelder for alle

- delta! Vær aktiv i forhold til barnet. Sett grenser på lik linje med egenfødte barn - gi privilegier på lik linje med egenfødte barn.

Det var vel i hovedtrekk hva jeg tenker.

Og så: hold deg for god til å snakke negativt om barnets mor i dets nærvær.

Mitt stebarn sa til sin far; mamma sier så mye stygt om ****, men **** sier aldri noe stygt om mamma. Jeg liker ikke at folk sier stygge ting til hverandre.

Det holder hardt noen ganger når moren har laget ekstra mye bråk og satt rykter osv, men i lengden så vinner man så mye ved å la være!

Lykke til! Du virker som et flott menneske!!

[Gjest Gjest_nikki_*]

Du er utrolig stor, det må jeg si. En ting er å tillgi utroskap, men å ta i mot dette lille barnet, det er stort.

Jeg bøyer meg i støvet, du er flink og veldig varm.