Gjest Mayamor Skrevet 29. august 2007 #21 Skrevet 29. august 2007 Dette mener jeg seriøst: Det fins torpedoer som krever inn penger, og du kan kreve inn fra mannen din hver gang han ikke klarer å kontrollere seg. Det er ikke noe som er like effektivt som frykt. Hvis datteren din kommer hjem med blåmerker igjen, så er det en kjapp telefon til en pengeinnkrever som er tingen, bare at det ikke er penger han krever inn for deg. Vold avler vold. Dersom mor skal følge dette rådet er ikke mor bedre enn far. Så jeg regner med at dette er skrevet for å provosere.
Gjest Gjest Skrevet 29. august 2007 #22 Skrevet 29. august 2007 Vold avler vold. Dersom mor skal følge dette rådet er ikke mor bedre enn far. Så jeg regner med at dette er skrevet for å provosere. Dette handler ikke om å være mest moralsk høyverdig, og dette er ikke en filosofisk diskusjon om hva som er rett og galt. Det handler om et barn, og hvordan en kan løse dette problemet med at pappaen for lett tyr til vold ovenfor ungen. Av og til er da det eneste menn skjønner, det er å selv få seg en på tygga, uansett hva du syns om det rent etisk.
Gjest Mayamor Skrevet 29. august 2007 #23 Skrevet 29. august 2007 Jeg ville ikke gjort det da jeg skal se meg i speilet og vite at jeg har forvoldt en annen skade. Nei takk; det finnes andre metoder. TS er på rett vei.
Furstina Skrevet 29. august 2007 #24 Skrevet 29. august 2007 (endret) Tråden rydded. Se reglerne /Furstina (moderator) Endret 29. august 2007 av Furstina
:-) anna Skrevet 29. august 2007 #25 Skrevet 29. august 2007 Jeg synes faktisk du skal ta en samtale med barnevern/politi. Og jeg synes du skal levere inn en bekymringsmelding. Han SLÅR barnet ditt. Jeg synes ikke du skal drøye til etter at han har vært til psykolog. Det er fint at han gjør det. Men du må faktisk vise at det som er skjedd nå ikke er noe som vil forsvinne ved at han "skjerper seg". Jeg synes ikke det holder at han lover gull og grønne skoger. Han har allerede slått. Det er gjort og kan ikke tas tilbake. Det får han stå for og leve med. Det er dessuten ikke deg han skal være redd for. Han skal være redd for hva han gjør mot den lille jenta si. Jeg synes du skal levere en bekymringsmelding, slik at det er dokumentert. Og jeg synes du skal gjøre det klart for ham at om han slår flere ganger vil du ta med ungen til legevakta for å dokumentere blåmerker, og du vil anmelde det. Dessuten er det vel lite sannsynlig at du får vite hva som blir sagt hos psykologen. det er vel opmfattet av taushetsplikten.
Far til 2 Skrevet 29. august 2007 #26 Skrevet 29. august 2007 Takk for mange kloke og fine svar. Det er ikke lett dette her, og jeg vil ikke gjøre noe forhastet. Ser at de fleste her mener at jeg bør sende inn bekymringsmelding og kontakte politiet, men jeg venter og avvente til etter at han har vært til ny samtale med psykologen - der vi har vært før. Vet ikke hvilken dag han skal dit, men det får jeg vel vite når jeg ringer til psykologen. Så får jeg høre hva psykologen har å si før jeg evt gjør noe mer. Det er ikke lett for ungene når mor og far kriger - det er ingen vinn vinn løsninger på dette. Føler meg helt utslitt. Jeg synes anna har mye fornuftig å si. Når det er sagt skal jeg tilstå at jeg har vært i tilsvarende situasjon som deg, og saken ble ikke meldt til politiet. Jeg meldte det imidlertid til "barnevernet" (uten noen form for anonymitet), men saken ble ikke engang undersøkt fordi "barnevernet". Ant. anså det som en voksenkonflikt, men jeg var "skuffet" (les: rasende) da de ikke engang ville se bevisene jeg hadde. Ved en senere anledning vurderte barnevernsvakten å rykke ut da ungen ringte meg og var hysteriske. Ettersom det var vold involvert måtte imidlertid barnevernsvakten rykke ut med politi (de hadde ikke lov til å ikke ta med politiet). Jeg valgte derfor å stoppe det, og fikk etterhvert kontakt med den andre forelderen noe som medførte at vi ble enige om at jeg skulle hente ungene 10 minutter senere. Men ved å melde det til barnevernet er ihvertfall saken registrert, og barnet får en større tiltro mht situasjonen og mulig løsning om noe skulle oppstå igjen. Forøvrig støtter jeg forslaget om psykolog. Om en forelder lyver (slik vi opplevde det i vår sak) vil h*n med stor sansynlighet bli avslørt av en oppegående psykolog. Samtidig har du en mulighet til at jenta kan bli hørt om kommunen har en oppegående faggruppe på dette området. Men det gjør ikke noe om du har en posjon sunn skepsis til denne etaten. På sikt vil det imidlertid kunne bli viktig at det er registrert en bekymringsmelding tidligere. Om kommunen har et "barnepsykologisk senter" er det mulig de også kan hjelpe. Sansynligvis kan du ringe kommunens barnepsykolog og be om råd om hvordan saken kan håndteres videre. Lykke til, uansett hvilken fremgangsmåte du vil velge videre.
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 30. august 2007 #27 Skrevet 30. august 2007 Jeg synes anna har mye fornuftig å si. Når det er sagt skal jeg tilstå at jeg har vært i tilsvarende situasjon som deg, og saken ble ikke meldt til politiet. Jeg meldte det imidlertid til "barnevernet" (uten noen form for anonymitet), men saken ble ikke engang undersøkt fordi "barnevernet". Ant. anså det som en voksenkonflikt, men jeg var "skuffet" (les: rasende) da de ikke engang ville se bevisene jeg hadde. Ved en senere anledning vurderte barnevernsvakten å rykke ut da ungen ringte meg og var hysteriske. Ettersom det var vold involvert måtte imidlertid barnevernsvakten rykke ut med politi (de hadde ikke lov til å ikke ta med politiet). Jeg valgte derfor å stoppe det, og fikk etterhvert kontakt med den andre forelderen noe som medførte at vi ble enige om at jeg skulle hente ungene 10 minutter senere. Men ved å melde det til barnevernet er ihvertfall saken registrert, og barnet får en større tiltro mht situasjonen og mulig løsning om noe skulle oppstå igjen. Forøvrig støtter jeg forslaget om psykolog. Om en forelder lyver (slik vi opplevde det i vår sak) vil h*n med stor sansynlighet bli avslørt av en oppegående psykolog. Samtidig har du en mulighet til at jenta kan bli hørt om kommunen har en oppegående faggruppe på dette området. Men det gjør ikke noe om du har en posjon sunn skepsis til denne etaten. På sikt vil det imidlertid kunne bli viktig at det er registrert en bekymringsmelding tidligere. Om kommunen har et "barnepsykologisk senter" er det mulig de også kan hjelpe. Sansynligvis kan du ringe kommunens barnepsykolog og be om råd om hvordan saken kan håndteres videre. Lykke til, uansett hvilken fremgangsmåte du vil velge videre. Takk for svar. Ja, jeg har veldig lyst til å levere en bekymringsmelding til barnevernet. Jeg hadde en lang telefonsamtale med dem i går. Men jeg vil likevel vente og se hva vi kan få til med samtalene. Psykologen han skal til er i et team i vår kommune som er et kompetanseteam for barn som har problemer. Så at han har slått igjen nå er jo allerede loggført hos dem, og det vil han innrømme i denne samtalen. De har sagt til meg at de ikke vil slippe denne saken. Min erfaring er at det er bedre med god kommunikasjon enn å starte den store krigen. Og mitt mål er jo at jenta mi og han kan ha det godt sammen.
la Flaca Skrevet 30. august 2007 #28 Skrevet 30. august 2007 Jeg ville ikke gjort det da jeg skal se meg i speilet og vite at jeg har forvoldt en annen skade. Nei takk; det finnes andre metoder. TS er på rett vei. You have got to be kidding. Hvis noen utøver vold mot ungen din, så beskytter du vedkommende mot samme behanding, fordi du ikke vil "forvolde en annen skade"? Og det tror du på selv?
la Flaca Skrevet 30. august 2007 #29 Skrevet 30. august 2007 Så at han har slått igjen nå er jo allerede loggført hos dem, og det vil han innrømme i denne samtalen. De har sagt til meg at de ikke vil slippe denne saken. Min erfaring er at det er bedre med god kommunikasjon enn å starte den store krigen. Og mitt mål er jo at jenta mi og han kan ha det godt sammen. Nå bør du passe på hvor fokuset ditt ligger. Førsteprioritet bør være å eliminere volden mot dattern din, andreprioritet et godt forhold mellom far og datter. Du må ikke gi han muligheten til å slå henne igjen, før du er 110% sikker på at han er kommet et helt annet sted inni hodet sitt. 11 år, var hun ikke det? Jeg tør ikke tenke på hva hun tar med seg i voksenlivet i forhold til menn, når faren hennes slår henne. Men heldigvis vet du om det nå, og kan sette en stopper. Hun har det bedre med sjeldnere og kontrollert samvær med pappa, enn med en pappa som lærer henne at menn slår.
Gjest allium Skrevet 30. august 2007 #30 Skrevet 30. august 2007 Det er noe som skurrer logisk for meg her. Du stopper samværet, men vil ikke be barnevernet om hjelp? Selv hadde jeg gått til barnevernet før jeg hadde latt det gå så langt som å hindre samvær. Det er også det advokaten min råder meg til. Når du nå nekter ham samvær med barnet (spesielt når dere egentlig har delt omsorg), samtidig som du ikke kontakter instanser som kan hjelpe barnet, kan det fort tolkes av utenforstående som en voksenkonflikt. Du løper en risiko her. Ellers synes jeg også at anna sier mye fornuftig.
Gjest Mayamor Skrevet 30. august 2007 #31 Skrevet 30. august 2007 You have got to be kidding. Hvis noen utøver vold mot ungen din, så beskytter du vedkommende mot samme behanding, fordi du ikke vil "forvolde en annen skade"? Og det tror du på selv? Hvilke tilstander ville vi hatt dersom alle skal ta saker i egne hender? Mor gjør her noe; hun fjerner barnet fra far. Hun har en dialog med bv. Hvilke signaler vil du sende til ditt eget barn dersom det får snusen i at mamma sendte en galning etter pappa? Hva godt gjør det din datter om pappa også fikk vondt? Hva godt gjør det for deg med øye for øye tann for tann mentalitet som dette? Hadde jeg vært vitne til det, ville jeg gått i mellom og muligens gjort noe i affekt som jeg ikke nødvendigvis trenger være stolt over. men å sitte kald og beregnende å bestille en torpedo? Så nei; jeg ville aldri sendt en torpedo etter en som slo mitt barn.
Gjest =tentacle= Skrevet 30. august 2007 #32 Skrevet 30. august 2007 You have got to be kidding. Hvis noen utøver vold mot ungen din, så beskytter du vedkommende mot samme behanding, fordi du ikke vil "forvolde en annen skade"? Og det tror du på selv? Det holder vel å tenke på hvordan det kan slå tilbake på en selv og barnets mulighet til å få omsorg fra mor. En mor som hyrer torpedoer tror jeg har vanskelig for å beholde troverdighet. Det er også vanskelig å ha kontroll på hva skadene av volden blir. Plutselig har far falt bakover og slått bakhodet i en fortauskant, og så finnes det ingen pappa mer.
Clara1 Skrevet 3. september 2007 #33 Skrevet 3. september 2007 Skal virkelig diskusjonen her ende opp med torpedo eller ikke. Kom inn på sporet igjen da folkens.
Clara1 Skrevet 7. september 2007 #34 Skrevet 7. september 2007 (endret) Jeg lurer på hvordan det går? Endret 7. september 2007 av Clara1
Furstina Skrevet 7. september 2007 #35 Skrevet 7. september 2007 Tråden rydded. Se reglerne /Furstina (moderator)
Furstina Skrevet 7. september 2007 #36 Skrevet 7. september 2007 Tråden rydded. Se reglerne /Furstina (moderator) igen
Gjest Gjest_Vilja_* Skrevet 9. september 2007 #37 Skrevet 9. september 2007 Jeg synes du er for svak her. Du må legge ned noen grunnleggende prinsipper, og skaff deg en advokat for å hjelpe deg med strategien for å oppnå dette. Du bør heller ikke ha noen problemer med dokumentasjon, da dere har tidligere jobbet med flere team fordi han slår ungen. Du må velge om du ønsker at barna skal ha et godt forhold til sin far på kort sikt, eller lang sikt. Om du velger det siste, må du kjempe for dem. Om du velger det første, må du akseptere at det vil bli brudd i forholdet innimellom, når far slår. Og kanskje fullt brudd etterhvert. - Du ønsker at far og barn skal ha samvær. - Du aksepterer ikke at han slår barna, og går ikke med på samvær før far har vært igjennom et program for å lære å kontrollere sinnet sitt. - Når far har lært å kontrollere sinnet, vil du støtte at dere bruker tid på å bygge opp positivt samvær igjen. I begynnelsen innebærer dette kontrollerte samvær, f.eks at barnevernet har en person tilstede under samvær. - Du stopper alt samvær inntil far har gjort sitt for å bli en person det er trygt for barna å ha samvær med. At han er lei seg, er ikke nok. Bruk barnevern, politi, og advokater i kampen for dine barns rett til en voldsfri barndom!! Uansett hvor mye det koster i penger.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå