MIN EKS SLÅR VÅR FELLES DATTER

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Det er halvannet år siden vi flyttet fra hverandre. Eksen min er blitt en aggresiv, frustrert gubbe. Gjentatte ganger har han slått vår datter når de har hatt konflikter. Jeg har forsøkt alt - snakket med han, snakket med barneværnet - snakket med familievernkontoret - helsesøster på skolen og et psykologteam i kommunen. Både han, jeg og vår datter var der til flere samtaler. Da var det bedre et par måneder, men i går slo han henne igjen. "Jeg ga henne en ørefik" sa han. Vi har delt omsorg, så barna bor en uke hos han og en uke hos meg. Nå har jeg hentet ungene hjem til meg selv om det er hans uke. Hva skal jeg gjøre. Føler meg utslitt og maktesløs. :gråte:

[Gjest StockDama]

jeg ville ikke latt han komme nær ungene hvertfall.... kan du politianmelde det?

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er datteren din?

Synes uansett du bør ha barna hos deg til dette blir avklart... Midlertidig forføyning?

[Far til 2]

Enig med de andre.

Du sier ikke noe om hvor gamelt barnet er (om det er gammelt nok til å komme seg unna og/eller bli hørt i en evt retsak). Det er imidlertid viktig at du snarest mulig kontakter en advokat og får gjennom en midlertidig forføyning slik at barnet slipper å være hos en forelder som bruker vold.

Men gjør det hele etter boka slik at barnet sikres en voldsfri hverdag i tiden som kommer. Håndteres dette galt kan det hele få stikk motsatt resultat.

[Liana]

jeg ville ikke latt han komme nær ungene hvertfall.... kan du politianmelde det?

Dette var min tanke også, snakk med politiet, dette er alvorlig. Man har ikke lov til å slå sine barn.

Lykke til!

[Gjest Gjest_sam_*]

Enig med de andre.

Du sier ikke noe om hvor gamelt barnet er (om det er gammelt nok til å komme seg unna og/eller bli hørt i en evt retsak). Det er imidlertid viktig at du snarest mulig kontakter en advokat og får gjennom en midlertidig forføyning slik at barnet slipper å være hos en forelder som bruker vold.

Men gjør det hele etter boka slik at barnet sikres en voldsfri hverdag i tiden som kommer. Håndteres dette galt kan det hele få stikk motsatt resultat.

Føyer meg inn på denne jeg.

Beste svar så langt

Mvh sam

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

jeg ville ikke latt han komme nær ungene hvertfall.... kan du politianmelde det?

Jenta mi er elleve år. Jeg kan sikkert politianmelde han, men har valgt å prøve alt annet først. Vil jo at barna mine og pappan deres skal ha et godt forhold. Men han greier ikke å styre sinnet sitt. Hun som han slår er nok veldig lik meg av type og er veldig verbal, og når han slipper opp for svar så slår han. Nå har jeg hentet barna fra skolen, selv om det er hans uke. En psykolog i kommunen som har jobbet med oss før skulle ringe han i dag, men jeg har ikke hørt noe mer. Det er forferdelig vondt. Sikkert for han også, men det kan jeg faktisk ikke ta hensyn til.

[Gjest Gjest]

Enig med de andre.

Du sier ikke noe om hvor gamelt barnet er (om det er gammelt nok til å komme seg unna og/eller bli hørt i en evt retsak). Det er imidlertid viktig at du snarest mulig kontakter en advokat og får gjennom en midlertidig forføyning slik at barnet slipper å være hos en forelder som bruker vold.

Men gjør det hele etter boka slik at barnet sikres en voldsfri hverdag i tiden som kommer. Håndteres dette galt kan det hele få stikk motsatt resultat.

Det høres ut som om du vet hvordan man skal gjøre dette etter boka. Kan du gi meg noen tips?

[Far til 2]

Det høres ut som om du vet hvordan man skal gjøre dette etter boka. Kan du gi meg noen tips?

Om du er kvinne får du de beste rådene hos en advokat. Om du er mann finnes det desverre ikke noen bok som beskriver en løsning .

[Gjest Gjest_TRÅDSTARTER_*]

Nå i dag ringte han meg og spurte om hvor ungene var. Jeg svarte at de er hos meg inntil det skjer en endring i hans adferd. Da skjelte han meg ut og sa at jeg var et hysterisk kvinnemenneske. Og dette skulle jeg få angre.

I kveld ringte søsteren hans. Hun hadde snakket lenge med han, og han hadde legt seg helt flat med slåingen. Til henne hadde han sagt at han skulle til en samtale med psykologteamet vi har vært hos tidligere. Søsteren hans mener at han bør få ha ungene igjen, og at jeg overdriver. Lett for henne å si som kommuniserer med han. Når jeg ringer han så trykker han bare på opptattknappen. Jeg har snakket med barnevernet i dag, og de mener at jeg bør sende inn en bekymringsmelding. Men jeg er veldig i tvil om hva jeg skal gjøre. Hva synes dere? :bukke:

[Tinge_Ling]

Hallo?!....

Du anmelder han, å du sender inn en bekymringsmelding.

Her er det BARNET som skal gå først...

Skjønner at du har prøvd det meste for at det skal funke mellom barn og far. Men her er det tydeligvis stoore problemer med far.

Barnet ditt kan få store Psykiske problemer om du ikke gjør noe.

Å det er ikke vondt ment når jeg sier at du faktisk kan slite selv med å få ett barn som "skylder" på deg fordi du ikke gjorde noe.Når barnet ditt blir større.. For det kan skje..

Å jeg snakker av erfaring..

Få ungene vekk fra han å gjør alt du kan for å få han anmeldt.

Ikke send ungene tilbake dit før han har gjort noe for å kontrollere sinnet sinnet sitt.. Å begynn med kontrolert samvær..

Lykke til.

[Ottine]

Her må hensynet til BARNA gå først. Helt enig med Far til2 som oppmuntrer til å la dette gå etter boka; men jeg er enig med DEG også som har tatt barna hjem nå selv om det er hans tur. Han opptrer svært lite voksent ved å feks ikke ta telefonen når han vet det er du som ringer. Hvis magefølelsen sier deg at du ikke bør la ham ha barna akkurat nå, så tror jeg at du innerst inne vet at da er det riktig... Han må endre seg VELDIG synes jeg. Jeg ville IKKE ha sendt tilbake dattera mi til en far jeg ikke helt visste hvor jeg hadde hen med tanke på det med å slå. Og husk at barn er utrolig lojale mot foreldrene sine. Ikke lett, dette her. Lykke til! Håper virkelig det ordner seg.

[Gjest EKStra]

På den annen side er det ikke greit å være voksen og bli utmanøvrert verbalt av en 11-årig drittunge. Tærer litt på selvtilliten det der.

Sånn kan det gå når jenter vil ha autoritær og aggressiv kukk. Da går det som det går for unga.

Hilsen en som ble slått som liten og avreagerer litt i ettertid med å banke folk ved utesteder i helgene.

[Gjest Gjest]

Han må endre seg VELDIG synes jeg. Jeg ville IKKE ha sendt tilbake dattera mi til en far jeg ikke helt visste hvor jeg hadde hen med tanke på det med å slå.

Slike folk endrer seg ikke.

De endrer seg høyst når de blir eldre og testosteronnivået avtar.

Blir de hissige av personlige nederlag, og har de snevre rammer for hva de kan godta av personlige nederlag, så har du ikke noen påvirkningsmuligheter.

Skjønner ikke at jenter vil ha noe med sånne dyr å gjøre.

[Gjest Gjest]

Hallo?!....

Du anmelder han, å du sender inn en bekymringsmelding.

Her er det BARNET som skal gå først...

Skjønner at du har prøvd det meste for at det skal funke mellom barn og far. Men her er det tydeligvis stoore problemer med far.

Barnet ditt kan få store Psykiske problemer om du ikke gjør noe.

Å det er ikke vondt ment når jeg sier at du faktisk kan slite selv med å få ett barn som "skylder" på deg fordi du ikke gjorde noe.Når barnet ditt blir større.. For det kan skje..

Å jeg snakker av erfaring..

Få ungene vekk fra han å gjør alt du kan for å få han anmeldt.

Ikke send ungene tilbake dit før han har gjort noe for å kontrollere sinnet sinnet sitt.. Å begynn med kontrolert samvær..

Lykke til.

Støttes.

Jo før, jo heller.

Den vurderingen om at du tar hensyn til ungene dine ved å la dem bli utsatt for en aggresiv og voldelig pappa er ikke god. Det fins barn som fungerer ok med alenemødre. Det fins ikke mange barn som har godt av regelmessige ørefiker. Hvis ikke du vil sikre rekrutteringen til OTTAR, da.

[Gjest Frk Åberg]

Du skriver at du ikke vil ødelegge for at han og barna skal få ha et godt forhold. Her er det han som velger å slå, og da ødelegger han for sitt eget forhold til barna. Er det viktigst at de er trygge eller at ting er tilsynelatende harmonisk? Klart de har behov for en far, men så lenge han slår er han ikke noen egnet far.

Jeg ser hvorfor du ønsker å holde barna unna faren, men pass bare på at du ikke blir sittende igjen med svarteper. Scenario: Du nekter ham samvær. Han klager, og du kan ikke bevise at han slår. Resultatet kan i verste fall bli at du beskyldes for sabotering av samvær, og han overtar den daglige omsorgen. Hvis du ikke går etter boka, kan det være en viss fare for at du likevel blir tvunget til å sende barna dine til ham når du vet at han slår. Hvis du heller kan få til et samarbeid, så kanskje han blir villig til å få hjelp for det jeg antar er problemer med å kontrollere sinne (?). Eller du kan med loven i hånd nekte ham samvær med barna.

[Gjest Mayamor]

Det er de ordsvake som er dårlige til å kommunisere som slår. De slipper opp for argumenter og lar hånden utøve sin frustrasjon.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Du skriver at du ikke vil ødelegge for at han og barna skal få ha et godt forhold. Her er det han som velger å slå, og da ødelegger han for sitt eget forhold til barna. Er det viktigst at de er trygge eller at ting er tilsynelatende harmonisk? Klart de har behov for en far, men så lenge han slår er han ikke noen egnet far.

Jeg ser hvorfor du ønsker å holde barna unna faren, men pass bare på at du ikke blir sittende igjen med svarteper. Scenario: Du nekter ham samvær. Han klager, og du kan ikke bevise at han slår. Resultatet kan i verste fall bli at du beskyldes for sabotering av samvær, og han overtar den daglige omsorgen. Hvis du ikke går etter boka, kan det være en viss fare for at du likevel blir tvunget til å sende barna dine til ham når du vet at han slår. Hvis du heller kan få til et samarbeid, så kanskje han blir villig til å få hjelp for det jeg antar er problemer med å kontrollere sinne (?). Eller du kan med loven i hånd nekte ham samvær med barna.

Takk for mange kloke og fine svar. Det er ikke lett dette her, og jeg vil ikke gjøre noe forhastet. Ser at de fleste her mener at jeg bør sende inn bekymringsmelding og kontakte politiet, men jeg venter og avvente til etter at han har vært til ny samtale med psykologen - der vi har vært før. Vet ikke hvilken dag han skal dit, men det får jeg vel vite når jeg ringer til psykologen. Så får jeg høre hva psykologen har å si før jeg evt gjør noe mer. Det er ikke lett for ungene når mor og far kriger - det er ingen vinn vinn løsninger på dette. Føler meg helt utslitt.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Det er de ordsvake som er dårlige til å kommunisere som slår. De slipper opp for argumenter og lar hånden utøve sin frustrasjon.

Ja, det har du helt rett i. Han kommer til kort, og da kommer ørefiken.

[Gjest Gjest]

Dette mener jeg seriøst: Det fins torpedoer som krever inn penger, og du kan kreve inn fra mannen din hver gang han ikke klarer å kontrollere seg. Det er ikke noe som er like effektivt som frykt. Hvis datteren din kommer hjem med blåmerker igjen, så er det en kjapp telefon til en pengeinnkrever som er tingen, bare at det ikke er penger han krever inn for deg.