Å bry seg om andres barn

[Jinx]

Verste jeg hører er foreldre som hysjer på små barn...

Ser mange av dem på butikkene som kjefter på ungene sine..

(fotfulgte ei dame med en unge på butikken her for to uker siden,

for jeg var sikker på at hun klappet til ungen sin for at han skulle

slutte å skrike.. (var ca 8 mnd'er) .. Men jeg så det ikke....

For hver gang hun så meg koste hun med den lille, og når de

ble borte for meg satte han i å hylskrike...

(jeg jobber i denne butikken da, så det så ikke så merkelig ut at

jeg gikk å lurte litt rundt omkring )

Folk oppdrar barna sine så forskjellig, men noen ganger må jeg bare

komme med noen fraser..

Klarer ikke å se at noen slår eller behandler barna sine urettferdig...

Mange foreldre går fra barna sine i bilen..

De skal bare en tur inn på butikken, eller i banken .. eller......

To ganger har jeg observert dette : en baby og et større barn..

En storesøster den ene gangen og en storebror den andre..

Sikkert en 5-6 år kanskje...

Vet dere hva de største barna gjorde med de små ?

Slo dem i hodet og ansiket !!!! :o

Begge gangene !!!!

:o :o

Å da forldrene kom latet de som ingenting,

å latet som de trøstet de små .....

Å jeg skal love deg at jeg blandet meg inn der å....

En annen gang før jul var jeg på ballett med de små, og jammen var det ikke en mor der som tok for seg sønnen sin..

Han kom stormende ut fra klassen sin å sa at han ikke ville være med...

Han var tre år, og var eneste gutt blandt prinessene i rosa tyll der..

Mora kjeftet på han at han måtte danse ballett !??

Å sendte han inn, og han kom gråtende ut igjen..

Da tok hun han inn i garderoben og slo han..

Jeg hørte det .... Å gikk inn...

Da trøstet hun han ...

Så sa gutten ”du slo meg mamma”...

Hun sa ” Nei det gjorde jeg ikke....Jeg blir så lei meg når du er

så slem” !?

Kledde på gutten å gikk... Siden har jeg ikke sett dem der...

Jeg syns det er bedre å bry seg, enn å overse slikt....

[Atmi]

Ja - det er virkelig stygt å "drite ut" barna sine offentlig, eller privat også for den saks skyld. Det er viktig med klare grenser og slikt, men ikke ydmyking og utdriting. Det kan ødelegge barna for livet.

[Gjest sexysadie]

Synes ikke d er helt legalt å slå barna i d hele tatt

[AUF]

Barn trenger kjærlighet og oppmerksomhet, :D Ikke kjefting!! :evil:

de skal ha grenser, klare grenser, men det finnes mange måter å sette grenser på... :-? å slå er uakseptabelt!!! :evil:

jeg mener at man kjefter på barna på kammerset, med mindre de gjør noe alvorlig galt.

[Gjest Starya]

Åååh jeg blir så forbanna når jeg hører sånt! :evil:

Jeg har aldri klart å kjefte på sønnen min i full offentlighet, hva slags nytte skulle det egentlig tjene? Å "demonstrere" for omverdenen at man er en "streng forelder" eller no'? Dersom sønnen min tedde seg på en utidig måte i butikk e.l. så pleide jeg å ta ham med meg på toalettet eller en stille krok av gangen, og snakke med ham der. Det gir også bedre forutsetninger for at ungen hører etter. Nå er han så stor at det sjelden trengs, men det hender jo fortsatt vi må "trekke oss tilbake" for at han skal ta beskjeder (men det har litt med hans oppmerksomhetsvansker å gjøre -jo færre forstyrrelser jo bedre).

Og uansett er det IKKE akseptabelt å klappe til en unge! :x

[Gjest Zalomine]

Jeg må innrømme at jeg fikk vondt inni meg når min sjef sa at hun hadde gitt sin datter "en lusing" dagen før (altså, slått henne i ansiktet)Det var første gangen, hun hadde vistnok ikke gjort det med de andre ungene, men denne yngste (trur hun er rundt 9) var altså helt "umulig" visstnok.

Fy, at noen får seg til å gjøre det, og atpåtil INNRØMME det (dagen etter ble hun og en annen "enige" om at det er greit å slå unger, så lenge det er på baken i alle fall, fy, er det rart jeg ikke trives i dette miljøet?)

Hun klager over at datteren er umulig at hun "ikke vil ha den buksen", etc. Men herrgud da, jenta er 9 år gammel, la henne nå ta på seg den buksa hun vil da (under visse grenser, kanskje) i stedet fo å mase på at hun skal ha en bestemt en. Blir da vel mye mindre bråk av det?

Jeg klarer ikke blande meg i dette tilfellet, klarer ikke si noe, for da ville jeg bare kjeftet på henne, og som midlertidig ansatt med kontakt ut april, men håp om å forlenge, så føler jeg ikke for å kjefte min sjef huda full, dessverre.

Men jeg er av den klare overbevining om at man SLÅR ALDRI UNGER! Jeg ble aldri slått av mine foreldre, og mine unger skal ikke bli slått av sine foreldre. (Vel, noe av saken i forhold til jobb er jo at disse folka som snakker om å slå unger, de BLE slått av sine foreldre, og de er gamle nok til å være mine foeldre, mer eller mindre)

Synes det er flott at du blander deg og bryr deg. Man skal aldri slå unger.

Og hva er poenget med å kjefte på dem offentlig? Jo, jeg kan skjønne en "nå er det nok, nå tier du stille" etter en unge som har skreket og maset og jamra og maset og klaga i mange timer (føles kanskje slik i alle fall) men da får man heller handle uten ungene da... eller handle i ikke så lang tid (det er mulig å begynne julehandelen i januar, så trenger du ikke tilbringe 5 timer i strekk på overfulle kjøpesenter i slutten av desember.....)

Unger som er vant til at foreldrene roper og kjefter, de tier ikke stille før foreldrene roper (dette ser jeg på visse unger jeg kjenner, dessverre) Da vi var små så porte og kjefta aldri våre foreldre, men et stille "nei, nå er det nok" var nok til å få oss til å ta hintet. Rett og slett fordi vi var vant til at det var DET som betydde at grensa var nådd. På den måten slapp våre foreldre å rope og skrike, og vi ble likevel stille....

Slik synes jeg mine unger også kan oppdras. Uten å slå, og uten å rope. Det gikk med meg og min bror, da må det da gå med neste generasjon også?

[Murvel]

Jeg synes det er synd at det ikke er akseptert at man bryr seg om andres barn.

Ikke alle barn har det like godt, og da synes jeg at andre voksne som observerer dette bør gripe inn.

[Gjest salma]

Jeg synes det er synd at det ikke er akseptert at man bryr seg om andres barn.

Ikke alle barn har det like godt, og da synes jeg at andre voksne som observerer dette bør gripe inn.

Her er det hårfine grenser. Finnes ikke noe mer sårende enn at folk kritiserer måten du behandler barnet ditt på, uten at de kjenner verken deg eller barnet. Samtidig er det faktisk forbudt å slå barn her i landet. Sånne overtramp er det ikke lov til å begå, verken juridisk eller moralsk.

Vanskelige avveiinger. Når skal man ha lov til å bry seg, og når er det et overtramp av privatlivets fred?

[Murvel]

[quote="salma

Vanskelige avveiinger. Når skal man ha lov til å bry seg, og når er det et overtramp av privatlivets fred?

[Gjest salma]

[quote="salma

Vanskelige avveiinger. Når skal man ha lov til å bry seg, og når er det et overtramp av privatlivets fred?

Selvfølgelig er det vanskelig. Men, så lenge man har mistanker om at et barn ikke har det bra, er det ikke noe som heter privatlivets fred. Alt for mange barn har gått til grunne fordi slekt, venner og naboer ikke tør å risikere et overtramp av privatlivets fred. Heller et overtramp for mye enn et for lite!!!!

[Gjest Anonymous]

Folk er litt rare sånn sett...

om en tar en hund i nakkeskinnet fordi den har gjort noe galt i all offentlighet kommer folk springende etter en for å kjefte deg ned fordi en kan ikke sette i dyr. de er så uskyldige og hele den leksa der ( men de samme menneskene kan ikke fatte at ikke folk har kontroll på bikkjene sine om en unge blir bitt og da får pipa en annen lyd)

Når det gjelder behandling av dyr er det alltid lov å ha en mening om det.Gjelder det barn skal vi liksom ikke bry oss.

Når ungene får urimelig behandling i samfunnet vårt er det ingen som snakker.

Et ekstremt eksempel er følgende:

Jeg jobber med dyr og dyrevern og opplevde at jeg måtte ta fra en familie en hund de hadde anskaffet seg .Disse menneskene var belastede narkomane og ute av stand til å oppfatte verden rundt seg.

dommen var klar når det gjaldt hunden og de har forbud mot å holde husdyr.den samme familien har derimot fremdeles ansvaret for tre unger i førskolealder.

set rystende eksempel på hvor lie vi bryr oss slik jeg ser det.

[Kipa]

Vil bare si at hvordan skal barna bli sosialt kompetente med å bli kjefta på i det hele tatt!!!! Vi må bli flinkere til å rose og fremheve barnet. Tenk så deilig det er for noen å høre at en er snill...bruk empatien som alle barn har i seg, også de minste!

men jeg forstår jo at nok er nok, men å kjefte og kjefte og SLÅ.. :o gjør ikke det bedre i det hele tatt. Snakke med dem og prøve å få dem til å forstå er bedre, og klare grenser så klart.

[Gjest Anonymous]

[quote="salma

Vanskelige avveiinger. Når skal man ha lov til å bry seg, og når er det et overtramp av privatlivets fred?

Selvfølgelig er det vanskelig. Men, så lenge man har mistanker om at et barn ikke har det bra, er det ikke noe som heter privatlivets fred. Alt for mange barn har gått til grunne fordi slekt, venner og naboer ikke tør å risikere et overtramp av privatlivets fred. Heller et overtramp for mye enn et for lite!!!!

[Tiqa]

Jeg må si jeg hadde blitt ganske irritert om "forstå-seg-på'ere" kom bort til meg hver gang jeg gjorde noe "galt" for barnet mitt!

Det er ikke alltid lett å gjøre de riktige tingene, og av og til må man ty til "lette løsninger" - som kan se ille ut for utenforstående.

Noe annet er selvsagt direkte mishandling - der er det bra å gripe inn!

Når det er sagt, så ser jeg ikke poenget med å behandle barn som glass heller.

Et barn du VET vet bedre - og som kun gjør ting fordi han er frekk - den ungen dør ikke av et klaps.

[Gjest Tutta fra Calcutta]

Det var jeg som skrev innlegget over.

Har ei venninne som for noen mnd. siden ble utsatt for en lærer som skjønte alt. :-?

Saken endte opp med at venninna mi og typen hennes gikk fra hverandre.

Læreren påstod at stefaren slo sønnen på 8 år.

Dette var ikke tilfelle.

Men uten å prate med mor til barnet - sendte læreren en bekymringsmelding til barnevernet.

Saken blei jo avvist siden det hele var ei misforståelse - men poenget mitt er at dersom denne læreren hadde prata med mor til gutten - ville han fått beskjed om at gutten var vanskelig og måtte settes på plass.

Av og til måtte dei ta hardt i armen - men det er lang vei fra det til mishandling!

Jeg har selv gitt mine barn et klaps i frustrasjonen.

Er det ingen andre som innrømmer det samme?

Ps. damen på barnevernet sa at ho kjente seg igjen i frustrasjonen.

Selv om det ikke er ønskelig - er det en helt naturlig reaksjon.

Men hovedpoenget mitt er:

Undersøk før en går til uoverveide skritt! :evil:

Kanskje det er din tur å bli misforstått neste gang?

Så "pass på" hva barnet ditt forteller. :o

Håper ikke det blir slik.

OG dessuten er det ingen barn som tar skade av en klaps!

Skill mellom det og overgrep!

Tutta

[Jinx]

Nei ærlig talt !!

Jeg skiller ikke "klaps" fra overgrep..

Man skal ikke slå barna - dermed basta !!!

Ingen barn som tar skade av det ?

Da lærer du barnet ditt at det er lov å slå da..

[Gjest Tutta fra Calcutta]

Så du kan med hånda på hjertet si at du ALDRI har gitt baret ditt en klaps en gang?

Det har jeg vanskelig for å tro.

Da er du den eneste jeg "vet" om som kan si dette.

Og det sier vel hvor mye jeg tror på deg!

Som sagt: skill mellom en klaps og mishandling.

[Tiqa]

Nei ærlig talt !!

Jeg skiller ikke "klaps" fra overgrep..

Man skal ikke slå barna - dermed basta !!!

Ingen barn som tar skade av det ?

Da lærer du barnet ditt at det er lov å slå da..

Jinx,

om du er så firkanta, har du sjelden vært oppe i en vanskelig situasjon.

Det er ikke som om du skal banke barna dine helseløse hver gang de gjør noe galt.

[Gjest Tutta fra Calcutta]

Godt at det er flere ærlige sjeler her inne!

Tutta

[Tiqa]

Lettere å beholde æren sånn.

Jeg kan ikke leve opp til et såkalt "plettfritt" ytre - og det verste med det hele er jo at jeg heller ikke tror at slike mødre gjør det riktige, heller.

Hadde jeg ikke ment jeg gjorde rett, hadde jeg heller ikke gjort det.

Skyt meg.