Mitt første barn!

[Coxy]

[Simpleminded]

Hei på deg!

Tenker på deg også imli! Håper det går bedre med dere etterhvert... Uten erfaring er det jo lett for meg å si, men tror kanskje at den første tida er krevendes for alle. Man begynner et nytt liv sammen og alt en planlegger må en faktisk planlegge rundt barnet. Men etterhvert når livet kommer litt mer i rutiner igjen så får man tid til å nyte tida sammen mer..

Ha en flott helg imli!

[LaraCroft]

Håper det går bedre Imli , hvis ikke så får man bare ta tida til hjelp.

Kan tenke meg hvordan du har det, sitter med de samme tankene innimellom jeg også... og hvertfall når kjæresten sitter og sier at han er trøtt og sliten fordi lillegutt har vært våken litt oftere enn vanlig om natten...argh....

Tror alle nybakte mammaer har disse tankene jeg, bare ikke alle som vil innrømme det.

Håper du får en fin helg hvertfall:)

[Kykkelikokos]

Jeg hadde en lang samtale med mannen i går, og da fikk begge ut masse dritt som vi hadde gått og samlet opp. Det var så godt! Og i dag ble mannen hjemme fra jobb for å ta seg av snuppa og meg.

Jeg har ikke hatt noe samvittighet til å virkelig si ifra før nå.. for mannen har vært så sliten. Men man MÅ si ifra, hvis ikke møter man veggen..

Ingenting er viktigere enn deg og babyen deres, imli. Så si ifra, og sett foten ned..

[Gjest imli]

Jeg synes mannen bør ta ungen mer, ja. Men når jeg prøver å si fra går det liksom ikke inn. Føler vi snakker forbi hverandre. Han kommer liksom med en masse andre ting han bare må gjøre... Feks, i dag, da jeg så ydmykt spurte ham om han ikke kunne ta i et tak en times tid så jeg kunne få spist og slappa av litt, da han kom hjem fra jobb. Men da var det masse han måtte gjøre i hagen, og det måtte han gjøre NÅ, ellers ble han trøtt og orka ikke gjøre det senere. Og sånn er det stort sett hver dag. I går tok han T et par timer da jeg var ute med ei venninne da, det skal sies. Men som regel er det visst veldig vanskelig, for det er så mye som MÅ gjøres. Jeg kunne sikkert sagt at det var masse jeg MÅTTE gjøre også, men jeg kan jo ikke det. Æsj, vet ikke helt hvordan jeg skal løse dette jeg.

[Niennah]

Kanskje han er litt usikker, enda? Med tanke på babyen, hvis du skjønner.

Håper du får en fin fredagskveld, da.

[Gjest imli]

Kanskje han er litt usikker, enda? Med tanke på babyen, hvis du skjønner.

Håper du får en fin fredagskveld, da.

Mulig... Men han virker liksom sikker nok når jeg ser ham ordne med ham.

Ha en fin kveld selv

[Gjest imli]

Har forresten vært på 6-ukers kontroll. Lillebebisen er nå 6 kilo og 59 cm! Den melka mi må være ganske nærende ja. Enda godt det.

Renselsen er sånn ca ferdig.. Er litt sånn farga utflod ennå. Gru-gleder meg til å ta fatt på sengehyggen...

[Tusle]

Jeg håper virkelig at ting blir litt lettere etterhvert, Imli Jeg er ikke mamma så på den fronten kan jeg ikke komme med noen råd. Men, mann, det har jeg, og de må ha ting inn med teskje til tider. Jeg tror det kan være lurt å ta en skikkelig prat med mannen din, Imli. Greit, han har ting han føler han MÅ gjøre, men han har deg også, og lille T

Du serverer tydeligvis fløte til lillebaby, så flott

Mange til deg!

[Amused]

for at lillegutt vokser så bra!

Håper mannen innser at han må trå til litt mer snart

[Knøttet]

Synes du er modig jeg, som tør å si det alle sannsynligvis tenker i småbarnsperioden, men ingen tør å si...

Så kjedelig at mannen din ikke hjelper bedre til... Har du prøvd å snakke med han om det? Forklare han situasjonen og be om hjelp... Antar du har prøvd, men... Han må jo forstå at du trenger alenetid du også, det gjør jo alle!

God helg!

[Clebra]

Jeg kjenner at jeg blir litt frustrert (sorry) over din kjære. Ja, kanskje han er usikker og utrygg i forhold til T, men det må jo du få lov til å være også. Kanskje han ikke orker, men det er jo ikke sikkert du orker heller. Kanskje han er lei, men det er jo du også. Det er rett og slett det er urettferdig at du skal måtte ta så mye ansvar alene. Spesielt når lille T er såpass lite selvstendig enda. Dere er begge foreldre! Ja, han jobber og er syns sikkert det er slitsomt å ta over når han kommer hjem. Men, sånn er jo livet med barn? Unnskyld at jeg er så kritisk til den lilles pappa, jeg bare mener at du får altfor mye lagt over på deg - og det er feil!

Er det ikke mulig å være direkte å si noe sånt som: min kjære, nå er jeg sliten etter en hel dag med lille T, jeg orker rett og slett ikke å ta ansvaret alene i kveld. Derfor må du hjelpe meg eller ta over. Alt annet får vente, ungen kan ikke vente.

Vil at det skal være riktig og rettferdig! Ja, han er flink innimellom - men han skal være flink hele tiden - han har blitt pappa! Ikke rart du er sliten. Du er en skikkelig tøffing, det må jeg si. Stå på, og stå på krava:) du er ikke alene i foreldrerollen, aldri!

[jente 79]

Jeg tror dere bør prate litt om prioriteringene hans... Jeg kan ikke skjønne det er noe i hagen som er viktigere enn lille T og deg. Om ting flyter litt nå så gjør ikke det så mye. så lenge dere har det bra sammen.

Håper ting går seg til og husk at mannen er ikke flink hvis han tar lille T litt. Det skulle bare mangle.

(Sier hun som enda har ungen inne i magen sin, og dermed null erfaring om hvordan arbeidsdelingen vil bli her... Men det er nå mine tanker da... Man er jo to foreldre.)

[Ella*]

Mange gode innspill her...

Mange fra meg

[**Emma**]

Føyer meg til det Knøttet sa om at du er modig. Det virker på meg som om alle skal male tilværelsen lyserosa etter at nurket har kommet til verden. Egentlig tror jeg man har mange flere opp- og nedturer enn man gir uttrykk for, men man skal liksom ikke vise at man føler seg sliten eller at ting ikke var helt som man tenkte seg før klumpen kom.

Du er ikke alene om å ha det sånn, men du er kanskje en av få som tør si det som det er.

Håper dere finner en løsning lillemor. Tenker på deg!

[Gjest imli]

Dere er gode, jenter

I dag har vi prøvd oss på bytur, med det ble BARE grin. Det er faktisk ikke mulig å ha med seg den ungen noe sted, og nå blir jeg snart gæren.

Ang. mannen så har jeg prøvd å snakke med ham flere ganger, men det funker dårlig. Føler vi bare snakker forbi hverandre. Vet ikke helt hvordan dette skal gå jeg...

[jente 79]

Uff, høres slitsomt ut for dere.

Håper det går seg til

[MzS]

Kanskje du kan la mannen din lese denne tråden, Imli - så han virkelig skjønner hvordan du har det?

Syns det har kommet mye gode forslag her - støtter meg hvertfall veldig til at dere bør ta han til utredning for KISS/KIDD! Så fort som mulig! Bestill time hos en kiropraktor, manuellterapeut eller lignende, så har dere hvertfall utelukket slike ting. Tenk så bittert om dere sjekker ut dette om et par måneder og får fikset det, og har kastet bort all denne tiden med fysisk og psykisk smerte for dere alle...

Ville også tatt kontakt med helsestasjonen eller familiekontoret der du bor for en samtale, hvis ikke du får mannen din til å skjønne saker og ting snart. Ellers kan det jo gå riktig ille med forholdet deres etterhvert. Så får du det i tillegg til slitsom baby liksom...

Krysser fingrene for stigende kurve for deg nå, Imli! Stor

[Eve Luna]

Jeg hadde noen lignende samtaler med min samboer.

Jeg måtte bare si det rett ut at han prioriterte ikke datteren sin, og at hun er hans datter like mye som min og han har like stor ansvar for henne som meg, uansett hva annet som skjer i livet hans.

For hvis unnskyldningen er at han må på jobb og er for trøtt til å ta seg av ungen når han kommer hjem, ja da lurer jeg på hvem som skal ta seg av ungen når begge partet begynner å jobbe??

Nå har vi ikke lenger problemer. Det tok bare noen få samtaler og krasse kommentarer fra meg (noe a la "bryr du deg ikke om henne?", " du må jo bli kjent med henne" ) før det ordnet seg. Og nå når jeg ønsker at han skal ta seg av henne så sier jeg det bare. Jeg spør ikke. Jeg sier " Nå må du bytte bleie på henne", " Du må passe på henne mens jeg dusjer og spiser".

Jeg har fortsatt hovedansvaret, men det hjelper å vite at han kan overta når som helst når jeg trenger det.

Jeg tror det er mange menn som reagerer slik. Jeg tror de skyldes usikkerhet og at de vet rett og slett ikke hva de skal gjøre. Det vet vi ikke heller, men vi kvinner blir kastet ut i det og er nødt til å finne ut av det. Så vi lærer fort.

Håper du finner en måte å formidle til ham hvordan du har det.

[Lilith]

Høres slitsomt ut, Imli. Håper dere finner ut av det snart!