Mitt første barn!

[Gjest imli]

Hei igjen alle sammen!

Da var lillebabyen 1 uke gammel! Helt utrolig. På den tida her for en uke siden, hadde vi akkurat kommet til sykehuset.

Her har vi det bra alle tre. Lillebabyen er så snill og skjønn atte Han skal hete Thorbjørn. Oppkalling etter min morfar

Og nå ligger lille T og sover i bæresele på magen min her. Han vil helst ikke sove alene, nemlig. Han sovner i vogna når vi triller, og i bilsete når vi kjører. Men sove i senga si vil han ikke! Han har sovet litt i vogga på dagtid da, så vi får være fornøyd med det foreløpig tror jeg. Må jo tenke på at han har ligget inni meg i ni mnd, sikkert litt skummelt å bli overlatt til seg selv da. Så det blir mye bæring og ligge på fanget nå. Derfor har jeg skjelden ledige hender til KG-skriving. Men nå har vi fått oss bæresele, så nå har jeg henda fri her

Amminga går bra, virker som om han får nok ja. Jeg har i alle fall nok melk, synes det renner konstant her. Har fått kjøpt brystpumpe, så jeg pumper meg litt også, for å lette på sprenget... Og den venstre brystvorta er litt vond... Så de siste gangene har han bare fått det høyre, og så har jeg pumpa det venstre. Så kan mannen få mate ham litt også

Det har vært en del folk på besøk her for å se det lille vidunderet vårt. Og så masse gaver vi har fått. Til og med fra kolleger av mamma som jeg aldri har møtt! Men det er veldig hyggelig da.

Akkurat nå er jeg og lillegutten alene hjemme. Jeg har tenkt masse på alle dere her, spesielt de i mars/april-klubben som ikke har født ennå. Men det blir jo mindre tid til KG nå av naturlige årsaker Er utrolig trøtt... Jeg og ungen sov på sofaen i natt. Vi må nesten bytte på litt sånn. Ellers får jo ingen av oss noe søvn. Så det blir soving på skift nå. Nå hører jeg mannen komme hjem her. Så da kan han ta over, så kanskje jeg kan få sove litt

[Lilith]

Imli

Hyggelig å høre fra deg! Høres ut som det går bra med dere nybakte. Thorbjørn er et flott navn! Liker navn med Bjørn i, men vi har så mange bjørner i familien fra før, så det utgår nok for vår del ...

Koselig med sovende baby på magen ... :rødme: Hva slags bæresele har du?

Fint å høre at amminga går bra også - det er en av tingene jeg gruer meg til, post-fødsel. Da er det godt å høre at mange får det til uten større problemer Sikkert greit å pumpe litt for å lette på presset også, ja - også synes sikkert mannen det er litt stas å få mate? Det tror jeg kjæresten min har veldig lyst til

Hehe ... morsomt med gaver fra kolleger av moren din Alle vil visst gjerne ta del i en graviditet/fødsel!

Sov godt!

[Gjest Ballerina]

Så koselig å "høre" fra deg!

Høres ut som om dere har det veldig fint! Det er godt Lite søvn osv. er jo sånn som "følger med", men det er nok veldig slitsomt uansett!

Og kjempefint navn!!

Kose dere masse!

Endret 16. april 2008 av Ballerina

[kospia]

Hei Imli.

Så fint å høre fra deg, vi på KG er jo spente på hvordan det går med dere vet du. Fint at du holder oss oppdattert imellom amming og det som hører til.

Flott at dere bytter litt på når det gjelde den lille, så slipper du og slite deg ut.

Søvn er viktig.

Han en fin dag med lille Thorbjørn og kos dere masse.

Endret 16. april 2008 av kospia

[Simpleminded]

Koselig å høre fra deg imli! Og gratulerer med lille Thorbjørn - kjempefint navn forresten

Tenk så stas det er for mamma'n din å bli bestemor når du til og med får gaver fra kolleger av henne :-D

Godt å høre at melka renner på

Har du forresten tenkt å legge ut fødselshistorien her? Er spent på å høre..

Ha en fortsatt fin dag med

[Umuriel]

Kjempefint navn! Jeg liker norske, staute navn, det har vi valgt selv også

[Gjest imli]

Ble ikke noe soving på meg - mannen venter på telefon som gjør at han snart må rykke ut igjen

Så da kanskje jeg skal fortelle min fødselshistorie:

Tirsdag 8. april var vi på kontroll på sykehuset. Jeg ble undersøkt av jordmor, som sa jeg hadde ca 1,5 cm åpning. Hun greide å tøye den til 2 cm. Den kvelden og natta, hadde jeg uregelmessige murringer som kom og gikk. Etterhvert i løpet av natta, ble de vondere, og jeg sov ikke særlig mye. I 5-6 tida om morgenen var murringene regelmessige med ca 10 minutters mellomrom. Smerten føltes som moderate menssmerter. Klokka 7 ringte jeg føden og sa jeg hadde rier med ca 8-10 minutters mellomrom. Hun som svarte sa da at vi hadde god tid og ikke trengte komme ennå. Jeg gikk ned for å spise frokost (mannen insistrerte) og klarte å få ned et halvt knekkebrød. Murringene ble vondere og vondere, og i 8-tida hadde jeg plutselig rier med 4-5 minutters mellomrom. Da ringte jeg føden igjen, og da fikk vi komme. Så vi pakka sakene og dro. Spente!

Det tar ca 40 minutter å kjøre til sykehuset, og på veien merka jeg at riene ble vondere. Ble mye pusting Vi kom fram, fikk parkert, og gikk inn. På veien fra parkeringshuset og opp til fødeavdelinga, hadde jeg flere rier. Måtte t.o.m stoppe midt i ankomsthallen - ble en del nysgjerrige blikk ja! Så kom vi inn og ble tatt i mot av jordmor. Hun bad meg skifte til sykehusklær med en gang, for hun mente jeg var godt i gang. Riene kom med et par minutters mellomrom nå, og jeg hadde 4 cm åpning. Jeg ble koblet til sånn CTG som målte lillebabys hjerterytme og rienes styrke. Var nesten litt gøy å se den rie-måleren stige og synke mens jeg hadde rier. 100 var det sterkeste, og da var det vondt!

Det var utrolig spennende og nervepirrende. Snart skulle vi få treffe lillebabyen vår! Både jordmor og barnepleier var veldig hyggelige, og de var inne hos oss mye av tiden. Jordmor anbefalte med epidural pga epilepsien min - det var visst standard å sette epidural på epeleptikere pga faren for anfall hvis det ble for mye vondter. Jeg hadde i utgangspunktet ikke veldig lyst på epidural, men når både JM og lege mente det var best, syntes jeg det var det lureste.

Riene ble vondere og vondere. Nå var de som skikkelig skikkelig vonde menssmerter, og satt mest i korsryggen og nedover hofter og lår. Mens jeg ventet på epiduralen, fikk jeg prøve lystgass. Synes ikke det hjalp noe sånn veldig, ble mest svimmel. Men nå begynte det å bli utrolig vondt. Min kjære var kjempeflink da, og holdt meg i handa og gav meg drikke. Man blir utrolig tørr i munnen av å ha rier! På dette tidspunktet var det så vondt at jeg ikke fikk med meg alt som skjedde. Men fikk høre etterpå at JM på et eller annet tidspunkt hadde målt tempen min, og jeg hadde 40 i feber! Fikk aldri noe svar på hva det egentlig var da... Hjertelyden til lillebaby var i begynnelsen veldig høy, og etterhvert begynte den å variere veldig - opp og ned. JM og legen lurte visst på om det kunne være noe infeksjon e.el med meg eller barnet. Fikk heldigvis ikke med meg noe av det snakket

I 12-tida må det ha vært, kom legen og satte epidural på meg. Til dere som ikke vil ha epidural fordi det kan være vondt å sette, kan jeg bare si at jeg merket ingenting Men var sikkert litt i min egen føde-verden da Epiduralen tok bort det meste av smertene jeg før hadde hatt i korsrygg, hofter og lår. Men nå begynte trykketrangen. Og den skal jeg love at jeg kjente! Ble undersøkt, og hadde 8 cm åpning. Fikk med andre ord ikke lov til å begynne å presse ennå. Tortur! Riene var vonde, men fullt overkommelige. Å ha trykketrang og ikke få lov til å trykke, var derimot helt forferdelig. Lå i over en time før åpninga nærmet seg 9-10 cm. JM var stadig borte og prøvde å tøye åpninga for å få fortgang på dette. Det var også vondt!

Til slutt kunne man konstantere at det var så og si full åpning. Da var vel klokka rundt halv 2. Dermed fikk jeg endelig lov til å presse! Det var vondt og slitsomt, men en lettelse fra det å måtte stå i mot trykketrangen. Det var vanskelig å få presset babyen noen vei. Enda så mye jeg tok i, flyttet han seg ikke noe særlig. For hver rie greide jeg å presse to ganger. Noen av gangene kjente jeg at babyen kom litt lenger ned, men ikke mye. Legen kom inn og begynte å snakke om vakum. Hjertelyden gikk så mye opp og ned at det var viktig å få barnet ut fort.

Problemet var at babyen var stor, og åpningen min var liten. JM tøyde og tøyde - det var rett og slett grusomt! Så måtte hun klippe. Jeg fikk både bedøvende gele og lokalbedøvelse. Likevel kjente jeg at hun klippet. Men etterhvert ble det resultater. Jeg begynte å kjenne at jeg greide å presse babyen lenger og lenger ned. Så kom legen og satte på sugekopp på babyens hode. Og jeg presset og presset. Holdt meg fast de håndtaka på sida av senga og tok i av alle krefter (var støl i armene dagen etter ) Til slutt stod babyens hode i åpningen. Men da var det selvfølgelig slutt på den rien! Og jeg måtte vente på neste. Å ligge der med et babyhode halvveis ute er ufattelig vondt. Kjentes som om bekkenet ble presset fra hverandre. Tror jeg hylte et eller annet om at jeg kom til å dø... "Neida, du dør ikke", sa legen. Og det gjorde jeg selvfølgelig ikke, for da kom neste ri og jeg fikk presset ut hode og skuldre. Resten av kroppen kom ut med et "svupp" Lillebabyen var født! kl. 15.07

Han var helt blå da han kom ut, så de måtte rett ut med ham. Men jeg fikk med meg at det var en liten gutt Så gikk mannen ut, og kom snart inn igjen med lillebabyen i armene. Jeg synes dette skjedde veldig fort, men har i ettertid blitt fortalt at det tok over en halvtime. Men i alle fall fikk jeg da lilleungen på brystet. Og han var så skjønn atte. Litt blek og dekket med diverse "rester", og helt rød på toppen av hodet etter sugekoppen. Men veldig pen! Han hadde ganske mye hår, mørkt, og store mørke øyne. Lå oppå meg og småsutret og så fikk jeg hjelp til å legge ham til brystet. Han klarte å suge bittelitt. Jeg ble helt forundra over at det plutselig var gul råmelk i brystene mine! Hadde ikke merka noe til noe lekking i det hele tatt. Jeg ble sydd og ordna med, ble en god del sting, sitter her nå med et sikkert 2 cm langt arr...

Så ble lillebabyen båret ut for å bli undersøkt igjen, og jeg fikk stå opp for å dusje. Dette var vel et par timer etter fødslen. Jeg klarte faktisk å både stå og gå på mine egne bein, men var litt svimmel. Blodtrykket mitt ble målt til 80/50... Hadde nok mista en del blod ja. Kom i alle fall inn på rommet, hadde det heldigvis for meg selv foreløpig. Var utrolig sliten. Lillebabyen ble undersøkt, og alt var bra med ham. Han hadde bittelitt feber med en gang, men ingen fant noen gang ut av hvorfor vi hadde feber begge to. De lurte jo på infeksjon, men alt var heldigvis bra med oss begge. Lillebaby ble målt og veid - 4340 gram, 53 cm, og 37 cm i hodeomkrets!

Det tok litt tid før det liksom gikk opp for meg, at jeg hadde blitt mamma. Jeg forstod liksom ikke at han var min! Men andre dagen skjønte jeg det liksom bedre, og begynte å føle at jeg var glad i ham. Den vakre lille ungen har jeg og min kjære greid å lage!

Når jeg leser gjennom fødselshistorien, høres det sikkert litt fælt ut enkelte steder. Jeg håper ikke jeg skremmer noen! Ja, det ble det vondeste jeg noengang har opplevd, men så absolutt verd det! Ikke en eneste gang tenkte jeg at dette gjør jeg aldri igjen. Jeg skal så absolutt ha flere barn!

Dette ble visst litt langt, men sånn er det

[Gjest imli]

Takk for hilsner alle sammen, det er så koselig å høre fra dere

Nå fikk jeg skrevet ned fødselshistorien også, for dem som er interessert Får se om jeg kanskje legge ut bilde senere.

Endret 16. april 2008 av imli

[Gjest imli]

Nå tror jeg det er tid for bleieskift og mat her Vi "snakkes"

til alle!

[Umuriel]

Til slutt stod babyens hode i åpningen. Men da var det selvfølgelig slutt på den rien! Og jeg måtte vente på neste. Å ligge der med et babyhode halvveis ute er ufattelig vondt. Kjentes som om bekkenet ble presset fra hverandre. Tror jeg hylte et eller annet om at jeg kom til å dø... "Neida, du dør ikke", sa legen.

Akkurat som å lese om meg selv! Fy F%&/ så vondt det gjorde!!!

Høres ut som om du har hatt en fin fødsel, selv om det ble litt dramatisk mot slutten!

[MellonCollie]

Så flink du er til å skrive, imli! Det høres jo selvsagt skremmende ut på en måte, men samtidig innmari fint Takk for at du delte med oss!

Fint navn også - godt å høre at dere har det bra

[mia83]

37 cm hodeomkrets ja.. sønnen min hadde 36 cm og det syntes jeg var mer enn stort nok!! Gjennomsnittet er vel 35 cm. Så fint at du ikke er redd for å føde igjen! Det er jo det vondeste man noengang har opplevd, men det er virkelig verdt det når man får verdens skjønneste unge lagt til brystet!!

[angelou]

Fin fødselshistorie, og jeg er også slik, det er det vondeste jeg har opplevd, men ikke en gang har jeg tenkt at dette gjør jeg ikke igjen

Jeg er litt omvendt av deg, synes alt annet enn å trykke han ut var vondt

Endret 16. april 2008 av angelou

[Gjest Ballerina]

Ja, fødehistorien din var litt skremmende, men mest rørende... sitter her med tårer i lyekroken jeg Gleder meg veldig til jeg får oppleve det selv!

Kos deg mye med skjønningen din

[Gjest Hegepege]

Ja, fødehistorien din var litt skremmende, men mest rørende... sitter her med tårer i lyekroken jeg Gleder meg veldig til jeg får oppleve det selv!

Kos deg mye med skjønningen din

Heldig du var som bare fikk de i øyekroken, mine trillet ut de Hehe..

Utrolig historie, høres jo vondt ut, men som du sier verdt det..

Håper dere koser dere masse med han

[Knøttet]

Blir helt rørt av å høre om fødselen jeg... *rørtsmiley*

Hørtes ut som en litt tung fødsel, men veldig fin!

Syntes Thorbjørn var et veldig fint navn, og det er kjempekoselig med oppkalling

Gleder meg til å forhåpentligvis få se bilder!

Åh, herlighet som jeg gleder meg til det blir min tur! :-D

[Ella*]

Hei, Imli! Velkommen hjem

Så flott at du ville dele fødselshistorien din med oss. Jeg ble rørt av å lese den :rødme:

Ønsker deg og din lille familie en flott tid framover, høres ut som det går veldig bra med dere

[Simpleminded]

En flott fødselshistorie var det Og så flink som du var! Tror det er urkvinnen som kommer fram i oss når vi skal føde.. mektige krefter i sving hvertfall

Føler det er så altfor lenge til vår lille kommer, så nå håper jeg tida fremover går fort!

Nyt hverdagen med den lille! Stor

[skogmusa]

Flott fødselshistorie da,alt utenom klipping.Det grøsser i meg.Men skal man føde barn så overlever man de utroligste ting.

Kose deg masse med lille thorbjørn da,han blir fort stor vet du.

Endret 16. april 2008 av skogmusa

[Gjest Reka]

Det var en fin fødehistorie, enda så vondt det hørtes ut!!

Thorbjørn er et så fint navn! Har alltid likt det så godt!!

Håper du og Thorbjørn og Imlimannen koser dere masse