Anonyme meldinger til barnevernet

[Gjest Frk Åberg]

Er det snakk om å "anmelde" folk??? Trodde det var bekymringsmeldinger det er snakk om?!

Nei, men dessverre har man valgt å bruke melde-begrepet i barnevernet. Syns det gir helt feil assosiasjoner, og jeg syns bv burde legge om språket her.

[Gjest Verdens verste husmor]

Småting fins selvfølgelig i alle hjem. Men når det blir mange nok kan det være grunn til bekymring om at de kanskje skjuler noe mer alvorlig. Ser også for meg at det skulle litt til for at jeg meldte noen nettopp fordi vi er opplært til å respektere andre menneskers privatliv.

Jeg har ingen problemer med å forstå det. Man ønsker kanskje å unngå unødvendige familiefeider eller opprettholde sivilisert naboskap, kanskje også nettopp for barnas skyld dersom det viser å ikke være hold i mistankene. Jeg skjønner selvsagt at de som blir meldt kan føle seg litt paranoide, men jeg syns det er ting her som er enda viktigere enn å forhindre det.

Vi er enige i det grunnleggende; barns rett på en trygg, sikker, og god oppvekst. Vi er også enige om at det er riktig å kontakte barnevernet når vi mistenker at noe er alvorlig galt med et barns oppvekst.

Men vi er veldig uenige når det kommer til retten til anonymitet.

Du sier at du skjønner at de som blir meldt kan føle seg paranoide, (og sikkert også fortvilte), men at det er viktigere ting å tenke på.

Og du har rett! Det er viktigere ting å tenke på enn foreldrenes følelser og melderens bekvemmelighet; nemlig et barns rett til en trygg oppvekst!

Jeg mener det å ofre egen bekvemmelighet (i forhold til familie, vennskap og naboskap), er en liten pris å betale for et barns sikkerhet!

Har en valgt å melde en familie til barnevernet, er det ikke mer enn rett og rimelig at en står for sine handlinger.

[Gjest Mayamor]

Jeg spør bare hvorfor er det greit at navnet til den som sendte bekymringsmeldingen blir kjent dersom det viser seg at bekymringsmeldingen vare rèell.

Er det fordi en redd for å ta feil?

I så fall; hvorfor ikke spørre foreldrene hvordan det går. Er det noe du trenger hjelp til? Du skjønner det atte............. Kom med det du har på hjertet. Ikke vær redd for å bry deg om andre mennesker, spesielt ikke dersom du er redd for et barns utvikling/hverdag.

Er det fordi du ikke vil bli assosiert som en sladrekjerring?

At "alle" vet hvordan hun derre Frøken Hansen holder på; å sende inn bekymringsmeldinger i hytt og pine sikkert. Bry nesen sin nedi der den ikke hører hjemme. Å hvem tror hun at hun er; jeg så da barnet hennes komme gråtende ut ytterdøren forleden dag. Jeg sender en melding inn på henne for "morro" skyld, så skal hun få igjen.....

Er det fordi du er redd for ditt eget liv og helse?

I så fall er det i fare anyway da navnet ditt kommer fram uansett. Og jeg ville ikke snudd det blinde øyet, eller vendt det døve øret til dersom jeg visste at et barn hadde det vondt. Bare trodde jeg; ville jeg vært litt undersøkende før jeg leverte inn en bekymringsmelding.

Er du redd barnet ditt skal bli mobbet eller utstøtt dersom alle vet at moren hxns er en falsk/eller ekte for den saks skyld annmelder som gjør at klassekompisen/naboen/etc ikke får bo hjemme lenger?

Da har du en hel jobb foran deg: innvolver skole, ppt, snakk med barnet ditt om hvorfor du måtte gjøre som du måtte gjøre fordi lille xxxxx ikke hadde det bra, men får hjelp nå.

Jeg bare lurer: hvorfor er det så viktig å få være anonym? Jeg forstår hvorfor bv trenger slike meldinger, men hvorfor er terskelen så høy for å bry seg med sine medmennesker? Spørre hvordan folk har det. Ikke annta det verste, men ikke være blind og døv heller.

Men tilbake til spørsmålet:Hvorfor er det plutselig greit at navnet blir avslørt dersom det viser seg at det er hold i mistanken? Noen som har sendt en anonym bekymringsmelding til bv som kan/vil svare meg på det?

[Gjest Anonym melder]

Jeg oppfordrer folk til å ha guts til å la være å benytte seg av muligheten til å være anonym. Det er nok fryktelig tungt for dem som urettmessig blir anklaget for noe og ikke har noen å se inn i øynene og spørre hvorfor, evt forklare hva annmelder tolket så feil. Barnevernet gjør bare det beste de kan ut i fra de rammene de har disponibelt. Jeg synes anonym bekymringsmelding er feigt! Hadde jeg dypt og inderlig vært så bekymret for et barn, ville ikke jeg latt meg affisere av at foreldrene ble fornærmet på meg dersom bare barna fikk det bedre. På den annen side; hadde jeg først levert inn en melding - hadde jeg nok foretatt meg andre ting (som samtaler) før jeg tok det skrittet. :kaffe:

Guts og guts... Når en av foreldrene er i stand til å drepe meg om h*n visste at jeg hadde fortalt barnevernet hvordan ting ligger an, da velger jeg å være anonym...

[Far til 2]

Jeg tror vi bare må innse at hvert enkelt menneske kan ha sine grunner for at de vil fremstå som anonyme i en slik sak, og jeg kan ikke se hvorfor det er værre å være anonym i en barneverssak enn det er i et forum som dette. Vi er alle anonyme her også, og det er mange tråder som kan være like alvorlige.

Tule setter i sitt startinnlegg spørsmål ved om vi skal akseptere anonyme bekymringsmeldinger. Det vi diskuterer her og nå er naturligvis en del av den debatten. Men vi må ikke henge oss så mye opp i denne delen av debatten at vi glemer andre aspekter. For det èr, - enten vi vil innse det eller ikke - , mange som ikke ønsker å bli delaktg i en slik sak om det viser seg at det ikke er hold i bekymringen.

Jeg, og sikkert veldig mange andre, vil møte barnevernet i døra uten redsel fordi jeg vet at de ikke "er ute etter meg". Men en del saker har sansynligvis blitt behandlet litt galt av barnevernet tidligere. Når foreldre hører om dette blir de redde. Samtidig er det ingen tvil om at barnevernet selv er ansvarlig for den holdningen de har opparbeidet i div miljøer. Dette er sterkt medvirkende til den skepsisen mange foreldre har.

Så lenge det blir oppfattet ekstremt negativt å få barnevernet på døren (noe barnevernet selv er ansvarlig for) vil folk bli redde for etaten (en bi-effekt som barnevernet synes å være fornøyd med). Når folk er redd for etaten vil de heller ikke utsette andre for slike opplevelser som de tror barnevernet utsetter barn og foreldre for. Det er også en delaktig årsak til at mange ønsker å være annonyme.

Hvis vi skal unngå annonyme bekymringsmeldinger i farmtiden må vi med andre ord forvente at barnevenet kan skape en vesentlig bedre inntrykk av seg selv, arbeidsmetoder, tiltak, etc, etc.

Frem til da må vi akseptere annonyme meldinger.

[Gjest Gjest]

Jeg tror vi bare må innse at hvert enkelt menneske kan ha sine grunner for at de vil fremstå som anonyme i en slik sak, og jeg kan ikke se hvorfor det er værre å være anonym i en barneverssak enn det er i et forum som dette. Vi er alle anonyme her også, og det er mange tråder som kan være like alvorlige.

Du kan ikke si at du ikke ser forskjellen på å være anonym på et internettforum, og det å framlegge anonyme anklager til en offentlig institusjon?

Konsekvensene er som natt og dag på anklager framlagt på et forum, framfor anklager framlagt til barnevern!

Men, vi må nok bare godta at mens en innen rettsvesenet er uskyldig til det motsatte er bevist, har en ingen rettigheter når en nabo finner ut at de ikke liker måten du oppdrar dine barn på.

Da skal uskyldige mennesker (for de finnes!) godta at deres liv blir ransaket og snudd på hodet, mens den som er årsaken til dette, skal gå fri uten noen som helst konsekvenser!

De skal bare godta at de ikke får svar på hvorfor, eller hvem!

De skal bare godta at de ikke får forklart seg, og oppklart eventuelle misforståelser.

For det viktigste er jo ikke at barn blir beskyttet, og at ikke uskyldige blir skadelidende.

Det viktigste er jo helt klart at melderen kan gjemme seg bak sin anonymitet, og kan fortsette å melde familier på bakgrunn av "for sikkerhets skyld"...!

[Gjest Frk Åberg]

Men tilbake til spørsmålet:Hvorfor er det plutselig greit at navnet blir avslørt dersom det viser seg at det er hold i mistanken? Noen som har sendt en anonym bekymringsmelding til bv som kan/vil svare meg på det?

Hvis mistanken er reell, tenker man antakeligvis at man vil hjelpe det stakkars barnet mest mulig, og at man står fram hvis det kan hjelpe saken. Jeg syns det er rart at du er så forundret over dette, når man vet hvordan mennesker er. Man ønsker å beskytte seg og sitt, samtidig som mange ønsker å hjelpe andre. Hvis man risikerer å få sitt eget barn mobbet, så har jeg stor forståelse for at man velger å være anonym, spesielt hvis mistanken ikke viser seg å være reell. Du får det til å høres så enkelt ut - at det bare er å involvere skole og PPT hvis barnet ditt blir mobbet pga. dette - da kan jeg ikke annet enn å anta at du ikke har hatt mye nærkontakt med barn som blir mobbet. Nå vet ikke jeg om mobbefaren er så stor i de fleste saker pga. melding til bv, eller om jeg ville latt det veie tyngst hvis jeg skulle ta stilling til om jeg ville være anonym. Dette ble litt på siden, men måtte bare svare på det likevel.

Jeg skjønner at du prøver å forstå hvorfor folk er anonyme, men jeg mener at så lenge loven er som den er, så må folk få velge å være anonyme dersom de ønsker det. Hvis jeg skulle melde noen til bv så håper jeg at jeg ville stå fram med min identitet. Men syns det er en fæl tanke om barn som lider under omsorgssvikt ikke skulle få hjelp fordi noen var mer opptatt av å beholde sitt gode navn og rykte (hvis da anonyme meldinger ikke var tillatt). Jeg skulle også ønske at folk kunne vise at de brydde seg mer. Men hvordan skal man få folk til å gjøre som du nevner? Jeg tror det er bedre med et lovverk som gjør det lettere å melde, siden jeg ikke tror alternativet er at naboer tar saken mer i egne hender. Folk er for redde for å bry seg, tror jeg, og jeg vet ikke hvordan det skal kunne endres.

[Far til 2]

Dobbelt innlegg.

Endret 24. august 2007 av Far til 2

[Far til 2]

Du kan ikke si at du ikke ser forskjellen på å være anonym på et internettforum, og det å framlegge anonyme anklager til en offentlig institusjon?

Konsekvensene er som natt og dag på anklager framlagt på et forum, framfor anklager framlagt til barnevern!

Nå er vi en av problemstillingene.

Konsekvenser for hvem ???

Om en anonym her inne forteller at hun/han ikke ønsker å melde noen til barnevernet fordi "det ikke er sikkert" barnet har det så ikke, så er det barnet det kan gå ut over om saken ikke meldes. Hvis beskrivelsen tyder på at det bør leveres en bekymringsmelding, og vi anbefaller å ikke gjøre det, er vi ibdirekte med på å gjøre liver vanskelig for barnet, - OM barnet ikke har det bra. På sett og vis kan en si at VI (som anbefaller at det ikke taes kontakt med barnevernet) er den som ikke leverer inn bekymringsmeldingen.

Men, vi må nok bare godta at mens en innen rettsvesenet er uskyldig til det motsatte er bevist, har en ingen rettigheter når en nabo finner ut at de ikke liker måten du oppdrar dine barn på.

Slik skal det ikke være. Og problemet er barnevernets ansvar. Det er "barnevernet" som skal vurdere om det finnes et problem eller ikke, og det er "barnevernet" som skal vurdere tiltak.

Når "barnevernet" gjør feil er det ikke naboen som fratar barn og foreldre rettighetene. Det er "BARNEVERNET" som er ansvarlig og det er deres evne til å løse problemet som må utbedres. Det er altså "BARNEVERNET" som må endre sine holdninger slik at ikke barn og foreldre føler seg rettsløse.

Ikke naboen.

Men jeg har selv opplevd hvor dårlig "barnevernet" er mht kommunikasjon og informasjon. Derfor bør etaten gå gjennom en helrenovering, få erstattetet uegnede "fagfolk" og oppdatert/omskrevet lovverket.

Da skal uskyldige mennesker (for de finnes!) godta at deres liv blir ransaket og snudd på hodet, mens den som er årsaken til dette, skal gå fri uten noen som helst konsekvenser!

De skal bare godta at de ikke får svar på hvorfor, eller hvem!

De skal bare godta at de ikke får forklart seg, og oppklart eventuelle misforståelser.

For det viktigste er jo ikke at barn blir beskyttet, og at ikke uskyldige blir skadelidende.

Igjen, - dette er "BARNEVERNETS" problem. Om de ransaker og snur livet på hodet for barn og foreldre, gjør de en VELDIG DÅRLIG JOBB.

Det er "BARNEVERNETS" ansvar å forklare hvorfor og hvordan de jobber med saken. Det er "BARNEVERNETS" ansvar å lytte å la partene forklare seg for å oppklare eventuelle misforståelser.

Vi MÅ ha et system som gjør livet bedre for de barn som utsettes for omsorgssvikt. Men jeg er veldig skeptisk til om barnevernet, i den form de velger å profilere seg idag, er den riktige organisasjonen. Jeg er også usikker på om "barnevernet" har de riktige ansatte og den riktige kompetansen i enhver sammenheng. Når ting går galt mht å skape en tillitsfull dialog med partene, så er det "barnevernet" som har feilet ettersom dette er deres ansvar. Noenm ganger synes det imidlertid som om de er mer opptatt av å vise sin makt enn å få til en dialog/løsning som er best egenet for de berørte.

"Barnevernet" har opparbeidet seg et forferdelig rykte i en del sammenhenger. Årsaken til dette er at de har håndtert en del saker ekstremt dårlig. Samtidig finnes det ingen god kontrollinstans når ting går galt.

Jeg tror i utgangspunktet din skepsis er rettet mot "barnevernet", men at du føler det lettere å skyte på den som melder fra. Det kan jeg delvis forstå fordi "barnevernet" er som en slimete ål som du ikke får tak i. De dekker seg bak taushetsplikt, "barnets beste" og henviser til et lovverk de selv har klart å trumfe gjennom ("barnevernet" er den instansen som blir hørt grundigst mht de lover og regler barnevernet skal arbeide under). Og når de henviser til disse overnevnte tingene er det altså ting de selv har fått trumfet gjennom sammen med en liten (men sterk) gruppe uegnede fagfolk.

Det viktigste er jo helt klart at melderen kan gjemme seg bak sin anonymitet, og kan fortsette å melde familier på bakgrunn av "for sikkerhets skyld"...!

Det kan virke som om du har rett i din skepsis ettersom det finnes ansatte hos barnevernet som synes å være mest opptatt av å vise hvilken makt de er tilført.

Om du eller ditt barn blir utsatt for slike maktovergrep er det viktig at vi har objektive kontrollinstanser. Men det vil ikke "barnevernet" høre om. I Gambia saken nektet bl.a. helse og sosial sjefen i den aktuelle kommunen å få saken evaluert av en uavhengig objektiv faggruppe. Det forteller en god del om hvordan "barnevernet" i en del kommuner arbeider.

Det synes som om "barnevernet" er mest pågående der ikke de mest ressursterke foreldrene er. De hadde aldri turt å gå løs på "Røkke" eller "Rimi Hagen" på den måten de går løs på enkelte andre.

Men å skyte "postbudet" (den som leverer bekymringsmeldingen) blir feil. Dessverre er ikke politikerene tøffe nok til å innse sine feilgrep. Eller de ønsker ikke å innse at "barnevernet" ikke fungerer ihht intensjonene. Om de hadde gjort det hadde de jo tilstått at deres arbeid (politikerenes arbeid) ikke var godt nok og at de har latt seg forføre av en etat som i noen tilfeller er interesert i helt andre ting enn "barnets beste".

Dermed blir en del barnevernsansatte og politikere er en trussel for barn og foreldre.

[Gjest Gjest]

Jeg tror i utgangspunktet din skepsis er rettet mot "barnevernet", men at du føler det lettere å skyte på den som melder fra. Det kan jeg delvis forstå fordi "barnevernet" er som en slimete ål som du ikke får tak i. De dekker seg bak taushetsplikt, "barnets beste" og henviser til et lovverk de selv har klart å trumfe gjennom ("barnevernet" er den instansen som blir hørt grundigst mht de lover og regler barnevernet skal arbeide under). Og når de henviser til disse overnevnte tingene er det altså ting de selv har fått trumfet gjennom sammen med en liten (men sterk) gruppe uegnede fagfolk.

Det kan virke som om du har rett i din skepsis ettersom det finnes ansatte hos barnevernet som synes å være mest opptatt av å vise hvilken makt de er tilført.

Om du eller ditt barn blir utsatt for slike maktovergrep er det viktig at vi har objektive kontrollinstanser. Men det vil ikke "barnevernet" høre om. I Gambia saken nektet bl.a. helse og sosial sjefen i den aktuelle kommunen å få saken evaluert av en uavhengig objektiv faggruppe. Det forteller en god del om hvordan "barnevernet" i en del kommuner arbeider.

Det synes som om "barnevernet" er mest pågående der ikke de mest ressursterke foreldrene er. De hadde aldri turt å gå løs på "Røkke" eller "Rimi Hagen" på den måten de går løs på enkelte andre.

Men å skyte "postbudet" (den som leverer bekymringsmeldingen) blir feil. Dessverre er ikke politikerene tøffe nok til å innse sine feilgrep. Eller de ønsker ikke å innse at "barnevernet" ikke fungerer ihht intensjonene. Om de hadde gjort det hadde de jo tilstått at deres arbeid (politikerenes arbeid) ikke var godt nok og at de har latt seg forføre av en etat som i noen tilfeller er interesert i helt andre ting enn "barnets beste".

Dermed blir en del barnevernsansatte og politikere er en trussel for barn og foreldre.

Du tar feil! Jeg har ingenting i mot barnevernet. De gjør en nødvendig jobb med veldig lite ressurser, og de aller fleste av dem er reale, greie mennesker.

Men jeg har opplevd den andre siden.

Jeg har opplevd at 4 av 9 barnefamilier i vårt boligfelt ble meldt til barnevernet i løpet av en to-års periode, mest sannsynlig av en og samme person. (det vet vi ikke med sikkerhet fordi bekymringsmeldingene ble lever anonymt, men vi har sterke mistanker mot en spesiell. Barnevernet har mistanke om samme person, men kan ikke bevise noe)

Felles for alle 4 familier, var at far barberte hodet, og ergo var nynazist (ved ett tilfelle) voldelig og mest sannsynlig narkoman i de andre, og mor var hjemmeværende (sykemeldt, ufør, arbeidsledig og frivillig hjemmeværende), og var derfor garantert alkoholisert.

Ingen av de som har blitt meldt til barnevernet har noe som helst negativt å si om etaten, men alle lurer på hvorfor melderen får fortsette sitt korstog mot alle som ikke lever etter melderens hode, og hvorfor det ikke blir konsekvensen for denne personen.

Tre av disse familiene har følt seg så forfulgt at de så seg nødt til å flytte.

Det kan sammenlignes med at mobbeofferet er den som må bytte skole, mens mobberen(e) får bli for å torturere neste offer!

Det er ikke alle som har en naturlig skepsis for å melde, noen gjør det fordi de mener det er riktig, mens andre gjør det fordi de vil gjøre livet surt for andre.

Og angående de to guttene som ringte inn bekymring på sin venninnes foreldre... den ene er den "mistenktes" sønn, som mest sannsynlig vil bringe tradisjonen videre.

Si at dette er unntaket, du har sikkert rett, men ett slikt tilfelle er ett for mye!

Barnevernet har brukt så mange ressurser p.g.a denne personens falske bekymringsmeldinger, og er fortvilte over situasjonen, men kan ikke gjøre noe fordi de ikke kan bevise hvem det er.

[Far til 2]

Hvis samme person har meldt 4 av 9 tilfeller bør det ringe noen klokker hos barnevernet. Om samme person har meldt disse tilfellene er det med stor sansynlighet en eller fler fellesnevnere ved alle anmeldelsene. Hvis ikke barnevernet klarer å se dette mener jeg de ansatte gjør en dårlig jobb.

Det betyr ikke at de ikke skal undersøke saken. Men med stor sansynlighet ville en oppegående medarbeider i denne etaten kunne funnet fellesnevneren og de involverte kunne forhoholdsvis raskt bli sjekket ut av saken.

Nå kjenner jeg ikke til detaljene hvordan barnevernet arbeider, men jeg vil tro at de legger til grunn annen informasjon enn den de får fra anmelder og foreldre (f.eks barnehage, skole, helsesøster, etc, etc).

Jeg mener derfor fortsatt at barnevernet i denne kommunen har gjort en dårlig jobb om de har snudd livet på hodet for de barn og foreldre som kan ha blitt anmeldt av samme person, og med argumentasjon som har sterke likhetstrekk i alle 4 tilfellene.

[Gjest Gjest]

Hvis samme person har meldt 4 av 9 tilfeller bør det ringe noen klokker hos barnevernet. Om samme person har meldt disse tilfellene er det med stor sansynlighet en eller fler fellesnevnere ved alle anmeldelsene. Hvis ikke barnevernet klarer å se dette mener jeg de ansatte gjør en dårlig jobb.

Det betyr ikke at de ikke skal undersøke saken. Men med stor sansynlighet ville en oppegående medarbeider i denne etaten kunne funnet fellesnevneren og de involverte kunne forhoholdsvis raskt bli sjekket ut av saken.

Nå kjenner jeg ikke til detaljene hvordan barnevernet arbeider, men jeg vil tro at de legger til grunn annen informasjon enn den de får fra anmelder og foreldre (f.eks barnehage, skole, helsesøster, etc, etc).

Jeg mener derfor fortsatt at barnevernet i denne kommunen har gjort en dårlig jobb om de har snudd livet på hodet for de barn og foreldre som kan ha blitt anmeldt av samme person, og med argumentasjon som har sterke likhetstrekk i alle 4 tilfellene.

Barnevernet er hjelpesløse i en slik situasjon!

Melderen er anonym, jeg vet ikke om h*n ringer eller sender brev, og selv om barnevernet har sterke mistanker mot denne personen, har de ikke lov til å la være å undersøke bekymringsmeldingen. Dette går på regelverket.

De involverte ble raskt sjekket ut hver eneste gang, men de kan ikke bli sjekket ut før barnevernet har undersøkt om det er noe som helst grunnlag i anklagene. Det er de pliktige til i følge regelverket.

[Gjest Mayamor]

Jeg vet om et eksempel på en anonym melder som var bekymret for 5 av datterens klassekamerater. Så bekymret, at hun leverte inn anonym bekymringsmelding på 5 barns foreldre. Ingen likhetstrekk: 2 som bodde med bare mor og 3 som bodde med begge foreldre, en utenlandsk familie, 4 norske familer. En familie i leid leilighet, 2 i selveierleilighet og 2 i enebolig. Grunnen til at det ble oppdaget hvem det var som leverte meldingen var enkel: hun forsnakket seg om klassens 5 lavstatusforeldre til en annen forelder som var venn av en av de "innmeldte" familiene. Da begyndte ballen å rulle: likhetstrekk i meldingene, samt måten å skrive om sin faglige bakgrunn på. Den anonyme personen som meldte inn disse 5 familiene viste seg å jobbe som lege på barne og ungdoms psykriatrisk avdeling, og så spøkelser på høylys dag. Først senere tid innrømte en bv ansatt at de var blitt en smule blendet av denne personens "ekspertise" i begynnelsen. Deretter skremt over personens evne til å finne noe galt i "alles" familer. Da konfrontasjonen kom, gikk det 2 uker, så hadde lege med familie flyttet. Hvordan det så går med denne legen på nytt sted, er det ingen som vet. Men kanskje hxn kommer til ditt nabolag? Men ikke så farlig; har du ikke noe å skjule - går det helt bra...