Anonyme meldinger til barnevernet

[Far til 2]

Slike jeg forstår innlegget til Tule setter han spørsmål ved anonyme henvendelser fordi det kan få så katastrofale resultater for noen barn. Og årsaken er naturligvis at barnevernet, som alle andre yrkesgrupper, forsøker å løse et potensielt problem på feil måte.

Løsningen er ikke å lavære å melde det aktuelle tilfellet (anonymt) men isteden sikre barna en bedre behandling av det potensielle problemet. Eneste måten å gjøre dette på er å styrke barnevernet med annen kompetanse, alternativt ny tilleggskompetanse der de ansatte ikke er oppdatert (det er dessverre noen steder).

Å lavære å melde problemet (fordi anmeldelsen er anonym) utgjør for mange barn et like stort problem som anonyme anmeldelser (som håndteres feil av barnevernet). Dette vil fortsette å skje om ikke barnevernet får ny oppdatert kompetanse.

Over alt ellers i samfunnet må det gjøres en vurdering av meldinger (f.eks hos politiet). At barnevernet ikke klarer å håndtere slike anonyme meldinger bør ikke rettes på ved å unngå meldingene, men isteden gjøre noe med barnevernet.

[Gjest Gjest]

Anonyme meldinger bør absolutt være mulig.

Om meldingen er ubegrunnet så henlegges saken uansett.

[Gjest Gjest]

Slike jeg forstår innlegget til Tule setter han spørsmål ved anonyme henvendelser fordi det kan få så katastrofale resultater for noen barn. Og årsaken er naturligvis at barnevernet, som alle andre yrkesgrupper, forsøker å løse et potensielt problem på feil måte.

Løsningen er ikke å lavære å melde det aktuelle tilfellet (anonymt) men isteden sikre barna en bedre behandling av det potensielle problemet. Eneste måten å gjøre dette på er å styrke barnevernet med annen kompetanse, alternativt ny tilleggskompetanse der de ansatte ikke er oppdatert (det er dessverre noen steder).

Å lavære å melde problemet (fordi anmeldelsen er anonym) utgjør for mange barn et like stort problem som anonyme anmeldelser (som håndteres feil av barnevernet). Dette vil fortsette å skje om ikke barnevernet får ny oppdatert kompetanse.

Over alt ellers i samfunnet må det gjøres en vurdering av meldinger (f.eks hos politiet). At barnevernet ikke klarer å håndtere slike anonyme meldinger bør ikke rettes på ved å unngå meldingene, men isteden gjøre noe med barnevernet.

Hvorfor snakker du om manglende kompetanse?

Klarer utmerket å håndtere anonyme meldinger.

[Gjest Gjest]

Jeg syns man bør gjøre det så lett som mulig å tipse barnevernet, siden jeg tror det at reelle saker ikke blir meldt er et mye større problem enn det omvendte. Barnevernet setter uansett i gang en undersøkelse av forholdene før de foretar seg noe mer. Ja, det er kjedelig å ha barnevernet på døra hvis alt er ok, men det er enda verre at barn blir slått uten at noen tør å tipse. I en ideell verden burde ingen være anonyme, men så lenge verden ikke er det, må man legge til rette.

Jeg er uenig med deg!

I følge saksbehandleren vi hadde da vi ble anonymt meldt, er det kun et fåtall av de anonyme meldingene som er av en slik art at barnevernet må gripe inn på en eller annen måte, resten er meldt inn "for sikkerhets skyld", og henlegges etter at de har blitt undersøkt!

Det motsatte er faktum i saker der melderen er åpen om sin identitet. Der er det fåtallet som ikke krever at barnevernet griper inn på en eller annen måte.

Saksbehandleren mente disse anonyme bekymringsmeldingene er et mye større problem fordi barnevernet da må bruke så mye tid og ressurser på å undersøke anklager som er framsatt kun "for sikkerhets skyld", og som ikke har noe hold.

[Gjest Mayamor]

Jeg er uenig med deg!

I følge saksbehandleren vi hadde da vi ble anonymt meldt, er det kun et fåtall av de anonyme meldingene som er av en slik art at barnevernet må gripe inn på en eller annen måte, resten er meldt inn "for sikkerhets skyld", og henlegges etter at de har blitt undersøkt!

Det motsatte er faktum i saker der melderen er åpen om sin identitet. Der er det fåtallet som ikke krever at barnevernet griper inn på en eller annen måte.

Saksbehandleren mente disse anonyme bekymringsmeldingene er et mye større problem fordi barnevernet da må bruke så mye tid og ressurser på å undersøke anklager som er framsatt kun "for sikkerhets skyld", og som ikke har noe hold.

Har hørt det samme. Bv ansatte som river seg i håret over å måtte undersøke hvorfor Per gikk uten jakke 2 ganger i januar da det var på det kaldeste da det viste seg at Per lå igjen jakken sin overalt og var en varm liten gutt. Mor kunne enkelt forklare dette, bv ansatte så at Per hadde det bra, men måtte undersøke pga en for sikkerhets skyld bekymringsmelding... I mellomtiden ble Kari utsatt for incest, men saksbehandleren fikk ikke tid før 4 dager senere å undersøke den saken pga lille Olav som til stadighet rekte gatelangs ble observert av en engstelig nabo som ikke turde ringe på å si sin bekymring, men sendte anonymt istedet. Det var ikke fordi far ikke brydde seg men fordi Olav var en selskapssyk gutt som ikke overholdt avtaler. Du skal gi barnet ditt frihet, skjerpe inn dersom ikke avtalen blir holdt, slakke tøylene når barnet viser seg modent. Bv har en plikt til å undersøke alle saker. Om naboene hadde snakket med mor til Per om mangel på jakke, og far til Olav om sene kvelder gatelangs ville den bv ansatte fått mer tid til stakkars lille Kari.

[Gjest Gjest]

Har hørt det samme. Bv ansatte som river seg i håret over å måtte undersøke hvorfor Per gikk uten jakke 2 ganger i januar da det var på det kaldeste da det viste seg at Per lå igjen jakken sin overalt og var en varm liten gutt. Mor kunne enkelt forklare dette, bv ansatte så at Per hadde det bra, men måtte undersøke pga en for sikkerhets skyld bekymringsmelding... I mellomtiden ble Kari utsatt for incest, men saksbehandleren fikk ikke tid før 4 dager senere å undersøke den saken pga lille Olav som til stadighet rekte gatelangs ble observert av en engstelig nabo som ikke turde ringe på å si sin bekymring, men sendte anonymt istedet. Det var ikke fordi far ikke brydde seg men fordi Olav var en selskapssyk gutt som ikke overholdt avtaler. Du skal gi barnet ditt frihet, skjerpe inn dersom ikke avtalen blir holdt, slakke tøylene når barnet viser seg modent. Bv har en plikt til å undersøke alle saker. Om naboene hadde snakket med mor til Per om mangel på jakke, og far til Olav om sene kvelder gatelangs ville den bv ansatte fått mer tid til stakkars lille Kari.

Og dessuten vil lille Kari få mangelfull oppfølging på grunn av alle saker som må følges opp "for sikkerhets skyld", og mangel på ressurser gjør at de må prioritere disse anonyme "for-sikkerhets-skyld-meldingene" for det kan jo hende at akkurat denne ene er reell...

[Catgirl]

Man tipser barnevernet, de sjekker ut sakene, og ikke alltid de kan gjøre noe med saken.

[Gjest Gjest]

Man tipser barnevernet, de sjekker ut sakene, og ikke alltid de kan gjøre noe med saken.

Hva mener du med dette?

Om man tipser barnevernet, og de sjekker ut saken, vil ett av to skje:

1. De finner ut at anklagene var grunnløse, og avslutter undersøkelsene.

2. De finner forhold som gjør at de bør gripe inn.

Slik jeg tolker det du skriver, antar du at det alltid er noe galt når barnevernet blir koblet inn, men at det ikke alltid er noe barnevernet kan gjøre i den situasjonen, og lar det derfor være.

Men spørsmålet var i utgangspunktet om det burde være lov til å være anonym når en melder til barnevernet, og jeg mener nei!

[Catgirl]

Hva mener du med dette?

Om man tipser barnevernet, og de sjekker ut saken, vil ett av to skje:

1. De finner ut at anklagene var grunnløse, og avslutter undersøkelsene.

2. De finner forhold som gjør at de bør gripe inn.

Slik jeg tolker det du skriver, antar du at det alltid er noe galt når barnevernet blir koblet inn, men at det ikke alltid er noe barnevernet kan gjøre i den situasjonen, og lar det derfor være.

Men spørsmålet var i utgangspunktet om det burde være lov til å være anonym når en melder til barnevernet, og jeg mener nei!

Er det som er i min erfaring. Av de jeg vet som ble tipset av barnevernet. Altså de fant ingenting galt.

Men såklart finnes det ganger hvor det faktisk ER noe galt, men det er en annen historie. Man bør vurdere saken nøye før man går til barnevernet, at det ikke bare er noe tull man finner på. Det bør være noe alvorlig nok til å si ifra til barnevernet om.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg er uenig med deg!

I følge saksbehandleren vi hadde da vi ble anonymt meldt, er det kun et fåtall av de anonyme meldingene som er av en slik art at barnevernet må gripe inn på en eller annen måte, resten er meldt inn "for sikkerhets skyld", og henlegges etter at de har blitt undersøkt!

Det motsatte er faktum i saker der melderen er åpen om sin identitet. Der er det fåtallet som ikke krever at barnevernet griper inn på en eller annen måte.

Saksbehandleren mente disse anonyme bekymringsmeldingene er et mye større problem fordi barnevernet da må bruke så mye tid og ressurser på å undersøke anklager som er framsatt kun "for sikkerhets skyld", og som ikke har noe hold.

Jeg ser problemet, men man må da veie det opp mot alternativet. Jeg tror man vil få flere barn som ikke blir sett.

Men jeg tror også det kan være sånn at i de virkelig alvorlige sakene, så er det lettere å være åpen om identitet, fordi man ser hvor viktig det er for barnet at man er tilgjengelig, siden saken er så alvorlig. Hvis det er sånn, så er det ikke nødvendigvis sånn at åpenhet = flere reelle saker. Jeg mener også at de barna som ikke blir utsatt for direkte omsorgssvikt, men hvor foreldrene trenger veiledning, også bør få oppfølging av bv (noe som utgjør flesteparten av sakene, så vidt jeg vet). Jeg tenker da at det er lettere å være anonym, siden man ikke vet hvor alvorlig det er. Kan det være noe i det? Jeg tror også at det er mye skjult. Det eneste naboene ser er kanskje nettopp det at barnet går uten jakke om høsten, selv om det kanskje bare er ett tegn på omsorgssvikt. I andre tilfeller er det forklarlige grunner.

Jeg er enig i at man burde spørre foreldre hvorfor lille Per går uten jakke før man løper til bv. Men jeg syns likevel anonymiteten er viktig.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker da at det er lettere å være anonym, siden man ikke vet hvor alvorlig det er. Kan det være noe i det? Jeg tror også at det er mye skjult. Det eneste naboene ser er kanskje nettopp det at barnet går uten jakke om høsten, selv om det kanskje bare er ett tegn på omsorgssvikt. I andre tilfeller er det forklarlige grunner.

Jeg er enig i at man burde spørre foreldre hvorfor lille Per går uten jakke før man løper til bv. Men jeg syns likevel anonymiteten er viktig.

Her setter du fingeren på problemet! Det er lettere (for melderen) å være anonym når saken ikke er så alvorlig! Men skal det virkelig være så enkelt? Det er temmelig mange der ute som misbruker muligheten for å være anonym, og uskyldige får svi!

Jeg bruker å si: Kan du ikke melde fra med fullt navn er du ikke bekymret NOK!

[Far til 2]

...

Jeg bruker å si: Kan du ikke melde fra med fullt navn er du ikke bekymret NOK!

Blir ikke dette å skyve fokuset fra barnet til den som melder ?

Du beskriver at den som sender en bekymringsmelding ikke er bekymret NOK. Men det er det altså ikke vår jobb og vurdere. Det vi som nabo, venn, familiemedlem bør fokusere på er barnet.

Det er ingen tvil om at det er veldig ubehagelig å få barnevernet på døren. Men når det er sagt så vet jeg at det er saker som burde vært undersøkt, som aldri ble vurdert seriøst, selv om anmelder IKKE var anonym.

Vi bør forvente mer av barnevernet.

Jeg synes det er bra om undersøkelsene gjøres så diskret som mulig. Men de bør også bli langt flinkere til å bygge et minimum av tillit mellom publikum og etaten, fremfor å å følge arbeidsmetodene til politiet i det gamle Øst-Tyskland.

hvis barnevernet hadde hatt mer tillit blandt befolkningen ville ikke folk være så redde for å bli anmeldt. Da ville heller ikke folk være så redde for å bli gjennkjent som den som melder forholdet.

ALLE problemene ligger hos barnevernet, slik det er idag. Hvis det ikke blir gjort noe med dette vil det ikke hjelpe om vi nekter folk å melde saker anonymt.

[Gjest Gjest]

Jeg sendte en bekymringsmelding til BV hvor jeg skrev under med fullt navn, men jeg skrev at jeg fortrinnsvis ville være anonym til de evt fant det absolutt nødvendig at navnet mitt kom frem.

Dette respekterte de, men nå ble det en sak ut av dette og det ble etterhvert vanskelig og ikke stå frem. Men det er jo greit, da vet man jo på en måte at det var noe riktig i det man trodde.

[Gjest Mayamor]

Jeg sendte en bekymringsmelding til BV hvor jeg skrev under med fullt navn, men jeg skrev at jeg fortrinnsvis ville være anonym til de evt fant det absolutt nødvendig at navnet mitt kom frem.

Dette respekterte de, men nå ble det en sak ut av dette og det ble etterhvert vanskelig og ikke stå frem. Men det er jo greit, da vet man jo på en måte at det var noe riktig i det man trodde.

Men kan di si hvorfor det ble lettere å stå fram etter du fikk rett i din bekymring og ikke før? Jeg forstår ikke...

[Gjest Frk Åberg]

Blir ikke dette å skyve fokuset fra barnet til den som melder ?

Du beskriver at den som sender en bekymringsmelding ikke er bekymret NOK. Men det er det altså ikke vår jobb og vurdere. Det vi som nabo, venn, familiemedlem bør fokusere på er barnet.

Jeg er enig. Sånn jeg ser det, vil det å fjerne muligheten til å være anonym gagne de voksne, men ikke de barna som virkelig sliter. Jeg tror at en del barn med alkoholiserte foreldre f.eks. bruker ekstremt mye energi på å skjule hvordan det står til hjemme. Kanskje det bare er på småting naboer og lærere kan se at det er noe galt. Kanskje man har en dårlig følelse, uten at man kan vise til annet enn ting som virker veldig bagatellmessige. Jeg tror at anonyme meldinger i slike saker kan være en fordel. Man vet ikke om det er noe, men man er bekymret. Og det er mange barn i Norge som har problemer hjemme uten at noen kan se det på annet enn småting som i seg selv kan være uskyldige nok.

[Gjest Verdens verste husmor]

Jeg er enig. Sånn jeg ser det, vil det å fjerne muligheten til å være anonym gagne de voksne, men ikke de barna som virkelig sliter. Jeg tror at en del barn med alkoholiserte foreldre f.eks. bruker ekstremt mye energi på å skjule hvordan det står til hjemme. Kanskje det bare er på småting naboer og lærere kan se at det er noe galt. Kanskje man har en dårlig følelse, uten at man kan vise til annet enn ting som virker veldig bagatellmessige. Jeg tror at anonyme meldinger i slike saker kan være en fordel. Man vet ikke om det er noe, men man er bekymret. Og det er mange barn i Norge som har problemer hjemme uten at noen kan se det på annet enn småting som i seg selv kan være uskyldige nok.

For meg blir dette litt: "barnet ser ut til å ha det bra, men jeg har en dårlig følelse, så jeg melder dem for å være på den sikre siden...", og dette blir feil!

Småting og bagateller finnes i alle hjem, og skulle dette være grunn nok til en bekymringsmelding, skulle barnevernet vært regelmessig på kontroll i ethvert hjem hvor et barn bor.

Om følelsen hadde vært så vag som du beskriver her, hadde jeg heller observert litt for å ha ett konkret grunnlag for bekymringsmeldingen. Og så lenge en har et konkret grunnlag, en konkret episode å vise til, burde en heller ikke ha behov for å være anonym!

Endret 23. august 2007 av Verdens verste husmor

[Gjest Mayamor]

Jeg savner svar fra noen som har levert inn en anonym melding... Jeg skjønner ikke hvorfor en ikke tør si navnet sitt når hendelsene en refererer til antagelig er igjenkjennbare for den som blir satt i søkelyset...

Og verdens verste husmor; du har mange fornuftige svar...

[Gjest Mayamor]

Og hvorfor er det ok at navnet kommer fram etterpå dersom det er hold i anklagen? Er det ubehagelig om du må innse at du tok feil? Redd for at den du anmeldte skal mislike deg? Hva er det? Jeg virkelig skjønner ikke...

[Gjest Gjest]

Er det snakk om å "anmelde" folk??? Trodde det var bekymringsmeldinger det er snakk om?! Det er rett og slett en mulighet for å melde sin bekymring for det aktuelle barnet - den svakeste parten i familien.. BV undersøker saken, som nabo/lærer/medmenneske er det vår plikt å si fra om det er noen vi er bekymrede for. Er klart for å kunne melde slikt anonymt, men har også da naturlige sperrer for å ikke ringe hvis naboungen kommer og klager over naturlig "vanskelige" foreldre! Hilsen Frøken.

[Gjest Frk Åberg]

For meg blir dette litt: "barnet ser ut til å ha det bra, men jeg har en dårlig følelse, så jeg melder dem for å være på den sikre siden...", og dette blir feil!

Småting og bagateller finnes i alle hjem, og skulle dette være grunn nok til en bekymringsmelding, skulle barnevernet vært regelmessig på kontroll i ethvert hjem hvor et barn bor.

Om følelsen hadde vært så vag som du beskriver her, hadde jeg heller observert litt for å ha ett konkret grunnlag for bekymringsmeldingen. Og så lenge en har et konkret grunnlag, en konkret episode å vise til, burde en heller ikke ha behov for å være anonym!

Småting fins selvfølgelig i alle hjem. Men når det blir mange nok kan det være grunn til bekymring om at de kanskje skjuler noe mer alvorlig. Ser også for meg at det skulle litt til for at jeg meldte noen nettopp fordi vi er opplært til å respektere andre menneskers privatliv.

Og hvorfor er det ok at navnet kommer fram etterpå dersom det er hold i anklagen? Er det ubehagelig om du må innse at du tok feil? Redd for at den du anmeldte skal mislike deg? Hva er det? Jeg virkelig skjønner ikke...

Jeg har ingen problemer med å forstå det. Man ønsker kanskje å unngå unødvendige familiefeider eller opprettholde sivilisert naboskap, kanskje også nettopp for barnas skyld dersom det viser å ikke være hold i mistankene. Jeg skjønner selvsagt at de som blir meldt kan føle seg litt paranoide, men jeg syns det er ting her som er enda viktigere enn å forhindre det.