Anonyme meldinger til barnevernet

[Tule]

Hei

har grublet lit på dete gjennom mange diskusjoner om dete her, jeg tror jeg har komet fram til for min del at jeg mener at man som i dag skal ha lov til og vere anonym ovenfor foreldre til det blir reist sak om man meler med navn, men jeg mener at man bør vere pålakt og opgi navn, jeg mener at praksisen med anonyme meldinger gjør at barnevernet let kan brukes til hevn mot folk av folk som har noe uopgjort med dem, det er ike bra

En må huske på at det er uskyldige familier som blir forfulgt, og man må og snakke om hva det gjør med ansate i barnevernet og oppdage at den alvorlige meldingen man undersoker er falsk og at man har forfulgt en uskyldig familie, jeg tror man burde tenke litt på dete og ta en vurdering av loven og se om man ike burde endre lit pa dete, noen komentarer?

[Far til 2]

Jeg har forståelse for argumentasjonen ettersom barnevernet ikke klarer å håndtere saker på en god måte idag. Men jeg ser også at det kan bli mange tilfeller som da ikke vil bli meldt til barnevernet. Det er ikke til barnas fordel.

Jeg tror derfor at vi isteden må forvente mer fra barnevernet enn med dagens løsning. Og det bør være en bedre kommunikasjon mellom barnevernet og den som melder (selv om den som melder er "anonym").

Barnevernet burde hatt rutiner og kontrollrutiner som gjorde at alle saker ble fulgt opp og håndtert på en måte som alle parter kan være fornøyd med. Å gå bort fra anonyme meldinger vil være det samme som å frita barnevernet for en oppgave som vi bør kunne forvente at de klarer å håndtere.

Å ta bort muligheten for anonyme meldinger er ikke riktig vei å gå. Isteden bør barnevernet få en kompetanseoppbygging eller stillingene bør besettes med annen kompetanse enn det de har i dag. Kansje et års ekstrautdannelse er nok ?

[Gjest Leiababe]

Jeg tror at mange steder er det ikke nødvendigvis kompetansen til de som jobber i barnevernet det skorter på, men midler og muligheter. Dette har mye med økonomi å gjøre(tragisk nok), og bv.ansatte er ofte overarbeidet. Når det gjelder spm. om anonyme meldinger bør fjernes, tror jeg ikke dette er veien å gå. Dette tror jeg mange barn kan bli lidende under. Mulig det kan gjøres noe med rutiner rundt disse meldingene, slik at kommunikasjonen blir bedre mellom melder og barnevern. Men hvordan må jeg nok tenke litt mer på

[Gjest Gjest]

Tule, jeg reagerer veldig på at du bruker begrepet "forfulgt av barnevernet" om unersøkelsessak...!!! Det sier alt om dine holdninger, og er et dårlig utgangspunkt for denne diskusjonen.

[Gjest Mayamor]

Jeg oppfordrer folk til å ha guts til å la være å benytte seg av muligheten til å være anonym. Det er nok fryktelig tungt for dem som urettmessig blir anklaget for noe og ikke har noen å se inn i øynene og spørre hvorfor, evt forklare hva annmelder tolket så feil. Barnevernet gjør bare det beste de kan ut i fra de rammene de har disponibelt. Jeg synes anonym bekymringsmelding er feigt! Hadde jeg dypt og inderlig vært så bekymret for et barn, ville ikke jeg latt meg affisere av at foreldrene ble fornærmet på meg dersom bare barna fikk det bedre. På den annen side; hadde jeg først levert inn en melding - hadde jeg nok foretatt meg andre ting (som samtaler) før jeg tok det skrittet. :kaffe:

[Catgirl]

Har hørt om noen som har erfaring med anonyme meldinger til både dyrevern og barnevern... Og når folkene ikke heller klarer passe på sine egne barn eller dyr. Litt patetisk egentlig. At de ikke kan konfrontere personen selv... Skaper bare problemer og uvennskap.

[Catgirl]

Altså, de som anmelder anonymt blir uansett oppdaget etterhvert, som oftest. Hvorfor da være anonym?

[Gjest Gjest]

Folk flest kvier seg i det lengste for å melde bekymring til barnevernet, selv når de kan gjøre det anonymt.

Èn uberettiget bekymringsmelding er mye bedre enn 10 umeldte, reelle saker...

[Gjest Mayamor]

Jeg vil heller appelere til at folk bryr seg mer, på en god måte, men står for sine handlinger (hvor en ønsker at et/flere barn skal få det bedre). Hvorfor skal det være slemt å ville et barn godt? Et barn i et vanlig hjem kan få det verre dersom mor/og eller far blir mistenksom på alt og alle rundt seg pga en anonym melding. Er det ikke reelt; kan saken komme fortere ut av verden, den som er rapportert inn kan skvære opp (eller ignorere?) melder, ikke bare skule nerøst rundt seg og lurer på hvorfor snakket ikke du med meg direkte?

[Rosalie]

Husk at man her kan ha med kompliserte familieforhold å gjøre, mishandling fra den ene omsorgspersonen hvor den andre er redd for konsekvensene dersom h*n ikke kan være anonym, etc.

Kjempebra at BV har ananym tipsmulighet, viktigste er at barna blir tatt på alvor og får den hjelpen de trenger. Svært sjelden anonyme meldinger blir sendt inn på pur faen, og BV gjennomskuer dette rimelig kjapt. OK, sikkert kjipt å få BV hjem i stua for de voksne, men når man ikke har noe å skjule, vil man jo helst få oppklart den misforståelsen ASAP.

[Gjest Gjest]

Vi må huske på at det kan være svært alvorlige årsaker til meldingen, ikke bare mulige misforståelser, foreldre som har hatt en dårlig dag og går over noen streker og som har gjort en bekymret osv. Det kan f.eks dreie seg om ens narkomane søster med psykiske problemer som fra før av har en historie med å true familien, som tviholder på at hun er ferdig med rus, men man har alle indisier på det motsatte.

[Gjest Mayamor]

Vi presisere at jeg ikke er i mot anonym bekymringsmelding; men appellerer til at folk har guts, for barnets skyld, å stå fram med fullt navn. Kommer hentydninger til spesifikke hendelser skjønner sikkert den som ble angitt hvem som skrev meldingen uansett. Jeg ville, selv mot min søster, skrevet under med fullt navn for barnas skyld. Og min søster ville tilgitt meg og respektert at jeg hjalp henne og barna i en tung tid for henne. Det er hva jeg mener.

Endret 21. august 2007 av Mayamor

[Gjest Gjest]

Vi presisere at jeg ikke er i mot anonym bekymringsmelding; men appellerer til at folk har guts, for barnets skyld, å stå fram med fullt navn. Kommer hentydninger til spesifikke hendelser skjønner sikkert den som ble angitt hvem som skrev meldingen uansett. Jeg ville, selv mot min søster, skrevet under med fullt navn for barnas skyld. Og min søster ville tilgitt meg og respektert at jeg hjalp henne og barna i en tung tid for henne. Det er hva jeg mener.

Ja, men da har vel du en normalt oppegående søster, ikke en som er en fare for barna sine

[Gjest Mayamor]

Ja, men da har vel du en normalt oppegående søster, ikke en som er en fare for barna sine

Ja jeg er heldig! Men om en venn/nabo/kollega el bukket under og ikke lyttet når jeg prøvde å snakke med vedkommende; ville jeg gjort noe - for barnas skyld! Jeg ser ingen grunn til å benytte meg av anonym melding, og appelerer andre til å stå for sine valg.

[Gjest Gjest]

Ja jeg er heldig! Men om en venn/nabo/kollega el bukket under og ikke lyttet når jeg prøvde å snakke med vedkommende; ville jeg gjort noe - for barnas skyld! Jeg ser ingen grunn til å benytte meg av anonym melding, og appelerer andre til å stå for sine valg.

For all del, men jeg er også så heldig at ingen i familien eller omgangskretsen kommer med drapstrusler, så jeg vil ikke dømme folk som ikke føler ytringsfriheten like sterkt.

[Gjest Mayamor]

For all del, men jeg er også så heldig at ingen i familien eller omgangskretsen kommer med drapstrusler, så jeg vil ikke dømme folk som ikke føler ytringsfriheten like sterkt.

Her er et eksempel på ytterlighetene som gjør at jeg er for anonym melding, men jeg håper de fleste slipper slike trusler. I slike familier er det nok ganske alvorlige ting som raporteres inn, og da er gjerne tiltakene som settes i verk allerede drastiske. Men mange melder anonymt da de ikke vil andre skal vite at det er dem som meldte inn: og de burde ha guts til å stå for sine meninger. Det ville vært bedre for bv også å hjelpe barna når alle kortene er lagt fram åpent.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg syns man bør gjøre det så lett som mulig å tipse barnevernet, siden jeg tror det at reelle saker ikke blir meldt er et mye større problem enn det omvendte. Barnevernet setter uansett i gang en undersøkelse av forholdene før de foretar seg noe mer. Ja, det er kjedelig å ha barnevernet på døra hvis alt er ok, men det er enda verre at barn blir slått uten at noen tør å tipse. I en ideell verden burde ingen være anonyme, men så lenge verden ikke er det, må man legge til rette.

[Gjest Gjest]

Det burde nok vært en slags "utsiling" på reelle meldinger og ikke, og krav om navn, adresse og telefonnummer til melderen kan være ett tiltak for å få slutt på de MANGE falske meldingene som blir ringt inn til barnevernet hvert år.

Mange av de jeg kjenner som jobber innen barnevernet er fortvilte fordi de må bruke så mye ressurser på å undersøke meldinger som viser seg å være levert inn på feil grunnlag.

Dette er ressurser de sårt har behov for til de reelle sakene!

Og når det gjelder falske meldinger. Jeg overhørte to 16 år gamle gutter (naboer av meg) som ringte inn til barnevernsvakten på vegne av en venninne av seg. Begge var gode og fulle, og var veldig irriterte på venninnens foreldre som hadde nektet henne å feste sammen med dem. For dem var det å ringe inn en anonym bekymringsmelding til barnevernsvakten en passende "straff". Beskyldningene disse guttene kom med var hårreisende! Det var misbruk og mishandling, alkohol... u name it!

Familien ble gått i sømmene, og var helt fortvilte, naturlig nok!

[Gjest Mayamor]

Da er spørsmålet; skal det bli et angiveri for det "minste en ser" da det er jo bedre med 10 ganger for mye enn 1 gang for lite? :klø:

For ikke å snakke om forbitrede ekser, tidligere venner, hevngjerrig svigerinne/svoger, hatefull kollega, hormonell tenåring, sinna 10 åring etc. Ikke få slike falske meldinger kommer for en dag, ikke få foreldre som bli bunnløst fortvilet, ikke få bv-medarbeidere som river seg i håret over å sløse bort verdifull tid på ingenting når ressursmangelen er så gjeldene...

Et barn er nå engang et barn. Det barnet sier i fullt "alvor" kan være et øyeblikks sinne som så er glemt. For hvor mange barn har ikke "rømt hjemmenfra", for å sitte rundt hjørnet og vente på å bli hentet. Det gjorde gutten min da han var rundt 5 år flere ganger i sinne over et eller annet som ikke gikk hans vei. Hadde noen sett ham sitte der inni hekken, håper jeg de ville snakket med meg før de ringte barnevernet. Hørte en gang: ikke tro alt ditt barn kommer hjem og forteller om barnehagen/skolen, så skal ikke jeg tro alt barnet ditt forteller om dere. Det samme burde gjelde alle anmeldelser; er du usikker på om der er grunn til å være bekymret; følg magefølelsen din den pleier å stemme. MEN ha guts til å stå for dine meninger. Er du reelt bekymret; du vil jo bare barnets beste - og det er ikke ondskapsfullt. Men hvorfor ikke snakke med foreldrene og komme inn på hva det er du bekymrer deg for før du sender avgårde en melding, eller er det da redselen for å bli gjenkjent i meldinger som blir gjeldene? Redselen for å ikke bli likt? Flau for å være sladrekjerring? En er ikke sladrekjerring i mine øyner dersom en tar opp ting med de innvolverte parter; kun når en snakker ufordelaktig om folk som ikke er tilstede...

[Gjest Frk Åberg]

Hørte en gang: ikke tro alt ditt barn kommer hjem og forteller om barnehagen/skolen, så skal ikke jeg tro alt barnet ditt forteller om dere. Det samme burde gjelde alle anmeldelser; er du usikker på om der er grunn til å være bekymret; følg magefølelsen din den pleier å stemme. MEN ha guts til å stå for dine meninger. Er du reelt bekymret; du vil jo bare barnets beste - og det er ikke ondskapsfullt. Men hvorfor ikke snakke med foreldrene og komme inn på hva det er du bekymrer deg for før du sender avgårde en melding, eller er det da redselen for å bli gjenkjent i meldinger som blir gjeldene? Redselen for å ikke bli likt? Flau for å være sladrekjerring? En er ikke sladrekjerring i mine øyner dersom en tar opp ting med de innvolverte parter; kun når en snakker ufordelaktig om folk som ikke er tilstede...

Hvis folk skal stole på magefølelsen, så er det veldig lett å bare se en annen vei. Man vil gjerne ikke mistenke andre, og man er redd for å rope ulv. Jeg sier ikke at man skal gå til bv helt uten videre. Snakk gjerne med foreldre. Men for mange tror jeg det enten blir anonym melding, eller å ikke foreta seg noe.

Jeg syns her det står viktigere ting på spill enn normer om å ikke snakke pent om folk som ikke er tilstede. Men det er jo interessant at høflighet overfor voksne er viktigere enn barnas beste.

Når to fulle tenåringer ringer inn og klager på foreldrene til venninna, så tror jeg bv gjennomskuer dette rimelig fort.