Samsoving og nesten 12 år!

[Gjest Gjest]

Jeg sov i dobbelsengen med min mor til jeg var 12 eller 13 år gammel. Da vi flyttet til en ny leilighet på den tiden, sa jeg til mamma at nå ville jeg begynne å sove i min egen seng. Fra den dagen sov jeg på mitt eget rom. Jeg hadde absolutt ikke noen problemer med å overnatte borte eller å dra på lengre turer uten min mor. Jeg flyttet ut etter videregående skole. Tror slett ikke denne samsovingen har skapt noen psykiske problemer, og jeg var minst like ivrig som andre tenåringer på å løsrive meg fra moren min. Så slapp av. Gutten beginner nok å sove for seg selv når han ønsker det.

[Gjest Tweek]

Min bror sov ofte sammen med mamma i senga. Høres ekkelt ut, men det er fordi meg og min bror delte rom og vi begge hatet det. Mamma og min bror lå å snakket lenge til de bare sovnet og syntes det er fin jeg. de har godt forhold og kommuniserer bra. Min bror er forresten 15 år og han liker å snakke masse. Det er jo ikke noe seksuelt inni det heller, bare mor og sønn som babler til de sovner.

[Gjest Gjest_Madicken_*]

Det er ikke plassmangel. Han har et eget rom. Moren følger lillebror tilbake til sin seng om han kommer opp om natten, og lar 12 åringen sove der fast.

Jeg synes forøvrig at debatten er svært interessant. Hvilke forskjeller. Har ikke forandret mening, men heller mot dere som mener at en pubertal gutt bør sove for seg selv.

Og nei, selvfølgelig er jeg ikke ute etter å angi noen - jeg synes bare at dette er i overkant av hva en 12 åring trenger, og synes at denne samsovingen i tillegg går utover en lillebror som ikke får innpass.