Husarest

[Grissini]

To ganger to dager var mer enn nok til at de husket å komme hjem i tide, eller å gi beskjed med en gang de så at de ville bli forsinket hjem.

Ga du husarrest for de grunnene du nevner her?

[Gjest Verdens verste husmor]

Det går ikke på respekt for andres meninger. Det er vitenskapelig bevist at de som oppdrar barna sine med fokus på straff, herunder husarrest, fysisk straff (NB, sier ikke at du benytter deg av dette) etc, har lavere utdannelse og lavere inntekt en resten av befolkningen. Det er et faktum og ikke noe jeg sier fordi jeg ønsker å kalle deg dum.

Veldig oppklarende...

Det er du som bruker frasen "mindre begavet", og jeg er temmelig sikker på at du ikke vil finne den beskrivelsen i et forskningsdokument.

Du hevder her at mennesker med lavere utdannelse og lavere inntekt er "mindre begavete" mennesker.

Men, tør jeg da spørre hva du mener med mindre utdannelse? Holder det med 5 år etter artium, eller bør en ha doktorgrad? Etter hvor mange år med utdannelse kan en kalle seg "normalt begavet"?

Eksperter sier så mangt, og du vil klare å finne dokumentasjon fra anerkjente psykologer som viser at fysisk vold mot barn (ris) er akseptabelt i oppdragelsesøyemed.

Du vil finne eksperter som mener det er begrensende for barn å ha grenser, fordi dette vil føre til at barn blir hemmet i sin utvikling.

Du vil klare å finne en rapport som bekrefter alt du vil ha bekreftet om du leter lenge nok!

[Gjest Verdens verste husmor]

Ga du husarrest for de grunnene du nevner her?

Ja, jeg ga husarrest som en konsekvens etter regelmessig forsentkomming over lengre tid!

Da datteren kom hjem opp til to timer senere enn avtalt, og dermed også lenge etter leggetid, hver eneste kveld i en uke, fordi hun "glemte seg", fikk hun husarrest i to dager.

Så gikk det noen dager der hun kom hjem til riktig tid, før hun begynte på igjen, fikk to nye dager, og etter dette har hun enten kommet hjem i tide, eller ringt for å si at hun blir forsinket (med gyldig grunn).

[Gjest Gjest]

Ja, jeg ga husarrest som en konsekvens etter regelmessig forsentkomming over lengre tid!

Da datteren kom hjem opp til to timer senere enn avtalt, og dermed også lenge etter leggetid, hver eneste kveld i en uke, fordi hun "glemte seg", fikk hun husarrest i to dager.

Så gikk det noen dager der hun kom hjem til riktig tid, før hun begynte på igjen, fikk to nye dager, og etter dette har hun enten kommet hjem i tide, eller ringt for å si at hun blir forsinket (med gyldig grunn).

Hvor gammel var hun da dette skjedde? Og når er man for gammel til å få husarrest?

[Gjest Verdens verste husmor]

Hvor gammel var hun da dette skjedde? Og når er man for gammel til å få husarrest?

Hun var 8-9 år da dette skjedde.

Normalt sett ville jeg ikke gitt en tenåring husarrest, hovdesaklig fordi jeg ikke tror at dette vil være en effektiv konsekvens i den alderen. Etter 14-15 års-alderen ville jeg nok ha brukt andre konsekvenser.

Unntaket er om min tenåring hadde begynt med drikking eller narkotika. Da hadde husarrest vært ett av virkemidlene jeg hadde prøvd for å holde han/henne unna det skadelige miljøet.

[Gjest Mayamor]

Måten vi praktiserte husarrest på var at gutten gikk på skole og fritidsaktiviteter som vanlig. Utenom det var han hjemme uten mulighet for besøk, uten mulighet til å være med på eksempel kino som var planlagt på forhånd. Vi fant ikke på mye morro hver gang han hadde husarrest, men lot ikke være å gjennomføre planlagte aktiviteter med de andre barna. Gameboy, playstation, pc etc var ikke tilgjengelig. Tv titting tillatt dersom vi satt på tv, men han fikk ikke bestemme over fjernkontrollen. Han kunne leke med lekene sine, lese bøker, hjelpe til i heimen dersom det var noe, ellers være blid i fellesskap eller sur på rommet. Vi holdt på med dette i nesten 2 måneder med husarrest en dag, normal neste, men tilsa oppførselen at det ble husarrest dagen etter ble det det... På disse månedene hadde han husarrest kanskje 15 dager og vanlige privillegier 45. Til slutt forstod han tegningen; at mamma truer ikke med noe hun ikke gjennomfører og at det lønner seg å oppføre seg.

Ikke det at jeg har et feilfritt eksemplar av rasen barn, men iallefall en forbedret utgave av hva som var tilfelle 1,5 år tilbake i tid. Da var det tilfeller av butikktyveri, hærverk, konflikter med lærer og andre barn. Nå har han skiftet to av vennene sine ut med andre, for egentlig var ikke det gutten min sine idèer (og ikke annta at jeg da tror det beste om min sønn!), men han lot seg lett lede til å bli med. De to andre guttene er desverre på samme sti enda; barnevern, ppt og politi er stadig inn i bildet,

Jeg kontaktet selv butikken (og han måtte levere en uåpnet pakke pogs tilbake, og betale for en pakke pokemonkort som butikkeieren fikk, samt be om unnskyldning). I tillegg hadde vi en samtale med en politimann etter butikktyveriet, og hadde en god samtale med dem hvor de forklarte om hvilke konsekvenser det kunne få om han forsatte i samme spor, hvilke yrker han ikke kunne jobbe innen dersom han fikk et rulleblad og han ble vist en glattcelle. Det ble skrevet en skriftlig avtale mellom politiet og gutten på at dersom han ikke måtte komme innom til dem igjen på 1 år, skulle han få et Ps2 spill av mamma. Og det betydde noe for ham å ha en avtale med politiet...

Ppt mente at problemene med gutten min var for små til at de innvolverte seg, så pga ressursmangel mente de at dette klarte jeg fint å løse selv. Har også hatt en åpen dialog med lærer og rådgiver på skolen. De har sett forverringen og forbedringen og har rost meg for min åpne måte å takle problemene på. En jente i klassen og min sønn var i konstant klammeri med hverandre; der satte vi oss ned jenten, moren hennes, lærer, gutten min og jeg. Det har løst seg fint og begge barna har bedt om unnskyldning til hverandre og begge har skjerpet seg. Min sønn ble en mobbet av andre, og lettet en del på sin frustrasjon ved å bli en mobber. Ikke så sjeldent i følge lærerne.

Jeg har lest bøker, jeg har deltatt på foreldredebatter, jeg har lest på internett, og har lært mye om det å ha barn. Jeg er ikke perfekt; men det beste mine barn har. Jeg er dårligere mor enn enkelte, mens jeg er bedre enn andre. Jeg leker ikke struts. Jeg tror ikke mitt barn er feilfritt. Jeg tror ikke at en sak kun har en side. Jeg er dum på enkelte områder, smart på andre. Men i bunnen er jeg bare en mor som vil det beste for sine barn og dem jeg er glad i.

Husarrest er vel noe som benyttes av de ... mindre begavete, for å si det sånn. De fleste spesialister er enige om at det ikke har noe for seg og tvert i mot kan bidra til å gjøre ting verre.

Jeg husker forresten jeg leste en artikkel for en stund siden der det sto at det er en svært lav prosentandel av norske foreldre som bruker husarrest. Husker ikke nøyaktig tall, men de fleste hadde andre strategier, og godt er det.

Dette har jeg ikke skrevet for å forsvare meg ovenfor deg, kjære gjest, men forklare litt dypere hvorfor husarrest kan bli en utvei selv om enkelte gjester mener at de er mindre begavede mennesker som benytter seg av slike metoder. Håper du lærte noe av (i følge din generalisering) et mindre begavet menneske i dag...

[Gjest Gjest]

Til Mayamor.

Jeg synes du høres ut som en god mor, men jeg tror fremdeles ikke det var husarresten du ga sønnen din som gjorde utslag. Du skrev om alt det andre du gjorde, og det virker mye mer fornuftig.

[Gjest Mayamor]

Til Mayamor.

Jeg synes du høres ut som en god mor, men jeg tror fremdeles ikke det var husarresten du ga sønnen din som gjorde utslag. Du skrev om alt det andre du gjorde, og det virker mye mer fornuftig.

Og det vil jeg aldri kunne finne en fasit på... MEN hva ville du gjøre etter timeout, tilsnakk, samtaler, klistremerker etc ikke fungerer? For oss ble en del av løsningen husarrest og jeg ville gjort det samme en gang til.