Eg har mista ei venninne..

[Gjest gjest1]

Saknet og tomheten er overveldande, smerta er ubeskriveleg stor.

Kjærleiken din var ufatteleg. Du er borte. Eg vil ikkje tru det. Men eg veit at eg aldri skal få sjå deg att, sjølv om eg ikkje greier å fatte det. Eg saknar deg Anette… Forstår du det?? Kvifor måtte du reise frå oss? Eg treng deg. Vi treng deg her, hos oss…

Det er så tomt utan deg Anette. Det er som om eg har eit stort svart hol, inni hjarta mitt. Eit tomrom som ikkje kan fyllast. Ei smerte som berre kan døyvast, aldri, aldri bli borte.

Du var så vakker, kjære Anette. Så strålande god, tvers igjennom ekte. Og fylt med kjærleik som du alltid gav av…

Eg vil ha deg her Anette. Skulle så gjerne holdt rundt deg no… Du skulle stryke handa di over håret mitt, og fortelle meg at alt kom til å bli bra. Som før. Vugge sakte fram og tilbake, komme med trøstande ord, og få smilet mitt fram att. Få meg til å le, slik som du alltid klarte.

Stillheten er så overveldande. Latteren din er borte. Eg skal aldri få høyre den meir.

Aldri høyre deg tøyse og le. Aldri holde rundt deg meir. Aldri sjå deg. Kvifor?

Det er så urettferdig. Det kjennest så feil. Du var så full av liv. Og så berre, plutseleg, -

Eg innbiller meg at du skal komme att. Ventar på at du skal komme tilbake. Tanken på at du aldri skal komme hoppande i gangane på skulen meir gir berre ikkje meining.

Store lydlause tårer trillar nedover kinnene mine. Dei kjennest vonde, såre. Og salte.

Du er ikkje her til å tørke dei bort.

Du var så lukkeleg du Anette. Du visste å sette pris på livet. Du brydde deg om det som var viktig, brukte ikkje tid og krefter på å irritere deg over totalt meiningslause ting. Du hadde ein heilt fantastisk personlighet. Vi har så mykje å lære av deg, vennen min…

Vesle søte god-jenta mi…..

Du visste kva du ville med livet ditt, og alt var så perfekt tilrettelagt for deg.

Hadet vennen, vi snakkes-, var det siste du sa til meg…

No er du ein engel…

[Eowyn]

*Stooor klem til veslo* Føler med deg........

:cry: Klem fra Eowyn

[Gjest Trulselinemor]

Når jeg leste innlegget ditt, tenkte jeg på en ulykke som skjedde for ikke så lenge siden. Hun het også Anette,så jeg tror det er den samme personen. Rett før vinterferien. jeg synes det var grusomt. Kjørte forbi skolen å så at flagget hang på halv stang. jeg fikk vondt i magen. Jeg tenker på de som sitter igjen. Savnet må være stort. Jeg vet ikke hvem hun er, men er det hun jeg tror så har jeg sett bilde av henne. Jeg gikk på skolen i fjor, og har katalog over alle elevene.

Jeg håper det går bra med deg. Tenker på deg.

Varm klem til deg i den vonde tiden.

[Gjest gjest1]

Det er nok samme person ja.. Og det er grusomt vanskeleg å takle... Kven er du da? Bur du her, eller har du flytta? Eg går i tredje klasse, Anette skulle vore russ med oss til våren. Sant ho er vakker i skulekatalogen?

[Gjest Trulselinemor]

Ja, jeg bor her i Odda, men jeg er ikke herifra. Jeg er i lag med en Odding. Bor ikke så langt fra skolen. Kan faktisk stå på plen å se ned. Vi er nesten nabo. Jeg gikk i VOa (voksenopplæringen).

Ei kjempe pen jente. Jeg vet hvem ei i klassen hennes er .

Jeg har tenkt mye på det. Da jeg leste dødsannonsen i avisa, så kom tårene. Jeg kjenner henne ikke, men jeg synes det er grusomt at noe sånt skal skje.

Håper det går bra med deg. Kommer til å tenke på deg.

Innlegget er endret noe for å unngå å bruke navn her.

Chiquita (mod)

[Linemor]

Hei veslo. Sender deg noen gode klemmer og varme tanker. Stå på jenta mi. Det er kjempe tøft og miste noen man er glad i, men noen ganger så gjør vi det. Mennesker som har betydd mye for oss etterlater seg et stort tomrom når de blir borte. Noen ganger virker det som om savnet er for tungt og bære, men det kommer bedre dager også. Men det er lov og være lei seg og gråte, det er lov og bli sint og fortvilet. men la deg selv få lov til og smile og være glad også.

Du må ta vare på deg selv, selvom det er vasnkelig, men du må prøve. noen ganger virker det så mye enklere og gi opp, men det må du ikke. det er mye som kan virke meningsløst og urettferdig, men ikke la de tankene tære deg opp. løft hode og se fremover. det vil komme tøffe tider, men det vil også komme gode. hold godt på alle de gode minnene du kan finne. det er de du skal bære med deg gjennom resten av livet.

Hvis du vil kan du sende meg en pm, eller mail. Hvis det er noe du vil snakke om, tanker du vil dele. eller kanskje skrike ut litt frustrasjon, eller kanskje en skulder og gråte på. det er bare og ta kontakt.

Ellers så vil jeg bare gi en siste klem, og fortelle deg at dette klarer du.

[Gjest Mzfire]

Får tårer i øynene jeg av dette innlegget her. Kan bare ane din smerte men merker at den er der. Tenk at du kommer til å møte henne igjen en gang... hun er jo engelen din :cry: *trøstekos*