Hvordan har folk råd til hus?

[Gjest Gjest]

Det forventes at styringsrenten vil være 5,75% neste vår og at boligrenten vil være 6,5-7%. Det forventes også et fall i boligprisene.

[Gjest doodles, i.i.]

For å være helt ærlig, så tror jeg det er mange i Norge i dag som har langt høyere lån enn de egentlig tåler... vet ikke om det er så mye å misunne dem!

Ja det ser en tydelig på annonsene i boligaviser. Helt nye hus, kanskje bare 2 år gamle, overdådig store, de selges ofte her i distriktet. Da er det nærliggende å tro at noen har tatt seg vann over hodet, eller evt et samlivsbrudd.

Det er så lett å se på hva våre foreldre har. Stort hus, to biler, kanskje hytte og båt i tillegg. Og de unge vil jo ha det de også! Men de fikk aldri med seg de årene foreldrene slet og jobbet for å ha råd til å bo i den lille leiligheten sin. De aller aller fleste starter på bunn, men de unge forstår ikke det.

[Gjest Gjest]

dET ER MANGE MÅTER Å KOMME SEG INN I BOLIGMARKEDET PÅ; SELV OM MAN SKULLE VÆRE SINGEL, EVT. IKKE HA FORELDRE SOM SVØMMER I PENGER/KAUSJONERER OSV... oM MAN KJENNER FLERE I SAMME BÅT, KAN MAN F.EKS GÅ SAMMEN 2-3 STYKKER OG KJØPE EN LEILIGHET/HUS. SÅ LENGE DET ER NOK SOVEROM, VIL JO IKKE DET VÆRE NOE PROBLEM? DA ER MAN I BOLIGMARKEDET MED 1/3 EIERSKAP I HUS/LEILIGHET. nÅR MAN DA ØNSKER Å SELGE SEG UT, KAN MAN GI 1.RETT TIL DE ANDRE EIERENE Å KJØPE DEG UT, EVT. ER JEG SIKKER PÅ DET ER ANDRE SINGLE SOM ØNSKER SEG INN I BOLIGMARKEDET PÅ DENNE MÅTEN SOM VILLE KJØPT EIERANDELEN. dET SAMME GJELDER FOR UNGE PAR. GÅ SAMMEN MED ET VENNEPAR SOM MAN HAR EN GOD DIALOG MED OG KJØP ET HUS/LEILIGHET. MED HUSET, KAN MAN DELE OPP I LEILIGHET I 1. OG 2. ETG. OG GJØRE DET OM TIL EN TOMANNSBOLIG; samme oppskrift gjelder for øvrig der!

[karamella]

Mannen min kjøpte et helt nytt hus for to år siden!!

Fikk akkuratt lån nok. Nå er verdien steget til det dobbelte.

Men det er kun han som har inntekt.

[Gjest Opa]

Det går om man vil, og bruker huet.

Vi har en samlet inntekt på under 600 000, og har 1,7 mill i lån etter husbygging. Hadde ingen egenkapital, fikk førstehjemslån. Vi bor på landet, med ca tre kvarters kjøring til Oslo, er sjelden ute på restaurant, kino, shopper meeeget lite, osv. Dèt er hvordan vi klarer det.

Jeg gikk i tillegg ned 100 000 i lønn etter at vi bygde, men det går fortsatt bra!

Et veldig godt sparetips er å trekke mer skatt. Jeg trekker ca 1800 for mye pr mnd, sambo trekker 3000 (han trekker det han har gått opp i lønn ekstra i skatt). Dette gjør at vi får en fin sum hver sommer Og at lånet kan gå opp 5000/mnd før vi merker det noe særlig.

Vi er ikke helt ferdige med huset -har igjen 2 etg- men det blir det heller ikke gjort noe med før jeg er ferdig med utdannelse og begynner å jobbe om 3 år.

Nå har jeg ca 11000 utbetalt i mnd, over 8000 går til faste regninger og huslån.

Det går om man ikke har kjempehøye forventninger til alt! Og ikke forventer å gå på byen hver helg, sitter på cafe flere ganger i uka, kino flere ganger i mnd, osv osv.

Et søsken barn av meg kunne forresten låne 1,8 mill ALENE som nyutdannet sykepleier uten fast jobb! Det er horribelt!

[murray]

Et søsken barn av meg kunne forresten låne 1,8 mill ALENE som nyutdannet sykepleier uten fast jobb! Det er horribelt!

Avdragsfritt? Foreldre som kausjonister? Enorme mengder EK?

:kaffe:

[Gjest Gjest]

jeg forstår ikke hvordan venner av meg har råd til å kjøpe seg hus og leiligheter?

For min del er svaret enkelt: jeg bor på Kongsvinger.

Det finnes mange steder i landet hvor man kan få kjøpt seg hus for en overkommelig sum penger.

[Gjest Opa]

Avdragsfritt? Foreldre som kausjonister? Enorme mengder EK?

:kaffe:

Har ikke peiling. At de gir så mye i lån er uansett fælt. Veldig mye egenkapital tviler jeg på, mulig med foreldrene som kausjonister (hun kommer selvfølgelig ikke til å ta opp så mye lån )

[Gjest Gjest]

Et søsken barn av meg kunne forresten låne 1,8 mill ALENE som nyutdannet sykepleier uten fast jobb! Det er horribelt!

Jeg forstår ikke at hun fikk så mye? Jeg kjøpte bolig for noen år siden. Da var min inntekt 185 000 (+ barnetrygd og barnebidrag). Jobbet 60% stilling som sykepleier fordi barna var små. Hadde 1,5 mill i egenkapital etter salg av bolig (samlivsbrudd) og salg av arvet hytte. Jeg fikk bare 150 000 i boliglån. Hadde et langvarig og ryddig forhold til banken. Jeg hadde klart 600 000 over 20 år. Men 1,8 mill hadde jeg ikke klart!

[Gjest Opa]

Jeg forstår ikke at hun fikk så mye?

Ikke jeg heller

Første banken hun var i fikk hun ikke lån...

Sambo og jeg fikk ikke låne mer enn 1,7 (ikke vil jeg ha mer i lån heller) før 4 år siden, men de er nok endel slappere nå har jeg skjønt.

[Kykkelikokos]

Det virker slik, ja. Men det er jo lånetakerne som får svi når de må spise brød og vann bare fordi renten går opp 1 prosent..

[Gjest Gjest_husbygger_*]

Vi har inntekt på ca 800.000. Egenkapital på 1,2 mill kontant samt tomt som ikke er beheftet med gjeld. Vi er ikke helt sikker på om vi vil bygge nå.

[Gjest Elastica]

Men, det er ikke til å komme fra at hvis man er villig til å flytte seg litt ut av gryta, så får man stort sett mye mer for pengene.

Dette er faktisk realiteten i Norge i dag. Hvilke prioriteringer folk gjør, om de ønsker å bo sentralt og trangt eller mer usentralt og romslig, er selvsagt opp til den enkelte. Av og til tror jeg imidlertid det dreier seg om endring av holdninger i forhold til det å flytte på seg. Jeg var selv blant de som aldri kunne se for meg et fullverdig liv utenfor Oslos bykjerne. Det har jeg måttet bite i meg nå, etter at vi har blitt boende i samme småby i åtte år, selvom det skulle være et prøveprosjekt som skulle vare i høyst et år!

Grunnen til at vi ble boende, var alle de fordelene jeg etterhvert oppdaget med en liten by (og her kunne innlegget mitt virkelig blitt langt.. ), samt at det var mildt sagt godt for lommeboka å selge en to-roms leilighet på Majorstua til litt over millionen og kjøpe seg et nedslitt hus med stor hage midt i sentrum av byen "min" til 400 000. Dette var riktignok i 1998, og vi var ekstremt heldige som til de grader fikk være med på den hysteriske prisstigningen i Oslo, uten at prisene hadde steget tilsvarende i mitt nåværende distrikt (de henger ennå etter; eneboliger går for rundt 1,5 - 2millioner). Men man venner seg fort til god plass og boltreplass ute, å flytte tilbake til et lite krypinn i Oslo, ble rett og slett uaktuelt.

Dette var igrunnen litt off topic, men jeg tror at denne disktusjonen stort sett dreier seg om hvor problematisk det er å finne seg et sted å bo i Oslo, uten å bo seg i hjel - og da er man kanksje nødt til å tenke litt utover det man i utgangspunktet hadde sett for seg.

Diskusjonen by og land...osv er forsåvidt interessant - som fortjener en egen tråd.

[Gjest Elize]

Vi bor begge i Tromsø, og har de nest høyeste boligprisene etter Oslo.

For et år siden kjøpte vi en to-roms gjennom BBL. Vi betalte 1.190.000kr og kan nå forvente og få hvertfall 1,3 mill for den. Han hadde 100.000kr i egenkapital, ellers hadde vi nok ikke fått lån. Vi var begge studenter, med ekstrajobber.

I banken sa de at de ikke trodde på et nytt boligkrakk, men at prisene etterhvert mest sannsynlig ville stagnere.

Vi regner med og bli boende ca 2år til, før vi kjøper noe større. Håper da at det blir en enebolig, men 3-4-roms leilghet går også bra. Er ikke så kravstor.