Jeg innbiller meg at jeg har ADD..

[Fillay]

Jeg har lenge trodd at jeg er deprimert, helt til en venninne sa "kanskje du har ADD?". Da leste jeg mye om emnet og har tatt diverse tester på internett, som jeg selvsagt vet at jeg ikke skal ta som en diagnose. Det er bare det at alt stemmer så bra på meg!

Sist jeg var hos psykolog spurte han endel spm, og la til at det var veldig vanlig for deprimerte å slite med de tingene han spurte meg om. Jeg kjente meg derimot veldig lite igjen i noe av det. Blant annet har jeg aldri noen gang tenkt på selvmord, jeg har ingen tider på dögnet da alt kjennes som verst. Jeg bruker litt tid på å sovne, men sliter ikke veldig med sövnen. Og jeg ser absolutt ikke negativt på fremtiden! Jeg har det bra nå, og tror det bare blir endra bedre etterhvert!

Derimot så kjenner jeg meg som dette:

* Det kjennes som jeg er i en boble, en egen verden. Alle andre er utenfor boblen og jeg må rope höyt for at de skal höre meg. Inni meg kjennes det som jeg roper, men ut kommer bare mumling og lav prat.

* Stokker om på ord, og blir veldig nervös om noen prater til meg. Takler altså generelt sosiale situasjoner dårlig.

* Takler dårlig endringer i planer, feks om samboeren plutselig skal bort dagen etter.

* Beveger meg ofte mens jeg sitter eller står stille. Rister på bena, fikler med håret eller kjedet. Om jeg skal sitte helt, helt stille så må jeg tenke på det hele tiden, ellers bare begynner benhoppingen igjen.

* Glemmer mye!! Kan holde på med en ting, gå forbi noe annet som jeg da begynner med. Har dermed glemt det förste.

Klarte også å glemme barnas ferie, og kom to dager för ferien og sa "Hä, er det allerede??" Samboeren skulle ha ferie og alt var klart, så sånn sett var det ingen fare.

Mister alltid ting, glemmer alt mulig!

* Ueffektiv av samme grunn som over.

* Vanskelig å henge med i en samtale der flere enn en annen er involvert. Vanskelig å konsentrere meg selvom en person snakker direkte til meg.

* Vanskelig å ta egne, selvstendige valg. Da kveler tankene lenge om "det var det rette", selv ved den minste lille ting.

* Kjenner en uro i kroppen. Har flyttet mye de siste årene, föler det er pga denne ubeskrivelige uroen jeg kjenner.

* Tiltakslös, lite energi.

* Klarer ikke organisere noe.

* Leser böker, men må ofte lese samme setninger om og om igjen. Hopper ofte frem en side og leser litt, for så å hoppe tilbake der jeg egentlig var og fortsette lesingen. Tar mange pauser.

* Om vi ser en film her hjemme sitter jeg ofte ved dataen i tillegg. Klarer ikke konsentrere meg om å bare se filmen.

Ja, det var det jeg kom på, men mer er det nok..

Jeg har alltid värt en ekstremt stille jente. På skolen pratet jeg aldri med noen, og jeg husker godt kommentarer om at "jeg aldri prater". Hva jeg vet finnes ingen ADD eller ADHD i familien min. Samboeren mener bestemt at jeg ikke har ADD, bare at jeg alltid skal tenke det mest negative. Men om jeg hadde hatt ADD, så hadde det for meg värt veldig positivt! Da hadde jeg endelig fått vite en grunn til hvorfor jeg föler meg som jeg gjör.

Jeg har time hos psykolog igjen neste uke, og funderer på om jeg skal fortelle han om min bekymring, men vil jo ikke virke som en hypokonder..

Endret 13. august 2007 av Fillay

[Gjest Blondie65]

Du er ikke hypokonder om du prøver å finne ut hva som feiler deg.

Det vanligste rådet når noen mistenker en diagnose av et eller annet slag er å få en henvisning til en spesialist på området. Du går allerede til en psykolog. Men du bør kanskje i tillegg få henvisning til en spesialist/undersøkelse for ADD/ADHD? En avkreftelse/bekreftelse er jo også et skritt videre på veien.

Ikke alle som er deprimert har selvmordstanker. Men det er ikke vanlig at deprimerte ser lyst på fremtiden.

Jeg synes absolutt du skal prøve å få en spesialist til å se på deg.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=280306

I denne tråden har jeg ett innlegg mot slutten hvor jeg gir råd om psykiske problemer ut fra min egen erfaring og hva jeg har sett forskning på. Både hypnose, meditasjon, akkupunktur, akkupresur og yoga vil kunne hjelpe så vel de med ADD som med depresjon. For ADD er det utviklet en revolusjonerende ny teknikk ved Karolinska institutet i Sverige. Den går enkelt og greit ut på å trene opp arbeidsminnet. Det viser seg at den økte evnen til å ha oversikt og tenke gjennom ting gir betydelig nedgang i symptomer. Så mye at mange går av diagnosen. I tilleg blir man mer konsentrert og får høyere IQ. Her er en link til selskapet som selger treningsverktøyene:

http://www.cogmed.com/cogmed/sections/se/2.aspx

Den manglen på tilstedeværelse og konsentrasjon man sliter med ved ADD er nøyaktig det man trener opp ved meditasjon. Jeg har sett en studie som fant at 3 måneder med yoga ga samme effekt som å gå på medisiner mot ADD, mens kombinasjonen ga best resultat. Hvis man fortsetter med yoga senere så vil resultatene øke betraktelig. Om man kombinerer med meditasjon, enda mer. Det kan selvfølgelig være vanskelig for en med ADD, men 5-10 min om dagen hjelper masse over tid.

I tillegg kan du eksperimentere med disse:

http://www.transparentcorp.com/products/cd...lness/index.php

http://www.centerpointe.com/

Spesielt de som har med avspenning å gjøre. Denne musikken har innlagt frekvenser du ikke kan høre og som manipulerer hjernen din inn i forskjelllige tilstander. For eksempel transe eller konsentrerte og energiske tilstander. Jeg har hørt litt på det og det er sinnsykt kraftfult. Hvis du ikke klarer å meditere så er avspenningsmusikken her genial fordi den gjør jobben for deg.

[Gjest Gjest]

Til siste gjest: Vel og bra med råd om hva man kan gjøre selv, og om alternativ behandling, men noen ganger må det også skolemedisin til. Ikke alle, men veldig mange, med ADHD/ADD opplever en markant bedring pga medisiner som ikke kan sammenlignes med noe annet! Jeg er ikke for "en pille for alt som er ille", faktisk så jobber jeg med naturmedisin selv. Men - har sett selv og hørt mange foreldre og ADHD-ere selv fortelle om hvordan verden kan forandre seg voldsomt pga medisiner.

Dette var et lite sidespor, siden det ikke er dette TS spør om. Til TS vil jeg si at du skal stole på din egen magefølelse og sørge for henvisning til spesialist.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Til siste gjest: Vel og bra med råd om hva man kan gjøre selv, og om alternativ behandling, men noen ganger må det også skolemedisin til. Ikke alle, men veldig mange, med ADHD/ADD opplever en markant bedring pga medisiner som ikke kan sammenlignes med noe annet! Jeg er ikke for "en pille for alt som er ille", faktisk så jobber jeg med naturmedisin selv. Men - har sett selv og hørt mange foreldre og ADHD-ere selv fortelle om hvordan verden kan forandre seg voldsomt pga medisiner.

Dette var et lite sidespor, siden det ikke er dette TS spør om. Til TS vil jeg si at du skal stole på din egen magefølelse og sørge for henvisning til spesialist.

Lykke til!

Jeg som ga rådene du refererer til. Jeg er for så vidt helt enig. Jeg har selv hatt stor hjelp av antidepressiva og jeg vet at for folk med ADD/ADHD så er det gode studier på at effekten ofte er meget god. Jeg burde nok legge til en linje om at vanlig medisiner absolutt bør vurderes. Poenget mitt har stort sett vært å komme med ideer som antageligvis ikke ville bli nevnt av noen andre, som har virket veldig bra på meg, og som har dokumentert effekt.

[Gjest Gjest]

Da er vi jo så enige, så enige! En eneste skjønn og lykkelig familie ;p)

[Crash]

.

Endret 14. januar 2008 av Miros

[tranny]

Jeg tester overveldende positivt på de fleste sånne tester. Ang ADD, så kunne jeg krysse av den litt tidligere, i går så blei det aspergers. ellers INxP(majer/briggs personlighetstest), også schizoid. Har begynt å gå lei, its all bullshit.

[royaltrux]

Sønnen min er under utredning for ADD akkurat nå, og en ting jeg har fått med meg er at symptomene må faktisk være tilstede siden barndommen for å kunne få diagnose ADHD. Ut i fra du skrev, kan det godt være depresjon. Man trenger ikke være suicidal for å være deprimert.

Da er det nok best å snakke med legen at du tror du kan har ADHD eller ADD (disse er ikke det samme).

[Bellybutton]

Sønnen min er under utredning for ADD akkurat nå, og en ting jeg har fått med meg er at symptomene må faktisk være tilstede siden barndommen for å kunne få diagnose ADHD.

Helt rett det. Min sønn ble utredet i fjor, da var han femten. Det i seg selv var en lang prosess. Et av kriteriene for diagnosen ADD er som du nevner at symptomene er fra barndommen av, samt ha hatt en varighet på minst 6 mnd. Dette er naturligvis i tillegg til andre punkter.

Til hovedinnlegger: (vet det er lenge siden innlegget..)

Det er som du sier ikke noe å stole på slike "netttester". En såpass alvorlig diagnose bør stilles av kyndige fagfolk. Mye bedre å lufte problemet for psykologen eller fastlegen, de har nok endel erfaring og kan kanskje henvise deg videre, dersom de mener det kan ha noe for seg

Mvh

[tranny]

Jeg skjønner ikke helt hva en psykiater skal kunne fortelle meg som kan være av verdi. Jeg tror det kommer av intelligens, intuisjon og sensing av omgivelsene. Jeg scorer overveldende på de testene også. Man angående ADD så har jeg nok hatt det hele livet. Det er lett og se ut fra spørsmålene hvilke som er utslagsgivende, og de som er det har jeg hatt hele livet. En psykiater er jeg rett for kommer til å prøve å 'fikse' meg. Nei, psykiatere skyr jeg som pesten.