Gave fra barnets far ved fødselen?

[Gjest Zalomine]

Men trenger vi som ikke synes gaver er viktige i en sånn stund å få høre at da er vi antakelig menn som glemte det?

Jeg kan ikke for det, men da jeg har samme mening, nemlig at gaver blir overføldig i en sånn situasjon, så tar jeg litt til meg kommentarene om det. Joda, jeg ville sikekrt blitt glad for en gave, men jeg forventer det slett ikke, synes det er unødvendig, rett og slett.

Jaja, men jeg respekterer at noen forventer det, og at en del blir fornærmet om de ikke får, men selv synes jeg altså det er totalt unødvendig, og støtter tanken om at den som FORVENTER noe slikt, den må si fra til den de forventer å få gave fra også, tankelesere er det er fåtall som er...

(Hadde jeg fått gavekort på HM, så hadde det antakelig blitt babyklær av det....)

Men, hva vet jeg om dette? slikt er ikke aktuelt for meg enda....

[asterix]

Synes du drar dette litt vel langt, jeg. Selv om jeg og andre med meg satte pris på en gave fra mannen etter fødselen, så betyr vel ikke det at vi er supermaterialister som lovpriser de døde tingene mer enn kjærlige blikk og ømme ord? Kan ikke se at det at jeg ble glad for gaven fra min mann sier noe om meg som person og om mitt samfunnssyn. Du må ikke være så snar til å dømme folk med en annen oppfatning enn deg, vet du :blunke:

Synes vel ikke jeg har vært den dømmende i denne tråden hvor veldig mange synes å mene at en må få en ting etter fødselen fordi dette liksom skal vise mer enn noe annet at mannen elsker en og respekterer "prestasjonen". Og mitt synspunkt kan en tydligvis ha bare om en er bitter fordi en har hatt en fryktelig fødsel og ikke har fått en gave????

At folk gir gaver i en slik situasjon er jo helt og holdent deres sak, men når denne gaven blir så viktig at det for enkelte føles som et "nederlag" og en stor skuffelse om de ikke får en ting, så synes jeg ærlig talt en er på ville veier.

[Nala]

Men trenger vi som ikke synes gaver er viktige i en sånn stund å få høre at da er vi antakelig menn som glemte det?

Nei. Det trenger dere slett ikke få høre. Like lite som de som setter pris på denne gaven trenger å få høre at de er materialister som bidrar til en negativ samfunnutvikling.

Ulike kvinner har ulike oppfatninger om dette. Det handler om å respektere hverandres oppfatninger i stedet for å komme med nedsettende og usaklige kommentarer.

Og Fredagsbarn, det ble en del babytøy av gavekortet mitt ja

[Gjest Zalomine]

Ja, men jeg sier ikke at noen er materalistiske, jeg respekterer at folk er ulike.... (og jeg respekterer at noen er materalistiske også jeg, men det er en annen ting)

Synes vi kan bli enige i denne saken som i andre saker, om at folk er forskjellige, og alle får finne en løsning som passer dem. (men jeg fastholder at det kan lønne seg å la barnefaren VITE at man forventer en gave da, slett ikke alle ville tenkt på noe slikt.. Det er jo lagt bedre å la ham vite det enn å sitte etterpå å være fornærma for at man ikke fikk noe?)

Gaver er koselige dem, men for meg ville babyen i seg selv være den største gaven jeg kunne få, alt annet ville virke overflødig. Føler jeg nå i alle fall, kanskje ombestemmer jeg meg. For tiden bare ønsker jeg meg en baby, langt mer enn noen smykker eller blomster. Men babyene må vente for min del, smykkene og for den del, så da bare deltar jeg i slike tråder, og lengter....

[Nala]

Synes vi kan bli enige i denne saken som i andre saker' date=' om at folk er forskjellige, og alle får finne en løsning som passer dem. (men jeg fastholder at det kan lønne seg å la barnefaren VITE at man forventer en gave da, slett ikke alle ville tenkt på noe slikt.. Det er jo lagt bedre å la ham vite det enn å sitte etterpå å være fornærma for at man ikke fikk noe?)[/quote']

Amen to that!! :D

Og joda, jeg slapp et hint eller to om at mange menn kjøpte sine koner noe etter fødselen. De er jo ikke tankelesere, disse mannfolka

Og kommentaren om at vi som fikk gaver ikke trenger å få høre at vi er materialister var ikke mynta på deg :blunke:

[Gjest Zalomine]

Jeg kommer til å slippe hint om at han kan kjøpe noe til babyen (en slik album som jeg ønsker), uten at babyen er materalsistisk av den grunn

[VesleBråka]

Jeg tror den dagen vi eventuelt får barn sammen, så blir det edelsten i gifteringen...en for hver unge, litt symbolikk (kanskje ikke samme dagen da...blomster og bamse er fint da). Jeg prøvde meg om ikke eventuelle hunder og katter vi eventuelt oppdrar sammen også fortjener en edelsten, da så han skrått på meg og sa "nice try"

[Gjest Mayamor]

Det er vel bare å enes om at vi er uenige...

Jeg er ikke materialistisk opptatt selv om jeg hadde blitt skuffet dersom jeg ikke fikk en gave. Men som jeg har skrevet tidligere: det handler om en liten gest kjærester i mellom (i tillegg til et ubetalelig ømt blikk oss imellom selvsagt...).

Det har ikke noe med griskhet, lønn, belønning, plaster på såret etc. å gjøre. Og jeg synes vel Asterix og en/flere? gjester er unødig krasse.

Men jeg vil gjerne ha en liten oppmerksomhet ved spesielle anledninger.

Maya30

[Gjest Frøken Dings uinnl.]

Jeg fikk ingenting av pappa'n etter fødselen. Ærlig talt så hadde jeg blitt overrasket og litt skuffet dersom han liksom skulle "gratulere" meg med babyen, som han vitterlig har vært med på å lage selv!

Helt greit med fedre som gjør det, altså. Men å forvente det av en nybakt pappa, det synes jeg er å gå for langt.

[Gjest Gabriel]

Jeg kan ikke huske om jeg gav noen gave når jeg fikk mine barn.

Barnas mor kan heller ikke huske om jeg gav noe eller ikke og sier at

hun ikke ville blitt skuffet hvis hun ikke fikk noe.

Jeg synes det er litt absurd å være opptatt av materielle gaver i en slik

stund. Jeg vet at min delaktig før, under, og etter fødselen (resten av

livet) blir verdsatt adskillig høyere enn en gave ved en slik anledning.

Det å få barn og den felles gleden og ansvaret en får er så stort at

alt annet forsvinner i forhold.

Men det viktigste for meg å si er:

I et forhold et det svært viktig å gi hverandre gaver og oppmerksomhet

i form av materielle ting, oppmerksomhet, tid, hjelp etc. Det er viktig

å forsøke å forestå hva partneren liker (NB! Ikke hva en liker selv!) og

hva partneren kunne tenke seg å få.

Men like viktig er det å være raus når partneren har

glemt en. F.eks. når ettermiddagen har kommet og partneren har glemt

å gratulere med fødselsdagen.

Gabriel

[*nora*]

Jeg må si meg litt enig med Asterix og andre her... Er det ikke litt rart å forvente å få en presang av den nybakte pappaen rett etter fødsel? Selv fikk jeg 10 langstilkede roser fra min mann etter hver fødsel, men jeg ble like overrasket (og glad!) hver gang. Syntes ikke det var nødvendig, tross alt er det jo noe vi har vært sammen om begge to.

Barnet i seg selv betyr så mye og gleder så masse at gaver blir på en måte overflødige. Er det virkelig noen som sitter i barselseng med verdens nydeligste baby i armene og er skuffet over barnefaren som ikke har kjøpt noe til henne...?

[Gjest Minnie Emmerdale]

Dette høres merkelig ut men en bekjent av meg som akkurat hadde født fikk gavekort på SATS samt ett par Jeans i str. 38 av sin ektemann.

Selv om han hadde satt krav til henne at hun skulle ned i normalvekt meget raskt så synes jeg at gaven var lite gjennomtenkt.

Milla

[Gjest sexysadie]

Ensådan fyr ville ikke jeg engang ha vurdert å få barn med.

Jeg ville heller ha forsvunnet hurtigere enn han hadde kunnet si: Slank....

Mannfolk er til tider litt heslige.

Tror ikke jeg vil stole på èn en gang til...

[Gjest Anonymous]

hva ga du selv til barnets far?

[VesleBråka]

Hvis ikke jeg hadde fått en blomsterkvast for å ha båret på et økende antall ekstra kg og til sist presset klumpen ut et sted som bare ikke er så stort, hadde jeg syntes han var gnien og lite omtenksom. Klumpen er felles og til glede for begge, mens jeg vil være den som har slitet. Litt anerkjennelse av innsatsen må han klare å prestere.

[Mirabella]

Jeg ville nok nå(av erfaring)ha forventet en liten gave fra min mann etter en fødsel, og blomster er da gave nok..

At en fødsel er et "teamwork" er da bare tull. Det var vel et "teamwork" ved unnfangelsen, og det bør også bli et "teamwork" etter fødselen..Men "æren" for fødselen vil jeg ha for meg selv!

Og etter som jeg husker så fikk da pappa'en også gratulasjoner fra både sykehuspersonale og fra slektninger, så han stod da alldeles ikke bak i gratulasjonskøen. Blomster fra slektninger var vel også til han..

Kanskje det også har noe å si hvordan fødselen foregikk..?

Jeg forventet ingenting fra min samboer da jeg skulle føde, og jeg ble først veldig glad da jeg fikk blomster fra han. Helt til jeg oppdaget at det var svigermor som hadde ordnet med det - også. :evil:

Jeg har aldri følt meg så alene og ensom som da jeg lå helt alene på fødeavdelingen, med så mye ansvar foran meg...Han greide ikke engang å kjøpe blomster...Ikke var det noe moro når hans gamle klassevenninner skulle klå på puppene mine for å hjelpe meg å amme heller..Ei heller da svigerfar sa at man skulle tror svigermor var mora, fordi hun stillet gråten til babyen..Så mislykket jeg var som mor liksom :cry:

Og far fikk all skryten fordi han hadde vært med på fødselen..jeg fødte omtrent uten smertestillende..

Og så var det hjem og ta fram skurefilla igjen da...uten noe hjelp til noe som helst.

Mirabella

[*nora*]

Hvis ikke jeg hadde fått en blomsterkvast for å ha båret på et økende antall ekstra kg og til sist presset klumpen ut et sted som bare ikke er så stort, hadde jeg syntes han var gnien og lite omtenksom. Klumpen er felles og til glede for begge, mens jeg vil være den som har slitet. Litt anerkjennelse av innsatsen må han klare å prestere.  

Vi tenker veldig mye på hva vi går igjennom i en graviditet og fødsel, men tenker vi noen gang på at faktisk mannfolka våre ikke er helt frie denne tida, heller? Vi blir stappfulle i hormoner, har altslags plager, og mannen vår må gå på tærne i ni måneder (satt på spissen). Han får høre fra alle kanter at "nå må du gjøre sånn og sånn, nå må du være snill og god og grei, for hun bærer tross alt på barnet ditt!" Er jammen glad jeg ikke er mann!

Hadde en gave kommet impulsivt og helt uten hint fra hennes side, så er det en ting, men å forvente og omtrent kreve blomster eller gullsmykker for å føde et barn, det synes jeg er helt på kanten! Å føde et barn er faktisk ikke en så voldsom prestasjon som alle vil ha det til, kvinner har tross alt født siden menneskets opprinnelse!

[Mirabella]

..og mange kvinner har også dødd i barsel..Det skjer faktisk den dag i dag.

Mirabella

[*nora*]

Jada, kvinner dør i barsel, men veldig sjelden i dag i forhold til noen år tilbake, fordi metodene ved vanskelige fødsler er forbedret. I dag kan kvinnene få smertestillende, om de ønsker det. Men en fødsel er en selvvalgt situasjon, og jeg ser ikke poenget med at kvinner skal roses opp i skyene for en slik "bragd".

Er vi flinke nok til å ta vare på mennene våre? For mange menn ligger det rett og slett ikke naturlig å kjøpe en masse dill og dall bare fordi de har blitt far, og jeg synes vi skal respektere dem for det! De yter så mye på andre områder!

[Gjest Mayamor]

Mannen er ikke tankeleser.

Fortell ham om dine tanker og lytt etter hans...

Jeg setter pris på en oppmerksomhet.

Respekter det.

Om du velger å ikke like en oppmerksomhet fordi det er lønn nok med barnet:

Greit for meg! Jeg respekterer det!

Men ikke anklag noen for å være menn fordi de ikke liker gaver

- ei kall noen som liker gaver for materialister. :evil:

Det er ikke å ha respekt for hverandre...

Meningsforskjeller er bare sunt det.

Er det ikke det som er bevist her da?

VI ER FORSKJELLIGE...

Men er ikke det fint for oss alle:

VI ER IKKE LIKE... :o

Maya30