Gave fra barnets far ved fødselen?

[Gjest Anonymous]

Fikk du gave av babyens far ved fødselen? Jeg fikk ingenting og ble ærlig talt litt skuffet...

[Gjest Mayamor]

Jeg fikk blomster + en gullring med 3 små diamanter i...

Hadde nok blitt fornærmet dersom jeg ikke fikk noe, ja...

Maya30

[Bimbo]

Det har jeg aldri tenkt på. Skal man forvente det?! Mulig pappan til ungen heller aldri hadde tenkt på det. Husk- menn er ikke tankelesere- som skidrow påpekte i en annen tråd (var det skidrow??)

[Gjest c75]

Jeg fikk 10 røde roser og knøttet fikk politibil og de søteste skoene du kan tenke deg. Hadde blitt skuffet dersom jeg ikke hadde fått noe tror jeg.

Men, det kan jo tenkes at det er så stort bare å bli pappa at han ikke klarer å tenke på noe annet!! :D

[Gjest Mayamor]

Nei - menn er ikke tankelesere...

Måtte bare rote fram igjen denne:

Hennes versjon av kvelden:

Han var veldig rar i går kveld. Vi hadde avtalt å treffes på en cafe og ta et glass vin eller noe. Jeg trodde det var min skyld fordi jeg hadde vært ute og handlet med jentene og glemte tiden, og derfor ble litt forsinket. Men han sa ikke noe om det. Vi fant ikke tonen. Han var fjern og taus, så jeg tenkte det kanskje var bedre hvis vi dro et sted der vi kunne være litt for oss selv. Vi dro på en veldig romantisk restaurant. Men fortsatt var han rar. Jeg prøvde å være blid, men fryktet at det var noe alvorlig som holdt på å skje. Jeg spurte ham, men han påstod at det ikke var noe galt. Men jeg var ikke sikker. På veien hjem fortalte jeg han at jeg elsket ham over alt på jord (i tilfelle han kanskje ikke var sikker). Han tok armen rundt meg, men svarte ikke. Jeg ble ganske frustrert, for jeg hadde jo håpet at han ville si det samme tilbake!

Endelig var vi hjemme og jeg begynte å lure på om han vurderte å gjøre det slutt! Jeg prøvde å få ham til å snakke, men han bare skrudde på tv'n. Da ga jeg opp og gikk og la meg. Utrolig nok kom han etter, etter ca 20 minutter.

Vi lå sammen, men han virket fortsatt fjern! Jeg hadde lyst til å bli

rasende! Men i stedet gråt jeg meg stille i søvn. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har mine sterke mistanker om at han har funnet seg en annen!

Hans versjon av kvelden:

Liverpool tapte... Fikk heldigvis pult!!

Sier vel det meste...

Fortell at du ble fornærmet - men gi ham da en real sjangse til å "rette opp igjen" feilen sin da...

Maya30

[asterix]

Ga du han noe da?

Det å få barn er slik jeg ser det "teamwork" og jeg ser ingen grunn til at jeg som har fått lov til å være den som får oppleve å være gravid og føde også skal ha en gave for det? Hvorfor det liksom?

[Gjest Zalomine]

Gave til MEG forventer jeg ikke etter en fødsel, men gave til BARNET forventer jeg (vel, jeg er ikke engang prøver, slett ikke gravid, så kanskje jeg endrer mening med tiden)

Når jeg ble født fikk jeg ei lita sånn "barnet vårt" bok, der mamma førte inn hvor stor og tung jeg var, bilder fra jeg var født, bildene fra avisa, om når jeg ble døpt, med bilder og fakta, skrev ting om når jeg fikk tenner, barnesykdommer, gaver til første jul og første bursdag, gjester, limte inn en hårlokk, og alle sånne ting (det var jo satt av plass til akkurat disse tingene altså, var det jeg prøvde å forklare) Min bror fikk en tilsvarende bok når han ble født.

Noe slikt ønsker jeg at min samboer skal kjøpe til våre (fremtidige) barn også. Tankeleser er han ikke, men derfor så begynner man tidelig... altså, viser ham boka, forteller at jeg fikk den av pappa ved fødselen, at min bror også fikk, at jeg synes det er koselig, viser ham og snakker og viser og forteller, kanskje nevner (nå lenge før vi begynner å lage babyer, så det ikke tas som et krav) at det ville være koselig å ha noe slikt om våre barn, en gang i tiden... Sikkert titte mer i den mens magen vokser, og med et smil peke på "en gave fra pappa på sykehuset"... Så tar han sikkert hintet, ikke sant?

Dessuten ville det sikkert vært koselig med blomster og sånn, men det synes jeg ikke er så viktig. (vel, jeg har en samboer som er flink til å gi meg blomster sånnsett, så det tenker han kanskje på av seg selv) Gullsmeder er ikke hans favorittbutikker (for tiden innbiller han seg at han ikke kan handle der, for han vil ikke kjøpe en SÅNN ring enda... jeg prøver å forklare at de selger andre typer ringer og smykker også....) så om det dukker opp noe slikt, det tviler jeg på (med mindre jeg omvender ham, har noen år på meg) men jeg forventer ikke noe slikt.

Nei, ønsker det ikke engang. Jeg vet om ei som ventet en sønn, og var "lovet" et gullsmykke. Hun fikk en datter, og fikk et dublet-smykke. (eller var det et søvsmykke? I alle fall en langt billigere og mindre verdigfull gave...) Neste barn var en sønn, og hva dukket opp da? GULL! Noe slikt synes jeg er ekkelt å tenke på! Selvsagt gjør ikke de fleste menn forskjell på slike ting, men likevel....

Vel, for meg vil babyen være gave nok, men jeg ønsker at ungen skal få en gave fra sin far på sykehuset.

Men, dersom du forventet en gave, men ikke i det hele tatt hadde gitt ham noe hint, forventet du at han visste at du ønsket deg noe slikt også? Jeg sier som det er sagt før her, fortell ham om det, og gi ham en sjangs til å "rette opp". Og til en annen gang... fortell ham på forhånd hva du ønsker, for menn er grunnleggende ikke i stand til å tenke ut alle sånne ting selv, det viser jo din egen erfaring....

Lykke til, og kos deg med babyen

[Gjest Mayamor]

Kjære vene.

Da jeg hadde født - var jeg sliten etter mange timer med rier.

Det er jo vanlig høflighet at en besøker noen på sykehus etter operasjonel. Og da tar vel en med seg blomster?

Samme gjelder en nybakt mor.

Forresten - så fikk samboeren min en flaske conjack(?) og en sigar til å kose seg med når sambo og barn var på klinikken...

Skulle jo bare mangle: han var der jo for meg alle disse timene...

Men - JA jeg hadde blitt fornærmet dersom jeg ikke fikk en liten oppmerksomhet fra min kjære den dagen eller dagen etter (dersom fødselen ble på nattestid...)

Det er snakk om å vise at en er glad i sin kjære...

OG det er ikke verdien som betyr noe...

Det er omtanken som ligger i gaven (hva det nå enn er...)

Maya30

[Gjest Zalomine]

Joda, blomster anser jeg som en "selvfølge" , også til nybakte mødre, men ellers så anser jeg ikke smykker som noe jeg forventer etter å ha født en unge nei. Vel, jeg skjønner at andre gjør det, men for meg er det altså viktigere med noe til ungen enn til meg. (det vanlige er jo at andre besøkende har med en gave, ofte klær, til ungen, i alle fall i min slekt. Og noen blomster ja, blomster blir det mer enn nok av.)

Men jeg skjønner at dette er noe folk har forskjellige meninger om. for meg er altså belønningen for alle de timene med rier (og ikke minst månedene forut) selve babyen, ikke blomster eller smykker... Men, vi er alle forskjellige

[asterix]

Det er snakk om å vise at en er glad i sin kjære...

OG det er ikke verdien som betyr noe...

Det er omtanken som ligger i gaven (hva det nå enn er...)

Maya30

Her har man vært sammen om det største under i livet og så skulle jeg fått en eller annen "dings"?? Helt ærlig talt synes jeg det er totalt malplasert i en slik situasjon. Hvorfor skal alt i livet settes en verdi på gjennom ting? Om mannen min hadde gitt med gaver i tonnetall vil jo det aldri si noe mer om hva han føler for meg enn når det varme blikket hans møter mitt over hodet på vårt nyfødte vidunder.

Men bevares om andre vil ha ting som "bevis" på kjærlighet blir jo det deres sak. Men da må de jo huske å si fra til den som skal gi gave, for alle tenker altså ikke på samme måte.

[Gjest Mayamor]

Vi er alle forskjellige...

Jeg liker å vise min kjære at jeg er glad i ham på forskjellige måter:

* romantisk middag

* en god rødvin med stearinlys

* kjøpe noe han ønsker seg (alt fra en cd til morgenkåpe...)

Jeg er enig i tanken om at det er ingenting som kan si mer enn et varmt blikk...

Men jeg setter også pris på en oppmerksomhet - og det gjør han også...

Men det er jo viktig at vi som partnere kjenner hverandre.

Min samboer vet at jeg ville blitt skuffet.

Og handler deretter...

Men jeg blir opprørt når jeg leser at verdien på gaven høynes ved ønsket kjønn... :evil:

For min del kan gaven være alt fra et "gavekort på hjemmemassage" til en blomst... Akkurat det er ikke det viktige...

Min mor har bursdag i juli. Hvert år må jeg bare ut og plukke blåklokker til henne. Det setter hun veldig stor pris på. Barndomsminne...

Maya30

[Gjest Anonymous]

Jeg fikk blomster fra min samboer. Men jeg følte det ikke som noen "personlig gave" da det var svigermor som hadde ordnet med det...Blomster fikk jeg også fra øvrig slekt.

[@lfa]

Jeg fikk så mye blomster at jeg måtte ha to nattbord...

Fikk fra barnefar (som jeg var sammen med på den tiden), svigerforeldre, foreldre, mormor, arbeidskolleger på min og eksen sin side...

Jeg syntes det ble litt mye av det gode. Kos å få en oppmerksomhet, men...

På det tidspunktet, hadde jeg ikke noen drøm om å få noen form for presang av barnefaren.

Vi hadde ikke den type forhold.

Hadde jeg derimot fått barn med han jeg er sammen med i dag, hadde jeg kanskje blitt ørlite skuffet om han ikke hadde dukket opp med noe.

Jeg tror nok han hadde funnet på noe, for jeg er ganske flink til å si fra om hva jeg vil... Både i tide og i utide...

[Nala]

Jeg fikk gave av mannen dagen etter fødselen. Fikk gavekort på H&M. Han visste at jeg gleda meg til å passe normale klær igjen, den go'gutten

Mannen kjøpte så klart også noe til den lille jenta si. Hun fikk en kjempestor Ole Brum-bamse. Gjett om storesøsken som kom på besøk til andre mødre på rommet så med lengsel i øya på bamsen hennes :blunke:

Skulle så klart ha kjøpt noe til mannen min, som takk for all støtte under svangerskapet og fødselen, men jeg kom meg aldri så langt :oops: Får bli neste gang!

[Gjest Anonymous]

Ga du han noe da?

Det å få barn er slik jeg ser det "teamwork" og jeg ser ingen grunn til at jeg som har fått lov til å være den som får oppleve å være gravid og føde også skal ha en gave for det? Hvorfor det liksom?

Jeg må ærlig talt si jeg blir LITT provosert over en slik uttalelse. Det er ikke gitt at alle graviditeter eller fødsler går knirkefritt..eller at alt er SÅ enkelt - heller ikke etter en fødsel.

[asterix]

Jeg må ærlig talt si jeg blir LITT provosert over en slik uttalelse. Det er ikke gitt at alle graviditeter eller fødsler går knirkefritt..eller at alt er SÅ enkelt - heller ikke etter en fødsel.

Så du synes du skal ha "lønn" for det å være gravid liksom? Skjønner likevel ikke hvordan en eller annen "dings" skulle kunne gjøre opp for eventuelle plager/problemer i sv.skapet?

[Nala]

[å du synes du skal ha "lønn" for det å være gravid liksom? Skjønner likevel ikke hvordan en eller annen "dings" skulle kunne gjøre opp for eventuelle plager/problemer i sv.skapet?

Er vel ikke snakk om å få lønn vel. Mer en slags kjærlighetsgave som viser at mannen er glad i deg og har respekt for det du har vært gjennom. For det er nå en gang sånn at det er kvinnen som får alle smertene med å få ungen ut :blunke: Jeg synes dette er en fin tradisjon, jeg. Men jeg synes i bunn og grunn at også mannen fortjener en oppmerksomhet fra kvinnen. En slags "takk for hjelpa og takk for at du er min"-gave. Skal ordne det neste gang, jeg :D

[Gjest Anonymous]

Så du synes du skal ha "lønn" for det å være gravid liksom? Skjønner likevel ikke hvordan en eller annen "dings" skulle kunne gjøre opp for eventuelle plager/problemer i sv.skapet?

Endten er Asterix en mann som glemte å gi sin ekskone en gave etter fødselen? :-?

Eller så hadde Asterix det såå fælt under fødselen at ingen "dings"( ) kan gjøre opp for de uutholdelige lidelsene hun måtte igjennom.

[asterix]

Endten er Asterix en mann som glemte å gi sin ekskone en gave etter fødselen? :-?

Eller så hadde Asterix det såå fælt under fødselen at ingen "dings"( ) kan gjøre opp for de uutholdelige lidelsene hun måtte igjennom.

Ja, her er det noen som har peiling på hva h?n prater om.

Hvorfor er samfunnet blitt slik at om en ikke lovpriser ting så er en rar? Kan du kanskje fortelle meg hvorfor en ting er mer verdifull for deg enn et blikk/kjærtegn/ømt ord fra din kjære? Er poenget at en skal ha noe å vise fram/skryte av til andre eller? Skjønner rett og slett ikke hvorfor folk vil fylle livet sitt med stadig flere døde ting?

[Nala]

Hvorfor er samfunnet blitt slik at om en ikke lovpriser ting så er en rar? Kan du kanskje fortelle meg hvorfor en ting er mer verdifull for deg enn et blikk/kjærtegn/ømt ord fra din kjære? Er poenget at en skal ha noe å vise fram/skryte av til andre eller? Skjønner rett og slett ikke hvorfor folk vil fylle livet sitt med stadig flere døde ting?

Synes du drar dette litt vel langt, jeg. Selv om jeg og andre med meg satte pris på en gave fra mannen etter fødselen, så betyr vel ikke det at vi er supermaterialister som lovpriser de døde tingene mer enn kjærlige blikk og ømme ord? Kan ikke se at det at jeg ble glad for gaven fra min mann sier noe om meg som person og om mitt samfunnssyn. Du må ikke være så snar til å dømme folk med en annen oppfatning enn deg, vet du :blunke: