Alvorlig, spør for en annen...

[Gjest vimselot]

H*n har alltid fått lett blåmerker, men ikke slik som nå (jeg har sett, det ser ut som en ufo har landet på magen osv), og INGEN har slått henne, ikke har hun ramlet heller.

Noen ganger kommer det blod ut av det ene øret, sier hun og noen ganger føler hun at døden er nær. Hun nekter å oppsøke lege pga det, og jeg kan ikke tvinge henne.

Hun sover mer og mer, spiser mindre og mindre, men har ikke gått ned i vekt, men hun ruser seg (les: drikker) vekk fra siste skilsmisse.

Nå er hun igang igjen med en som psyker henne ned, men glem det.

Blåmerker uten grunn (jeg vet, for vi badet nakne sammen og dagen etter var de bare der....og ingen mann tilstede), blør i ene øret, smerter under hjertet, eller i hjertet (er jo umulig å vite), smerter i en side der ene eggstokken er, stikkende.

Hun har fortalt MEG DETTE; SOM OM JEG ER LEGE: jeg har bedt henne gå til legen men hun er deppa og mener at hun er sterk nok til å overleve alt, samtidig snur hun og er deppa...

Gråter osv.

Vet hun er deppa og har grunn, men alt det fysiske. Er det alvorlige tegn på noe fysisk galt?

Hun har sjekka seg for kjønnsykdommer

-hiv

-sukkersyke

-stoffskifte

Mer vet jeg ikke, men kan blåmerker oppstå uten grunn (og i så fall hvilken grunn, dvs uten vold), og kan det renne blod ut av øret, og hun sover mye, og er på lav-energi.

Jeg spør...

Noen som har svar, utenom å råde henne til å gå til legen. Hun vil ikke det, men om jeg får noen fornuftige svar, så kanskje jeg får henne til å gjøre det.

[Gjest Gjest]

Mange tilstander kan gi økt blødningstendens, og noen av dem kan være veldig alvorlige.

Er det bare leger hun er så redd for? Det går an å ringe legekontoret, forklare problemet (du eller henne) og komme og få tatt noen blodprøver uten å være innom legen.

[Gjest vimselot]

Takk for svar gjest. Men hun nekter å oppsøke lege. Samtidig er hun litt bekymret, men er sikkert redd for å få en evt. diagnose. Vet hun er bekymret, ellers ville hun aldri fortalt dette til meg og vist meg merkene osv.

Når jeg spør om blødningene gjennom øret, sier hun bare at hun sikkert har klort seg, når jeg nevner blåmerkene sier hun at hun har nok (uten å huske det, selv om jeg VET at hun ikke har ruset seg), bare har ramlet mot en bordkant, men dette er blåmerker som ikke kan forklares med noenting... de ligger omtrent rad på rad over magen hennes.... med jevne mellomrom...

Vi er omtrent like høye, så jeg beviste for henne at da må hun ha ramlet skikkelig, og bordet måtte ha forskøvet seg...hvis ikke hun hadde hatt besøk av aliens...

Når jeg ba henne gå til legen sin.

Da ville hun ikke snakke mer om det. Og begynte å snakke om mer hyggeligere ting. Men hun er som hun sier, energiløs, i perioder og hun spør meg som om jeg er en allviter.

Er det noen andre råd enn å be henne oppsøke lege? Men hun vil ikke. Jeg har prentet det inn, gjentatte ganger, men nå høres det ut som om vi bare prater om sykdom, og det gjør vi ikke, vi ler og gråter og snakker om andre ting...

Men slik jeg ser det, må hun til legen, eller kan disse blåmerkene og blødningene bare være tilfeldige?

Noen som vet?

[Wildy]

Hun må til legen. Som nevnt over kan blødningstendendser være symptomer på alvorlige sykdommer, og det må tas på alvor.

[Gjest vimselot]

Takk Wildy, men hvilke sykdommer. Om jeg sier til henne at det kan være alvorlig, fnyser hun bare, men om jeg kommer med noe mer konkret, VET jeg at hun vil bli med (og jeg skal følge henne om hun vil det, eller om hun velger en annen til å følge henne til legen sin, vet ikke om hun velger være åpen mot andre, det er grenser for hvor mye jeg spør...).

Det velger hun selv, men hun er depressiv, og "rister det av seg", samtidig som hun har fortalt meg om dette. Og dermed gitt meg et slags ansvar.

Hva kan blødninger, øret, og blåmerker uten grunn - grunne i? (skal ikke skremme vettet av henne, men hva kan være alvorlig og hvilke prøver må hun evt. igjennom, hun har legeskrekk og gen. skrekk for det meste)

Jeg vet at hun ikke lyger nå, for jeg har sett blodet i øret, og hun sier hun blør cirka en gang i uka fra det ene øret, og blåmerkene, og jeg har lyttet til hennes historie og om følelse av å bare ville sove, dvs. for alltid. Jeg tror hun vet hun er alvorlig syk, men hvorfor plage meg med det da. Om ikke hun... vil ha hjelp...

For samtidig vil hun leve, og få dokumentert fakta, det vet jeg, ellers ville hun ikke betrodd seg til meg. HUN vet at jeg kommer til å overtale henne, men jeg spør her, slik at jeg ikke må bruke uker....

Jeg har ikke tenkt å gi henne diagnoser, men Wildy, du sa at dette kunne være alvorlig, hva er det kanskje tegn på? Hun er 40 år og har aldri vært bløder.

Kan noen hjelpe meg nå, jeg føler meg helt rådløs, for hun har satt seg på bakbeina og mener at det er normalt å blø gjennom øret og få blåmerker uten grunn...

Jeg kan ikke og vil ikke tvinge henne.

Jeg er bare bekymret for henne.

Endret 7. august 2007 av vimselot

[Wildy]

Det føsrte som faller meg inn er leukemi, og derfor mener jeg det er påkrevd med en legeundersøkelse.

[Gjest vimselot]

Takk for svar, det skal jeg ikke si til henne, men bare si at hun må til legen. Jeg skal se til at hun bestiller time også.

[Paladin]

Huff. Dette høres ikke bra ut. Venninnen din har flere symptomer som kan indikere leukemi (blodkreft).

Typiske symptomer på leukemi er blødninger, blåmerker og tretthet og venninnen din har alle disse. I tillegg vil en leukemipasient lettere få infeksjoner og bli syk.

Les her for detaljer:

http://no.wikipedia.org/wiki/Leukemi

Vi får håpe at hun IKKE har leukemi, men siden det KAN være det er det livsviktig for henne å komme til legen med en gang. Heldigvis er behandling av leukemi mye bedre nå enn tidligere så prognosene for å overleve er større. Men det er viktig å komme til behandling så tidlig som mulig.

Kanskje du burde snakke med legen din og forklare om problemet med venninnen din. Fortell at du er redd for at hun har en livsfarlig sykdom, men at hun nekter å gå til lege. Kanskje h*n vil kunne gi deg råd om hvordan dere kan raskest mulig få henne til lege for kontroll.

Endret 7. august 2007 av Paladin

[Gjest vimselot]

Men hun vil ikke.

Kjenner ungdom død i leukomi.

Hun vil ikke, og jeg kan ikke tvinge og sier jeg ordet blodkreft til henne, blir hun i alle fall ikke med...

Ingen andre, og mildere diagnoser?

[Gjest Camelia]

Det som eventuelt feiler venninnen din, feiler henne uansett om hun går til lege eller ikke. Den eneste forskjellen som hun selv kan gjøre noe med, er å velge å gå til legen og slik få avkreftet eller bekreftet at hun feiler noe alvorlig. Dersom hun ikke feiler noe alvorlig, var det dumt å bekymre seg. Dersom hun feiler noe alvorlig, var det dumt å utsette behandling. Tror du hun greier å innse den logikken? Altså at det er dumt å ikke gå til lege, uansett hva som måtte være sannheten om plagene hennes?

[Gjest *Mim*]

Hvis hun ikke vil gå til lege med de symptomene, hadde jeg kontaktet en. Håper du får henne til å forstå at det beste er å bestille en legetime snarest.

[Paladin]

Men hun vil ikke.

Kjenner ungdom død i leukomi.

Hun vil ikke, og jeg kan ikke tvinge og sier jeg ordet blodkreft til henne, blir hun i alle fall ikke med...

Ingen andre, og mildere diagnoser?

Det var derfor jeg foreslo at du tok kontakt med din lege eller ringte til Legevakten. Fortell om situasjonen at hun nekter å gå til lege og du er veldig bekymret hun kanskje har en alvorlig sykdom. Fortell om symptomene og spør hva de tror det kan være og hvordan hun kan komme til kontroll.

Jeg forstår ikke hvorfor hun nekter å gå til legen. Men om hun har legeskrekk så finnes det ikke noe svar på hvorfor. Jeg tror at redselen for å gå til legen er fordi hun er redd for å høre at hun er veldig syk. Så det er bedre å holde seg hjemme og ikke få de dårlige nyhetene. Men sykdommen blir ikke borte av at man ikke får høre diagnosen.

Det ville jo vært for jævlig for venninnen din om hun om noen måneder blir så syk at hun blir lagt inn uansett og legen da forteller at nå er det for sent å behandle henne, men at det hadde vært en sjanse om hun hadde kommet noen måneder tidligere.

Om det bare er en bagatell så vil jo ikke et legebesøk være noe farlig. Da får man svar på at man snart blir frisk igjen. Da slipper både hun og du å uroe dere. Men du vet nok alt dette. Problemet er å få henne til å forstå at hun bør besøke legen.

Venninnen din minner litt om personen som føler at hun har et stort hull i tannen sin. Det gjør ikke vondt, men hun er redd for å gå til tannlegen for å få stilt diagnose. Så hun holder seg hjemme og håper at kariesen skal gå over av seg selv. Men plutselig en dag våkner hun med verkende tannpine. Da kommer hun seg raskt til tannlegen. For slike smerter er uutholdelige. Så et menneske med en sykdom som ikke går over av seg selv vil før eller senere måtte oppsøke legen.

Jeg tror du må spille på til venninnen din at legebesøket kun er vanlig rutine hvor hun tar noen blodprøver og deretter kan hun gå hjem. Hvis du har sjanse til å snakke med legen hennes (eller forværelset før hun kommer til kontroll) så kan du fortelle om hennes legeskrekk slik at legen kan berolige henne og ikke komme med antakelser etter å ha hørt symptomene. Leger har erfaring med pasienter med legeskrekk og vet hvordan de skal tackles.

Men det er ikke lett å få en person til å komme til legen mot sin vilje. Så du har litt av en utfordring der. Men du forstår sikkert at det er veldig viktig at du ikke gir deg før hun ender opp hos legen. Hun kommer til å takke deg etterpå uansett utfallet av prøvene.

[Gjest vimselot]

Takk for svar. Men kan en med blodkreft/leukemi være oppegående og svært for seg, for så og forsvinne og bare ville sove (det kan jo ligne depresjon også, så jeg vil ikke påstå at hun har det og det vil ingen, bare en legesjekk kan, men hva gjør legen?

Måler puls og blodtrykk og senknig

Tar prøver (av hva???)

Hvordan kan en lege finne ut om det er depresjon eller mer alvorlig, fortell meg det, er dere snille, noen av dere må da vite noe, selv om dere ikke er leger, jeg stoler heller ikke fullt og fast på alle leger, men jeg spør her, slik at jeg kanskej får henne til legen.

[Gjest *Mim*]

Hvis hun har en depresjon trenger hun jo også behandling.

[Gjest vimselot]

Vel, det gjelder ikke andre... men meg. Det er jeg. Jeg som blør via øret, osv. Blåmerker som dukker opp på de mest rare steder, trett og av og til dødstrett...

Jeg tenker ofte (har en diagnose fra før) at da kan det bare være.

Så det kan være blodkreft, men hvordan i fan finner man ut av det da, i tillegg til at jeg er nervevrak fra før osv... osv. Joda, jeg skal nok takle det, og til og med forsone meg med det, for jeg har en sykdom som "kan" føre til døden, men jeg synes jeg er for ung....

Mener dere virkelig at når jeg blør fra ett øre med jevne mellomrom, får blåmerker som bare dukker opp, et sår som ikke vil gro (har ingen kjønnsykdommer), da blir jo legen min å legge og arkvere meg i katogorien hypokonder...selv om såret ikke er grodd på over ett år...

Og legen vet resten.

Bytte lege? Har hørt ad andre at den legen er bare overfladisk, men jeg har ikke oppfattet legen slik, men jeg har ikke fortalt alt...og nå skjer ting som jeg ikke regna med....i en viss fart.

Legen har vikar om h*n er på ferie nå, men hva skal jeg spørre om. Alt er jo bra, var i alle fall...

Blodkreft, skal jeg virkelig gå til legen min og si at jeg tror jeg har blodkreft??

Har jeg det, har jeg det, legen min vet at jeg helst vil dø ung, uten at jeg har sagt ett ord om det, men ....

Nå vil vel ingen svare meg mer, fordi dere alle trur jeg er redd.

Jeg stilte et retorisk spørsmål. Thats it.

Og ingen klemme-smileys, for jeg skal ...kanskje ... til legen... h*n har gitt klar beskjed om at når h*n er på ferie, da skal jeg inn ...kanskje fordi h*n vet jeg hater alle leger...

Blodkreft. Det var kraftige saker dere. Men jeg skal gjøre det til mandag, gå til legen, og si at dere har sagt at jeg har blodkreft....

Det må da finnes mildere diagnoser?

Det trenger ikke bety kreft. Og kreft trenger ikke bety døden, og jeg vil ikke ha annet enn morfin, hvis det viser seg slik. Dvs det vet jeg ikke.

Men vi får se.

[Gjest *Mim*]

Fint at du går til legen, Vimselot.

Ingen her kan si at du har blodkreft! Fortell om symptomene dine, la legen ta prøver og hør hva han har å si.

[Gjest Camelia]

Det er ganske mange medisiner som gir økt blødningtendens. Dersom du tar medisiner, sjekk om dette kan være en bivirkning.

[Gjest Camelia]

Her står det litt om økt blødningstendens (det er jo ikke sikkert at det er tilfellet hos deg!). Men ikke heng deg opp i ting, ikke still noen diagnose selv, gå heller til legen så fort som mulig. Det går jo både på det ene og det andre løs å gå og lure på om man feiler noe alvorlig...

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?...documentid=1061

[Paladin]

Takk for svar. Men kan en med blodkreft/leukemi være oppegående og svært for seg, for så og forsvinne og bare ville sove (det kan jo ligne depresjon også, så jeg vil ikke påstå at hun har det og det vil ingen, bare en legesjekk kan, men hva gjør legen?

Måler puls og blodtrykk og senknig

Tar prøver (av hva???)

Hvordan kan en lege finne ut om det er depresjon eller mer alvorlig, fortell meg det, er dere snille, noen av dere må da vite noe, selv om dere ikke er leger, jeg stoler heller ikke fullt og fast på alle leger, men jeg spør her, slik at jeg kanskej får henne til legen.

Hva som feiler venninnen din kan være så mangt. Det at hun er ofte trøtt kan komme av at du forsøker komme over sorger etter skilsmissen ved å drikke ofte. Det er mulig at blåmerkene og blødningen fra øret er et resultatet at hun har falt og slått seg i beruset tilstand.

Depresjon kan være årsaken til at hun drikker og det bør hun behandles for fordi det er skadelig både for kropp og sinn.

Men du nevnte at hun har blødd flere ganger fra øret og fått blåmerker diverse ganger. Det rimer ikke helt med at hun kan ha slått seg. Man blør ikke og får blåmerker av depresjon heller.

Nå dere forteller om symptomene hennes til legen vil legen ta blodprøver for omfattende kontroll. Hun fyller blod i diverse reagensrør og sender dem inn til Fürst for testing. Men hver blodprøve følger det med et skjema hvor man krysser av hva Fürst skal sjekke. Her er det en lang rekke ting å teste mot. Om legen er usikker på diagnosen så vil hun krysse av for det meste og avvente resultatet av prøvene for å se om noen testresultater ligger utenfor referanseområdet.

Dersom legen mistenker revmatiske lidelser så krysser han av for et standard subsett på skjemaet. Andre sykdomsgrupper har også sine subsett av avkryssinger på skjemaet. Leukemi også.

Så legen vil få inn all relevant informasjon fra blodprøvene og vil ved å se på utfallet vurdere hva som er en sannsynlig diagnose. Deretter blir pasienten henvist til en spesialist på dette som vil ta ytterligere prøver for å pinpointe hva som er galt.

Dersom resultatet fra blodprøvene til din venninne er alle negative og ikke indikerer noen sykdom så må legen ta tak i det psykiske med depresjon. Kanskje hun blir henvist til en psykolog eller annen terapeut. Men som nevnt tidligere så må det jo være en grunn til at hun blør og får blåmerker. Det er noe fysisk og må behandles fysisk.

Det er fullt mulig at en pasient med begynnende leukemi kan gå fra å være oppegående til å bli ofte trett. Det er et tegn på at sykdommen utvikler seg. Som du så av linken jeg sendte så finnes leukemi i mange former, kronisk og akutt. Siden hun har lett fått blåmerker tidligere så kan hun ha kronisk leukemi. Den er vel mindre farlig og utvikler seg saktere. Akutt leukemi er mer hissig og symptomene kommer mer plutselig.

Uansett blir det bare spekulasjoner hva som feiler henne. Det viktigste er at du må være trygg på at legen vil ta de nødvendige blodprøvene og krysse av for alt relevant så Fürst sjekker hele spekteret. Før etter at man har svaret fra Fürst vil legen vite hvilken spesialist (om nødvendig) hun må gå til for videre undersøkelse. Har hun en alvorlig sykdom så blir hun sendt til spesialist sporenstreks.

Her er link til Fürst hvor du kan lese om blodprøver og hva de tester:

http://www.furst.no/

Her er en liste over hvilke analyser Fürst kan utføre:

http://www.furst.no/bb/index6.html

Her er link med historien til en som er testet for leukemi:

http://home.c2i.net/ljohanne/Leukemi.htm

Her har du link til info om hva i blodprøver som kan gi diagnosen mulig leukemi:

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?...documentid=1074

Vær klar over at for å stille endelig leukemidiagnose så må det tas prøver av beinmargen. Det skjer ikke hos legen, men på sykehus og skjer kun som et resultat av diverse andre prøver.

[Paladin]

Mener dere virkelig at når jeg blør fra ett øre med jevne mellomrom, får blåmerker som bare dukker opp, et sår som ikke vil gro (har ingen kjønnsykdommer), da blir jo legen min å legge og arkvere meg i katogorien hypokonder...selv om såret ikke er grodd på over ett år...

Ingen normale leger vil si at en pasient som blør jevnlig fra øret, får ofte blåmerker og er mye trett er en hypokonder. Legen har plikt til å undersøke en pasient med slike symptomer.

Legen har vikar om h*n er på ferie nå, men hva skal jeg spørre om. Alt er jo bra, var i alle fall...

Blodkreft, skal jeg virkelig gå til legen min og si at jeg tror jeg har blodkreft??

Om fastlegen er på ferie så finnes det vikarer og man kan alltid bruke Legevakten. Alle leger kan ta blodprøver og sende dem inn til Fürst for analyse. Du bør absolutt ikke vente til legen din er tilbake fra ferie. Du bør si til legen at du frykter at det kan være leukemi fordi du har sjekket på nettet at du har flere av symptomene på leukemi. Da forstår h*n hvorfor du er så engstelig.

Blodkreft. Det var kraftige saker dere. Men jeg skal gjøre det til mandag, gå til legen, og si at dere har sagt at jeg har blodkreft....

Det må da finnes mildere diagnoser?

Det trenger ikke bety kreft. Og kreft trenger ikke bety døden, og jeg vil ikke ha annet enn morfin, hvis det viser seg slik. Dvs det vet jeg ikke.

Men vi får se.

Ingen her har sagt at du HAR leukemi. Det vi har sagt er at det kanskje KAN være det. Derfor er det så viktig å komme raskt til legen så diagnose kan stilles. Forhåpentligvis er det noe mer uskyldig.

Det er også mulig at vi har svart deg mer direkte og ikke pakket inn ordene fordi vi trodde at du var venninnen til den som kanskje er syk. Dette for å gi deg argumenter til å få "venninnen" til å innse viktigheten av å gå til legen med en gang. Men det er fullt mulig at det kun er noe trivielt som skaper disse blødningene. Det er mye bedre å vite hva som er galt enn å leve med usikkerheten og kanskje tro at det er noe mer alvorlig enn det som er tilfellet.

Leukemi har idag langt bedre prognoser enn tidligere. De fleste kan leve et langt liv med kronisk leukemi. Helbredelsesraten for den mer alvorlige akutt leukemi er veldig god nå. De siste 10-20 årene har det skjedd store forbedringer.

Det viktigste nå er å ringe til legen i morgen og bestille time snarest mulig. Tenk heller på at den telefonen er første skrittet til at du skal bli frisk igjen.

Du ønsket ikke noen klemme-smiley, men du kan ihvertfall få et lykke til hos legen.

Endret 8. august 2007 av Paladin