DESIGNERKLÆR?!

[Gjest Marillia]

Nå har jo både Karl Lagerfeld, Stella McCartney og Roberto Cavalli designet hver sin kolleksjon for HM. Og om min datter på 15 år hadde kjøpt en bluse til kr 400,- der, hadde jeg ikke reagert på det. For meg er det heller prisen, enn hvem som har designet/produsert plagget.

Det er latterlig at en 15 år gammel jente skal ha veske til kr 7000,- men for all del, om hun bruker 3 år på å spare og bruker hver en krone fra bursdag- og julepenger, samt det hun eventuelt har tjent; Vær så god!

Jeg vokste opp med foreldre som hadde god økonomi, men jeg fikk likevel ikke mer/dyrere klær enn andre. Millet-jakke sto øverst på ønskelista, men jeg fikk kun penger til det en vanlig jakke kostet, og så måtte jeg spare selv til resten. Jeg var snar om å ta på meg ekstra hus- og hagearbeid, og gleden var stor da jeg endelig kunne kjøpe jakka!

Dessverre tror jeg at mange barn og unge i dag ikke kommer til å oppleve den følelsen. Synd for dem, men mer synd i de foreldre som gjør barna sine slike bjørnetjenester.

[Kykkelikokos]

Hva regnes som designerklær?

Puma, Nike, BikBok, B Young, etc ser jeg på som merkeklær.

Jenten vår har et par merkeklær, men takk og lov bryr hun seg ikke om at klær, mobil etc er status. Har en oppegående jente som bryr seg mer om at klærene er behagelig enn om de er siste mote. Virker mobilen hennes og kan sende meldinger - hva skal hun med en ny en da?

Hvis BikBok og BYoung er mekreklær, så lurer jeg på hvilke klær du mener IKKE er merkeklær..

[messy]

Man kan vel dele merkeklær inn i to klasser (etter min mening).

Den første klassen er vel klær som: (Levis,) Tiger, Lindberg, Paul Frank o.l. (altså de rimeligste merkeklærne), som likevel er relativt dyre.

I den andre klassen faller ting som: Gucci, Dior, Lous Vuitton, Armani, Versace o.l.

Hvis man i det hele tatt skal diskutere dette bør man vel diskutere på like premisser, og ut av en definisjon av begrepet. Hvis Bikbok, veromoda, og only er merkeklær- da finnes det vel strengt tatt ikke noe problem i og med at de fleste har råd til slike klær uansett.

[flickan]

Jeg tør påstå at 90 % av de designer-klærne fjortisene sprader rundt med i dag er fake kjøpt i syden/asia. Spesielt når det gjeder vesker, solbriller, t-skjorter osv..

[Kara W]

Det har alltid vært et motepress blandt ungdom, men trenden med de ekstremt dyre motene er ny. Jeg vokste opp i Bærum med kun en Levi's bukse og ingen Fruit of the Loom genser (som var det alle måtte ha på den tiden). Selvfølgelig fikk jeg komentarer, men jeg fant meg venner som ikke brydde seg. Selv om man skal passe seg for å ikke lage mobbeoffer av sine egne barn, så skal man ikke gi etter for press om "alle andre har", heller.

Som andre her foreslår, et klesbudsjett, eller at hun må dekke mellomlegget er det mest fornuftige. Enten så jobber hun hardt, og setter virkelig pris på tingene hun får, eller så bestemmer hun seg for at de dyre merkelappene bare ikke er verdt bryet. Til den ene festen hvor hun bare "må" ha riktig veske, så går det som regel ann å låne av en veninne med "snillere" foreldre.

[Clara1]

<Jeg har to jenter på 11. Fra de var små har vi gått på loppemarked og funnet masse fint. Har lært den at selvtillit ikke kan kjøpes for penger. De ler av "bærtete" jenter og har sin egen stil.

[Kykkelikokos]

Så du lærer dem å se ned på andre som ikke er akkurat som dem? Good work!

[milla-mor]

slikt press er veldig ille... og det har blitt myyye verre enn det var da jeg vokste opp! for oss holdt det med diesel, miss sixty og snc-jakke (eller hvilken rekkefølge de bokstavene var...). men det var fortsatt mange foreldre som ikke hadde råd, og barna deres hadde det kjipt.

husker jeg fikk dkny-genser, og plutselig var velkommen i "den kule gjengen".

"men du må velge mellom oss og de gamle vennene dine. vi kan ikke henge med nørder, vettu..."... ja, for det var et hardt valg

jeg synes den beste løsningen er noe som har blitt nevnt tidligere. nemlig, få penger til en rimelig variant, og betale mellomlegget selv.

[Frigg]

Jeg skjønner at det er motepress og det er foreldrene sin feil vil jeg si. Jeg har jobbet i en barnehage på Bygdøy. Greit nok at foreldrene har penger,men jeg synes det tar litt av når barna kommer i barnehagen med Dior-jakke, chanel- gensere/bukser ol. Når barna får slike klær fra de er 2-3 år gamle er det ikke så rart at de fortsatt vil ha det når de blir ungdommer.

Men selvfølgelig er det ikke alle foreldre som kjøper slike klær til barna sine når de er små, men de blir påvirket av "alle andre"

Men som det er sagt tidligere i tråden: skal barna ha merkeklær så får de skaffe seg en jobb og betale for det selv hvis de absolutt skal ha det.

[mariposa]

Jeg opplever at ungdommer liker å handle på H&M, da de får mye til en grei pris.

De færreste ønsker vel å bruke 10 ukelønner på en topp.

Her har foreldre en holdningsoppgave å gjøre. Det blir ikke mye økonomisk innsikt hvis foreldrene deler ut penger til designerklær.

Snakk heller om de virkelige verdier, lær barn og ungdom at de er gode nok i seg selv og at det er greit å velge sin egen stil. Ikke føle seg presset til designidioti!

[Clara1]

Så du lærer dem å se ned på andre som ikke er akkurat som dem? Good work!

Nei, jeg har ikke lært dem det. Har bare sagt at jeg vil de skal få selvtillit gjennom andre ting enn å kjøpe den i klesbutikken. De vil heller bruke penger på opplevelser. Har spart selv for å bli med på rideleir nå i sommer. Så når jentene med merkeklærne spør hvorfor de ikke har det og det - så ler de. Og det får de faktisk lov til!

[Gjest Gjest]

yeah, yeah! og som vanlig gjør alle kg-mødrene det riktige, nemlig kjøper annet tøy. det er alle de andre som kjøper de dyre klærne. blæh!

jeg har en tenåring som er sånn passelig opptatt av klær. dvs at han liker levisbukser og gensre o.l fra carlings. helt greit.

jeg har i alle år kjøpt klær på loppis og hm til han. nå derimot, synes jeg det blir feil. tenårene er pyton, og hvis jeg kan bidra til at han i alle fall føler seg vel ytterst, så - yes.

faktisk synes jeg det var pussig da han var liten, å se foreldre som brukte en formue på småbarn i vekst, dyre klær fra adidas, mexx osv.

bare for å presisere, skjønner det er forskjell her ift merker, men det er jammen meg en forskjell fra hm og carlings også.

[Gjest Tira]

Minner meg på en episode fra 7. klasse. En jente kommer bort til en klassevenninne av meg, og skryter av den kule genseren hennes. Sånn hadde også hun lyst på. Klassevenninnen min sa hun trodde at moren hadde kjøpt den på Cubus. Hvorpå den andre jenta himler med øynene og kaller klassevenninnen min "Cubusunge"

[Gjest Fliss]

Jeg har to sønner - en voksen og en tenåring. Guttene mine er opptatt av klær som ungdom flest - og jeg ser jo at de går ikke kledd i hva som helst.

De fleste klærne, f.eks. dongeribukser, blir kjøpt på Carlings og lignende butikker .. men jeg må ærlig talt innrømme at jeg liker å kjøpe litt Calvin Klein og Hugo Boss til dem ... Synes der er verre trekk ved ungdommen enn å kle seg i fine klær ..

Jeg har alltid likt klær, og må innrømme at jeg veldig ofte faller for dyre klær selv .. Velger heller få, dyre, klassiske og holdbare klær enn en mengde "graps" fra Ellos, H&M og Sparkjøp .. Tar veldig godt vare på klærne mine og det har jeg lært ungene mine også å gjøre ..

[Gjest Gjest]

Jeg har to sønner - en voksen og en tenåring. Guttene mine er opptatt av klær som ungdom flest - og jeg ser jo at de går ikke kledd i hva som helst.

De fleste klærne, f.eks. dongeribukser, blir kjøpt på Carlings og lignende butikker .. men jeg må ærlig talt innrømme at jeg liker å kjøpe litt Calvin Klein og Hugo Boss til dem ... Synes der er verre trekk ved ungdommen enn å kle seg i fine klær ..

Jeg har alltid likt klær, og må innrømme at jeg veldig ofte faller for dyre klær selv .. Velger heller få, dyre, klassiske og holdbare klær enn en mengde "graps" fra Ellos, H&M og Sparkjøp .. Tar veldig godt vare på klærne mine og det har jeg lært ungene mine også å gjøre ..

nettopp! hvor mange kjerringer er det ikke som fyller opp skap og skuffer med skrot, bare fordi det er billig!?

og det samme med ungene deres, de kjøper mye stæsj til dem også, fordi det er billig.

min sønn har noen få plagg, og de blir brukt flittig. han er ikke som meg, som får fnatt av å gå i det samme om att og om att.

[momo]

Synes og det presset er grusomt.

Samme hvor mye penger vi hadde hatt så hadde jeg aldri kjøpt en veske til datteren min til flere tusen kroner.

Den dagen hun blir tenåring så får hun jobbe, spare penger og lignende hvis hun skal kjøpe seg dyre merkeklær.

Her vi bor tror jeg merkeklær er levis og diesel, takk og pris ikke verre enn det. Da kommer vi feks og gjøre det sånn at vil hun ha en bukse til rundt tusen kroner så betaler vi halvparten.

Men håper datteren våres blir fornøyd med helt vanlige klær.

Det jeg synes det er greit og bruke penger på er sko og ytterklær, men da for og få god kvalitet ikke for merket sin del.

[Gjest Mayamor]

Hvis BikBok og BYoung er mekreklær, så lurer jeg på hvilke klær du mener IKKE er merkeklær..

H&M, Lindex, Cubus, KappAhl etc. Det er ikke merkeklær i min bok. På BikBok etc er prisene stivere enn de jeg nevnte over her.

Når du i en butikk kan finne et doneriskjørt til 139,- men i nabobutikken koster et "likt" 399,-. Hvorfor ikke appelere til at her jenta mi kan du få et skjørt og 2-3 topper til samme pris som det ene skjørtet i den andre butikken. Fungerer så fint som bare det atte.

Eksempel: skal barna våre ha nye klær, har de en viss sum pr plagg til rådighet. Vil da barnet ha en Bjørn Borg truse til 299,- blir det da 1 truse. Takk og lov skjønner ingen av mine vitsen med en så dyr truse, så det er ingen aktuell problemstilling...

Andre satser kan være:

Joggesko: 500,- (alt over dekkes av egne lommepenger) Vintersko: 700,- Jakke: 800,- Dongeribukse: 300,- Etc.

[Kykkelikokos]

BikBok har klær i flere prisklasser. De har blant annet noen litt dyrere jeansmerker. Men generelt sett så er ikke BikBok særlig dyrt, og det er heller ikke B-Young. Uansett så tror jeg vi har litt forskjellig syn når det gjelder konseptet merkeklær. Riktignok er merkeklær som oftest dyre, men poenget med merkeklær er jo å kjøpe klær pga et spesielt merke, uavhengig av hva prisen er. BikBok og B-Young er ikke typiske merkeklær-butikker!

[Altena]

Selv hadde jeg minst fem gensere fra Fruit of the Loom da jeg gikk på ungdomsskolen. Dette var ikke fordi det var et lite fruktmerke på brystet, men fordi jeg synes de var fine og ikke minst god å gå med. Er selv opptatt av hvordan jeg ser ut, men skal jeg bruke godt opp mot 1000-lappen på en topp skal den nærmest se eksepsjonell ut og sitte så fantastisk på meg at jeg ikke kan unnvære den for alt i verden.

Da jeg var yngre synes jeg merkeklær var mye bedre enn klær fra Ellos og Sparkjøp, men nå som jeg har blitt eldre ser jeg tilbake på dette som litt "fjortisfakter". Klær kan faktisk ha svært så god kvalitet og se flott ut selv om de er kjøpt i såkalte "billigbutikker" a la H&M og Veromoda. Skjønner ikke helt hva som er vitsen med å bruke masse penger på klær bare for å få et såkalt "kvalitetsstempel" i form av et kjent lite merke på ermet. Som sagt tidligere vil jeg heller bruke 299 kr på klær fra "billigkassen" på Veromoda og få litt mer igjen for det enn å kjøpe en enkelt topp i en dyrere butikk.

Ja, jeg liker også merkeklær selv og senest i fjor brukte jeg nærmere 800 kr på en Juicy Couture veske så det er ikke snakk om at jeg ikke liker å koste på meg flotte merkevarer for det gjør jeg titt og ofte. Bare ikke hele tiden og jeg er faktisk også i stand til å se at det enkle og billige ofte er det beste, noe jeg håper å kunne videreføre til mine egne barn når den tid kommer.

[Gjest Gjest]

Jeg har handlet klær selv (fikk en "årslønn" hvert år som skulle dekke alt untatt "kost og losji") siden jeg var 13 år.

Dette fungerte flott. Jeg fikk kjøpt det jeg helst ville og mine foreldre slapp å krangle med meg om det. Alle var fornøyd.

Jeg har i voksen alder blitt både sparsommelig og prisbevist langt forbi det det jeg oppfatter jevnaldrende. Og det er alltid like morsomt å høre dem klage over reisene jeg har råd til. For JEG vet jo at jeg ikke tjener bedre enn dem, jeg bare bruker bedre