Stjerne system i barnehage!!

[Pearl]

Hei igjen.

I går fortalte sønnen min at han hadde fått gull stjerne i barnehagen!!

Javel, hvorfor det?? spurte jeg. Joda, hvis en lydde og ryddda med en gang man fikk beskjed eller var snill fikk de gull stjerne, ryddet de ikke med en gang fikk de bare sølv stjerne, og hvis de var virkelig rampete eller gjorde noe stygt en dag fikk de bare blå stjerne.

Vet dere, jeg så faktisk rødt med en gang, hvorfor skal barnehagen innføre slike ting??

Jeg har ei venninne som gjør det samme med sin gutt for tiden, men det er fordi han er så umulig akkurat nå.

Føler at i en barnehage kunne de taklet problem barn eller barn som ikke lyer med det samme på en annen måte. Det stritter i meg med tanke på et belønnings system, og spesielt siden jeg er av den oppfatning at barn skal rydde og være greie uten at en skal få stjerne eller annet for det.

En kan risikere at ungene blir umulige og ikke vil oppføre seg skikkelig uten premie. ER DETTE RIKTIG??

[Mathias]

Fin måte å få barn til å oppfatte seg selv som slemme og dumme på... Glimrende... Dessuten lærer de lite om hvorfor de skal rydde... Og til sist er det vel helt ute med utstrakt bruk av ytre motivasjon... viser lite effekt i lengden...

[Gjest Lea]

Kommuniserer dere ikke med barnehagen og personalet da?

Hvorfor ikke spørre dem hva som skjer? For dette trenger ikke å være så svart/hvitt som det kan virke¨..

Vi brukte i perioder et stjernesystem i barnehagen. Det ble aldri brukt form for "straff", men gullstjerner var populære. Og vi delte dem ikke ut hver gang barne ryddet. De ble også belønnet som gruppe, ikke for hvert barn. Og dette var unger som var ganske store.

Foreldrene syntes at ideen var gos og vi fikk bra resultater.

Spør i barnehagen du.. de kan sikkert forklare dette. Kanskje tanken er en helt annen enn den du har oppfattet.

[Gjest Anonymous]

Synes dette hørtes kjempebra ut, jeg!

[Mathias]

Ytre motiasjon (belønning) er kun til for at de voksne tar en snarvei til resultater som er langt mer varige og innlærte/forstått dersom de ikke bruker dette. Det blir nå stadig flere spesialpedagoger som går mot denne formen for aderdsmodifikasjon.

Det kreves mer systematisk jobbing å få til adferdendringer og innlæring ( i begynneslen) med bruk av indre motivasjon og begrunnelser/forståelse, men det er jo derfor man er på jobb... for å jobbe... La nå foreldrene stå for snarveiene og lettvinte/kortsiktige løsninger. Når man er betalt for en jobb burde man gjøre det grundig...

mener nå jeg...

[Pearl]

Takk for svar.

Joda vi kommuniserer med personalet, og generelt sett er de greie. Men jeg synes det kan være litt greit å få fordøyd og tygd på ting jeg ikke er helt fornøyd med først, slik at jeg ikke hisser meg opp unødvendig. Men jeg tenkte at jeg skulle spørre dem i dag når jeg henter poden, men det går vel ann å lufte det her alikevel??

Det kan godt være at et slikt stjerne system er effektiv, eller selvfølgelig er det det. Barn liker jo, som oss voksne, å være best, først osv.

Men jeg tenker på signalene det sender til barna, det er om å gjøre å være best, først, snillest, gladest. Jeg klarer ikke helt å forsvare et slikt system, enda mindre ha tro på at det vil ha langvarig virkning.

Jeg ønsker barn som rydder fordi det er rotet, eller som er snill fordi de ønsker å være snill, ikke fordi de får en stjerne i boka eller snop, brus, en leke osv. Slike belønnings greier kan ofte utvikle seg videre.

Kjenner mange som belønner barna sine fordi de har vært flinke hos tannlege, lege, har spist opp maten, osv.

Må innrømme selv at jeg har gjort det selv to ganger, da poden sluttet med bleie og tytt. Men mine barn er ikke vant med belønning på dagligdags basis.

Jeg får ivertfall høre hva tanken bak det er.

[Gjest Lea]

Jeg synes egentlig at det begynner å bli "for mange" spesialpedagoger jeg.

Men det er en helt annen sak.

Synes godt at belønning kan brukes, men ikke overdrevent og ikke uten at foreldrene er enige. Enkelt-barn som kanskje ikke er så "flinke" skal selvsagt ikke settes utenfor, men oppmuntres på lik linje som de andre barna.

Jeg skjønner godt at folk er skeptiske, men det hender faktisk at barnet ikke forteller ALT akkurat slik det er. Og jeg synes ikke at man skal "se rødt" før man har spurt personalet om dette.

[Gjest Lea]

Oj.. jeg postet visst samtidig som deg Pearl.. så det ble kanskje litt surr!

Som sagt skjønner jeg at du er skeptisk, men snakk med personalet, så kan det hende at ting har en helt naturlig forklaring..

Jeg tviler nemlig litt på at en førskolelærer/pedagog/styrer ville innførst en slik ordning for å belønne hvert enkelt barn bare for å rydde. Men samtidig vet man jo aldri...

[Mathias]

Finnes mindre flinke styrere også ja...

Jeg har veldig veldig sjeldent hørt gode argumenter på hvorfor bruke ytre motivasjon kontra indre... kanskje du har noen Lea?

[Gjest Lea]

Joda.. jeg klarer nok å grave opp noen gode argumenter, men sitter litt sånn delvis i telefonen for øyeblikket.

Det eneste jeg kan komme på akkurat nå er at barna har noe konkret å vise foreldrene sine. Dette blir på samme måte som en tegning de har laget, men på en litt annen måte.

[Mathias]

Lea:

Ja, de kan vise at de bare får blåe stjerner, og er dumme og slemme... HVORFOR skal de ha noe å vise i det hele tatt? Er det ikke bedre at den voksne sier når far henter: Han er jo Så flink til å rydde, og så blir det så fint her etterpå, og mye bedre å leke for alle...

Ja. Flere? Hvorfor fung ytre BEDRE enn indre.. Hvorfor velge det ene framfor det andre.....

[Pearl]

Jeg forstår hva du mener Lea, men er nok en smule mer enig med Lasse her.

Barn skal ikke være nødt til å vise foreldrene hvor flinke de er, de skal heller ikke bli altfor mye oppmuntret til det. Jeg er litt tilhenger av den teorien at man ikke skal hele tiden gi uttrykk for hvor "flinke" barna er, men heller bygge opp selvfølelsen, få dem til å forklare seg med hva de følte da de tegnet den tegningen, eller sprang kjempe fort osv. Glad, sint, lykkelig, flau osv.

Mange barn idag har veldig mye selvtillit, som selvfølgelig er bra, men for lite selvfølelse. De uttrykker seg dårlig, skjuler og forteller lite om hva de egentlig føler i gitte situasjoner.

Litt på villspor her, men jeg mener at det ikke er så viktig å hele tiden å vise/si at man er så flink, man bruker det ordet i tide og utide, kanskje barnehagen kunne fått en dialog med barna på en annen måte ang. det å hjelpe til, være snill og lydig.

Håper dere forstår hva jeg prøver å få frem her, ble litt rotete, men, men.

[Mathias]

Helt riktig! Mindre fokus på ferdigheter og mer på person gir tryggere barn uten prestasjonsangst... Vi kjenner jo denne situasjonen: Barn ronser/disser/husker... Roper på far: Hei pappa, se på meg! Pappa svarer: Åååå så flink du er da!

Barnet lærer da at man må være flink...

Hadde far ropt: Hei, Åååå så gøy det ser ut! (eller noe..) :

Barn lærer at far bryr seg og tar del i opplevelser...

Det må jå være en fordel å slippe å ha så stort prestasjonsbehov/ måtte prestere for å kunne få sin anerkjennelse...? Bedre da å få anerkjennelse for den man er...Da gjør det ikke så mye å være dårlig til å spille fotball f eks ... Man er jo like vell verd noe...

[Pearl]

TAKK, Lasse, du forklarte det mye bedre enn meg.

Det var akkurat det jeg mente.

[Gjest Lea]

Rekker fortsatt ikke å skrive laange og gjennomtenkteinnlegg jeg.

Men forstå meg rett.. jeg er også enig med Lasse. Det du nevner er VIKTIG og bør ikke erstattes med noe annet.

Det vi gjorde i "min" barnehage, var i forbindelse med kosestunden på fredager. Da snakket vi om uken som hadde gått og alt det fine vi hadde gjort. Så fikk ALLE barna sette på en stjerne på "stjernehimmelen" som var en stor, blå plakat.

Lise fikk f.eks sette opp en stjerne fordi vi hadde vært flinke til å rydde i lekene, Per fikk sette opp en fordi vi hadde vært så flinke til å bake boller osv.

Stjernehimmelen hang i inngangspartiet og barne viste frem stjernene til foreldrene. Vi hadde aldri noen "blå" stjerner og ingen følte seg utenfor.

Selvfølgeleig skulle vi gjerne hatt tid til å fortelle hvert foreldrepar at Lise hadde vært flink til ditt og datt, men i en barnehage rekker man jo ikke alt. Det var faktisk veldig sjelden at vi rakk å snakke med foreldrene når barna ble levert eller hentet. Foreldrene var stressa, ungene var grinete og det var alltid noen som skulle på do eller noe sånt.

Eh.. rotete, men konsentrasjonen min er et annet sted innimellom.

[Mathias]

God nok kons det!... Blir jo noe annet enn individuell belønning det da... Men jeg ser ikke helt poenget for å være ærlig...

[Pearl]

Jeg er med deg, Lea, på den måten blir det jo lagt inn i en rolig koselig stund, hvor ungene får reflektere over hva som er bra og dårlig for hele avdelingen i løpet av en uke.

Det jeg snakker om er stjerner daglig, og forskjellig farge etter hvor flinke de har vært.

Nei, jeg skal ta det opp og høre hva dette er og så ta et standpunkt eller ytre min mening etter å ha fått forklaring.

[Gjest Lea]

Poenget er at barna liker sånt!

Det trenger ikke nødvendigvis å være noe poeng i ting man gjør i en barnehage.

Grunnen til at jeg nevnte dette eksempelet med stjernehimmelen er at barna ofte sier ting litt feil..

Ofte når et barn hadde satt på en stjerne, så fortalte h*n foreldrene at:

"Den fikk JEG fordi JEG var flink til å rydde!!"

Ble litt surr i sakene her.. sjefen lar meg ikke være i fred!

[Mathias]

Er jo sterkt uening i at ting ikke har noen GRUNN... ALT har jo en eller annen grunn da... Spesielt et ped opplegg som dette må jo være velfundert, ellers står man i fare for å gå på en blemme... Og foreldrene betaler jo for at man skal ha et pedagogisk tilbud, og ped betyr vel at man har tankt gjennom hva og hvorfor...

Barna liker det, javel. Men hva fører det til, hva er vi ute etter, og vil vi nå det med dette. : Det er jo sp mål en må spørre seg med opplegg som dette.

Jeg kverulerer litt, men synes mange som JOBBER med barn har for lite mål og mening med ting de velger å gjøre, mens mange har veldig velfunderte opplegg.... Når begge koster det samme, veit jeg vilken barnehage JEG ville valgt....

Man får betalt for å påvirke andres barn, da må det kvalitetssikres at man ikke påfører dem noe negativt...

Å jobbe med barn, og da være delaktig i deres utvikling, personlighet, selvikkerhet og selvfølelse, ja være med på å avgjøre hvordan de blir som mennesker; det er litt av et ansvar det!!!

[Gjest Change]

Ikke meningen å spore av her, men:

Å, Lasse og Pearl! Der fikk jeg noe å tenke på!

Jeg vet at jeg bruker ordet FLINK altfor mye overfor barna mine, altså når jeg heller kunne brukt andre ord som viser at jeg forstår og prøver å sette meg inn i deres situasjon. Som for eksempel: datteren min sluttet med bleie for en tid tilbake..det ble hele tiden til at jeg sa "så flink du er, men egentlig ville jeg at hun skulle være stolt av seg selv og glad for at hun mestret dette, og ikke for at jeg skulle synes at hun var flink.. Men jeg synes at det er litt vanskelig å vite hvordan jeg skal ordlegge meg...hun er jo tross alt bare 2 1/2 år.

Uff! Det ble litt rotete dette,men har en liten vilter baby på fanget..som synes tastaturet er umåtelig spennende