Hm.

[Gjest Chrizzy]

Min yngste sønn har blitt kjent med en en nyinnflyttet gutt. Han var på et lite besøk her på mandag. Vi reagerte ganske raskt på denne gutten. På tirsdag hadde vi vært en tur på nærbutikken og kjøpt rundstykker, da vi kom tilbake stod døren på vidt gap, med en spade under håndtaket slik at den skulle holde seg oppe. Katta (som ikke skulle ut) var sluppet ut. Vi kom opp og der stod den her gutten midt i stua. Han sa -Jeg slapp ut katta deres! Vi sa fra at han ikke måtte gå inn om noen ikke åpnet for han, og at han ikke måtte slippe ut dyr han ikke kjente.

Han spør om å få mye, jeg drakk av en farrisflaske og han spør om ikke han kan få smake. Han vil hele tiden ha noe, melk, saft, brødskive, is osv... Han har et ganske rått språk til å være så liten. Det er nu så, og i seg selv var det selvfølgelig ikke det jeg reagerte på. Moren hans ringte og ville ha han hjem, etter han hadde vært her i mange timer. Det var tydelig at han ikke ville. Han sa hade, slo telefonen hardt i veggen. Ropte -Satans drittmamma! Kasta telefonen videre i gulvet, så satte han seg på gulvet og slo på den. Både vi og ungene var ganske så sjokkerte. Han satte seg bare ned igjen, vi måtte be han om å gå hjem nå.

Han kom tilbake en time etterpå. Da sa vi at de kunne gå ut å leke. Det endte med at han største gutten min kom springende inn, livredd i øynene, jeg sprang ut, og der stod den her gutten og sparket på min yngste, kalte han, han var skikkelig vil og gal. Min man måtte ta tak i han for å få han til å slutte, han ba han om å gå hjem. Da han gikk herifra ropte og bantes han nedover gaten. Grunnen til at han hadde sparket og slått var ikke noen grunn i det hele tatt, det var ingen som hadde gjort han noe, det var en misforståelse.

Uff! Jeg er sikkert slem, det er jo synd på gutten, men jeg er skeptisk til om jeg vil at de skal bli så gode venner altså...

[Gjest lillebøll]

Tror jeg hadde tatt en prat med moren. Forklart hvordan jeg oplevde gutten og om det fantes noen triks for å roe han ned når han fikk sine "anfall". Kan hende han har adhd eller noen andre sykdommer som ikke synes. Hadde jo vært trist om alle skulle sky han i stedet for å lære å takle han.

Men jeg forstår det godt. Hadde nok steilet selv om han klikket slik på barnet mitt.

[Gjest *Mim*]

Jeg syns synd på gutten din som har blitt nærmest overfalt av en han ville være med, men aller mest synes jeg synd på gutten. Det er jo tydelig at noe plager ham, og han mangler kompetanse på hvordan man skal oppføre seg i andres hus.

Jeg hadde prøvd å snakke med ham, men samtidig markere klare grenser på hva som er lov i mitt hus.

[Gjest Elastica]

Ikke lett, det der. Jeg har opplevd lite sjarmerende besøk selv, men ikke så ekstremt.

Jeg er opptatt av at jeg skal kunne sette grenser for de som kommer på besøk, og har mange ganger måttet telle til ti inni meg for ikke å sprekke av sinne. Jeg gjør det iallefall klart overfor vedkommende at det er visse ting vi IKKE aksepterer i vårt hus, og både språk, krav om mat og drikke, og andre typer grensesetting har vært oppe til diskusjon. Det virker som han ikke er vant til grensesetting i sitt eget hjem i det hele tatt, og det kan tyde på det samme i ditt tilfelle.

Jeg ville satt tydelige grenser for hva som er akseptabelt, og sagt at i vårt hus er det våre regler. Hvis man ikke kan følge disse, kan han heller ikke være der.

[Gjest HB]

Det jeg reagerte litt på var at han tydeligvis ikke ville gå hjem. Kanskje han har det vondt hjemme og den eneste måten han kjenner å uttrykke av følelser er sinne med slag, stygt språk osv.

Men det kan jo være lurt å ta en tur hjem til dem å danne seg et inntrykk av hjemmet før man vurderer hvilke "tiltak" man skal gjøre.

Hilsen Lille meg

[Gjest Chrizzy]

Takk for svar

Han er her i dag igjen. Han har bedt om unnskyldning, det er jo greit. Jeg har sagt dette med at vi har regler her i huset osv.

Jeg aner ikke hvem moren er, han husker ikke etternavnet. Jeg vet han skal begynne i samme klasse som min sønn, jeg får sikkert vite mer hvem moren er da. Om en av mine gutter hadde oppført seg slik hos andre så ville jeg at jeg skal få vite det. Samtidig så er jeg litt redd for at denne gutten/foreldrene har nok å henge fingrene i sånn som det er, at om jeg tar kontakt og forteller blir kanskje bare en ekstra byrde oppå masse annet. Jeg kan ikke tenke meg til at han ikke har problemer på skolen o. l. Jeg er heller ikke forundret om han har ADHD eller noe. Jeg har bestemt meg for at om han klikker en gang til, sparker eller slår løs på noen av guttene mine så skal han få beskjed om at han ikke kan være her på besøk. Det er kanskje hardt, men for meg føles det riktig. Klart han ville få en sjangse eller to til etter det, men da må han virkelig ikke klikke mer. Slik kan det bare ikke være. Han leita visst etter en stein å kaste sist gang, da synes jeg det begynner å bli skummelt.

Endret 1. august 2007 av Chrizzy

[Gjest Vampyra]

Hvis det faktisk er slik at han har problemer hjemme så vil antageligvis ikke foreldrene gjøre noe positivt med det for å endre gutten. Hva med å kontakte skolen når de begynner dersom dette fortsetter?

[Gjest Chrizzy]

Hvis det faktisk er slik at han har problemer hjemme så vil antageligvis ikke foreldrene gjøre noe positivt med det for å endre gutten. Hva med å kontakte skolen når de begynner dersom dette fortsetter?

Jeg møter læreren deres ofte, så det er sikkert lurt, kan godt hende han hart fått papirer med seg fra sin forrige skole. De begynner i 2. klasse. så det er jo enda tidlig.

[emi]

*rydde*

Endret 17. september 2007 av emi

[Gjest Chrizzy]

Stakkar gutt, men synes han er litt heldig også - som har fått være litt i et hjem som ditt Chrizzy.

Han er ennå så liten at han vil akseptere at du og din mann setter helt klare grenser for ham. Si hva dere aksepterer og hva dere ikke aksepterer. Innordner han seg reglene deres, så kan han få bli - ellers får han ikke lov å komme mer. Det er så klar tale at han vil forstå det.

Gjør han noe galt så vis ham bort med en gang og fortell ham hvorfor han må gå.

Jeg kjenner overhodet ikke gutten (men vet litt om hvordan det er å vokse opp i et hjem som ikke er så godt), men det virker som at alt ikke er som det skal i hjemmet hans.

At han ikke husker etternavnet er tull, det lærer barn seg å si nesten med en gang de lærer å snakke. Han er sikkert redd for at du skal komme hjem til ham.

Du er snill Chrizzy, som bruker av din tid på å forsøke å forstå ham.

Takk

Joda, om jeg hadde gått inn for det hadde jeg funnet ut hvem foreldrene er på kort tid.

Jeg hadde ikke klart å sende han avgårde på døra uansett (selv om han hadde klikka igjen og jeg hadde sagt at han ikke kunne komme når han oppfører seg sånn), er sikkert greit som du sier å sende han hjem. Moren hans ringte nå og skulle ha han hjem igjen. Jeg har sagt at det ikke er lov å bannes her i huset. Jeg hørte at han ropte, Fan! på gata når han skulle gå, men han holdt seg jo til regelen da

[Annie]

Grøsser ved tanken på å ha sånne barn i nabolaget. Du er tøff om du tar opp kampen der.

[emi]

*rydde*

Endret 17. september 2007 av emi

[Annie]

Jeg er veldig enig med deg i at de gjerne er elskelige emi, og får ofte veldig følelser for sånne barn. Problemet mitt er vel heller at jeg ikke klarer å distansere meg, og da er det lett at man blir "adoptert" av de barna.

Mente det ikke negativt på noen måte. Men jeg syns Chrizzy er tøff om hun orker, for det kan fort bli mye jobb.

[emi]

*rydde*

Endret 17. september 2007 av emi

[Gjest Gjest]

Spør gutten hva som plager han om han får et anfall til!

Kanskje han åpner seg for deg!