Samværsrettigheter

[Gjest janney674]

Jeg er gift, vi har en gutt på 8 mnd.

Får han automatisk 50% samværsrett?

[Gjest allium]

Hvis dere går fra hverandre, mener du?

Nei.

Men det gjør ikke du heller. Dere må bli enige om hvordan omsorgen skal fordeles. Blir dere ikke enige, må rettsvesenet inn i bildet. Retten idømmer ikke delt omsorg, men loven gir deg ingen ekstrarettigheter fordi du er mor.

[Gjest trådstarter igjen..]

Men jeg vil ha foreldreretten..

men kanskje vanskelig å si hva retten mener?

Uff...er så lei meg at ikke sønnen vår får vokse opp

med mamma og pappan sin hjemme.

Han flyttet ut, pga masse..lang historie...

Uff

[Gjest meg igjen]

Stakkars gutten min...

Vil ikke utsette han for dette.. men virker

som mannen ikke vil mer..

[Gjest Gjest]

Men jeg vil ha foreldreretten..

men kanskje vanskelig å si hva retten mener?

Uff...er så lei meg at ikke sønnen vår får vokse opp

med mamma og pappan sin hjemme.

Han flyttet ut, pga masse..lang historie...

Uff

Du vil ha retten,men hva med far. Kansje han ønsker det like ye som deg.

ha du vil/far vil...ta hensyn til barnet og glem dere selv.

jeg skulle ønske det ble 50/50 for alle barn, såfremt avstander hindrer dette.

det er så mange barn som ser forlite til sine fedre. mye pga mor.

i fremtiden vil vi ser mere ti at far får omsorg for barna.

[Gjest Gjest_meg_*]

Sant det men... han stakk nå av for andre gang.

Sist var jeg alene med sønnen vår i 3 uker..

Måtte nesten mase for at han skulle se henne.

Virker som han vil, men stikker av hver gang det blir problemer,

istedenfor å snakke..

Vil ikke dette virke negativt på ham i retten?

Jeg føler delt foreldreansvar er verre for barnet vårt..

at det er best å ha et fast bosted, med venner, skole osv

Syns også jeg har hørt at det ikke er det beste for barnet..

Ikke at jeg tenker på meg selv heller nå..

Tenker mest på sønnen vår..

[Gjest allium]

Nå må du ikke rote med begrepene.

Foreldreansvar er én ting, og det må dere dele. Den daglige omsorgen er noe annet. Det er vel den du tenker på?

Du står mye sterkere når han har flyttet ut. Både fordi barnet nå formelt bor hos deg, og du dermed har omsorgen, og fordi det som du er inne på vil tale mot ham at han viser så lite ansvar.

Når det gjelder samværet, er det ingen automatikk i hvordan det skal være, verken at han har rett til 50%, eller at det skal være "vanlig samvær". Dere må få til en avtale med barnets beste i fokus.

[Gjest trådstarter*]

Ja, jeg føler barnets beste å ha en fast boplass..

Og jeg blir bekymret for sønnen vår, når mannen stikker av og ikke tar mobilen når jeg ringer og trenger hjelp (jeg var langt nede for han ikke svarte meg, og følte ikke jeg kunne ta meg av sønnen vår ordntlig, pga jeg gråt osv)...

Jeg vil gjøre alt for at dette fikser seg..

[Frey]

For det første: Siden dere er gift er dere pålagt mekling. Hvis ikke meklingen fører til en avtale blir det rettssak, og retten har ikke lov til å idele delt 50/50 samvær.

For det andre: Hvor vidt der er bra eller ikke bra for barnet med delt bosted kommer helt an på om mor og far samarbeider.

For det tredje: det er deres barn som dere sammen skal oppdra. Barnet er ikke en eiendel som en av dere har større eierett til enn den andre.

[Gjest meg igjen--]

For det første: Siden dere er gift er dere pålagt mekling. Hvis ikke meklingen fører til en avtale blir det rettssak, og retten har ikke lov til å idele delt 50/50 samvær.

For det andre: Hvor vidt der er bra eller ikke bra for barnet med delt bosted kommer helt an på om mor og far samarbeider.

For det tredje: det er deres barn som dere sammen skal oppdra. Barnet er ikke en eiendel som en av dere har større eierett til enn den andre.

Men hvordan skal retten klare å avgjøre hvem det er best å bo med lurer jeg på.......?

Så da kan jeg risikere å miste foreldreansvaret?

Jeg har jo ikke fått jobb enda..(søker nå etter endt permisjon) men så er ikke seperasjon noe vi har snakket om enda..

[Frey]

Men hvordan skal retten klare å avgjøre hvem det er best å bo med lurer jeg på.......?

Så da kan jeg risikere å miste foreldreansvaret?

Jeg har jo ikke fått jobb enda..(søker nå etter endt permisjon) men så er ikke seperasjon noe vi har snakket om enda..

Hvis dere begge ønsker at barnet skal bo hos seg så kan du risikere å miste den daglige omsorgen ved en rettssak ja. Og hvorfor ikke? Far er også forelder og likeverdig med mor. Man blir ikke automatisk bedre forelder fordi man er mor. Det er akkurat dette som retten må avgjøre.

Dog skal det sies at retten sjelden dømmer i favør far i slike saker (desverre). jeg sier desverre nettopp fordi at far er en like god forelder som mor, men når det har kommet så langt som til rettssak har det ofte kommet vondt blod mellom mor og far - noe som helt klart ikke er til det beste for barnet.

Jeg synes du heller bør fokusere på at dere begge skal ha et så godt forhold til barnet som mulig. Tilrettelegg deres hverdag deretter ved f eks skaffe dere bovære i nærheten av hverandre og opprettholde en god tone og samarbeid godt. Klarer dere dette er 50/50 til barnets beste.

[ThirtySomething]

Må arrestere Frey litt her. Jeg har en nær venn som nettopp har vært igjennom en rettssak ang samvær. Moren til barnet hans ville ikke gi fra seg det hun hadde - hovedomsorgen. Etter 3 rettsmøter - med dommer - og utallige oppfordringer fra dommer til mor om å samarbeide..dommeren kom med 3 ulike forslag flere ganger, så dømte han hovedomsorgen til far.

Han sa at det var fordi mor tydelig trenerte far. Foreldrene ble sett som likeverdige.

Dommeren sa i ettertid at nå i disse dager, så dømmes flere og flere saker i fars favør. Advokaten, en annen venn av oss, viste oss en rapport som sier at det er omtrent 50/50 sjans for at far får hovedomsorgen, og at det i mange tilfeller er fordi mor er for eiegod når det kommer til barna. Hun setter seg selv så høyt, og trenerer far. I noen tilfeller er det tydelige økonomiske motiver også, og i andre er det en måte å straffe far på - og så ser hun ikke at barnet trenger far.

Så uansett, skal du igjennom mekling/rettssak så legg vekt på SAMARBEID! Ser retten at du har økonomiske motiv, så er det så godt som sikkert at far får hovedomsorgen.

Retten kan dømme 50/50 - det er ingen juridisk begrensning. Men det er få som gjør det, fordi det krever at foreldrene samarbeider.

Min venn fikk hovedomsorgen, og foreslo 50/50 for moren - fordi han ville at barnet hans skulle ha god kontakt med begge foreldrene. DA tok mor tilbudet, og samarbeidet fungerer greit idag.

Det er altså ingen automatikk at mor får hovedomsorgen, bare fordi hun er mor. Vi lever heldigvis i 2007.

[Far til 2]

Hvis dere begge ønsker at barnet skal bo hos seg så kan du risikere å miste den daglige omsorgen ved en rettssak ja. Og hvorfor ikke? Far er også forelder og likeverdig med mor. Man blir ikke automatisk bedre forelder fordi man er mor. Det er akkurat dette som retten må avgjøre.

Dog skal det sies at retten sjelden dømmer i favør far i slike saker (desverre). jeg sier desverre nettopp fordi at far er en like god forelder som mor, men når det har kommet så langt som til rettssak har det ofte kommet vondt blod mellom mor og far - noe som helt klart ikke er til det beste for barnet.

Jeg synes du heller bør fokusere på at dere begge skal ha et så godt forhold til barnet som mulig. Tilrettelegg deres hverdag deretter ved f eks skaffe dere bovære i nærheten av hverandre og opprettholde en god tone og samarbeid godt. Klarer dere dette er 50/50 til barnets beste.

Jeg er enig i alt du skriver Frey. Må bare legge til at det ikke er noen steder hvor far får omsorgen oftere enn i rettsalene. De fedrene som "går linja ut" (les: rettsak) får altså omsorgen oftere enn i noe annet tilfelle. Om far ikke når frem under mekling kan han med andre ord "frata" mor omsorgen med ca 50% sikkerhet i rettsalen. Dette bør også være noe å tenke over for de mødrene som ønsker å begrense barnets samvær med pappan sin. Sannsynligheten for at mor "mister" omsorgen er altså så stor at det bør være til alles fordel om foreldrene isteden kan dele omsorgen, om barnet på denne måten kan opprettholde kontakten med begge, - tiltross for den voksenkonflikt som pågår i denne fasen av samlivsbruddet.

[Gjest meg ijen]

ja jeg forstår at far kan like godt få omsorgen..

men når han stikker av, og lar meg sitte alene med henne dag etter dag, og ikke svarer mobil...?

[Gjest Elastica]

Bare for å ta en ting først, thirtysomething; retten kan ikke idømme delt daglig omsorg.

I dette tilfelle vil jeg tro at fars uansvarlige oppførsel i forbindelse med et potensielt samlivsbrudd kanskje vil tale mot han i en vurdering av hva som er barnets beste. Hvis han stikker av i tre uker i strekk fra mor og en baby på 8 måneder uten å gi lyd fra seg, kan dette være et tegn på at han ikke er i stand til å ha hovedomsorg for barnet.

Jeg har jobbet med slike saker tidligere, og pleier å si at delt daglig omsorg krever sååå mye samarbeid at det er rart foreldrene har gått fra hverandre i utgangspunktet. Men jeg underslår ikke at det sikkert finnes mange gode eksempler på at det motsatte er tilfelle. De havner som regel ikke i rettsapparatet.

På et seminar jeg var på med representanter fra barnevern og familievernkontor, dommere og advokater, ble det stilt spørsmål "off the record" om disse fagpersonene anbefalte delt daglig omsorg. Bortsett fra advokatene som ikke hadde noen spesiell formening om saken, var det ingen som anbefalte dette. En tankevekker, synes jeg.

Å være kategoriske og unyanserte i slike saker er likevel kanskje det verste. Alle faktum skal vurderes. Kanskje moren er det beste for barnet i dette tilfellet? Kanskje faren? Hva vet vi? Det vi imidlertid vet er at barneloven tar utgangspunkt i hva som er barnets beste når daglig omsorg skal plasseres. Det finnes mange momenter som dommeren benytter seg av i et forsøk på å avsi en riktig dom. Å samarbeide med den andre foreldren er alltid veldig lurt, for det blir sett på som ytterst viktig at barnet har kontakt med begge foreldrene. Det er riktig at det finnes flere eksempler på dommer hvor omsorg er tildelt far fordi mor trenerer mulighet til samvær, eller saboterer den fullstendig.

Hvis jeg skal gi deg et råd, ts, må det være å skrive ned alt som skjer, hva det er av kontakt mellom dere i den perioden han har "stukket" av, hvor ofte du har forsøkt å få tak i han osv. Dessuten alltid samarbeide når det gjelder samvær. Lykke til.

[Gjest meg igjen-]

Bare for å ta en ting først, thirtysomething; retten kan ikke idømme delt daglig omsorg.

I dette tilfelle vil jeg tro at fars uansvarlige oppførsel i forbindelse med et potensielt samlivsbrudd kanskje vil tale mot han i en vurdering av hva som er barnets beste. Hvis han stikker av i tre uker i strekk fra mor og en baby på 8 måneder uten å gi lyd fra seg, kan dette være et tegn på at han ikke er i stand til å ha hovedomsorg for barnet.

Jeg har jobbet med slike saker tidligere, og pleier å si at delt daglig omsorg krever sååå mye samarbeid at det er rart foreldrene har gått fra hverandre i utgangspunktet. Men jeg underslår ikke at det sikkert finnes mange gode eksempler på at det motsatte er tilfelle. De havner som regel ikke i rettsapparatet.

På et seminar jeg var på med representanter fra barnevern og familievernkontor, dommere og advokater, ble det stilt spørsmål "off the record" om disse fagpersonene anbefalte delt daglig omsorg. Bortsett fra advokatene som ikke hadde noen spesiell formening om saken, var det ingen som anbefalte dette. En tankevekker, synes jeg.

Å være kategoriske og unyanserte i slike saker er likevel kanskje det verste. Alle faktum skal vurderes. Kanskje moren er det beste for barnet i dette tilfellet? Kanskje faren? Hva vet vi? Det vi imidlertid vet er at barneloven tar utgangspunkt i hva som er barnets beste når daglig omsorg skal plasseres. Det finnes mange momenter som dommeren benytter seg av i et forsøk på å avsi en riktig dom. Å samarbeide med den andre foreldren er alltid veldig lurt, for det blir sett på som ytterst viktig at barnet har kontakt med begge foreldrene. Det er riktig at det finnes flere eksempler på dommer hvor omsorg er tildelt far fordi mor trenerer mulighet til samvær, eller saboterer den fullstendig.

Hvis jeg skal gi deg et råd, ts, må det være å skrive ned alt som skjer, hva det er av kontakt mellom dere i den perioden han har "stukket" av, hvor ofte du har forsøkt å få tak i han osv. Dessuten alltid samarbeide når det gjelder samvær. Lykke til.

takk

Ja jeg syns bare ikke at han kan stikke av på den måten..'

Greitt nok han stakk av fra meg, men fra barnet vårt..

Det er som om han tar for gitt at jeg tar meg av sønnen vår, og at han ser henne når det passer..

Jeg merker jo gutten min merker det på meg at jeg er lei meg, stresset osv... og jeg prøvde få tak i han flere ganger, men han hadde nok med seg selv...

[milla-mor]

Jeg er gift, vi har en gutt på 8 mnd.

Får han automatisk 50% samværsrett?

jeg ville kanskje trodd at du nesten er nødt til å få hovedomsorgen, jeg... ihvertfall dersom du ammer den lille. så små barn trenger mye mer stabilitet enn det 50-50 kan gi.

[Gjest Elastica]

så små barn trenger mye mer stabilitet enn det 50-50 kan gi.

Det vil jeg også tro. Små barn har hyppige, men ikke så lange samvær med samværsforelder.

[Gjest Gjest]

ja jeg forstår at far kan like godt få omsorgen..

men når han stikker av, og lar meg sitte alene med henne dag etter dag, og ikke svarer mobil...?

Før du gjør noe som helst må du bestemme deg om det er datter eller sønn du har. Vil se ille ut på mekling når du først sier "henne" så din "sønn".

[Gjest tråstarter]

Før du gjør noe som helst må du bestemme deg om det er datter eller sønn du har. Vil se ille ut på mekling når du først sier "henne" så din "sønn".

sorry fjern.. er littttt fjern ikveld