stadig flere barn bortføres

[Far til 2]

At foreldre bosetter seg et annet sted enn der eksen ønsker å bo, er ikke kidnapping. Det er heller ikke frihetsberøvelse, selv om det praktisk er vanskeligere å organisere samværsreiser mellom Narvik og Mandal enn i nabolaget. Hvis mor låser barnet inn i kjelleren eller far drar med barnet til husbåtdrømmen på Filippinene, er det noe annet.

Jeg vet det ikke regnes som kidnapping å flytte et barn fra Stavanger til Hammerfest, noe som for mange betyr samvær kun 1 gang pr år. Jeg har imidlertid problemer med å se hvorfor flytting fra Fredrikstad til Svinesund skal dømmes så mye strengere ettersom barnet da kan opprettholde samvær så godt som hver eneste uke.

Når vi ser hva dette innebærer er det ikke "barnets beste" som blir ivaretatt av lovverket men foreldrenes beste.

Når vi dessuten ser at bostedsforelder kan ta barna med seg utenom avtalen, mens samværsforelder kan nektes å hente barna ihht avtalen, er det grunn til å sette enda flere spørsmålstegn ved lovverket. Dette er ikke likeverdighet mellom foreldrene slik jeg ser det.

En samværsavtale er ikke et evigvarende dokument, den må endres når forutsetninger endres. Foreldrene forplikter seg kun unntaksvis til å bo et bestemt sted, og har selvsagt flytterett ellers.

Flytteretten må de gjerne fortsatt ha. Men ikke uten at begge foreldrene og en OBJEKTIV 3.part kan ha et ord med i laget når det gjelder barnets bosted. La bostedsforelder flytte. Men uten barnet om barnet ønsker å bli eller samværsforelder ønsker å opprettholde et samvær. Så får det være opp til tidligere bostedsforelder å vurdere sin egen situasjon og om flytting da er like aktuelt. Bostedsforelder skal tross alt sette BARNET i fokus.

Det er det. Men reglene for bostedsforelder og samværsforelder er ikke de samme.

Ettersom vi vet at bostedsforelder i 92% ? er kvinner blir det galt å si at det bare er forelderens funksjon som er av betydning. Vi vet at mødre har hatt enerett på omsorgsrollen i mange år. Da er det ikke tvil om at flere enn jeg ser på forskjellsbehandlingen som en begrensning basert på kjønn.

Forøvrig er jeg enig i at det er "funksjonen" som bostedsforelder som korrumperer systemet. Altfor mange menn i samme rolle benytter seg av samme overgrepstaktikk. Men så lenge nesten alle bostedsforeldre er mødre, blir dette en sak som handler om kjønn. Og " retten til kidnapping" utgjør en ekstrem forskjellsbehandling mellom de to kjønnene.

Jeg er verken samværsforelder eller bostedsforelder, så jeg har ingen egne rettigheter å tviholde på. Kjæresten min er samværsforelder, og om samvær skulle bli trenert i fremtiden ville han gått rettens vei. Ikke møtt opp og laget skremmende scener mellom han og moren foran barnet, eller hatt politieskorte.

Hvilken vei en velger er vel avhengig av øynene som ser. Jeg kunne sikkert gjort noen valg anderledes, men valgte altså å unngå ytterligere konflikt, som garantert hadde skjedd om jeg hadde gått rettens vei.

Å antyde at jeg " møter opp og lager skremmende scener foran barnet" viser at du ville akseptert at du ikke fikk hentet barnet ihht avtale. Jeg skulle ikke møte opp MED politiet, men ba om "assistanse" som skulle stå parkert 200 meter lenger ned i veien da jeg skulle hente barna ihht samværsavtalen.

Dessuten kanselerte jeg oppmøtet med barnevernsvakten hos bostedsforelder da de fortalte at i vårt tilfelle måtte de møte opp med politi. At barna skulle få politiet på døra skremte meg nok til at jeg ville forsøke å snakke bostedsforelder til fornuft. Kritiser meg gjerne for det også. Jeg sitter med inntrykk av at noen av motdebatantene leter med lykt etter om det er noen av mine handlemåter de kan kritisere meg for.

[Gjest =tentacle=]

Jeg vet det ikke regnes som kidnapping å flytte et barn fra Stavanger til Hammerfest, noe som for mange betyr samvær kun 1 gang pr år. Jeg har imidlertid problemer med å se hvorfor flytting fra Fredrikstad til Svinesund skal dømmes så mye strengere ettersom barnet da kan opprettholde samvær så godt som hver eneste uke.

Når vi ser hva dette innebærer er det ikke "barnets beste" som blir ivaretatt av lovverket men foreldrenes beste.

Når vi dessuten ser at bostedsforelder kan ta barna med seg utenom avtalen, mens samværsforelder kan nektes å hente barna ihht avtalen, er det grunn til å sette enda flere spørsmålstegn ved lovverket. Dette er ikke likeverdighet mellom foreldrene slik jeg ser det.

Flytteretten må de gjerne fortsatt ha. Men ikke uten at begge foreldrene og en OBJEKTIV 3.part kan ha et ord med i laget når det gjelder barnets bosted. La bostedsforelder flytte. Men uten barnet om barnet ønsker å bli eller samværsforelder ønsker å opprettholde et samvær. Så får det være opp til tidligere bostedsforelder å vurdere sin egen situasjon og om flytting da er like aktuelt. Bostedsforelder skal tross alt sette BARNET i fokus.

Ettersom vi vet at bostedsforelder i 92% ? er kvinner blir det galt å si at det bare er forelderens funksjon som er av betydning. Vi vet at mødre har hatt enerett på omsorgsrollen i mange år. Da er det ikke tvil om at flere enn jeg ser på forskjellsbehandlingen som en begrensning basert på kjønn.

Forøvrig er jeg enig i at det er "funksjonen" som bostedsforelder som korrumperer systemet. Altfor mange menn i samme rolle benytter seg av samme overgrepstaktikk. Men så lenge nesten alle bostedsforeldre er mødre, blir dette en sak som handler om kjønn. Og " retten til kidnapping" utgjør en ekstrem forskjellsbehandling mellom de to kjønnene.

Hvilken vei en velger er vel avhengig av øynene som ser. Jeg kunne sikkert gjort noen valg anderledes, men valgte altså å unngå ytterligere konflikt, som garantert hadde skjedd om jeg hadde gått rettens vei.

Å antyde at jeg " møter opp og lager skremmende scener foran barnet" viser at du ville akseptert at du ikke fikk hentet barnet ihht avtale. Jeg skulle ikke møte opp MED politiet, men ba om "assistanse" som skulle stå parkert 200 meter lenger ned i veien da jeg skulle hente barna ihht samværsavtalen.

Dessuten kanselerte jeg oppmøtet med barnevernsvakten hos bostedsforelder da de fortalte at i vårt tilfelle måtte de møte opp med politi. At barna skulle få politiet på døra skremte meg nok til at jeg ville forsøke å snakke bostedsforelder til fornuft. Kritiser meg gjerne for det også. Jeg sitter med inntrykk av at noen av motdebatantene leter med lykt etter om det er noen av mine handlemåter de kan kritisere meg for.

Jeg har ikke antydet at du lager scener fremfor barna, kun sagt at jeg forstår at samværsforelder ikke har et rettskrav på å få hentet ut barna umiddelbart til et samvær når bostedsforelder motsetter seg det, slik at myndighetene ville måtte stille politi til disposisjon og gjennomføre henting med tvang.

Å flytte til et annet land innebærer mer enn et visst antall km i distanse. Det innebærer at barnet underlegges et annet lovverk, blant annet.

[Gjest Gjest]

Kjæresten min er samværsforelder, og om samvær skulle bli trenert i fremtiden ville han gått rettens vei. Ikke møtt opp og laget skremmende scener mellom han og moren foran barnet, eller hatt politieskorte.

Enig i at rettes vei er beste løsningen hvis man ikke får til en konstruktiv dialog med den andre forelderen. De andre "alternativene" vil nok heller svekke saken.

[Far til 2]

Det er mye som er urettferdig i barneloven. Siden vi nå diskuterer barnebortføring refererer jeg her et brev fra politiet, i en sak hvor en voldelig far ønsket å ta med barnet til et urolig land i midt-østen, og hadde truet barnas mor med at han ikke ville returnere:

...

...

Politi og barnevern kunne ikke hjelpe eller veilede. Eneste som kunne hjelpe var en advokat. Men ingen offentlige instanser kunne anbefale en advokat med kompetanse fra slike saker. Etter mange telefoner var en advokat klar for en slik sak. Saken gikk til retten og barnets far fikk ikke reise til dette landet med barnet. Med fri rettshjelp ble egenandelen i overkant av 4000 kroner. Og alt ansvaret for å beskytte barnet legges på moren. I tillegg er det en belastning for en voldsutsatt kvinne å møte sin voldsmann i retten. En slik sak er psykisk utmattende siden usikkerheten er stor og utfallet kan i verste fall bli livstruende for barnet.

Saken har enkelte likhetstrekk med Gambia saken hvor en advokat måtte ta ibruk pressen for å få fokus på "barnevernets" maktovergrep da de ville tvangssende en 11 år gammel jente til sin stemor i Gambia, selv om både jenta, stemoren, moren, besteforeldrene og andre familiemedlemmer ønsket at hun skulle få bli i Norge.

I saken du referer til er det godt at barnets far ikke fikk reise langt av gårde med barnet. I Norge har dessverre barn ikke hatt denne rettsikkerheten ettersom det er for få år tilbake var nærmest umulig å stoppe en bostedsforelders ønske om å flytte så langt at samværsforelder kunne opprettholde et minimum av kontakt med sinm samværsforelder. Dermed kunne overgrep skje mer eller mindre "fritt" på et fremmed sted hvor ingen kunne følge opp saken skikkelig.

[Far til 2]

...

Å flytte til et annet land innebærer mer enn et visst antall km i distanse. Det innebærer at barnet underlegges et annet lovverk, blant annet.

Jeg ser dessverre ikke den stor forskjellen ettersom barnets behov for samvær ikke blir ivaretatt av lovverket i Norge heller.

[Gjest =tentacle=]

Jeg ser dessverre ikke den stor forskjellen ettersom barnets behov for samvær ikke blir ivaretatt av lovverket i Norge heller.

Mellom Norge og Sverige kan det bli relativt likt, men mange har jo ekspartnere fra land med mer eksotiske lovverk. Hvis din eks var somalier ville du kanskje vært mer stresset om hun flyttet hjem med datteren enn om hun flyttet til Stavanger?

[Far til 2]

Mellom Norge og Sverige kan det bli relativt likt, men mange har jo ekspartnere fra land med mer eksotiske lovverk. Hvis din eks var somalier ville du kanskje vært mer stresset om hun flyttet hjem med datteren enn om hun flyttet til Stavanger?

Jeg hadde vel ikke hatt noe jeg skulle ha sagt om "barnevernet hadde blandet seg inn. Med den kunnskapen de besitter ville de sikkert ikke forstått forskjellen på Somalia og Gambia. Og Gambia er som vi vet et populært land for "barnevernet".

[Gjest =tentacle=]

Jeg hadde vel ikke hatt noe jeg skulle ha sagt om "barnevernet hadde blandet seg inn. Med den kunnskapen de besitter ville de sikkert ikke forstått forskjellen på Somalia og Gambia. Og Gambia er som vi vet et populært land for "barnevernet".

Du hadde vel sagt ca like mye som du har sjikanert Raundalen her.

[Gjest Gjest_Nina_*]

Mine innlegg er ikke for å diskutere min ex,

Men da synes jeg du skal slutte å bruke din eks i enhver diskusjon. Du sverter dine barns mor offentlig, og du vet jo at internett ikke forsvinner. Tror du det vil være hyggelig for dine barn å bli kjent igjen eller finne dine utsagn her senere? Det er meget alvorlige anklager du retter mot din eks gang på gang, og jeg tør minne deg om at de fleste her nok tror at så lenge Politi og Barnevern har støttet din ekskone framfor deg, så må vi få lov til å tro at de har en god faglig grunn for det.

Beste hilsen

Nina

[Gjest Gjest]

Det er mye som er urettferdig i barneloven. Siden vi nå diskuterer barnebortføring refererer jeg her et brev fra politiet, i en sak hvor en voldelig far ønsket å ta med barnet til et urolig land i midt-østen, og hadde truet barnas mor med at han ikke ville returnere:

"Vedr.søknad om pass til NN

NN Politidistrikt har mottatt søknad om pass for ovennevnte. Det er opplyst at De sammen med barnets far har felles foreldreansvar. I henhold til passloven § 4 kan pass til barn under 18 år ikke utstedes uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret for barnet. Har begge foreldrene foreldreansvar må begge samtykke. Pass kan likevel utstedes med bare den ene av foreldrenes samtykke i tilfelle der vedkommende i henhold til barneloven har anledning til å ta barnet ut av landet uten den annens samtykke. Etter barneloven § 41 er utgangspunktet at en av foreldrene som har foreldreansvaret kan ta barnet med på kortere reiser i utlandet. Dette gjelder også når den som vil reise med barnet har felles foreldreansvar. Dersom det er uvisst om barnet vil komme tilbake til landet, kan retten nedlegge utreiseforbud.

Idet det ikke foreligger samtykke fra Dem i forbindelse med søknaden gjøres De oppmerksom på at det innen...(dato to uker frem i tid) må foreligge dokumentasjon for NN Politidistrikt om at sak om utreiseforbud er reist for domstolen. I motsatt fall vil pass bli utstedt.

Passkontoret."

Politi og barnevern kunne ikke hjelpe eller veilede. Eneste som kunne hjelpe var en advokat. Men ingen offentlige instanser kunne anbefale en advokat med kompetanse fra slike saker. Etter mange telefoner var en advokat klar for en slik sak. Saken gikk til retten og barnets far fikk ikke reise til dette landet med barnet. Med fri rettshjelp ble egenandelen i overkant av 4000 kroner. Og alt ansvaret for å beskytte barnet legges på moren. I tillegg er det en belastning for en voldsutsatt kvinne å møte sin voldsmann i retten. En slik sak er psykisk utmattende siden usikkerheten er stor og utfallet kan i verste fall bli livstruende for barnet.

Jeg skulle ønske at du fikk vedkommende til å ta opp denne utrolig uretteferdige saken i media. Dersom det foreligger en sannsynlighet for at barnet vil lide overlast eller ikke komme itlbake, så bør samfunnet ha ansvar for å stoppe barnet fra å reise ut.

Om din venninne (var det din venninne?) ikke tør å snakke med media (hun kan stå fram anonymt) så er det mulig å ringe justiskomiteen på Stortinget. det bør være mange av justispolitikerne i opposisjon (kanskje særlig FRP) som ønsker å ta saken hennes og bringe den opp for stortinget.

[Gjest Gjest]

Saken har enkelte likhetstrekk med Gambia saken hvor en advokat måtte ta ibruk pressen for å få fokus på "barnevernets" maktovergrep da de ville tvangssende en 11 år gammel jente til sin stemor i Gambia,

Tul, "far" til 2. Den har ingen likhetstrekk, du bare trekker fram Gambiasaken for nok en gang å sette fokus på saken... Det er en billig brekkstang du bruker, og ufyselig overfor de eneste ofrene her: mor og barn i saken som gjest refererte til. Hold deg til saken.

[Far til 2]

...

og jeg tør minne deg om at de fleste her nok tror at så lenge Politi og Barnevern har støttet din ekskone framfor deg, så må vi få lov til å tro at de har en god faglig grunn for det.

Beste hilsen

Nina

Politiet støttet IKKE min ex. Isteden fikk jeg moralsk støtte av min bekjente hos politiet. Med det er ingen ting de kan gjøre når loven tilsier at fedre/samværsforeldre som henter barn ihht samværsavtale kan tiltales for kidnapping, mens mødre/bostedsforeldre med loven i hånd har "full rett" (dvs lovlig) å ta barna ut av en samværssituasjon og bryte avtalen.

Det finnes ikke likeverd mellom foreldrene når det kommer til omsorg.

[Gjest Gjest]

Politiet støttet IKKE min ex. Isteden fikk jeg moralsk støtte av min bekjente hos politiet. Med det er ingen ting de kan gjøre når loven tilsier at fedre/samværsforeldre som henter barn ihht samværsavtale kan tiltales for kidnapping, mens mødre/bostedsforeldre med loven i hånd har "full rett" (dvs lovlig) å ta barna ut av en samværssituasjon og bryte avtalen.

Det finnes ikke likeverd mellom foreldrene når det kommer til omsorg.

Jeg gjentar: Jeg synes du skal slutte å sverte din eks. Det du skriver her er for det første svært ærekrenkende, dessuten er det dine barns mor du kommer med grove beskyldninger mot på et åpent nettsamfunn. Dine barn vil neppe være dge takknemlig for dette når de blir store og finenr dette på nettet. Vil du dine barn vel, noe jeg håper du gjør tross alt, så synes jeg du skal slutte med betegnelsene du stadig gir din eks, det er svært nedverdigende å bli hengt ut på denne måten. Dessuten har du skrevet så mye og så mange innlegg at flere kjenner deg, barna og henne igjen. Og du skal vite at det er flere som vet at det du skriver er en svært gjennomarbeidet ensidig versjon. Vær varsom, og vær litt større enn det du er. Man blir ikke stor ved å tråkke på den som allerede er nede.

[Far til 2]

Jeg gjentar: Jeg synes du skal slutte å sverte din eks. Det du skriver her er for det første svært ærekrenkende, dessuten er det dine barns mor du kommer med grove beskyldninger mot på et åpent nettsamfunn. Dine barn vil neppe være dge takknemlig for dette når de blir store og finenr dette på nettet. Vil du dine barn vel, noe jeg håper du gjør tross alt, så synes jeg du skal slutte med betegnelsene du stadig gir din eks, det er svært nedverdigende å bli hengt ut på denne måten. Dessuten har du skrevet så mye og så mange innlegg at flere kjenner deg, barna og henne igjen. Og du skal vite at det er flere som vet at det du skriver er en svært gjennomarbeidet ensidig versjon. Vær varsom, og vær litt større enn det du er. Man blir ikke stor ved å tråkke på den som allerede er nede.

Du mener at andre skal kunne referere til sin situasjon hvis det er far som gjør noe galt, mens jeg som mann ikke skal kunne refere til min sak når kvinner gjøre noe "galt". Jeg tror neppe mine beskyldninger er noe værre enn de kvinner kommer med. Dessuten er jeg i utgangspunktet ikke opptatt av å kritisere mor, men å kritisere et system som ikke prioriterer barna. At jeg refererer til min konkrete sak er eksakt det samme som andre gjør.

Hvis du eller andre kjenner meg igjen er det fritt opp til dere å fortelle hvilket fylke jeg bor i. Jeg er rimelig sikker på at dere tar feil såfremt dere ikke gjetter på 4-5 forskjellige fylker og treffer pga flaks.

[Gjest Gjest]

Du mener at andre skal kunne referere til sin situasjon hvis det er far som gjør noe galt, mens jeg som mann ikke skal kunne refere til min sak når kvinner gjøre noe "galt".

Hvor i all verden leser du DET i det gjest skriver? Dette vitner om en usunn grad av paranoia... Kanskje noen rett og slett bare syns at nok er nok i forhold til å fortelle hele verden gjentatte ganger historier om sin eks som sverter henne på det groveste. Det går an å delta i debatter uten hver gang å vri diskusjonen over på svertekampanjen man driver overfor sine egne barns mor.

[Gjest Gjest]

Dessuten er jeg i utgangspunktet ikke opptatt av å kritisere mor, men å kritisere et system som ikke prioriterer barna.

Så å kritisere mor er bare din agenda nummer to? "Ikke i utgangspunktet", sier du. Å kritisere barnas mor offentlig gang etter gang burde ikke engang være del av din agenda.

[Far til 2]

Jeg skal en periode unngå å fortelle om hvordan jeg opplevde at våre barn og jeg opplevde at myndighetene ivaretok vår "rettigheter" til samvær, etc. Så får vi se om kvinner, som forteller tilsvarende men kansje med et annet utgangspunkt, unngår kritikk fra anonyme gjester eller andre.

Jeg regner jeg isåfall kan påpeke at kvinner IKKE skal sette spørsmålstegn ved f.eks. vold eller andre overgrep som de mener loven ikke beskytter kvinner og barn mot. Det er jo enkelt å bare refere til denne tråden slik at det ikke sies noe negativt om sin ex, f.eks. med påstander om vold eller manglende omsorg ovenfor barnet (om en da ikke er mest opptatt av å fjerne fokuset på hvordan overgrep mot menn og barn som ønsker samvær bør knebles).

Jeg tror det skal føre til begrensede debatter når tråder som omhandler det samme som denne tråden eller annet, medfører at debatantene ikke kan refere til sine egne erfaringer såfremt de ikke kan beskrive den andre forelderen med positivt fortegn.

Endret 4. august 2007 av Far til 2

[Tule]

Hva mener du egentlig? Norske kvinner trenger da ikke være gift med en norsk statsborger i 3 år for å få oppholdstillatelse etter samlivsbrudd??? Uansett har ikke det noe med saken å gjøre.

Tror du virkelig årsaken til at utenlandske kvinner returnerer til hjemlandet med barnet er fordi de har manglende samvær med barna? Jeg tror ikke det. Jeg tror det er fordi de er fed up av sin eksmann og savner sin familie, venner og kultur. Det er lite eksmannen kan gjøre for å hindre henne i å ta med barne til hjemlandet på "kortere ferieturer". I noen tilfeller blir disse "ferieturene" til permanent opphold. Slik det praktiseres i dag får hun pass til barna uten farens samtykke. Hvis hun ønsker pass og han ikke samtykker, får hun det likevel med mindre han skaffer seg en dyktig advokat og reiser sak om utreiseforbud for domstolen. Jfr. § 41 barneloven.

hei

jeg tror den loven er endret nå, vi hade en mor her inne i fjor da jeg jobet hos politiet som vile ha pas til barnet sit nar hun skule på ferie hun fikk det ikke fordi faren ikke hadde skrevet under hun lagte et skikelig rabalder men det var ike noe di kune gjøre, det er bra om di har lagt en endring med di kidnapingene som har vert

Disse kvinnene utgjør flertallet av barnebortføringer (nesten 80%?). I tillegg vil jeg tro det er noen utenlandske menn som bortfører barna av samme årsak. Og sannsynligvis også noen psykopatiske nordmenn som vil hevne seg på eksen??

hei

men husk at dete er kviner som har mistet omsorgen for barna sine vis di vile ha mer samver kune di blit her til barna var store sa det er ike noe som retferdiggjor det og ta med seg barn som er opvokst i norge og har tilknytingen sin her blir feil uanset

hilsen

[Tule]

Da foreslår jeg at du snakker om det i en tråd som faktisk handler om det, i stedet for å forsøple denne tråden med utenomsnakk.

Norske kvinner har oppholdstillatelse uten ekteskap... :kaffe:

Kan ikke huske at linken spesifiserer at det er samværsforeldrene som bortfører til sitt hjemland. Oppdater meg gjerne.

hei

jo det er akurat det som star les den gjerne igjen

hilsen

[Far til 2]

...

...

men husk at dete er kviner som har mistet omsorgen for barna sine vis di vile ha mer samver kune di blit her til barna var store sa det er ike noe som retferdiggjor det og ta med seg barn som er opvokst i norge og har tilknytingen sin her blir feil uanset

hilsen

Det er vel bare halve sannheten Tule.

For hvis far har fått omsorgen alene kan kan benytte mange utspekulerte metoder for å trenere samværet. F.eks. flytte langt innenfor norges grenser, og i værste fall flytte på nytt om ex'en flytter etter.

det reelle samværet blir da helt minimalt.