stadig flere barn bortføres

[Tule]

Stadig flere barn bortføres

14.07.2007

... bortføring, sier Thuen. Thuen mener konfliktnivået i et samlivsbrudd ikke

nødvendigvis er det som gjør at barn bortføres. Ofte er ...

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article302353.ece

– Reis dit barnet er blitt bortført

19.07.2007

Privatetterforsker Harald Olsen mener Norge trenger personer som kan reise

dit barn bortføres. Nå tar papirarbeidet for lang tid ...

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article303431.ece

Norge for kaldt for bortført barn

23.07.2007

Mange land har undertegnet Haagkonvensjonen. Det tilsier at barn som bortføres

skal tilbake til landet de har mest tilknytning til. ...

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article305411.ec-

hei

dete er ganske interesant flere barn bortfores sel om man forsoker og unga det, na ser vi at det som oftest er modrene som bortfører sel om fedrene som vanligst er blit framstilt som di store og styge, unaset bor noen gjøre noe na. det er og ile at ike ale land som har underskrevet haag konvensjonen ike returnerer barna med en gang en anen ting er om man burde tenke mer pa sikerhet med barn som skal ha samver med forelder i anet lan

hilsen

[Far til 2]

En annen ting som er interesant å se er at ingen kommenterer realiteten ved at det er flest mødre som bortfører barn. Så snart det er en far som gjør noe tilsvarende blir det imidlertid mye oppstyr.

Jeg tror problemstillingen med bortførte barn hadde vært VESENTLIG mindre (kansje fullstendig borte) om barn hadde hatt reelle rettigheter til samvær med begge foreldrene. Idag regnes det f.eks, ikke som bortføring av barn om en flytter fra Mandal til Kirkenes. Men om en flytter fra Oslo til Svinesund (på svensk side) er det bortføring.

I realiteten er det altså ektreme mørketall om vi inkluderer alle de tusenvis av barna som blir fratatt reelle muligheter til samvær når bostedsforelder flytter langt (innefor landets grenser). Denne form for barnemishandling og bortføring skjer nesten daglig med myndighetenes velsignelse. Det mest ekstreme er vel at "fagfolk" som Raundalen indirekte oppfordrer til slike kidnappinger ved å antyde at barn bør ha begrenset samvær med far.

At det er flest mødre som bortfører barn, ihht offisielle tall, har nok noe med at kvinner frem til nå har sett på barna som sin eiendom. Om mor stikker av med barna MOT samværsavtalens innhold, kan ikke far engang anmelde dette (slik jeg opplevde). Dermed blir denne typen bortføringer ikke registrert, og iflg. politimannen jeg ønsket å anmelde denne bortføringen til, skjer denne typen bortføringer (samværstrenering) veldig ofte. Kvinner har hatt alle rettigheter, mens barn og samværsfedre har blitt nedprioritert i den kvinnekampen (legg merke til at jeg ikke skriver "likestillingskampen") som har pågått. Når mennene "vinner" omsorgen har mange kvinner følt det som et personlig nederlag fordi myndighetene ikke aksepterer 2 omsorgsforeldre. Dette er naturligvis en viktig årsak til at noen ser med litt skjeve øyne på mødre som faktisk gir far omsorgen (eller som praktiserer felles omsorg).

Først i det øyeblikk foreldrene blir likeverdige (felles omsorg som UTGANGSPUNKT) vil vi se en nedgang i antall barn som blir bortført.

[Gjest =tentacle=]

En annen ting som er interesant å se er at ingen kommenterer realiteten ved at det er flest mødre som bortfører barn. Så snart det er en far som gjør noe tilsvarende blir det imidlertid mye oppstyr.

Jeg tror problemstillingen med bortførte barn hadde vært VESENTLIG mindre (kansje fullstendig borte) om barn hadde hatt reelle rettigheter til samvær med begge foreldrene. Idag regnes det f.eks, ikke som bortføring av barn om en flytter fra Mandal til Kirkenes. Men om en flytter fra Oslo til Svinesund (på svensk side) er det bortføring.

I realiteten er det altså ektreme mørketall om vi inkluderer alle de tusenvis av barna som blir fratatt reelle muligheter til samvær når bostedsforelder flytter langt (innefor landets grenser). Denne form for barnemishandling og bortføring skjer nesten daglig med myndighetenes velsignelse. Det mest ekstreme er vel at "fagfolk" som Raundalen indirekte oppfordrer til slike kidnappinger ved å antyde at barn bør ha begrenset samvær med far.

At det er flest mødre som bortfører barn, ihht offisielle tall, har nok noe med at kvinner frem til nå har sett på barna som sin eiendom. Om mor stikker av med barna MOT samværsavtalens innhold, kan ikke far engang anmelde dette (slik jeg opplevde). Dermed blir denne typen bortføringer ikke registrert, og iflg. politimannen jeg ønsket å anmelde denne bortføringen til, skjer denne typen bortføringer (samværstrenering) veldig ofte. Kvinner har hatt alle rettigheter, mens barn og samværsfedre har blitt nedprioritert i den kvinnekampen (legg merke til at jeg ikke skriver "likestillingskampen") som har pågått. Når mennene "vinner" omsorgen har mange kvinner følt det som et personlig nederlag fordi myndighetene ikke aksepterer 2 omsorgsforeldre. Dette er naturligvis en viktig årsak til at noen ser med litt skjeve øyne på mødre som faktisk gir far omsorgen (eller som praktiserer felles omsorg).

Først i det øyeblikk foreldrene blir likeverdige (felles omsorg som UTGANGSPUNKT) vil vi se en nedgang i antall barn som blir bortført.

Hvordan vil felles omsorg eliminere problemet med at mennesker født og oppvokst i et annet land ønsker seg tilbake dit de har sin tilhørighet i fht slekt, venner, kultur osv, og at de vil ha sine barn med?

Det kommer helt sikkert til å bli en sterk økning i bortføringer fra mødre, nå når det har blitt så populært å hente seg koner fra andre land. En del av disse kvinnene har planer om utdanning, yrkeserfaring, og å starte på nytt når pliktårene i ekteskapet er over.

At Raundalen oppfordrer til kidnapping er vel rett og slett injurierende, men det er også så latterlig at det får stå for min del.

[Far til 2]

Hvordan vil felles omsorg eliminere problemet med at mennesker født og oppvokst i et annet land ønsker seg tilbake dit de har sin tilhørighet i fht slekt, venner, kultur osv, og at de vil ha sine barn med?

Jeg tror problemet som beskrives av TS langt på vei bekrefter en tradisjon og historie om at barn er mors eiendom. Derfor skjer flest kidnappinger av mødre som har mistet de praktiske rettighetene til samvær. For noen mødre (samværsforeldre) medfører samlivsbruddet at de flytter tilbake til landet de kom fra.

Vi har imidlertid sett at dette også skjer ved at samværsfedre fra andre land kidnapper sine barn tilbake til sitt hjemland.

Det er altså foreldrene savn som medfører slike ytterligående tiltak for å få til mer samvær. Da må myndighetene legge til rette for mer samvær her i landet.

Felles omsorg vil imidlertid ikke løse problemet med kidnapping til/fra utlandet helt. For noen kan det imidlertid medføre at flytting til utlandet blir mindre aktuelt og at kidnapping dermed ikke blir et alternativ slik som idag.

Problemet jeg forsøker å fokusere på er de "kidnappinger" som skjer innenfor landets grenser, der bostedsforeldre stikker av med barna til en annen kant av landet, eller der samværsforeldre nekter å gi slipp på barna. Disse problemene kan reduseres kraftig med felles omsorg, og disse problemene er sansynligvis MYE større enn kidnappinger til/fra utlandet.

Det kommer helt sikkert til å bli en sterk økning i bortføringer fra mødre, nå når det har blitt så populært å hente seg koner fra andre land. En del av disse kvinnene har planer om utdanning, yrkeserfaring, og å starte på nytt når pliktårene i ekteskapet er over.

Jeg kan ikke uttale meg om utenlandske kvinner ser på ekteskapet som pliktår for å få utdanning, yrkeserafring, etc slik du antyder. Om så er er det vel ikke urimelig å tro at det samme skjer blandt norske kvinner. Men jeg tror som sagt dette ikke er den vanligste årsaken til kidnappinger. Manglende samvør er sansynligvis en viktigere årsak slik jeg ser det.

At Raundalen oppfordrer til kidnapping er vel rett og slett injurierende, men det er også så latterlig at det får stå for min del.

Vel... Han sier i det minste at barn bør bo hos mor av HISTORISKE årsaker, og den måten dette blir presentert på i Aftenposten tilsier at det "altid" bør være slik. At det finnes mødre som tar hans påstander bokstavlig er vel ikke så veldig rart. Basert på 68-generasjonens filosofi var vel dette ganske riktig. Dessverre for barna ser det ut til at Raundalen ikke har klart å oppdatere sin kunnskap etter det.

Når myndighetene forbyr løsninger med likeverdige foreldre (om en av foreldrene ønsker å bestemme alene) mener jeg en ikke kan forvente annet enn ekstremreaksjoner i noen tilfeller.

Jeg er imidlertid også opptatt av at barns rett til samvær, rent praktisk har blitt fjernet, også med 2 norske foreldre. Dette gjøres bl.a. ved å flytte langt (tilsvarende Kr.Sand - Roma) etter samlivsbruddet. At det er barnets beste er jeg sterkt tvilsom til.

Politikerene er imidlertid for feige til å ta tak i problemet. SV og KrF er vel noen av de partiene som forsøker å gi uttrykk for at de vil skjerme barna og prioritere deres behov. Men rent praktisk viser de at de egentlig driter i barna bare de kan beholde en praksis som sikrer mor eneomsorgen og retten til å flytte/straffe barn og far ved å frata disse samværsmulighet. At det er flere 10.000 barn som opplever slik samværstrenering er det svært få politikere som gidder å løfte på øyenbrynene av. Heller ikke enkelte kjente "fagfolk" løfter på øyenbrynene over at tusenvis av barn rent raktisk blir fratatt muligheten til samvær. Om vi inkluderer både barn og samværsforeldre (hovedsak fedre) er det sansynligvis over 100.000 (et hundre tusen) mennesker bare her i Norge som blir fratatt slike rettigheter som FN's barnekonvensjon sier at de skal ha.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke uttale meg om utenlandske kvinner ser på ekteskapet som pliktår for å få utdanning, yrkeserafring, etc slik du antyder. Om så er er det vel ikke urimelig å tro at det samme skjer blandt norske kvinner. Men jeg tror som sagt dette ikke er den vanligste årsaken til kidnappinger. Manglende samvør er sansynligvis en viktigere årsak slik jeg ser det.

Hva mener du egentlig? Norske kvinner trenger da ikke være gift med en norsk statsborger i 3 år for å få oppholdstillatelse etter samlivsbrudd??? Uansett har ikke det noe med saken å gjøre.

Tror du virkelig årsaken til at utenlandske kvinner returnerer til hjemlandet med barnet er fordi de har manglende samvær med barna? Jeg tror ikke det. Jeg tror det er fordi de er fed up av sin eksmann og savner sin familie, venner og kultur. Det er lite eksmannen kan gjøre for å hindre henne i å ta med barne til hjemlandet på "kortere ferieturer". I noen tilfeller blir disse "ferieturene" til permanent opphold. Slik det praktiseres i dag får hun pass til barna uten farens samtykke. Hvis hun ønsker pass og han ikke samtykker, får hun det likevel med mindre han skaffer seg en dyktig advokat og reiser sak om utreiseforbud for domstolen. Jfr. § 41 barneloven.

Disse kvinnene utgjør flertallet av barnebortføringer (nesten 80%?). I tillegg vil jeg tro det er noen utenlandske menn som bortfører barna av samme årsak. Og sannsynligvis også noen psykopatiske nordmenn som vil hevne seg på eksen??

[Far til 2]

Hva mener du egentlig? Norske kvinner trenger da ikke være gift med en norsk statsborger i 3 år for å få oppholdstillatelse etter samlivsbrudd??? Uansett har ikke det noe med saken å gjøre.

Tror du virkelig årsaken til at utenlandske kvinner returnerer til hjemlandet med barnet er fordi de har manglende samvær med barna? Jeg tror ikke det. Jeg tror det er fordi de er fed up av sin eksmann og savner sin familie, venner og kultur. Det er lite eksmannen kan gjøre for å hindre henne i å ta med barne til hjemlandet på "kortere ferieturer". I noen tilfeller blir disse "ferieturene" til permanent opphold. Slik det praktiseres i dag får hun pass til barna uten farens samtykke. Hvis hun ønsker pass og han ikke samtykker, får hun det likevel med mindre han skaffer seg en dyktig advokat og reiser sak om utreiseforbud for domstolen. Jfr. § 41 barneloven.

Disse kvinnene utgjør flertallet av barnebortføringer (nesten 80%?). I tillegg vil jeg tro det er noen utenlandske menn som bortfører barna av samme årsak. Og sannsynligvis også noen psykopatiske nordmenn som vil hevne seg på eksen??

Som du sier er det ikke nødvendig for norske kvinner å bo sammen med en norsk mann for å få oppholdstilatelse, etc. Men det kan være en stor fordel for bostedsforelder (som oftest kvinner) å bo sammen med en som tjener penger under kvinnens utdannelse. Det siste er imidlertid under endring ettersom det idag er flere kvinner enn menn som tar høyere utdannelse.

Og mht tidligere bidragsordning var det til go hjelp, uten å jobbe så mye, om barnets far hadde god inntekt. Da trengte ikke ny samboer tjene like godt.

Lite samvær med egne barn er og blir et problem for mange samværsforeldre. At nyere forskning viser at barn (både gutter og jenter) oftere opplever problemer gjennom oppveksten om de har lite kontakt med faren, gjør ikke problemstillingen mindre problematisk.

Men om det er 80% av kvinner som gjennomfører slike barnebortføringer (ditt tall) synes jeg det er skremmende i seg selv. I så fall setter jeg spørsmålstegn for hvorfor kvinner defineres som eneste egnede bostedsforelder hos enkelte "fagfolk".

Et annet skremmende punkt er at det er så vanvittig mange barn som utsettes for tilsvarende I NORGE. Men da kalles det ikke kidnapping ettersom det er fullt lovlig å ta barna med seg 3000 km innenfor landets grenser. MANGE TUSEN BARN UTSETTES FOR DETTE HVERT ENESTE ÅR.

Et annet aspekt ved dagens samværsløsning er at bostedsforeldre (som oftest kvinner) som stikker av med barna ved høytider, etc, og påtross av samværsavtalen, ikke kan anmeldes for kidnapping. Da jeg forsøkte å anmelde et slikt tilfelle ville ikke politiet ta imot anmeldelsen. Da jeg sa jeg ville reise å hente barna advarte de meg mot det fordi JEG da ville bli sett på som kidnapper (på tross av at samværsavtalen tilsa at jeg skulle ha dem).

Det er derfor ENORME mørketall når det gjelder kidnappinger. At samværsforelder ikke kan anmelde slik kidnapping gjør at det heller ikke registreres i noen offentlig statistikk. Men om samværsforelder henter barna ihht avtale blir det altså registrert som kidnapping.

DET ER NOE ALVORLIG GALT MED MÅTEN POLITIKERE HAR DESIGNET LOVVERKET. Muligens fordi de har tatt hensyn til enkelte "fagfolk's" ønske om å ivareta bostedsforeldre fremfor barna.

[Gjest Gjest]

Men om det er 80% av kvinner som gjennomfører slike barnebortføringer (ditt tall) synes jeg det er skremmende i seg selv. I så fall setter jeg spørsmålstegn for hvorfor kvinner defineres som eneste egnede bostedsforelder hos enkelte "fagfolk".

80% er ikke mitt tall. Det er tallet kommer frem i linken som trådstarter henviste til: "Generelt er det 80% mødre som bortforer. De kommer gjerne fra et annet land , og savner nettverket sitt når forholdet ryker." Som det kommer frem gjelder dette i hovedsak utenlandske kvinner.

Her er linken:

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article302353.ece

[Gjest Gjest]

Et annet aspekt ved dagens samværsløsning er at bostedsforeldre (som oftest kvinner) som stikker av med barna ved høytider, etc, og påtross av samværsavtalen, ikke kan anmeldes for kidnapping. Da jeg forsøkte å anmelde et slikt tilfelle ville ikke politiet ta imot anmeldelsen. Da jeg sa jeg ville reise å hente barna advarte de meg mot det fordi JEG da ville bli sett på som kidnapper (på tross av at samværsavtalen tilsa at jeg skulle ha dem).

Det er derfor ENORME mørketall når det gjelder kidnappinger. At samværsforelder ikke kan anmelde slik kidnapping gjør at det heller ikke registreres i noen offentlig statistikk. Men om samværsforelder henter barna ihht avtale blir det altså registrert som kidnapping.

Jeg forstår at du blir frustrert når samværet boikottes. Men dette er ikke en sak for poitiet, slik som en barnebortføringssak er. Derfor kan de ikke ta imot en slik anmeldelse. Rett og slett fordi det ikke er en straffbar handling. Dette er en sak du må ta med din ekskone. Evt ta den til retten hvis du mener at det går utover barna.

Dessuten synes jeg at du sporer av temaet. Hvis du vil diskutere flytting innenlands (som ikke regnes som bortføring) synes jeg du skal starte en annen tråd om det. Denne tråden handler om bortføring!

[Gjest =tentacle=]

Problemet jeg forsøker å fokusere på er de "kidnappinger" som skjer innenfor landets grenser,

Da foreslår jeg at du snakker om det i en tråd som faktisk handler om det, i stedet for å forsøple denne tråden med utenomsnakk.

Jeg kan ikke uttale meg om utenlandske kvinner ser på ekteskapet som pliktår for å få utdanning, yrkeserafring, etc slik du antyder. Om så er er det vel ikke urimelig å tro at det samme skjer blandt norske kvinner.

Norske kvinner har oppholdstillatelse uten ekteskap... :kaffe:

Men jeg tror som sagt dette ikke er den vanligste årsaken til kidnappinger. Manglende samvør er sansynligvis en viktigere årsak slik jeg ser det.

Kan ikke huske at linken spesifiserer at det er samværsforeldrene som bortfører til sitt hjemland. Oppdater meg gjerne.

Vel... Han sier i det minste at barn bør bo hos mor av HISTORISKE årsaker, og den måten dette blir presentert på i Aftenposten tilsier at det "altid" bør være slik. At det finnes mødre som tar hans påstander bokstavlig er vel ikke så veldig rart. Basert på 68-generasjonens filosofi var vel dette ganske riktig. Dessverre for barna ser det ut til at Raundalen ikke har klart å oppdatere sin kunnskap etter det.

Når myndighetene forbyr løsninger med likeverdige foreldre (om en av foreldrene ønsker å bestemme alene) mener jeg en ikke kan forvente annet enn ekstremreaksjoner i noen tilfeller.

Jeg er imidlertid også opptatt av at barns rett til samvær, rent praktisk har blitt fjernet, også med 2 norske foreldre. Dette gjøres bl.a. ved å flytte langt (tilsvarende Kr.Sand - Roma) etter samlivsbruddet. At det er barnets beste er jeg sterkt tvilsom til.

Politikerene er imidlertid for feige til å ta tak i problemet. SV og KrF er vel noen av de partiene som forsøker å gi uttrykk for at de vil skjerme barna og prioritere deres behov. Men rent praktisk viser de at de egentlig driter i barna bare de kan beholde en praksis som sikrer mor eneomsorgen og retten til å flytte/straffe barn og far ved å frata disse samværsmulighet. At det er flere 10.000 barn som opplever slik samværstrenering er det svært få politikere som gidder å løfte på øyenbrynene av. Heller ikke enkelte kjente "fagfolk" løfter på øyenbrynene over at tusenvis av barn rent raktisk blir fratatt muligheten til samvær. Om vi inkluderer både barn og samværsforeldre (hovedsak fedre) er det sansynligvis over 100.000 (et hundre tusen) mennesker bare her i Norge som blir fratatt slike rettigheter som FN's barnekonvensjon sier at de skal ha.

Bare du kan få et utsagn om at de aller minste bør bo hos mor de første årene til å bety at mødre bør kidnappe sine barn og flytte utenlands med dem. Det er idioti, og jeg begriper ikke at du ikke er flau over å dra den IGJEN.

[Far til 2]

Jeg forstår at du blir frustrert når samværet boikottes. Men dette er ikke en sak for poitiet, slik som en barnebortføringssak er. Derfor kan de ikke ta imot en slik anmeldelse. Rett og slett fordi det ikke er en straffbar handling. Dette er en sak du må ta med din ekskone. Evt ta den til retten hvis du mener at det går utover barna.

Dessuten synes jeg at du sporer av temaet. Hvis du vil diskutere flytting innenlands (som ikke regnes som bortføring) synes jeg du skal starte en annen tråd om det. Denne tråden handler om bortføring!

Nå har jeg overtatt omsorgen, så dette bør ikke være et problem for barna, samværsforelder eller meg i fremtiden.

Men som du sier er det ikke ulovlig å "kidnappe" barna om du er bostedsaforelder. Hvis du derimot er samværsforelder er det forbudt å hente barna ihht en skriftlig avtale. Dette tilsier at det sansynligvis er enorme mørketall mht antall "kidnappinger" i Norge. At samværsforeldre kan dømmes til mange års fengsel for å hente barna ihht avtalen gjør ikke skjevdelingen av maktforholdet mindre ekstremt.

I forhold til TS sitt innlegg og ditt tilsvar, er det riktig at "kidnappinger" som skjer innenfor landets grenser av bostedsforelder ikke regnes som ulovlig. Men antall "kidnappinger" gjort av kvinner er likevel EKSTREMT mye høyere enn det som i artikkelen antydes, ettersom det er kvinner som i hovedsak er bostedsforeldre og deres "kidnapping" er akseptert av "fagfolk" og myndigheter. Det står ingenting i TS sitt innlegg om at vi må holde oss til kidnappinger gjort til utlandet.

Jeg kan fakisk ikke forstå at det skal være ulovlig for en mor eller far, som er samværsforelder, å hente sitt barn ihht den skriftlige avtalen foreldrene har inngått. Spesielt ikke når en mor eller far, som er bostedsforelder, kan ta barn bort fra bostedsforelder påtross av skriftlige avtalen som er gjort mellom foreldrene.

At dette er likeverd mellom foreldrene er jeg ikke enig i (mener å ha lest at flere politiske partier mener vi har kommet langt mht likeverd mellom foreldrene). At myndigheter og "fagfolk" indirekte støtter slike kidnappinger av bostedsforeldre (ettersom de ikke gjør noe med det) er jeg noe overasket over. Men at samværsforeldre som følger en skriftlig avtale, underskrevet av begge foreldrene, i teorien skal kunne fengsles for å følge avtalen synes jeg er i drøyeste laget.

TS har et viktig poeng i debatten som omhandler kidnappinger når det vises til at svært mange av disse gjøres av kvinner. For tidligere har mediene ofte fokusert på menns lovbrudd. Mitt bidrag i denne debatten er at det finnes EKSTREMT MANGE FLER KIDNAPPINGER GJORT AV KVINNER. Men dette er lovlige kidnappinger som aldri blir med i noen statistikk.

[Far til 2]

Da foreslår jeg at du snakker om det i en tråd som faktisk handler om det, i stedet for å forsøple denne tråden med utenomsnakk.

TS snakker om "kidnappinger". Da må jeg ha lov til å inkludere kidnappinger som gjøres i Norge. Eller er du redd for hvilke skrekk-tall som skal komme frem ?

Norske kvinner har oppholdstillatelse uten ekteskap... :kaffe:

Det er du som har trukket inn dette med pliktår.

Kan ikke huske at linken spesifiserer at det er samværsforeldrene som bortfører til sitt hjemland. Oppdater meg gjerne.

Dt er riktig. Jeg nevner det fordi antall kidnappinger er EKSTREMT MANGE FLER enn det som statistikken tilsier når vi tar med kidnappinger gjort av bostedsforeldre i Norge. Og de fleste er gjort av kvinner.

Bare du kan få et utsagn om at de aller minste bør bo hos mor de første årene til å bety at mødre bør kidnappe sine barn og flytte utenlands med dem. Det er idioti, og jeg begriper ikke at du ikke er flau over å dra den IGJEN.

Jeg sier bare at det finnes mødre som tar påstandene til Raundalen bokstavlig ettersom han en gang i tiden ble tillagt en viss kompetanse. At det finnes mødre som ikke er oppdatert må vi leve med. Men at det finnes såkalte "fagfolk" som ikke er oppdatert og likevel kommer med råd synes jeg er skremmende.

Når det er sagt er jo de fleste kidnappinger gjort av bostedsforelder (les mor), gjort innenfor landets grenser og derfor regner Raundalen det som akseptabelt at barnet treffer samværsforelder bare 1 gang pr år ettersom han ikke har flagget dette som et problem.

De fleste pleier å prioritere problemene etter hva som er det største problemet. Raundalen ser det tydligvis som et større problem at barnet får like mye samvær med far, enn at titusner mister samvær med far.

[Gjest Gjest]

kvinner frem til nå har sett på barna som sin eiendom. Om mor stikker av med barna MOT samværsavtalens innhold, kan ikke far engang anmelde dette (slik jeg opplevde). Dermed blir denne typen bortføringer ikke registrert, og iflg. politimannen jeg ønsket å anmelde denne bortføringen til, skjer denne typen bortføringer (samværstrenering) veldig ofte.

Kan du ikke slutte å lyve om din ekskone? Det er slitsomt med alle disse beskyldningene om barnemishandling, særlig når politi og barnevern aldri har tatt dine meldinger alvorlig.

[Gjest =tentacle=]

TS snakker om "kidnappinger". Da må jeg ha lov til å inkludere kidnappinger som gjøres i Norge. Eller er du redd for hvilke skrekk-tall som skal komme frem ?

Det er du som har trukket inn dette med pliktår.

Dt er riktig. Jeg nevner det fordi antall kidnappinger er EKSTREMT MANGE FLER enn det som statistikken tilsier når vi tar med kidnappinger gjort av bostedsforeldre i Norge. Og de fleste er gjort av kvinner.

Jeg sier bare at det finnes mødre som tar påstandene til Raundalen bokstavlig ettersom han en gang i tiden ble tillagt en viss kompetanse. At det finnes mødre som ikke er oppdatert må vi leve med. Men at det finnes såkalte "fagfolk" som ikke er oppdatert og likevel kommer med råd synes jeg er skremmende.

Når det er sagt er jo de fleste kidnappinger gjort av bostedsforelder (les mor), gjort innenfor landets grenser og derfor regner Raundalen det som akseptabelt at barnet treffer samværsforelder bare 1 gang pr år ettersom han ikke har flagget dette som et problem.

De fleste pleier å prioritere problemene etter hva som er det største problemet. Raundalen ser det tydligvis som et større problem at barnet får like mye samvær med far, enn at titusner mister samvær med far.

Kidnapping er en legal term, ikke noe du kan legge hva du vil i.

Jeg har ikke tall på dine løgner om Raundalens utspill, dette gidder jeg ikke.

[Gjest Gjest]

Kan du ikke slutte å lyve om din ekskone? Det er slitsomt med alle disse beskyldningene om barnemishandling, særlig når politi og barnevern aldri har tatt dine meldinger alvorlig.

Jeg kan ikke se at Far til 2 har skrevet noe om at barna hans ble utsatt for barnemishandling. Han ble utsatt for samværsnekt. Det er en sivil sak for advokater og rettsvesen, ikke for politi og barnevern. Sannsynligvis derfor han ble avvist.

Forøvrig er det heller ikke lett å nå frem med at eksen mishandler barna hvis man nettopp har gjennomgått et samlivsbrudd. Da blir beskyldninger om mishandling lett avfeid som høyt konfliktnivå mellom partene. Man må i hvert fall ha dokumentasjon av fysiske skader og kunne bevise at disse er påført av eksen. Terskelen for å bli trodd og gå hjelp er ofte høy. Dessverre.

Flytting i Norge er ikke kidnapping! Samværsnekt er ikke kidnapping!

[Far til 2]

Kan du ikke slutte å lyve om din ekskone? Det er slitsomt med alle disse beskyldningene om barnemishandling, særlig når politi og barnevern aldri har tatt dine meldinger alvorlig.

Å logge seg inn som nøytral gjest og påstå at andre lyver er vel noe av det dummeste en debatant kan gjøre.

Jeg har aldri sagt at politiet ikke har tatt avtalebrudd eller annet alvorlig. Politiet kunne imidlertid ikke aksepter meldingen som en anmeldelse, men tok den inn som en loggføring slik at jeg kunne få utskrift ved en evt. rettsak.

Når loven tilsier at bostedsforeldre ikke kidnapper barna selv om de henter barna mot samværsavtalen, er det lite de kan gjøre. Men når de forteller meg at dette er et "vanlig" problem ved høytider er det vel ikke det samme som at de ikke tar det alvorlig.

Jeg kjenner forøvrig politimannen som tok imot "anmeldelsen" og loggførte den, ettersom vi bor veldig nær hverandre og hadde barn i samme barnehage på samme tid (dvs at vi stadig møttes i barnehagen, samtidig som jeg var leder i styret).

Dessuten er det ikke ex'en jeg vil til livs når jeg fokuserer på det elendige lovverket, men en forståelse blandt kvinner om at loven ikke er lik for alle. Barnas problem er midlertidig løst for oss. Men det kommer faktisk foreldre etter oss som kan risikere samme galskapen om igjen om ikke noe gjøres. Èn kvinne vil før eller siden ta det opp med en poltiker hun kjenner. Senere vil hun snakke med en vennine som kansje også kjenner en politiker. SAKTE vil til og med politikere, som har mistet all kontakt med grasrota, forstå at lovverket som skulle ivaretatt våre barn er ELENDIG og at loven må endres på MANGE punkter (helst skrives om fra bunnen) for at vi skal få et lovverk som i praksis er likt for både kvinner og menn, og som ivaretar barna (som loven var tiltenkt å gjøre).

[Gjest =tentacle=]

Jeg kan ikke se at Far til 2 har skrevet noe om at barna hans ble utsatt for barnemishandling. Han ble utsatt for samværsnekt. Det er en sivil sak for advokater og rettsvesen, ikke for politi og barnevern. Sannsynligvis derfor han ble avvist.

Forøvrig er det heller ikke lett å nå frem med at eksen mishandler barna hvis man nettopp har gjennomgått et samlivsbrudd. Da blir beskyldninger om mishandling lett avfeid som høyt konfliktnivå mellom partene. Man må i hvert fall ha dokumentasjon av fysiske skader og kunne bevise at disse er påført av eksen. Terskelen for å bli trodd og gå hjelp er ofte høy. Dessverre.

Flytting i Norge er ikke kidnapping! Samværsnekt er ikke kidnapping!

Far til 2 har vært bruker her lenge, og har skrevet i flere tråder at eksen har vært ukontrollert voldelig mot barna eller i hvertfall et av dem. Gjest over deg er kanskje en eldre gjest Sannhetsgehalten i det har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg om mer enn andre, selvsagt.

[Far til 2]

Kidnapping er en legal term, ikke noe du kan legge hva du vil i.

Jeg har ikke tall på dine løgner om Raundalens utspill, dette gidder jeg ikke.

Så definer ordet "kidnapping" for meg.

Jeg trodde det var snakk om ulovlig "frihetsberøvelse" (å frata mennesket et normalt og lovlig samvær eller mulighet til dette.

Om det ikke er "kidnapping" slik du sier, så sier du at det er lov for bostedsforelder å bryte den skriftlige avtalen. Hvis det er lov å bryte en skriftlig avtale og ta barna bort fra den andre forelderen, bør vel nesten dette gjelde begge foreldrene. Men det gjør det altså ikke. DET ER IKKE ENGANG LOV Å HENTE ET BARN IHHT AVTALEN OM DET ER SAMVÆRSFORELDER SOM HENTER BARNET (bostedsforelder har imidlertid lov å hente barnet ihht avtale OG hente barnet selv om det er brudd på avtale).

Hvorfor i all verden er det ikke de samme reglene for mødre og fedre når det gjelder samvær med egne barn ???

At du kan forsvare et lovverk som ikke gir mødre og fedre samme mulighet synes jeg er rart. Men det viser at noen krampaktig (og feilaktig, - mine øyne) tviholder på rettigheter som ikke sikrer barnet det samværet det iflg FN's barnekonvensjon har rett til. Og så lenge enkelte "fagfolk" og politikere støtter et slikt lovverk ved å stilltiende akseptere bruddene, gjør de noe som grenser opp mot lovbrudd.

[Far til 2]

Far til 2 har vært bruker her lenge, og har skrevet i flere tråder at eksen har vært ukontrollert voldelig mot barna eller i hvertfall et av dem. Gjest over deg er kanskje en eldre gjest Sannhetsgehalten i det har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg om mer enn andre, selvsagt.

Mine innlegg er ikke for å diskutere min ex, men å sette fokus på et system som ikke fungerer fordi det er en ekstrem skjevdeling av muligheter og ulovligheter mellom de funksjonene foreldrene har. Og ettersom kvinner tradisjonelt sett har vært bostedsforeldre er det dette kjønnet som har fått mulighet til å bryte avtaler som barn og samværsforelder ønsker skal bli etterfulgt.

Men jeg tilstår gjerne at det har vært tungt å være samværsforelder under et slikt regime, og jeg vil selv ALDRI utasette mine barn for noe liknende selv om jeg nå sitter som "bostedsforelder" og har en teoretisk mulighet til å overse deres om samværsforelders ønske.

At jeg i det hele tatt er her inne med mine innlegg er at jeg ønsker kvinner også skal få øynene opp for den enorme forskjellsbehandlingen som lovverket legger opp til. Stadig fler ser hva deres nye samboer (og pappa i tidligere forhold) blir utsatt for. Etterhvert som likeverdet mellom foreldrene blir en realitet vil også flere kvinner, som idag er bostedsforelder, innse at lovverket ikke kan fortsette med den forskjellsbehandlingen som er idag. Hvis det fortsetter vil det være mange som aldri opplever å få være bestemor på riktig ettersom stadig flere foreldre opplever samlivsbrudd.

[Gjest =tentacle=]

Så definer ordet "kidnapping" for meg.

Jeg trodde det var snakk om ulovlig "frihetsberøvelse" (å frata mennesket et normalt og lovlig samvær eller mulighet til dette.

Om det ikke er "kidnapping" slik du sier, så sier du at det er lov for bostedsforelder å bryte den skriftlige avtalen. Hvis det er lov å bryte en skriftlig avtale og ta barna bort fra den andre forelderen, bør vel nesten dette gjelde begge foreldrene. Men det gjør det altså ikke. DET ER IKKE ENGANG LOV Å HENTE ET BARN IHHT AVTALEN OM DET ER SAMVÆRSFORELDER SOM HENTER BARNET (bostedsforelder har imidlertid lov å hente barnet ihht avtale OG hente barnet selv om det er brudd på avtale).

At foreldre bosetter seg et annet sted enn der eksen ønsker å bo, er ikke kidnapping. Det er heller ikke frihetsberøvelse, selv om det praktisk er vanskeligere å organisere samværsreiser mellom Narvik og Mandal enn i nabolaget. Hvis mor låser barnet inn i kjelleren eller far drar med barnet til husbåtdrømmen på Filippinene, er det noe annet.

En samværsavtale er ikke et evigvarende dokument, den må endres når forutsetninger endres. Foreldrene forplikter seg kun unntaksvis til å bo et bestemt sted, og har selvsagt flytterett ellers.

Hvorfor i all verden er det ikke de samme reglene for mødre og fedre når det gjelder samvær med egne barn ???

Det er det. Men reglene for bostedsforelder og samværsforelder er ikke de samme.

At du kan forsvare et lovverk som ikke gir mødre og fedre samme mulighet synes jeg er rart. Men det viser at noen krampaktig (og feilaktig, - mine øyne) tviholder på rettigheter som ikke sikrer barnet det samværet det iflg FN's barnekonvensjon har rett til. Og så lenge enkelte "fagfolk" og politikere støtter et slikt lovverk ved å stilltiende akseptere bruddene, gjør de noe som grenser opp mot lovbrudd.

Jeg er verken samværsforelder eller bostedsforelder, så jeg har ingen egne rettigheter å tviholde på. Kjæresten min er samværsforelder, og om samvær skulle bli trenert i fremtiden ville han gått rettens vei. Ikke møtt opp og laget skremmende scener mellom han og moren foran barnet, eller hatt politieskorte.

Endret 2. august 2007 av =tentacle=

[Gjest Gjest]

Det er mye som er urettferdig i barneloven. Siden vi nå diskuterer barnebortføring refererer jeg her et brev fra politiet, i en sak hvor en voldelig far ønsket å ta med barnet til et urolig land i midt-østen, og hadde truet barnas mor med at han ikke ville returnere:

"Vedr.søknad om pass til NN

NN Politidistrikt har mottatt søknad om pass for ovennevnte. Det er opplyst at De sammen med barnets far har felles foreldreansvar. I henhold til passloven § 4 kan pass til barn under 18 år ikke utstedes uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret for barnet. Har begge foreldrene foreldreansvar må begge samtykke. Pass kan likevel utstedes med bare den ene av foreldrenes samtykke i tilfelle der vedkommende i henhold til barneloven har anledning til å ta barnet ut av landet uten den annens samtykke. Etter barneloven § 41 er utgangspunktet at en av foreldrene som har foreldreansvaret kan ta barnet med på kortere reiser i utlandet. Dette gjelder også når den som vil reise med barnet har felles foreldreansvar. Dersom det er uvisst om barnet vil komme tilbake til landet, kan retten nedlegge utreiseforbud.

Idet det ikke foreligger samtykke fra Dem i forbindelse med søknaden gjøres De oppmerksom på at det innen...(dato to uker frem i tid) må foreligge dokumentasjon for NN Politidistrikt om at sak om utreiseforbud er reist for domstolen. I motsatt fall vil pass bli utstedt.

Passkontoret."

Politi og barnevern kunne ikke hjelpe eller veilede. Eneste som kunne hjelpe var en advokat. Men ingen offentlige instanser kunne anbefale en advokat med kompetanse fra slike saker. Etter mange telefoner var en advokat klar for en slik sak. Saken gikk til retten og barnets far fikk ikke reise til dette landet med barnet. Med fri rettshjelp ble egenandelen i overkant av 4000 kroner. Og alt ansvaret for å beskytte barnet legges på moren. I tillegg er det en belastning for en voldsutsatt kvinne å møte sin voldsmann i retten. En slik sak er psykisk utmattende siden usikkerheten er stor og utfallet kan i verste fall bli livstruende for barnet.