Min første kjærlighet

[Gjest Anonymous]

For ti år siden opplevde jeg min første kjærlighet. Jeg var uendelig forelsket og lykkelig. Dessverre varte forholdet bare ett års tid.

Nå ni år senere, etter en rekke andre forhold av ulike lengde kan jeg fortsatt ikke glemme min første kjærlighet.

Jeg anser meg selv som normal, men dette kan vel ikke være normalt. Finnes det andre som føler på samme måten?

[Livets datter]

Jeg kan ikke si at jeg har det på samme måten, nei. Men det du beskriver tror jeg er helt normalt. Det er jo noe som heter "Gammel kjærlighet ruster aldri". Har du hatt kontakt med denne mannen i løpet av de siste 9 årene? Det kan jo hende du hadde følt det annerledes om du hadde møtt ham nå.

Hvorfor ikke ta kontakt med ham (hvis du er singel) og se hva du føler da? Det er jo mange som finner tilbake til "sin første kjærlighet".

[Gjest gotthard]

veit hva du mener.

min første store kjærlighet vil heller ikke slippe taket , ikke slik at jeg elsker hu enda eller noe , men jeg tenker på hu.

lurer på hvordan hun har det og om hun husker meg.

har ikke set hu på 12 år nå , hørt noe om at hu har 2 unger men veit ikke helt.

den første store kjærligheten skal ikke glemmes , da fornekter du fortiden osv (leste i en psykoligibok:-))

så trøst deg med at du ikke er unormal , mest sansynelig elsker du han ikke men du savner spenninga når alt var nytt , det var vår og du blei aldri sliten av og gå til og fra typen fordi du fløy hele veien.

du savner tiden uten ansvar og bekymringer og du forbinner det med han.

det er hva jeg trur

[Gjest Anonymous]

Tror det er MINNENE om din første kjærlighet du lever på. :blunke:

Jeg vet ikke, kjenner deg jo ikke.

Men jeg tipper du ville følt det svært annerledes om du traff han igjen i dag.....................

Folk vokser, endres og utvikles, glemmer, og går videre.............

Men selvfølgelig, det kan jo være at du ikke glemmer HAN, hva vet vel jeg.

Men svaret på dette har du nok selv vil jeg tro- - - - :oops:

Det du bør tenke på, er at han sikkert ikke føler det samme som deg.

Det er en sjanse du må være villig til å ta om du treffer han igjen.

Men jeg tror faktisk det er minnene du lever på her.

Lykke til videre. Minner kan jo sjelden skade. Så nyt dem!

[blå]

Jeg tror jeg forstår hva du mener. Jeg hadde en kjæreste for lang tid tilbake som jeg ikke kunne glemme, jeg hadde problemer med å finne andre menn, fordi jeg tenkte støtt på han. Det er rart det, forholdet vårt var ikke noe spesielt egentlig, men for meg sto det som selve lykken...... Vel, etter 5-6 år møtte jeg denne mannen igjen, som jeg da ikke hadde hatt noen kontakt med. Møttes på byen, han ble med meg hjem... og jeg var i lykkerus hele kvelden, og alt var som før. Så vokna jeg dagen etter og forsto at jeg kun hadde vært forelska i en drøm. Alt var borte, og jeg kunne begynne på nytt, og det var deilig.

Oppsøk han om du har mulighet, så får du svar, det er jeg sikker på.