Vi som sørger

[Gjest knutta]

Mitt elskede barn

Hvordan kan man komme over tapet av noe som har betydd mest for en gjennom 23 år.

Jeg var så heldig å kunne få være mor til en fantastisk gutt, en som jeg fulgt i tykt og tynt.

Fra å vær baby til å bli skolegutt, fra skolegutt til voksen.

Jeg ble skilt da han gikk i barneskolen og det gjorde nok sitt til at vi fikk et helt spesielt forhold.

Jeg var med han på alle treningene, alle aktiviteter.

En kjærnesunn gutt som ikke skulle bli syk.

Så rammes han av alle mammars skrekk, diagnosen kreft.

Da vi fikk besked ble jeg lammet i hele kroppen, dette var ikke mulig.

Jeg hadde bare han og jeg visste hva som kunne skje.

Jeg hadde allerede en søster og en far med kreft så jeg tenkte at skjebnen ikke ville ramme meg så hardt, så dette ville gå bra.

Jeg mobiliserte alt jeg hadde av kjærlighet og styrke for at dette skulle gå bra.

4 års kamp med tro og håp ga mange opplevelser.

I løpet av disse årene så mistet jeg min søster og min far med ukes mellomrom, dette var utrolig tøft for min sønn som hadde samme diagnose. Jeg trøstet meg selv med at nå hadde jeg opplevd nok vondt og statestikkene var på min side.

Gutten min kjempet videre og han forlovet seg 20 år gml. med verdens herligste jente som han hadde vært i sammen med siden han var 16 år, og jeg vet at de elsket hverandre.

De hadde planlagt å gifte seg i 2001 og de skulle få mange barn.

Jeg gledet meg på deres vegne, men jeg visste at det lå en skygge over gleden.

Etter siste innleggelsen på sykehuset trodde jeg alt skulle gå bra. Han tok en operasjon som skulle fjerne siste rest av kreften.

Mens han ligger på intensiven så får han sykehusinfeksjon noe som gjør at de må holde såret åpent og fylle det med kompress hver dag. En natt får han styrtblødning.

Den dagen jeg sto i kirken å så ned på kisten gikk det opp for meg at vi hadde tapt kampen.

Sorgen er uendelig, mitt eneste og kjæreste barn har forlatt meg.

Jeg sitter å føler at det var i går.

Jeg burde kanskje fått hjelp for lenge siden, men man tror man er sterk og derfor klarer seg uten.

Jeg vet det er mange som har opplevd det samme som meg, og kanskje sitter alene med de samme følelsene.

Nå har jeg tatt et skritt og skrevet ned noen ord og håper at noen vil svare meg.

Klem fra en som savner.

[Damien*]

Jeg har ikke ord... :cry:

Men nå har du tatt det første skrittet og fortalt til oss her.Det er sikkert folk som kan hjelpe deg bedre enn jeg, men jeg tenker på deg.

[Gjest Kira]

Er nesten på gråten, jeg ... :cry: Tenker på deg jeg også.

[Livets datter]

Ord blir overflødige her....

Historien din minner meg om en utrolig gripende bok jeg nettopp har lest. Når du er sterk nok, anbefaler jeg deg å lese den. Den heter "En stråle av lys", og er en sann historie av Danielle Steel.

[Gjest Torika]

Trist å lese din historie :cry: Ord blir så fattig, men jeg sender deg en god klem.

[Mamma til 3]

Så utrolig trist..Det er så vondt å leve nært til noen med en livstruende sykdom over lengre tid, og å se en du elsker bare forsvinne...

Føler med deg..

Gode klemmer til deg fra jente 29.

[snusmumerikken]

Har ikke ord, men jeg føler med deg. Mistet en av mine nærmeste pga kreft i høst. Det er ubeskrivelig vondt :cry: Har du tenkt på å kanskje bli med i en sorggruppe? Moren min er med i en slik en, og har på den måten kommet i kontakt med folk som virkelig forstår hva hun har opplevd. Det er nemlig ikke mulig å forstå kreftmarerittet hvis man ikke har følt det på kroppen selv. Verden er ond og urettferdig. Jeg tror ikke på Gud, men jeg tror at de du og jeg har mistet rett og slett har vært for gode for denne verden... Kanskje ikke så mye trøst i disse ordene, men du skal vite at jeg tenker på deg.

[koldbruna]

Jeg har en klump i halsen nå.

Vil gi deg en klem og husk at han fortsatt er hos deg i ditt hjerte.

koldbruna

[Veslejenta]

Har ikke ord... Vil bare si at jeg tenker på deg.

[Gjest Lady-M]

Får helt vondt i hjertet... :cry: Vet hvordan det er å miste, og å savne... Føler så med deg. Tenk på de flotte stundene dere hadde sammen! En dag vil du ikke bare føle sorg når du tenker på gutten din.

Håper du har noen rundt deg som støtter deg i denne tunge tiden - det er kjempeviktig. Og ikke vær redd for å slippe alle ut følelser, du har rett til å føle akkurat som du vil!

*Sender snille tanker til deg*

Klem fra meg