Hvorfor spiseforstyrrelser?

[Gjest vimselot]

Jeg har det i perioder, ofte varer perioden lenge, mens andre ganger spiser jeg nesten omtrent som andre. Jeg kan variere helt fra bulimi til anorexi...mest det siste, eller så overspiser jeg...

Men jeg er ikke kroniker, men jeg aner ikke hva som får meg ut av et s.k. normalt mønster...dvs jeg er vel en kroniker da...

Vet at alle hevder at årsaken ligger i å ha kontroll, men hallo, jeg føler ikke at jeg har kontroll når det går døgn uten at jeg spiser...eller når jeg overspiser.

Min mor er svært bestemt og ville jeg ikke spise noe jeg ikke likte osm barn, fikk jeg høre. Jeg husker ikke alt hun sa, men jeg MÅTTE SPISE..

Gjorde jeg ikke det, dvs. spiste middag, fikk jeg grei og klar beskjed, gå inn på rommet ditt. Du er så vanskelig og vrang at du ikke får mat til kvelden heller.

ER det grunnen til at jeg har spiseforstyrrelser i dag?

Jeg fortjente jo ikke mat osv. ¨Mat var straff...

[milla-mor]

mat skal aldri tvinges i noen... dèt kan naturligvis skape et svært anstrengt forhold til mat over tid. når det gjelder måltider med barn, er jeg av den oppfatningen at "jeg bestemmer hva du skal spise. du bestemmer hvor mye du vil spise".

det kan godt hende du har sf pga usunne holdninger til mat da du var ung, ja. det skal ofte ikke så mye til... mat er noe man faktisk er nødt til å innta for å overleve. det burde aldri være en belønning, eller en straff.

ønsker deg alt godt. har slitt med sf selv, men har hatt et helt normalt forhold til mat i snart seks år nå.

[Gjest vimselot]

Takk for svar. Vet ikke hvor vanlig spiseforstyrrelser var i "gamle dager" som det kalles, men nå blir vi jo fôret med idealbildet på kvinnen i nesten alle media.

Om jeg husker riktig startet mitt "forhold til mat og kontroll" da jeg var ca. 15. Det er jo noen år sia, men da spiste jeg sunt og regelmessig, var likevel svært fokusert på hva som var sunt og telte kalorier osv.

Da jeg var 18-19 levde jeg nesten bare på "luft", og fikk bemerkninger om at jeg ikke kledde å være så tynn.

Er ikke så tynn i dag, men sliter likevel, dog kun i perioder. Prøver å kompensere med vitamintilskudd.

På mange måter har jeg lært meg å leve med det, og har kanskje "bare" light-varianten av sf. siden jeg får i meg mat, men det kan gå ett døgn ganske ofte, uten at jeg har klart å spise, selv om jeg har sultfølelse.

[Poecilia]

Ville ikke forundre meg om det er moren din som indirekte har forårsaket det nei, når hun har fått deg til å forbinde mat med straff.

Folk flest forbinder mat med noe positivt, og har gjerne stor glede av å spise god mat.

Selv har jeg hatt mye problemer med matlyst, noe jeg tror skyldes en sykdom jeg har, men jeg fant etterhvert ut følgende: Det er bedre å spise mindre sunn mat\"mat" enn å ikke spise noenting.

Jeg føler at det har hjulpet meg, det har gjort meg mer bevisst på hva jeg faktisk liker å spise, og når jeg alltid sørger for å ha liggende noe jeg liker, så spiser jeg også oftere. I starten gikk det en del i juice og potetgull, ikke så spesielt sundt, men nå har jeg blitt fruktoholiker, spiser mye gulrøtter og agurk fordi jeg synes det er godt, og ellers spiser jeg alt fra biff med pommes frites til fiskeboller. Spiser kun det jeg synes er godt, aldri fordi det skal være sundt. Mye bedre enn å miste matlysten og ikke spise noenting fordi det som er sundt ikke frister.

Kanskje du kan gjøre noen lignende erfaringer?