Spiser ikke...

[Gjest vimselot]

Snakket nettopp i tlf med min mor, hun ringte, men sa ingenting om at jeg ikke spiser. Hun vet at jeg har slitt med det tidligere, men jeg vil ikke gjøre henne bekymret...

Jeg har mat i huset, men KLARER IKKE å spise.

Skal jeg fortelle det til henne, vi bor bare par kvartaler unna, så hun vil komme med middag til meg senere i dag, om jeg sier dette...

Men da blir hun bare bekymret, jeg har mat i kjøleskapet, og det kan også hende at jeg blir irritert fordi hun plager meg med mat... foreldrene mine spiser middag mellom kl 17-18.

Jeg vil ikke være til bry, men vet at om jeg hadde en datter, jeg er jo voksen da, så ville jeg foretrukket å høre sannheta...

Men, jeg har ikke lyst å ha henne på døra i dag.

Da må jeg spise.

Og hun vil se bekymret ut i tillegg...

Bare prøv å si til meg at jeg skal lage min egen mat og spise, jeg klarer ikke.

Men jeg dør ikke uten mat en dag.

Ville dere som vet hva spiseforstyrrelser er, ringt f.eks. mødrene deres, om de var informerte om det fra tidligere perioder?

Spør ikke pga at jeg dør av sult, men hva gjør man???

[Kylling]

For meg så virker det som om du har lyst til å fortelle henne det, kanskje et slags rop om hjelp. Samtidig så vil du ikke fortelle henne det, for da vet du at det blir mas om mat og spising.

Kan ikke helt råde deg til noe som helst. Du sier jo selv at du MÅ spise om hun kommer på døra med mat, og om du ikke forteller det, så går du fremdeles alene med spiseforstyrrelsen din. Du må nesten veie konsekvensene opp mot hverandre, og ta en avgjørelse ut ifra det du synes er mest fornuftig.

[Gjest vimselot]

Takk for svar. Jeg valgte å ringe, og fikk ingen moralpreken, men venta det ikke heller. Hun vet om spiseproblemene mine fra tidligere, men det har alltid gått i bølger.

Hun sa at hun kommer om par tre timer, og hun er ikke typen som sitter og ser på at jeg spiser, hun vet jeg spiser (det vet hun ikke), men hun vet at jeg ikke vil bli beglodd...

Nå angrer jeg nesten på at jeg ringte, men hun er av den typen som mener at man skal være ærlig og at de fleste problemer kan løses...men jeg er jo voksen, så føler meg ikke så smart, men jeg er ikke voksen mht div. problemer med mat.

[Kylling]

Synes du tok en voksen avgjørelse da du ringte og fortalte henne det jeg!

[Elodi]

Enig med Kylling i at det var voksent å ringe moren din Og uansett om du ikke har lyst eller klarer å spise i dag, så er det bra at moren din vet at du sliter med dette for tida.

[Gjest vimselot]

Takk. Jeg har ikke klart å spise opp alt, en porsjon mat, men min mor ble letta da jeg spiste uten å sukke først... Jeg holder enda på å ta en bit til av maten, men er veldig takknemlig for at hun forstod det, uvesentlig at hun kom med usakligheter (JEG kalte det usaklig, og det var det også...men hun ville vel helst ikke prate med mat med meg akkurat)

Noen ganger overspiser jeg, kaster opp og andre ganger klarer jeg å spise som andre... Det har blitt verre, etter at jeg ble singel, men jeg... vet ikke, men hva oppstår spiseforstyrrelser av?

Har noen teorier, men, har lest for mye her, at det handler om kontroll? Det er ikke slik jeg føler opplever dette...det bare skjer, men ...