Kunsten å Holde K J E F T !

[Wonders]

Det er så mye snakk om det å kunne lære seg small talk for tiden.

Og lurte på om noen kunne hjelpe meg med kunsten å holde kjeft.

Man husker ikke ofte hva som ble sagt, men følelsen den/de du snakket med gav deg.

Jeg er alltid smilende, og har ikke no probl med å snakke litt, når det passer.

Buser ikke ut i tide og utide, men....Om jeg ikke sier ett pip vet de som kjenner meg noe er fryktelig galt.

Åssen klarer dere å ikke si noe? Jeg trenger å lære fra dere hvordan være stille, å synes det er ok.

Finne en god balanse...jekke meg litt...:slåss:

Gode knep. Help...

Endret 19. juli 2007 av M.P

[Gjest StockDama]

uh, jeg vet ikke....jeg er stille av natur og har aldri vært noe fan av small talk.

Det er bare å ikke buse ut med alt om ingenting.

[Gjest DyneTryne]

Et tips er jo å skjønne at det ikke er verdens undergang å sitte og bare være stille når en sitter en gjeng. Jeg synes det er veldig greit å slippe å ha kakling og kauking i ett sett. Da anbefaler jeg ikke å hyle (hvis det blir stille) "JA! Hva skal vi snakke om NÅ?" Noen jeg kjenner gjør sånt. Blir litt stress i lengden, virker som om de er redd for stillhet.

[Gjest Gjest]

Poenget med small talk er at man ikke er stille, ja.

Er man stille bedriver man ikke small talk.

I small talk er det ikke bra med for lange pauser av stillhet. Grunnen til det er ikke at folk er redd for stillhet men i selskaps- og jobbliv er det liksom ikke fjellutsikten vi skal nyte, vi skal bli kjent med og snakke litt med andre.

Min erfaring med Norge er at det ikke er noe problem for folk å være helt tause...

[Gjest StockDama]

Min erfaring med Norge er at det ikke er noe problem for folk å være helt tause...

Hva er galt med å ikke snakke non-stop om ingenting?

De jeg går best overens med er de som klarer å være i stillhet sammens med meg, mennesker som ikke håndterer stillhet klarer jeg ikke være rundt mer enn minutter av gangen, det blir for "overfladisk"...i mean like...chill dude.

[Arkana]

De jeg går best overens med er de som klarer å være i stillhet sammens med meg, mennesker som ikke håndterer stillhet klarer jeg ikke være rundt mer enn minutter av gangen, det blir for "overfladisk"...i mean like...chill dude.

Ikke bare overfladisk, men rett og slett utrolig slitsomt.

[Gjest DyneTryne]

Er det konstant skriking og hoing (hoiing? Hojing? Hvordan skriver du det?) så blir en fort ganske sliten i hodet. Spesielt om en blir spurt om en er sur fordi en ikke har sagt noe på 2 min

[Gjest Frk Åberg]

Hvis du spør om noe med den andre personen, sånn at de forteller litt om det, så trenger du vel ikke å snakke? Ellers bare ikke stresse om det blir litt stillhet. De fleste syns det er helt greit, så lenge det ikke blir alt for lenge med folk man ikke kjenner noe særlig. Med gode venner, syns jeg aldri det er noe problem om det blir lengre stillhet.

[Gjest Cirka]

Min oppfatning er som flere andres her at det er slitsomt og krevende å være sammen med folk som prater hele tiden. Noen syns å være livredd for stillhet, noe som ofte hindrer en mer ekte kommunikasjon.

For noen år tilbake ble en venninne av meg kreftsyk. Hun var vanvittig sliten av alle som kom på besøk fordi de snakket så veldig hele tiden. Vi besluttet å bare være sammen i stillhet, og i denne oppsto det en samhørighet jeg knapt har kjent maken til. Jeg tror mye bare handler om å våge å være stille, kjenne på usikkerheten det skaper, for så forholde seg til det som er og ikke er.

[~white lady~]

Åja, det er slitsomt med folk som prater hele tida. Man føler seg pressa til å prate like mye selv, for ellers kan man jo bli oppfatta som kjedelig...?

Jeg tror kanskje en del som sliter med "munndiaré" egentlig har dårlig selvtillit, de prater som en foss for å virke interessant, som om de i seg selv egentlig ikke er verdt å være sammen med. Hm, bare en teori, altså.

[Gjest Huldali]

skriver under på at det er slitsomt med mennesker som skravler i ett sett, og at man selv aldri får fullført en settning for den andre avbryter og skravler i vei...

Jeg tror at de personene man kan nyte stillheten sammen med, bare sitte stille sammen uten at det er ubehagelig eller at man tenker over det er de personene man kanskje kjenner best og er nærest. Husker jeg og eksen hadde det sånn, vi trengte ikke å si noe, bare sitte i hver vår stol, lese, drive med andre ting, surre rundt, eller bare sitte ved siden av hverandre og tenke. Husker det var deilig! Ikke føle at "nå må jeg si noe snart...".

Men hvordan man kan lære seg å være stille hvis man er en skravlebøtte? Et stort steg er jo å faktisk bli klar over det, og det har jo TS gjort. Så du er godt på vei! Kanskje du bør tenke over hva du sier før du sier noe? Tenke før man snakker er jo alltid lurt. Hvis du prøver å tenke over når du er med venner at du ikke trenger å si noe hele tiden, vil det til slutt kanskje bli en vane?

I hvert fall: Lykke til!

[Gjest Gjest]

Mennesker som må høre sin egen stemme hele tiden og som tror at alle andre også har lyst til å høre på irriterer meg skikkelig.

Det sier seg selv at en samtale består av toveis kommunikasjon. Men når den ene parten skravler i vei og avbryter i et banka kjør, da takker jeg for meg.

En fin regel er å prate halvparten så mye som du tenker. Det går an å trekke pusten.........

[Wonders]

Jeg har alltid lyst itl å bli kjennt med folk, og er genuint interisert. Om de ikke er like villige er det ik no probl, men pinlig stillhet er teit.

Man må se ann pers, situasjon og velge temaer som er nøytrale...

En toveiskomunikasjon er ordet! Men stiller man åpene spørsmål og ikke blir svart,,,da trekker jeg noen ganger konklusjonen at de ik er interisert...Og den stillheten da....er drepene.

Endret 24. juli 2007 av M.P

[(-:Domino:-)]

Jeg får gnagsår i ørene av folk som kakler ustanselig og det virker ofte på meg som om de febrilsk kakler i vei for å skjule egen usikkerhet eller er livredde for stillhet.

[Gjest Deception]

uh, jeg vet ikke....jeg er stille av natur og har aldri vært noe fan av small talk.

Det er bare å ikke buse ut med alt om ingenting.

Jeg er enig. Selv merker jeg at jeg blir mer pratsom hvis jeg er usikker på situasjonen eller personene.

[Gjest Gjest]

Typisk nordmenn å like taushet. Takke meg til amerikanere!

Trege nordbaggar.

[Kamikatze]

Tenk over: "Hvilken relevans vil det jeg ønsker å formidle til et menneske ha for vedkommende?"

Det å være litt bevisst hva det er du ønsker å si og hvorfor, kan jo være en start. Tompreik er synonymt med mas. Smalltalk er ikke nødvendigvis tompreik. Smalltalk er et verktøy til å sondere terrenget etter felles interesser. Men da må man være genuint interessert i å finne ut hva og hvem den andre er.

Til folk som bruker andre mennesker til mentalt søppeldeponi, vil jeg anbefale å finne en nettbutikk som selger BDSM-leketøy, kjøpe en gag, og trene med den. Det, eller et sånn bjeffehalsbånd som gir bikkjer et elektrisk støt, hver gang de får lyst til litt naturlig atferd...

De fleste mennesker vil oppfatte deg som et interessant menneske, dersom du er istand til å lytte tilstrekkelig til å finne ut hva dere har til felles, slik at dere kan meningsutveksle. Prater du bare en hel masse uten å få sagt noe, blir du oppfattet som en frenetisk munndiaretiker. Men jeg synes nå du greier deg fint sålangt, her i alle fall : )

[Wonders]

Jeg fant svaret!

http://www.gadgets.no/product_info.php?products_id=859

[Gjest StockDama]

hehe =D