~Til min kjære venn~

[Eowyn]

~~

Ja, nå er det ikke lenge til du ikke lenger er blant oss..... Men nå får du se B igjen, som vi mistet fra oss for ikke så lenge siden, dere får det nok fint sammen der oppe. Skal tenke på deg hver dag...

"In the arms of an angel fly away from here

From this dark, cold hotelroom, and the endlessness that you fear

You are pulled from the wreckage of your silent reverie

You're in the arms of an angel, may you find some comfort here"

-Sarah McLachlan-

-----,----´--<(

[Gjest care]

:cry:

[Eowyn]

Ja, det er så trist....Er så rart å tenke på at han er borte for alltid..Klarer liksom ikke å venne meg til tanken, tror aldri jeg kommer til å gjøre det!! Har heldigvis en super vennegjeng som trøster hverandre og tar vare på hverandre, og familien er så utrolig sterke....Selv om det er fullt lovlig å være svake i en slik situasjon, så er det nesten som om de trøster oss i vennegjengen. Nei, dette unner jeg ingen å oppleve!!!!! :cry:

[Skusla]

Alle hårene reiste seg på armene mine når jeg leste innlegget ditt

Jeg leste jo også det forrige du skrev om dette

Igjen vil jeg sende deg en stoor trøste-klem .

Ord blir liksom så fattige i slike situasjoner.

[Linemor]

Det tomrommet som blir når man mister noen man er glad i er enormt. Og når man står på terskelen til og miste noen er det vanskelig og se lyset i tunnelen. Uannsett hvor urettferdig og umulig det virker, så slutter ikke klokka og tikke, og de små minutter til timer, dager, uker og år. Men når man teller ned til det man vil unngå er det pyton. og umennesklig til tider. men tro meg, du kommer videre, får de du må. dagene går, og du må møte hver nye dag som kommer, og etter hvert blir det lettere og stå opp. men savnet blir nok aldri helt borte, og tenke at man aldri skal få se igjen får evigheten til og bli så oppslukenede og kvelende. Men tiden går, og du vil lære og leve med det. og de dagene da du bare ler og husker de gode tingene vil komme.

Sender deg mange klemmer nå, for jeg vet du trenger dem. og jeg er veldig glad for og høre at dere er flere sammen. men alle sørger forskjellig, så det kan være vanskelig og være der for hverandre til tider. så hvis du føler at ingen forstår deg til slutt, så er nok ikke det riktig, men man blir så sliten av sin egen sorg at man ikke har krefter til så mye mer.

Men hold sammen og hjelp hverandre gjennom de tøffeste takene, tillat deg selv og føle. kroppen din setter opp forsvarsmekanismer når takene blir som tøffest, det er sånn man kommer igjenom det.

Håper dagene etter hvert blir lettere og at du føler at du får det du trenger av de rundt deg.

[Eowyn]

Takk Skusla og Linemor, deres støtte er utrolig god å ha. Er så godt å sette seg ned ved pc'n å gå inn på KG, og lese alle de fline innleggene, det hjelper litt på vei.

Heldigvis kom kjæresten hjem fra øvelse igår,var godt å bare få en stor god klem og trøst.