vi står i stampe..

[Gjest Anonymous]

Min kjære og jeg har vært sammen i snart 6 år.. Vi har begge flere venner som var single da vi ble sammen.. faktisk lenge etter at vi ble sammen.. og de er gift sammen..

Min kjære synes bare vi har det fint som vi har det..

[Gjest Gjesta]

Har jeg forstått deg riktig når jeg spør om du føler at dere ikke kommer noen vei, at dere ikke "er på vei noe sted" med forholdet deres?

Har til tider følt det samme som deg, og at det bare var jeg som hadde ambisjoner og visjoner om forholdet vårt. Når jeg spurte min kjære om ekteskap, samboerskap osv, så fikk jeg inntrykk av at han ikke syns dette var så viktig, og at han; akkurat som du sier: syns vi hadde det fint som vi hadde det. :o

Vi har også vært sammen i 6 år, og har heller ikke kommet så langt som mange av de i vår bekjentskapskrets. :-?

Har vel egentlig ikke så mange råd til deg, men for meg var det nødvendig å sette ord på dette overfor min kjære. Jeg sa som jeg følte det; at det virket som om det bare var jeg som var pådriver i forholdet. Og det viste seg jo at han var litt enig, og at han heller ikke var så likegyldig som det jeg trodde. :D Selvom han ikke hadde sagt det "direkte" til meg, hadde han blant annet planlagt en del om samboerskap, huskjøp og liknende...Det er ikke alltid at mann og kvinne snakker samme språk, har jeg skjønt...

Snakk med din kjære, og si hva du føler. Kanskje han egentlig har de samme tanker som deg, men setter litt andre ord på dem?

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

JEG snakker jo om dette ofte jeg.. Men han svarer liksom aldri..

og så vil jeg jo at han også skal ville det dersom vi skal "gå videre" også, da..

Lykke til til deg også kverula..

[Gjest Gjesta]

Ja, jeg snakket jo ofte om dette jeg også, men en kveld fikk jeg nok, og sa det til ham at jeg følte det håpløst når han aldri sa hva han tenkte og

hva han ville med forholdet vårt. Jeg snakket jo om dette til stadighet uten at han svarte noe særlig, og sa at jeg dermed oppfattet det som om han ikke var så interessert...

Hva din kjære mener er jo ikke godt å si, men etter 6 år har vel de fleste funnet ut om forholdet har "livets rett"...

Er du sikker på at du vil noe mer? Er du sikker på at han er "den rette"? Hvis dere har det bra i forholdet og har holdt sammen i 6 år, ville det jo være naturlig for de fleste å planlegge framtida sammen...

Syns du må jobbe litt med å få ham til å ta noen standpunkter...

:D

[Gjest gjest1]

kjenner meg igjen. Etter tre år var det være eller ikke være med forholdet. Jeg satte foten ned, tvang frem en avgjørelse og idag har vi bodd sammen nesten nøyaktig ett år... :D Ulitimatum er jo selvfølgelig ikke alltid det lureste og det kan gå riktig så ille hvis man ikke er fleksibel, men tror du forholdet er verdt å satse på, så si det! Hvis han ikke vil bo/gifte seg med deg bør du finne ut hvorfor! Venter han på noen "bedre"?? Er han bare livredd?