Vil det noen komme et lys i tunnelen?

[Gjest Trist og lei]

Vi er samboere, forlovet og har to unger. Jeg er hjemmeværende og tar meg av hus og barn.

Men tingene er ikke så mye å skryte av. Jeg føler alt går til helvete for tiden.

Jeg er som sagt hjemmeværende med ansvar for barn og hus. Men den siste tiden har jeg knapt orket å gjøre noe som helst fordi jeg er utslitt, trøtt og lei. Jeg har ikke mer energi igjen. Er helt tom.

Når kvelden kommer, ser jeg fram til å ligge meg for å sove, men da begynner han å mase om sex.

Og sex er noe det ikke er mye av her. Jeg har ikke lyst, enkelt og greit. Det er pga at jeg er utslitt og trøtt. Og fordi jeg også sliter med dårlig selvbilde av meg selv ( er overvektig etter svangerskapene ).

Jeg prøver å ha sex med han, men jeg føler ikke noe særlig og vil ikke. Men han maser og maser og jeg har sagt til han at han må gi meg tid, men det går jo ikke.

Og som følge av dette sliter jeg mye med dårlig samvittighet og er deppa mesteparten av tiden. Sexlivet vårt var jo så og si helt normalt før vi fikk unger. Men nå...helt dødt...ikke en gnist en gang....

Jeg føler meg mer som en slave i hjemmet enn hans kjæreste. Han kan hjelpe til, men det skal være på hans premisser. Som da vil si at ting skal gjøres når ungene går rundt og herjer.

Med det resultat at leker helles ut igjen på gulvet, klær blir dratt ned fra bordet og må brettes om igjen og at gulvene må støvsuges om igjen.

Jeg har sagt at jeg vil at dette skal gjøres når ungene er lagt for kvelden, for da slipper jeg å gjøre det to ganger, men neida....det er ikke mulig det.

Uansett, alt faller på meg. Han kan ikke en gang ligge skitne klær i skittentøyskurven eller sitte skitne glass og fat inn i oppvaskemaskinen.

Han sitter det oppå kjøkkendisken istedetfor, for det er jo så hardt og vanskelig å åpne oppvaskemaskinen og sitte det inn der ja........

Og snart har vi 1 årsdag for forlovelsen vår....men det føles så falskt å være forlovet og feire den når ting er sånn som de er nå.

Jeg føler at jeg får null forståelse fra samboeren min. Han er født uten empati ( han sa det selv ) og kan heller ikke sitte seg inn i mine sko.

Jeg vil at han skal forstå hvordan jeg har det. Jeg har sagt det til han, men det hjelper ikke.

Vi er sammen 24/7, dag ut og dag inn. Jeg blir gal.

Det er jo greit å ha hobbyer eller venner f eks, et eget liv utenom det vi har sammen, men det har jeg ikke. Men vi har ikke råd til det en gang.

Vi kan ikke gå ut å gjøre på noe sammen, for det ender alltid dårlig uansett. Ikke har vi råd til det heller da, så det blir jo ikke akkurat så aktuelt.

Men han kan stikke ut når han vil, for jeg er jo bare hjemme uansett. Så han får gå ut å ha det gøyt, mens jeg må sitte hjemme fordi jeg rett og slett ikke har noen venner som jeg kan gjøre noe med.

Jeg kan heller ikke dra noen steder for en helg e.l., for jeg har ingen å dra til. Og ikke har vi råd til det heller. Så det er heller ikke aktuelt.

Å gå til rådgivning tror jeg ikke har mye for seg. Vi har allerede prøvd det en gang. Og det funket tydeligvis ikke.

Jeg gir snart opp, for dette orker jeg ikke mer. Forholdet, forlovelsen, sexlivet.....alt går til helvete. Og det pga meg og mitt syn på meg selv.

Når det gjelder overvekten så slanker jeg meg for tiden, og jeg håper det går denne gangen...

Uansett, jeg håper jeg ikke er alene i denne båten. Kunne trengt noen veldig gode tips til hvordan vi skal komme oss "ovenpå" igjen....

[Gjest Anonymous]

Uffda, dette hørtes unektelig ikke bra ut. Er det noen mulighet for at du kunne tenke deg å få deg en jobb. Tror rett og slett at du hadde trengt å komme deg ut litt. I det minste gått på et kveldskurs, hva med et slankekurs, siden du likevel prøver å slanke seg, det er både sosialt og koselig å treffe likesinnede. Kanskje avtale med noen der om å gå tur 1-2 kvelder pr uke, så du får et pusterom fra det trivielle som venter deg hjemme. Den lave selvtilliten din er et problem men kan jobbes med. Hovedsaken er at du ikke skal fortrenge ditt liv, dess lenger du gjør det, desto mer blir du sittende der. Et slankekurs kan være dyrt, men du kan jo også gå litt tur, du kommer deg ut, og må sette større krav til din samboer. Det er ikke rett at du skal ta deg av alt hjemme selv om du er hjemmeværende. Prøv og finn noe positivt og at du får litt tid som bare er for deg selv, det er en menneskerett. Lykke til. Hører gjerne fra deg videre.

[L@dy]

Vet ikke om jeg har noen trylleformular for deg. Men det jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt det er at du må begynne med deg selv. Nå har jeg det stort sett ganske greitt med min samboer. Men jeg har funnet ut at det ikke alltid nytter å forklare og få han til å forstå i det uendelige. Avogtil må du bare handle, tror han vil forstå det mye bedre. Han gjør jo det selv. Det er litt ironisk egentlig. Du føler deg som en slave i hjemmet, du rydder og ordner, steller og vasker. Mens det virker som han tror han bor på et gratis hotell m "ekstra service". Men det er du som får dårlig samvittighet fordi du ikke orker å ha sex.

Ang, det at han ikke klarer å legge klær i skittentøyskurven..GRRR :evil: Jeg blir forbanna på dine vegne... Ta han på "fersken" når han slenger klærne et eller annet sted. Si klart ifra der og da, klærne skal i skittentøyskurven. Ikke kom mye utenom snakk om at han må forstå "ditten for datten". Om han kommer med bortforklaringer, han orker ikke, gidder ikke. Ikke si noe, han er en voksen mann og vet at ting ikke blir gjort av seg selv. Han er vel vant til "mas", men etteren stund så vet han at du ordner opp allikavel. Ikke gjør det, si bare at du går ut en stund. Kjøp deg en avis og gå på en kafe`og la han få sulle hjemme en stund.

Jeg tror vel egentlig at han ikke gidder å forstå fordi, du er der allikavel. Det gir ingen konsekvenser for han, om han "glemmer" å sette ting inn i oppvaskmaskinen.

Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, om du er i morspermisjon eller hva. Men det å få en jobb tror jeg kan hjelpe deg mye. En deltidsstilling kanksje. Eller du kan gå på skolen...Ta et kurs innenfor noe du har lyst å gå på. Da har du vertfall mulighet til å bli kjent med noen.

Det at du er overvektig, da hjelper mosjon. Gå på trening f.eks 2-3 kvelder i uken. Hvorfor skal ikke du kunne gjøre det? du har jo en samboer som er hjemme allikavel. Det er jo den innstillingen han har, så hvorfor ikke du?

Og det at han er født uten empati ! Ha,ha! Det er den dummeste unnskyldningen jeg har hørt for ikke å ta ansvar. Javel, da får du forsøke å fortrenge din empati ovenfor han en stund. Du får si du ikke har empati lenger heller, du har gått i en så god skole...

[Gjest Anonymous]

Jeg har sagt det med skitne klær titusentalls ganger. Har bedt han om å ligge de i kurven, men nei, det går ikke inn.

Barna våre er 3 år og 15 mnd. Har tenkt på jobb, men har ikke noe barnepass til ungene. Kan ikke bruke noen i familien, for de har jo selv barn og jobb.

Barnehageplass venter jeg fremdeles på.

Men jeg må fikse armen min først, før jeg kan tenke på jobb fordi den hindrer meg i å gå ut i jobb. Jeg er visst født med en godartet kul/ekstra ben på den høyre armen min, i følge legen og det skaper bare problemer for meg.

Jeg kan ikke skrive for hånd, skjære opp en pølse til ungene mine.....kan snart ikke gjøre noe som helst.

Og problemene begynte når jeg først gikk ut i jobb, fordi da begynte jo jeg å bruke armen aktivt. Så jeg regner med at det blir operert eller noe.

Men etter det så skal jeg være "good and ready to go" :D

Men selv dette gjør ikke at han hjelper mer til. Så hvordan blir det da når jeg ikke kan bruke armen på en stund pga operasjon e.l.?

Kan ikke si jeg gleder meg til det.....

Jeg skal begynne å trene 2-3 ganger i uken. Har kjøpt medlemskort og alt, har bare ikke kommet skikkelig igang ennå. Så der er det ikke noe problem.

Det der med empatien synes jeg faktisk var helt forkastelig fra hans side altså. Ble jo nærmest forbanna inni meg.

Men han kan altså ikke sitte seg inn i andres situasjon. Det er helt umulig for han. Han, som jeg deler livet med og bor sammen med, bør kunne forstå hvordan jeg har det når jeg sier det til han.

Uff nei, jeg håper dette bedrer seg, for mine barn skal ikke bli lært opp til dette. Blir vår sønn som faren sin, så synes jeg synd i den jenta han velger å dele livet med.

Nå hørtes det sikkert helt skrekkelig ut, så ille er det ikke, men det er ille nok for meg.

[Gjest Frøken Dings]

Slik kan du ikke fortsette, det tror jeg du innser. Her må opprydning til, og da mener jeg ikke å plukke leker og vaske klær.

Hvorfor er du hjemmeværende? Er barna små? Kunne barnehage/dagmamma vært et alternativ? For meg virker det som om det kunne ha gjort underverker med litt voksenkontakt, jeg tror du er drittlei av å være husmor og "heltidsmamma". (Misforstå meg rett, er man mamma så er man mamma, men man må ikke være sammen med ungene 24/7) Kunne du fått deg en jobb, eventuelt en deltidsstilling om du ikke vil jobbe full tid?

Når det gjelder mannen din, så vet du egentlig hva du må gjøre, ikke sant? Om jeg får komme med min mening; Streik! Ikke vask klærne hans, ikke ha middag på bordet når han kommer hjem, ikke plukk leker og ikke støvsug. Om du er som meg så vil du synes at det er et helvete å ha det så uryddig, men prøv å si til deg selv at det er bare for en liten stund. Kanskje han ser det da? At det må tas, og at du ikke gjør det alene?

Har du noen du kan alliere deg med? Mamma, venninne, svigermor eller andre? Planlegg å gå ut, og stikk så fort mannen har kommet fra jobb. Da står han der med hus og unger og kan finne ut hvor mye jobb det egentlig er. Hvis du kan gjøre dette 3-4 dager på rad får han seg en skikkelig reality-check.

Begynn å trene! Jeg vet det er vanskelig å komme i gang, og det kan synes umulig å sette i gang på helsestudio med hauger av pene, slanke 19-åringer. Gå tur i stedet. Én time om dagen med rask gange i frisk luft, gjør godt for både kropp og hud, og du får dessuten kommet deg ut av huset. Tre ting på en gang!

Lykke til, jeg håper du kommer deg ut av denne onde sirkelen.

[Gjest Frøken Dings]

OK, så jobb blir uaktuelt for deg, men du kan vel gå ut på kvelden? Når mannen kommer hjem? Du skriver at du ikke har noen å gå til, kan du dra hjem til foreldrene dine da? Bare på ettermiddagen/kvelden noen dager i uken, så mannen blir sittende med barna og MÅ ta ansvar?

[L@dy]

Jeg har sagt det med skitne klær titusentalls ganger. Har bedt han om å ligge de i kurven, men nei, det går ikke inn.

Ok, da lar du de klærne ligge! Klær som ikke blir lagt i skittentøyskurven, de blir liggende, og heller ikke vasket. Jeg kan forstå at det ikke er så enkelt. Lite kjekt å ha fult i skitne klær som ligger, særlig om en får besøk, men det kan jo være han SER noe når han ikke lenger han noe å gå med.

Du venter på barnehageplass, men er det enklere å få tak i en dagmamma i en periode? Sånn at du vertfall har mulighet til å komme deg litt ut.

Håper det ordner seg for deg!

[Gjest Anonymous]

Hei du.

Reis en tur til syden for en ukes tid, alene , eller med en venninne.

Dette trenger du nå, så ta deg råd til det.

Da vil han oppdage at ingenting gjøres av seg selv, og han blir pent nødt til å ta ansvaret den uken du er borte...........

Jeg kunne nesten føle at du er på sammenbruddets rand, da jeg leste innlegget ditt. Føler sånn med deg.

Selv har jeg aldri hatt det slik, men jeg tror ikke det er uvanlig, så du har nok noen likesinnede rundt omkring.

Meld deg gjerne på et kurs, hvor du kan lære om kosthold, og få veiledning om trening.... Grethe Roede?

Bestill time hos en homeopat, som kan hjelpe deg med å få tilbake LIVSGNISTEN igjen!!!!!!!!!!!

Og hva med barnevakt en gang i blant fra familie, naboer eller venner, slik at dere to kan gå ut alene å kose dere sammen som to kjærester!

Eller du kan gå ut alene, og treffe venninner. Barna har jo faren sin der.

Dette er umåtelig viktig. Å tenke på seg selv innimellom i en stresset hverdag.

Det aller første jeg syns du bør gjøre er å "slutte å mase". Det hjelper ingenting skjønner du. Det er sløseri av din ENERGI. Vær så snill og ikke bruk energi på ting som er dødfødte i utgangspunktet........ Tror det er derfor du føler deg helt utmattet nå jeg!

Det andre er; Kom deg til en homeopat. Så bestiller du slankekurs.

Deretter planlegger du heisatur til syden. Og innimellom slagene, glem ikke deg selv: Stell deg hver dag, GÅ TIL FRISØR, napp øyenbryn, smink deg, unn deg en ny SOMMER-garderobe når du har mistet tilstrekkelog med kilo og CM!!!!!!!!!!!!! og unn deg en time hos en FOT-TERAPEUT, for stell av føttene, + massasje..... Du kommer til å føle deg helt som ny etterpå. Kjøp deg nye sko også foresten.

Har du dårlig økonomi? Begynn å jobbe når ungene har fått plass i barnehave! Så har du penger som bare er dine, etter at felles-utgifter er betalt........

Mangler du jern foresten? Sjekk dette, en enkel blodprøve bare.

Det er så mye mere jeg kunne ha foreslått, men nå avventer jeg svar for å høre hvordan det går med deg jeg!

Hei igjen.

[Gjest Anonymous]

Barnevakt har vi ofte. Eldstemann var hos svigermor nå i helgen. Vi har snakket sammen nå da og kom til at vi skal ha en dag i uka der vi gjør på noe sammen, jeg skal som sagt trene 2-3 ganger i uken. Foreløpig blir det bare svømming, for jeg har forbud mot vanlig trening pga problemer med ryggen. Og probleme med ryggen kommer jo som følge av overvekten fordi alt har lagt seg på det "perfekte" stedet - magen

Jern har jeg nok for lite av ja. Kanskje det er en årsak til at jeg er så trøtt.

Har kjøpt en pakke med ginseng og

Jeg skal fornye garderoben min ( iallefall litt :D ) når jeg har gått ned i vekt og cm.

Håper dette funker nå da. Det jo ikke noe annet å gjøre enn å gjøre tingene og se, ikke sant?

[Murvel]

Vær tøff. Sett ned foten og fortell hvor skapet skal stå. Hører han ikke etter, flytt fra ham. Det høres ut som du i praksis er alenemor allerede, så det kan vel ikke bli stort værre.

Når det gjelder at du er mye sliten og overvektig, få legen til å sjekke stoffskiftet ditt.

[Gjest Anonymous]

Si til deg selv at det SKAL fungere!

Og det vet jeg at det gjør.

Unner deg virkelig det beste. Ta vare på deg selv nå, ok? Det skylder du deg selv.

Husk å bestille timen hos homeopat....................

Ha det GODT!