værdeprimerte mangler problemer

[Gjest Don Giovanni]

Deprisjoner, angst og negativt stress er ofte et resultat av at man ikke har brukt følgende modell:

Det man kan gjøre noe med, gjør man noe med. Det man ikke kan gjøre noe med, aksepteres og tilpasses. Å unnlate å gjøre noe med det man kan gjøre noe med fører til stress, angst og/eller deprisjoner. Å forsøke å gjøre noe med det man ikke kan gjøre noe med likeså.

Enkel modell men veldig god å ha som leveregel.

[Gjest Blondie65]

Dette er manglende forståelse for hvordan det er å bo i en by man i lange perioder bare ser tåke og regn.

Du skal ikke fortelle meg hva jeg skal gjøre fordi jeg synes det er kjipt å få en følelse av å regne vekk. Det er MINE følelser og hva jeg velger å føle og bruke livet mitt til skal jeg få bestemme- og det uten at fremmede mennesker skal synes synd på meg

Jeg kan besøke alle de eldre menneskene jeg kjenner, jeg kan gå på museumer, lese antall x litteratur, jeg kan ta ett kurs, men hva når alt er gjort og det x antall ganger...

Hva om jeg vet at livet er mye mer enn regn og tåke, det eneste jeg lengter etter er sol og solnedganger, litt blå himmel og tørre klær? Det kan bli ett ganske ekstremvær og det er lov å bli lei.

Så du som synes så synd på meg, gå i deg selv og tren opp de empatiske evnene dine før du uttaler deg om meg

Jeg er født og oppvokst her. Det er sant at været er deprimerende noen ganger. Men som alle innfødte vet: Det finnes ikke finere by når solen skinner.

Vi kan ikke la været gå til psyken på oss. Dessuten: er det noe bedre der øst for tiden? Der regner det jo, det har vært flomkatastrofe og de har hatt noen vintere der de ikke har trengt å trimme i det hele tatt for trim har de fått i form av snømåking.

Det blir det for galt stikker man en uke til syden og så er man i humør igjen.

[Gjest Gjest]

Deprisjoner, angst og negativt stress er ofte et resultat av at man ikke har brukt følgende modell:

Det man kan gjøre noe med, gjør man noe med. Det man ikke kan gjøre noe med, aksepteres og tilpasses. Å unnlate å gjøre noe med det man kan gjøre noe med fører til stress, angst og/eller deprisjoner. Å forsøke å gjøre noe med det man ikke kan gjøre noe med likeså.

Enkel modell men veldig god å ha som leveregel.

Det du sier her minner meg litt om bønnen:

(fritt etter hukommelsen)

Gi meg ro til å akseptere det jeg ikke kan forandre,

Gi meg mot til å forandre det jeg ikke kan akseptere,

Gi meg visdom til å se forskjellen....

Om noen husker denne bønnen i sin helhet, kan noen være så snill å skrive den inn?

[Gjest Jente 20]

Jeg blir selv oppgitt over at ordet deprimert blir utnyttet, for det blir det! Det finnes ulike slag av depresjoner, men at man er deprimert en dag for at sola er borte er å ta hardt i.

Det finnes lette depresjoner

Det er moderate depresjoner

og alvorlige depresjoner.

De fleste opplever lette/ moderate depresjoner en eller annen gang i livet. En del opplever også alvorlige depresjoner... Jeg er en av de... Og høre ordet depresjon om alt mulig, er faktisk litt irriterende når en selv sitter med alvorlige problemer og hører andre klage på været... Selvom været påvirker humøret...

[aline]

Deprisjoner, angst og negativt stress er ofte et resultat av at man ikke har brukt følgende modell:

Det man kan gjøre noe med, gjør man noe med. Det man ikke kan gjøre noe med, aksepteres og tilpasses. Å unnlate å gjøre noe med det man kan gjøre noe med fører til stress, angst og/eller deprisjoner. Å forsøke å gjøre noe med det man ikke kan gjøre noe med likeså.

Enkel modell men veldig god å ha som leveregel.

ok, da skal jeg bare slutte å ha angst tror jeg, og følge den regelen....

På lik linje med at jeg bare skal slutte å bry meg om ting som gir meg negativt stress...

så enkelt mange tror at psyke er, vet ikke hvor mange ganger jeg har fått beskjeden: "kan du ikke bare slutte å tenke sånn da?"

jeg sier meg gjerne enig i at kun værsyke ikke er noe å bli syk av, men forenkling av faktiske psykiske lidelser, hjelper ikke for noen. Hadde det vært bare å følge en enkel regel, så hadde det ikke vært 6-8 måneders ventetid for å komme til psykolog, da hadde man bare trenget en lege som viste en en plansje med den regelen og snudd livet sitt av seg selv og blitt friske.

[Gjest Gjest]

Om noen husker denne bønnen i sin helhet, kan noen være så snill å skrive den inn?

Ååå, nonnebønnen.

Den hadde jeg klipt ut av et blad for flere år siden. Skrev den inn i en blogg (som har blitt slettet), og kan ikke finne igjen papirlappen.

Håper noen her har bønnen, for den er helt utrolig flott.

(Tror til og med den ville funket på bergensere)

[Gjest Don Giovanni]

ok, da skal jeg bare slutte å ha angst tror jeg, og følge den regelen....

På lik linje med at jeg bare skal slutte å bry meg om ting som gir meg negativt stress...

Da bruker du jo ikke modellen. Har man blitt diagnotisert med angst er det noe man må akseptere og tilpasse seg. (dvs at man bl.a. kanskje må gå til psykolog, ta medisiner etc for å gi deg det med teskje).

[Gjest Gjest]

ok, da skal jeg bare slutte å ha angst tror jeg, og følge den regelen....

På lik linje med at jeg bare skal slutte å bry meg om ting som gir meg negativt stress...

så enkelt mange tror at psyke er, vet ikke hvor mange ganger jeg har fått beskjeden: "kan du ikke bare slutte å tenke sånn da?"

jeg sier meg gjerne enig i at kun værsyke ikke er noe å bli syk av, men forenkling av faktiske psykiske lidelser, hjelper ikke for noen. Hadde det vært bare å følge en enkel regel, så hadde det ikke vært 6-8 måneders ventetid for å komme til psykolog, da hadde man bare trenget en lege som viste en en plansje med den regelen og snudd livet sitt av seg selv og blitt friske.

Vær så snill å ikke vri denne tråden til å dreie seg om psykologiske problemer Aline. Du har gjort det så mange ganger før.

Denne tråden dreier seg om en uttalelse om værsyke .

Alle på KG vet at du har det helt forferdelig grusomt, og at absolutt ikke noe kan hjelpe deg med å få det bra. Vi har fått med oss det skjønner du.

[Gjest Don Giovanni]

ok, da skal jeg bare slutte å ha angst tror jeg, og følge den regelen....

På lik linje med at jeg bare skal slutte å bry meg om ting som gir meg negativt stress...

så enkelt mange tror at psyke er, vet ikke hvor mange ganger jeg har fått beskjeden: "kan du ikke bare slutte å tenke sånn da?"

jeg sier meg gjerne enig i at kun værsyke ikke er noe å bli syk av, men forenkling av faktiske psykiske lidelser, hjelper ikke for noen. Hadde det vært bare å følge en enkel regel, så hadde det ikke vært 6-8 måneders ventetid for å komme til psykolog, da hadde man bare trenget en lege som viste en en plansje med den regelen og snudd livet sitt av seg selv og blitt friske.

Og jeg pratet selvsagt ikke om de tyngste psykiske lidelser og traumer her. Det tror jeg du også hadde forstått om du la godviljen til. Her prater vi på nivå med vær-syke.

[¤flicka¤]

Og jeg pratet selvsagt ikke om de tyngste psykiske lidelser og traumer her. Det tror jeg du også hadde forstått om du la godviljen til. Her prater vi på nivå med vær-syke.

Vet at det ikke er meg du prater til, men jeg forsto det ikke slik utifra det du skrev:

Deprisjoner, angst og negativt stress er ofte et resultat av at man ikke har brukt følgende modell:

Det man kan gjøre noe med, gjør man noe med. Det man ikke kan gjøre noe med, aksepteres og tilpasses. Å unnlate å gjøre noe med det man kan gjøre noe med fører til stress, angst og/eller deprisjoner. Å forsøke å gjøre noe med det man ikke kan gjøre noe med likeså.

Enkel modell men veldig god å ha som leveregel.

Her bruker du jo selv f.eks. betegnelsen depresjon som noe man kan få dersom man ikke bruker din "modell".

[Gjest Blondie65]

ok, da skal jeg bare slutte å ha angst tror jeg, og følge den regelen....

På lik linje med at jeg bare skal slutte å bry meg om ting som gir meg negativt stress...

så enkelt mange tror at psyke er, vet ikke hvor mange ganger jeg har fått beskjeden: "kan du ikke bare slutte å tenke sånn da?"

jeg sier meg gjerne enig i at kun værsyke ikke er noe å bli syk av, men forenkling av faktiske psykiske lidelser, hjelper ikke for noen. Hadde det vært bare å følge en enkel regel, så hadde det ikke vært 6-8 måneders ventetid for å komme til psykolog, da hadde man bare trenget en lege som viste en en plansje med den regelen og snudd livet sitt av seg selv og blitt friske.

Feilen er at det er "in" å være deprimert. De lettere formene for depresjon eller depresjon på et tidlig stadium er noe man KAN kurere selv dersom man endrer sitt tankemønster. Jeg er selv et levende bevis på det.

Det er ikke dermed sagt at en person med angst kan gjøre dette over natten, eller at en person med dyp depresjon kan gjøre det samme.

Å kalle litt mutthet fordi det regner for depresjon eller psykiske lidelser er å gjøre narr av alle de som faktisk *er* alvorlig syke, og det synes jeg ikke noe om.

[Gjest Don Giovanni]

Vet at det ikke er meg du prater til, men jeg forsto det ikke slik utifra det du skrev:

Her bruker du jo selv f.eks. betegnelsen depresjon som noe man kan få dersom man ikke bruker din "modell".

Ja og det er deprisjoner jeg prater om. Ikke nødvendigvis de deprisjoner som er resultatet av en tung psykisk lidelse. Vi skriver i en tråd om vær-syke så perspektivet er på en måte litt ....lagt.

[¤flicka¤]

Ja og det er deprisjoner jeg prater om. Ikke nødvendigvis de deprisjoner som er resultatet av en tung psykisk lidelse. Vi skriver i en tråd om vær-syke så perspektivet er på en måte litt ....lagt.

Ja, men værsyke er ikke det samme som en klinisk depresjon, på langt nær. Hvis du bruker begrepene riktig er det større sjanse for at du blir forstått riktig.

[Gjest Blondie65]

Vet at det ikke er meg du prater til, men jeg forsto det ikke slik utifra det du skrev:

Her bruker du jo selv f.eks. betegnelsen depresjon som noe man kan få dersom man ikke bruker din "modell".

To mennesker opplever en brann og blir fryktelig skadet. Begge overlever.

Fem år senere:

Den ene personen er fremdeles sykemeldt/100 % uføretrygdet, har fryktelige mareritt om brannen og angst. H*n ønsker bare å dø ...

Den andre personen derimot har på tross av sine skader klart å komme seg delvis i jobb og er glad for at h*n overlevde ...

Hvordan kan dette ha seg? La oss nå holde utenfor dette støtteaparat, venner og bekjente etc. Nøkkelen ligger her i personene selv. I deres fokus.

Mens den ene har valgt eller har forutsetnigner for å se på dette som en katastrofe, og fokuset rettet mot alt som er mistet har den andre fokuset rettet mot det som faktisk er igjen og de mulighetene det gir.

Med andre ord: den ene velger å se det halvtomme glasset og den andre ser det halvt fulle.

Man har et valg i de aller fleste tilfeller i livet og dets fortredeligheter og dette valget er hvordan man skal la livet påvirke ens psyke.

[Gjest Gjest]

To mennesker opplever en brann og blir fryktelig skadet. Begge overlever.

Fem år senere:

Den ene personen er fremdeles sykemeldt/100 % uføretrygdet, har fryktelige mareritt om brannen og angst. H*n ønsker bare å dø ...

Den andre personen derimot har på tross av sine skader klart å komme seg delvis i jobb og er glad for at h*n overlevde ...

Hvordan kan dette ha seg? La oss nå holde utenfor dette støtteaparat, venner og bekjente etc. Nøkkelen ligger her i personene selv. I deres fokus.

Mens den ene har valgt eller har forutsetnigner for å se på dette som en katastrofe, og fokuset rettet mot alt som er mistet har den andre fokuset rettet mot det som faktisk er igjen og de mulighetene det gir.

Med andre ord: den ene velger å se det halvtomme glasset og den andre ser det halvt fulle.

Man har et valg i de aller fleste tilfeller i livet og dets fortredeligheter og dette valget er hvordan man skal la livet påvirke ens psyke.

Amen.

Nå skal det være sagt, at et menneske med depresjon har problemer med å tro på dette, men hvis de hadde forsøkt med et lite skritt hver dag - så hadde de lyktes til slutt.

En annen ting er at mennesker som har et stort fokus på seg selv, også oftest er de som syter og klager på alt mulig. Bytt fokus. Ingen er alene i verden, bidra til at verden blir et bedre sted - så får man selv det mye bedre.

[¤flicka¤]

To mennesker opplever en brann og blir fryktelig skadet. Begge overlever.

Fem år senere:

Den ene personen er fremdeles sykemeldt/100 % uføretrygdet, har fryktelige mareritt om brannen og angst. H*n ønsker bare å dø ...

Den andre personen derimot har på tross av sine skader klart å komme seg delvis i jobb og er glad for at h*n overlevde ...

Hvordan kan dette ha seg? La oss nå holde utenfor dette støtteaparat, venner og bekjente etc. Nøkkelen ligger her i personene selv. I deres fokus.

Mens den ene har valgt eller har forutsetnigner for å se på dette som en katastrofe, og fokuset rettet mot alt som er mistet har den andre fokuset rettet mot det som faktisk er igjen og de mulighetene det gir.

Med andre ord: den ene velger å se det halvtomme glasset og den andre ser det halvt fulle.

Man har et valg i de aller fleste tilfeller i livet og dets fortredeligheter og dette valget er hvordan man skal la livet påvirke ens psyke.

For det første er jeg uenig i at nøkkelen utelukkende ligger i personen selv, støtteapparat kan være fullstendig avgjørende for hva slags fokus man får og hvordan man ser på det som har skjedd (som katastrofe eller grobunn for muligheter). Det vil si at det ofte er ganske tilfeldig hvem som ender opp i hvilken "leir", jeg har sett overraskende eksempler på dette.

For det andre er jeg enig i at mye ligger i tankene, men også at litt av problemet med psykiske lidelser er nettopp at evnen til å se rasjonelt på ting er forsvunnet, slik at "valget" om å tenke positivt ikke er tilstede.

[Gjest Gjest]

For det første er jeg uenig i at nøkkelen utelukkende ligger i personen selv, støtteapparat kan være fullstendig avgjørende for hva slags fokus man får og hvordan man ser på det som har skjedd (som katastrofe eller grobunn for muligheter). Det vil si at det ofte er ganske tilfeldig hvem som ender opp i hvilken "leir", jeg har sett overraskende eksempler på dette.

For det andre er jeg enig i at mye ligger i tankene, men også at litt av problemet med psykiske lidelser er nettopp at evnen til å se rasjonelt på ting er forsvunnet, slik at "valget" om å tenke positivt ikke er tilstede.

Nøkkelen ligger ALLTID hos personen selv. Vil ikke personen, så spiller det ingen rolle hvilket støtteapparat som stilles til rådighet.

Mange vil ikke bli friske. De nyter den oppmerksomheten de får som "deprimert", og alle unnskyldningene de mener de kan komme med pga. sin "depresjon".

[Gjest Blondie65]

Nå skal det være sagt, at et menneske med depresjon har problemer med å tro på dette, men hvis de hadde forsøkt med et lite skritt hver dag - så hadde de lyktes til slutt.

Et menneske som har vært deprimert lenge er vant til å være deprimert og har dessuten fått ørene tutet fulle i lang tid om at det er lov å være deprimert og at det er ikke noe de kan gjøre selv med dette. Når de er kommet så langt trenger de hjelp.

Jeg husker for noen år tilbake så var det stor oppstandelse da en lege gikk ut og sa: de som hadde fibromyalgi burde begynne å trene (selvsagt under kyndig veiledning) og hvilket ramaskrik det ble. Hvordan kunne han si noe sånt, det var å trakke på de syke. I dag er det allment anerkjent at det hjelper med trening mot disse plagene.

[¤flicka¤]

Nøkkelen ligger ALLTID hos personen selv. Vil ikke personen, så spiller det ingen rolle hvilket støtteapparat som stilles til rådighet.

Mange vil ikke bli friske. De nyter den oppmerksomheten de får som "deprimert", og alle unnskyldningene de mener de kan komme med pga. sin "depresjon".

Det høres ikke ut som disse personene virkelig er deprimerte. Jeg kjenner ingen klinisk deprimerte mennesker som har lyst til å være deprimerte, og iallefall ikke for å få oppmerksomhet. Derimot tror jeg betegnelsen "deprimert" misbrukes i stor grad, og at dette gjør at folk får feil inntrykk av hva det egentlig innebærer. Det kan nok også forklare hvorfor noen tror dette er noe man kan velge bort og noe som skyldes en svake personlige egenskaper hos den deprimerte.

[Leo]

To mennesker opplever en brann og blir fryktelig skadet. Begge overlever.

Fem år senere:

Den ene personen er fremdeles sykemeldt/100 % uføretrygdet, har fryktelige mareritt om brannen og angst. H*n ønsker bare å dø ...

Den andre personen derimot har på tross av sine skader klart å komme seg delvis i jobb og er glad for at h*n overlevde ...

Hvordan kan dette ha seg? La oss nå holde utenfor dette støtteaparat, venner og bekjente etc. Nøkkelen ligger her i personene selv. I deres fokus.

Mens den ene har valgt eller har forutsetnigner for å se på dette som en katastrofe, og fokuset rettet mot alt som er mistet har den andre fokuset rettet mot det som faktisk er igjen og de mulighetene det gir.

Med andre ord: den ene velger å se det halvtomme glasset og den andre ser det halvt fulle.

Man har et valg i de aller fleste tilfeller i livet og dets fortredeligheter og dette valget er hvordan man skal la livet påvirke ens psyke.

Jeg er fullstendig enig i at ens egen innstillig og fokus kan ha enormt mye å si. Det er imidlertid viktig å være klar over et slik traumatisk opplevelse som du her beskriver, kan medføre kjemiske forandringer i hjernen som personen selv ikke har noen kontroll over. Posttraumatisk stressyndrom burde f.eks. være ganske velkjent og kan være invalidiserende. Hva pasienten selv gjør er enormt viktig, noe det også fokuseres mye på i behandlingen, men det er ikke dermed sagt at vedkommende blir frisk og en som gjør lite selv kan godt blir frisk mye raskere enn en som virkelig tar problemet på alvor. Det er rett og slett individuelt og vi skal være ytterst forsiktige med å sitte på utsiden og bedømme andre menneskers psyke.