Gjest Gjest Skrevet 9. juli 2007 #1 Skrevet 9. juli 2007 Et tenkt scenario: hvis du oppdager at du har utviklet allergi mot din 16 år gamle katt, hva vil det beste være i en slik situasjon? Katten er jo gammel og sannsynligheten for at den dør en naturlig død om ikke lenge er jo stor. det er vanskelig å omplassere voksne katter, ikke minst så gamle katter. Og det er jo uansett vanskelig å finne noen seriøse hvis man ikke omplasserer til noen man kjenner fra før. På den annen side kan jo katten leve i mange år til, skal man bare holde ut med allergien de årene katten lever? Er situasjonen annerledes hvis det er barnet ditt som er allergisk?
Gjest Gjest Skrevet 9. juli 2007 #2 Skrevet 9. juli 2007 Hvis jeg ble allergisk selv ville jeg sterkt vurdert å bruke medisiner, med mindre legene var enige om at allergien ville forverres drastisk pga fortsatt eksponering. Alternativ 2 - om det ikke var noen løsning med medisin - ville være å forsøke å gi bort katten til noen jeg kjente - om det ikke fungerte (om den vantrivdes) ville jeg tatt ansvar for å avlive katten på en human måte. Om jeg hadde hatt barn som ble allergiske ville risikoen for forverret allergi veie mye tyngre enn om jeg selv ble allergisk. Ville hørt på legene angående dette før jeg tok en avgjørelse.
Helen Skrevet 9. juli 2007 #4 Skrevet 9. juli 2007 Siden katten er så gammel synes jeg ikke omplassering er tingen, så jeg hadde satset på å bruke medisiner. Hadde ikke det gått hadde det blitt avlivning, hvis ikke noen jeg kjente og som kjente katten godt ville ha den.
Gjest Gjest Skrevet 9. juli 2007 #5 Skrevet 9. juli 2007 Ved allergi hos meg selv. Sett an helsen til katten, og hvor sterk allergien var. Sannsynligvis spist medisner om det var nødvendig. Er allerede allergisk mot pollen og endel mat, så jeg er vant med å leve med det. Går greit i milde til moderate utgaver. Ved allergi hos barn, sett an styrken på allergien. Ved normal allergi går det som regel greit ved å skille katt og barn mest mulig (begrense hvilke rom som er katte og barnerom, vurdert at katten stort sett ble utekatt osv). Kontaktet allergispesialist, og trolig Balderklinikken. Terskelen for avliving hadde trolig vært lavere her enn om det var jeg som var allergisk, men skille katt og barn er første tanke. Omplassering ville og blitt vurdert, eventuelt ved å bytte bolig med noen katten likte. (katter er ofte mer bundet til stedet enn til personene).
Gjest Frysepulver Skrevet 9. juli 2007 #6 Skrevet 9. juli 2007 Da ville jeg tatt medisiner den korte tiden katten hadde igjen å leve, gitt
minienthe Skrevet 10. juli 2007 #7 Skrevet 10. juli 2007 Da ville jeg tatt medisiner den korte tiden katten hadde igjen å leve, gitt ditto...
rangi Skrevet 10. juli 2007 #8 Skrevet 10. juli 2007 Da ville jeg faktisk sterkt vurdert å avlive katten jeg. Jeg ville iallfall ikke omplassert en 16 år gammel katt, det syns jeg er på grensen, rent etisk. Tror nok heller ikke jeg hadde begynt på medisiner, men det kommer sikkert an på hvor sterkt plaget jeg var av allergien.
Drua Skrevet 10. juli 2007 #9 Skrevet 10. juli 2007 Jeg hadde tatt allergimedisin, ikke noe problem. Hadde aldri i verden omplassert en så gammel katt, hvis det ikke fantes noen annen utvei hadde den blitt avlivet.
Gjenglemt sykkellås Skrevet 10. juli 2007 #10 Skrevet 10. juli 2007 Jeg hadde brukt medisiner. Uten tvil. (Husk at katter kan bli over 20 år, så den har nødvendigvis ikke bare "en kort tid igjen å leve". Selv har jeg en katt på ca 19 år.) Det hadde selvfølgelig vært vanskelig om det var eventuelle barn som hadde utviklet allergi, men det er myyye som da skulle ha vært testet ut før jeg hadde omplassert etc katten. Katter er et familiemedlem på lik linje med resten av familien.
-Simba- Skrevet 10. juli 2007 #11 Skrevet 10. juli 2007 Da hadde jeg heller omplassert meg selv.. Jeg ville satset på medisiner, kortisonsprøyte og smurt i katten med allergihemmendel middel. Hadde barna mine blitt allergisk så hadde jeg blitt fortvilet, spørs hvor allergiske..
Kayli Skrevet 10. juli 2007 #12 Skrevet 10. juli 2007 Jeg fikk påvist allergi for noen år siden. Tok da beslutningen om at pusen min skulle vernes. Den er nå 12 år, frisk og rask. Jeg er ikke veldig hardt plaget, da. Det går som regel bra hvis jeg greier å holde henne unna senga mi og ellers støvsuger en del. I perioder har jeg tatt medisiner også. Dersom en av barna ble allergisk, tror jeg at jeg ville vurdert avliving. Omplassering av en såpass gammel og stedbunden katt er for meg temmelig uaktuelt.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå