Mistet matlysten, blir for tynn :(

[Gjest lillebøll]

For ikke lenge siden veide jeg 20 kg for mye pga medisiner. Jeg sluttet på medisinene og ble bestevenner med en Fedon-diett light. Flott så langt, gikk ned de 20 kg på et halvt år, kom inn i gamle klær og var såre fornøyd.

Problemet er at jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til mat. I vanskelige perioder (uansett type vansker) så spiser jeg ikke. Jeg blir fysisk sulten, kvalm, svimmel osv men jeg eier ikke matlyst og blir kvalm om jeg prøver spise.

I perioder tidligere straffet jeg meg selv med å ikke spise og ble vant til sultfølelsen. På mange måter er sultfølelsen en god følelse, spesielt når kvalmen begynner å komme (sprøtt, jeg vet) fordi jeg på en måte føler at jeg har kontroll eller noe.

Nå har jeg en periode jeg overlever på å spise kaffe, cola zero, vann, sjokoladekjeks og middag om samboer lager(da må jeg, har ikke samvittighet til annet) og dersom jeg får med meg noen på eks kinarestaurant spiser jeg og. Og når jeg først spiser spiser jeg masse og er såre fornøyd etterpå. Men jeg får det bare ikke til i hverdagen!!! Maten stopper i halsen, jeg brekker meg og jeg klarer ikke svelge. Aner ikke om det er fysisk eller psykisk heller.

Jeg blir trøtt, svimmel og ør i hodet av dette. I tileg går jeg på medisiner som tilsier at jeg burde spist endel for å ikke ødelegge magesekken helt. Men jeg klarer det bare ikke.

Jeg kan spise grønnsaker, frukt o.l. Det går helt fint, men middag og brød får jeg bare ikke ned.

Levde en uke på rett-i-koppen potetmos, men så ble jeg stygglei. Nå aner jeg bare ikke hva jeg skal gjøre.

Noen som har noen tips til meg?

Endret 9. juli 2007 av lillebøll

[royaltrux]

For ikke lenge siden veide jeg 20 kg for mye pga medisiner. Jeg sluttet på medisinene og ble bestevenner med en Fedon-diett light. Flott så langt, gikk ned de 20 kg på et halvt år, kom inn i gamle klær og var såre fornøyd.

Problemet er at jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til mat. I vanskelige perioder (uansett type vansker) så spiser jeg ikke. Jeg blir fysisk sulten, kvalm, svimmel osv men jeg eier ikke matlyst og blir kvalm om jeg prøver spise.

I perioder tidligere straffet jeg meg selv med å ikke spise og ble vant til sultfølelsen. På mange måter er sultfølelsen en god følelse, spesielt når kvalmen begynner å komme (sprøtt, jeg vet) fordi jeg på en måte føler at jeg har kontroll eller noe.

Nå har jeg en periode jeg overlever på å spise kaffe, cola zero, vann, sjokoladekjeks og middag om samboer lager(da må jeg, har ikke samvittighet til annet) og dersom jeg får med meg noen på eks kinarestaurant spiser jeg og. Og når jeg først spiser spiser jeg masse og er såre fornøyd etterpå. Men jeg får det bare ikke til i hverdagen!!! Maten stopper i halsen, jeg brekker meg og jeg klarer ikke svelge. Aner ikke om det er fysisk eller psykisk heller.

Jeg blir trøtt, svimmel og ør i hodet av dette. I tileg går jeg på medisiner som tilsier at jeg burde spist endel for å ikke ødelegge magesekken helt. Men jeg klarer det bare ikke.

Jeg kan spise grønnsaker, frukt o.l. Det går helt fint, men middag og brød får jeg bare ikke ned.

Levde en uke på rett-i-koppen potetmos, men så ble jeg stygglei. Nå aner jeg bare ikke hva jeg skal gjøre.

Noen som har noen tips til meg?

Kjenne meg igjen her veldig. Det er veldig viktig du snakker med en psykolog som har peiling på dette. Kom deg til legen! Høres ut som du har det ganske dårlig og sliter veldig, og du trenge ikke klarer deg helt alene!

[Gjest lillebøll]

Psykolog orker jeg ikke. Trenger bare noen tips om hvordan få opp matlysten eller noe.

[Solskinn]

Jeg har det mye på samme måte. Jeg har veldig høy forbrenning og må spise mye hele tiden for å holde vekta oppe. Men så blir jeg med ett drittlei "dietten" min og slutter å spise helt. Det er ikke bevisst, men jeg blir bare drittlei alt maset med maten, og klarer ikke spise i det hele tatt. Sulytfølelsen forsvinner ganske kjappt og jeg har plutselig ikke problemer med at jeg ikkes piser (helt til jeg besvimer selvfølgelig) Dette kommer ofte i stressperioder, hvor jeg da ikke orker stresset med maten i tilleg til alt annet. Stressende forhold til mat kan man få både fordi man ikke vil ta av seg, men også når man har problemer med å legge på seg.

Min løsning (som jeg ikke har klart å iverksette denne gangen selv enda, venter på at stressperioden skal roe seg litt) er å spise SMÅ måltider så ofte som jeg klarer. Det er viktig at man gidder lage ting som er godt, men samtidig lett slik at man ikke blir kvalm. Så snart man spiser litt vil matlysten komme tilbake til slutt.

Eks; vannmelon, yoghurt med musli, brød med friske jordbær og sukker på, salat med bønner og fetaost, gresk salat, fruktsalat (med banan og eksempelvis litt pinjekjerner for å få lurt i litt mat), pastasalat osv.

Så lenge du klarer å få i deg litt er det positivt.

Og for all del gi beskjed til samboeren din at du har problemer, slik at hun kan hjelpe deg. Jeg har gitt beskjed til min mann at dersom jeg blir under en viss vekt så må han hjelpe meg. Jeg klarer ganske godt å reglere dette selv, men av og til får jeg fikse ideer om at jeg ikke vil spise. Jeg MÅ holde meg til dietten, men av og til er det viktig at jeg får litt hjelp, for jeg blir virkelig drittlei i perioder. Aller helst vil jeg ikke at andre skal vite om det fordi jeg ikke vil at de skal mase på meg, og har derfor i en god periode innrømmet problemet slik at de kan se etter tegna sparke meg i baken om jeg gir opp en gang.

[*Mocca*]

For ikke lenge siden veide jeg 20 kg for mye pga medisiner. Jeg sluttet på medisinene og ble bestevenner med en Fedon-diett light. Flott så langt, gikk ned de 20 kg på et halvt år, kom inn i gamle klær og var såre fornøyd.

Problemet er at jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til mat. I vanskelige perioder (uansett type vansker) så spiser jeg ikke. Jeg blir fysisk sulten, kvalm, svimmel osv men jeg eier ikke matlyst og blir kvalm om jeg prøver spise.

I perioder tidligere straffet jeg meg selv med å ikke spise og ble vant til sultfølelsen. På mange måter er sultfølelsen en god følelse, spesielt når kvalmen begynner å komme (sprøtt, jeg vet) fordi jeg på en måte føler at jeg har kontroll eller noe.

Nå har jeg en periode jeg overlever på å spise kaffe, cola zero, vann, sjokoladekjeks og middag om samboer lager(da må jeg, har ikke samvittighet til annet) og dersom jeg får med meg noen på eks kinarestaurant spiser jeg og. Og når jeg først spiser spiser jeg masse og er såre fornøyd etterpå. Men jeg får det bare ikke til i hverdagen!!! Maten stopper i halsen, jeg brekker meg og jeg klarer ikke svelge. Aner ikke om det er fysisk eller psykisk heller.

Jeg blir trøtt, svimmel og ør i hodet av dette. I tileg går jeg på medisiner som tilsier at jeg burde spist endel for å ikke ødelegge magesekken helt. Men jeg klarer det bare ikke.

Jeg kan spise grønnsaker, frukt o.l. Det går helt fint, men middag og brød får jeg bare ikke ned.

Levde en uke på rett-i-koppen potetmos, men så ble jeg stygglei. Nå aner jeg bare ikke hva jeg skal gjøre.

Noen som har noen tips til meg?

Høres ut som du har endel problemer med spising generelt sett.

Men du sier at du klarer å spise grønnsaker og frukt og lignende, fortsett med det. Klarer du å spise litt yoghurt og slikt også kanskje? Hva med diverse kornblandinger? Grøttyper, semulegrøt er veldig godt, havregrøt osv...

Tenk over hva du liker og handle inn etter det. Ingen vits å skulle spise brød og slikt når man ikke klarer det rett og slett. Mye annet man kan spise også... Hva med stekt ris, med kikerter og grønnsaker?

[Gjest lillebøll]

Har nevnt dette til samboer, men jeg tror det blir en av de tingene som ikke tas på "alvor" på den måten. Jeg vet ikke, føles som mas når man tar opp slikt gang på gang, se på stakkars meg..

Men jeg er så lei nå. Gidder ikke prøve å lage mat, gidder ikke bestille mat, bare lei. Spist ei halv pølse og noen kjeks i dag. Det er da noe.

[Gjest Blondie65]

Hvis du klarer å få i deg rett i koppen så kjøp et helt arsenal av dem. Det finnes jo flere, tomatsuppe, kyllingsuppe, thaisuppe, osv.

Knorr og Maggi har også i tillegg til Toro.

Nøtter, liker du det? Små kaloribomber, masse mineraler.

Prøv å spise etter klokken, ca hver andre til tredje time.

Spis heller litt enn å prøve å tvinge i deg mye.

Prøv å unngå det du har gjort nå: samme mat i en evighet til du spyr av det.

Får du i deg proteinpulver? F.eks. nutrilett? Jeg tenker at flytende kanskje er lettere enn "klumpete" mat? Varm kanskje bedre enn kald?

[Gjest lillebøll]

Skal hente sambo etterpå. Kjøpe noen rett i koppen supper å se om det hjelper.

Nå sitter jeg bare å tenker at det hadde vært deilig å sluppet matpresset, samt se kroppen forsvinne i mangel på mat. Det er så destruktivt og jeg prøver å legge vekk slike tanker. Men er så lei av å spise fordi jeg tvinger meg selv.

[Solskinn]

Har nevnt dette til samboer, men jeg tror det blir en av de tingene som ikke tas på "alvor" på den måten. Jeg vet ikke, føles som mas når man tar opp slikt gang på gang, se på stakkars meg..

Men jeg er så lei nå. Gidder ikke prøve å lage mat, gidder ikke bestille mat, bare lei. Spist ei halv pølse og noen kjeks i dag. Det er da noe.

Jupp all mat er bra. Min mann klarer heller ikke ta dette helt alvårlig, da jeg er så oppegående ellers, så kan han ikke helt forstå at dette skal være et problem. Men det er godt for meg når han hjelper til og ikke lar meg spise bare dritt. Jeg tør jo ikke vise hvor teit jeg egentlig er forran ham, så da ender jeg opp med å spise. Som er positivt.

Dess uten er jo samboeren din sammen med hele edeg, også de "stakkars" sidene dine.

Som sagt, vannmelon og jordbær er fantastisk godt, ha på ypghurt, fløteetc. og bland inn en banan, så har du fått i deg litt mat faktisk. Når man ikke har lyst er det ikke lett, jeg vet, men etter hvert (når man begynner å besvime) er maset med å spise et bedre onde enn alternativet.

[Gjest lillebøll]

Og hva er alternativet. Forsvinne?

Nei det er latterlig, men er bare så lei at jeg vil hyle. Hodepine og magesmerter, men jeg KLARER IKKE spise.

[Solskinn]

Og hva er alternativet. Forsvinne?

Nei det er latterlig, men er bare så lei at jeg vil hyle. Hodepine og magesmerter, men jeg KLARER IKKE spise.

Du vet jo godt hva alternativet er. Alternativet er å besvime, ikke ha energi til noe som helst, få mangelsykdommer, bli sengeliggende etc. Men det er klart det går lang tid før man når så langt. Selv syntes jeg det etter hvert blir ganske ubehagelig, særlig når jeg holder på å besvime om morgenene, det skremmer meg veldig og gir meg som regel motivasjon til å ta tak i ting igjen.

Jeg kan nok ikke si så mye annet en at jeg forstår veldig godt hvordan du har det. For håpentligvis kommer apetitten tilbake av seg selv etter hvert. Men jeg må gjennta at det er viktig å putte i seg LITT mat så ofte en kan. Fyll kjøleskapet (eller få andre til å gjøre det) med frukt og andre ting du er glad i, slik at du lett kan nå tak i noe i det ene sekundet du ikke er så lei at du har lyst å skrike.

(off, jeg burde egentlig ikke sitte her og forsøke å gi råd, for jeg spiste nesten ikke de to siste ukene jeg heller , nå begynner lysten å komme litt tilbake, men det blir enda lite mat. )

[Gjest lillebøll]

De beste rådene kommer kanskje fra noen med erfaring

Snakket med samboern nå. Vi fikk hamstret inn masse frukt og slikt. Og nå trykker jeg i meg en kebab. Prøver i alle fall.

[Gjest Gjest]

Hva med sånne næringsdrikker du får kjøpt på apoteket? https://www.net-apotek.no/site/shop/product...ew.html?p=29952

[Gjest Vampyra]

Bortsett fra medisinen kjenner jeg meg godt igjen i stort sett alt du skriver. Jeg levde på honningmelon og kanskje noen få brødskiver i to mnd for noen år siden, og for en liten stund siden levde jeg på et rundstykke om dagen. Det rare er at jeg også henger meg opp i en ting jeg klarer å spise. Og kanskje litt frukt ved siden av.

For meg så hjelper det å spise akkurat det jeg vil, når jeg vil. Dropp å tenke på hvor sunt/usunt det er og spis det du får lyst på og da også når du får lyst på det. Etterhvert som hjernen stabiliserer seg (for det er alltid noe som plager meg sterkt som påvirker disse periodene), begynner jeg å spise igjen.

Merkelige greier det der.

[Gjest vimselot]

B-vitaminer øker matlysten. Har også perioder hvor jeg har levd på omtrent ingenting og må tvinge meg til å lage mat, men da er jeg så svimmel at jeg nesten ikke orker. Noen ganger må jeg starte med et glass juice for å få opp blodsukkeret.

[Gjest Kristin_]

Næringsdrikker fra apotek kan være en ide i begynnelsen. Ananas og diverse fruktjuice sies å stimulere apetitten. Spis masse frukt siden du sier du får det ned, så får du i det minste en del kalorier. Der er jo gjerne bananer en vinner, hvis du klarer å spise rosiner eller tørket frukt er det også en mulighet. Smoothies er også noe som kanskje går an i ditt tilfelle.

Å nyte sultfølelsen er dessverre noe jeg kjenner meg igjen i, men man må bare kjempe mot det, det er dessverre ingen enkle løsninger der.

[Rainbow Brite]

Når jeg ikke fikser mat (har kjemperask forbrenning og må spise hver 2-3. time og blir drittlei mat i perioder) lever jeg stort sett på juice og smoothie. Punktum. Av en eller annen grunn går stort sett alltid kinesisk ned her også. Så da går det i det. Så får det heller bli dyrt den perioden. Bedre det enn å sulte ihjel.

Men prøv å ha en del ulike juice hjemme. Noen "tykke" og noen "klare", sånn at du har valgmulighetene klare. Her går det ofte i whispers of summer fra ceres, sydhavsnektar, guavajuice, pasjonsfruktjuice, kirsebærjuice, eplenektar eller ananasjuice. Har også frosne bær i fryseren så jeg kan lage smoothies. Og blåbærbiola hvis jeg er "ordentlig sulten", for det er det litt mer mat i... Hvis du fikser å få ned en smoothie basert på noe frosne bær, biola og en eller annen juice så den ikke blir så tykk og klumpete, er du ikke så verst stilt. Og drikk mye vann også.

Det viktigste tror jeg er at hvis du får lyst på noe, UANSETT hva det er, så få i deg det! Her i huset kan vi aldri planlegge middag, for jeg mister matlysten så fort, det går så veldig på dagsformen.

Ferskpresset appelsinjuice er også veldig godt. Og te. Aspargessuppe hvis du klarer! Eller blomkål/brokkoli suppe. Kanskje noen krutonger hvis du klarer.

Matlysten kommer tilbake, så prøv å ikke bekymre deg alt for mye, bare sørg for at du får i deg noe!

Håper for deg at matlysten snart kommer tilbake, det er ikke noe moro når det står på!

[lagacy]

Jeg må først si at jeg synes synd på deg for at du sliter sånn, og det er sikkert lurt å snakke med en proffesjonell.

Jeg har selv vært ekstremt undervektig, på det tynneste veide jeg 40 kg og jeg er 173 cm høy. Men jeg vil anbefale deg noen drikker du kjøper på Apoteket som heter Semper Addera, en sånn boks innholder alle vitaminer og mineraler kroppen skal ha i løpet av en dag. Det er juice eller melkbasserte drikker, 2 dl pappboks med sugerør. Jeg foretrakk de juicebasserte, men det er vel smak og behag. Det finnes mange forskjellige smaker og velge mellom.

Så anbefaler deg disse slik at kroppen din iallefall får de vitaminene den trenger, så får du ikke så vondt i hodet osv på grunn av matmangel.

[Mercedes]

Nå sitter jeg bare å tenker at det hadde vært deilig å sluppet matpresset, samt se kroppen forsvinne i mangel på mat. Det er så destruktivt og jeg prøver å legge vekk slike tanker. Men er så lei av å spise fordi jeg tvinger meg selv.

Du spør om råd, men jeg tror du vet veldig godt at dette er et valg du har tatt selv. Slik var det ihvertfall for meg, de årene jeg slet med en spiseforstyrrelse. Dette er ditt valg, og du kicker på kontrollfølelsen vil jeg tro?

Det eneste tipset jeg kan gi er å la det gå litt tid. La tiden virke, for i de fleste tilfeller så sklir dette over uten noen varige mén. Du kan jo gruble litt over hva som er årsakene - virkningen vet du jo. Jeg tror at det som regel er en årsak eller to eller ti og årsaker er som regel private som bare det og ikke noe å nødvendigvis skrive så mye om kanskje. Jeg kunne også gitt deg noen tips om å spise næringsrikt når du først spiser noe, men dette vet du sikkert. De fleste som sliter med slike ting er i bunn og grunn temmelig oppegående på sin egen greie og leser om det, tenker rundt det og forstår.

Det jeg kan si er at du - når du er ferdig med dette - er en erfaring rikere. Du vil kjenne igjen reaksjonene dine bedre og fange opp signalene kjappere. Og du vil forstå at det ikke løser noe som helst men mest av alt fungerer som en slags dvaletilstand før ting normaliserer seg.

Jeg snakket aldri med en profesjonell om dette. Jeg visste innerst inne utmerket godt hva som var hva. Det var en slags selftest som ikke ble tydelig nok før det var gått ganske lang tid. Destruktivt? Ja. Veldig. Men ikke destruktivt nok før jeg skjønte det selv. Pass deg for maveproblemene. Det kan være skumle greier, og får du først problemer med mavekatarr eller mavesår så kan jeg love deg at du forstår forholdsvis brennkvikt at ubehaget med å spise er det lengste strået å trekke.

[Gjest Rickyyyy]

Har akuratt blitt slutt mellom meg og kjæresten, så matlysten er på bånn-jeg som egentlig er glad i mat! Men for en deilig følelse, at fysisk smerte,''forstyrrer'' den psykiske smerten.. At ting ikke er så sårt og vondt lenger, synes egentlig det er en deilig følelse, når magen er tom.. Føler seg automatisk tynnere og mager blir lissom ikke oppblåst.. Herlig!! Er 4 dagen nå nesten uten mat, men jeg tenker at for å ha litt engergi-så tar jeg ett glass juice eller en liten smoothie i 1-2 tida, og litt mat på ettermiddagen i 4-6 tida, sultfølelsen er der enda:) men jeg har også engergi til å være på jobb: )