Ungdom i alkoholikerhjem

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Godt spørsmål. Mest sannsynlig er det fordi det er vondt å melde sine egne

Muligens også litt skammelig? Jeg vet ærlig talt ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde nok meldt i fra. Vi var selv gjennom en runde med barnevernet når jeg vokste opp. Den var basert på en gedigen misforståelse. Men det ble oppklart, nettopp fordi vi var såpass store at vi kunne oppklare misforståelsen selv.

Klart, en forferdelig belastning. Spesielt for mine foreldre. Men heller en familie for mye meldt til barnevernet enn en for lite...

[Gjest Mayamor]

Godt spørsmål. Mest sannsynlig er det fordi det er vondt å melde sine egne

Muligens også litt skammelig? Jeg vet ærlig talt ikke.

Jeg både skjønner det og skjønner det ikke.

Det er jo vondt for 14 åringen også.

Hxn trenger noen som kan hjelpe hxn.

Ellers er jeg enig i at en ikke skal melde til bv i hytt og pine.

Men er en sikker - ville ikke jeg stusset.

[Gjest silke og suus]

hei

jeg synes helt klart at du må gi en bekymringsmedling til bv. Som sagt tidligere i tråden kan de sette inn tiltak som gjør at denne ungdommen får det bedre. F.eks helger med avlastningshelger. Det må da være bedre for en 14-åring å være hos en velfungerende familie i helgene enn hos foreldrene som drikker seg fra sans og samling..

Bv går ikke inn for å ødelegge familier, men for å hjelpe barna..

[Gjest Gjest_gjest_*]

Via omveier har jeg fått høre en trist historie om en gutt på 14 år, hvis foreldre som drikker mye. Vanligvis klarer foreldrene å holde seg edru i ukedagene, men drikker jevnt fra fredag kl 16 til søndag kl 23, i ferier er det drikking hver dag. Mor klarer i perioder å ta seg sammen, far gjør det ikke. Det drikkes alkohol til man ikke klarer å snakke eller gå, og å drikke rundt et døgn er helt vanlig.

Gutten får jo mat og alt stell han skal ha, men det er trist å se at han bor i slike omgivelser. Han er jo i en slik alder der han blir påvirket i negativ retning, og i tillegg får deler av ungdomstiden ødelagt.

Her bør jeg vel bare manne meg opp og ringe til barnevernet?

jeg mener helt å fult at du skal gå til barneværnet

hadde det slikt hjem jeg også.Moren min drakk hele tiden, men klarte såvidt å forsvare arbeidet sitt.dette pågikk mange år.MAnge viste om dette. men ingen sa noe.

jeg har å en liten bror. når jeg flyttet ut var han 7 år.da ble barneværnet kontaktet av både meg og min farmor.de prøvde så godt det var å hjelpe min mor.gav henne mange sjanser.inn på rus avvenning å slikt. men alkoholen hadde kommet for langt.

kunne ønske noen sa fra når jeg var lita. da hadde det ikke vært sånn som det er i dag.

jeg var på gravstede å besøkte henne i dag, å jeg føler at jeg sviktet både min bror og min mor.hadde jeg sagt fra tildligere, gått til helsesøster eller noe. hadde jeg kanskje besøkt mamma hjem istede.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Og her kommer resten av historien...

Jeg følte ettervert at jeg selv kanskje ikke visste nok til å melde fra om guttens tilstand. Muligens var jeg litt feig, men jeg følte jeg var redd for at det skulle være for mye rykter og for lite sannhet i det hele. Dette fordi jeg som sagt ikke har sett eller hørt noe selv, men fått høre historier via andre. Det jeg gjorde; var å legge press på de jeg visste observerte dette på nært hold. Familien rundt disse snakket sammen og så skjedde ting.

Familien rundt disse valgte å ta kontakt med barnevernet. Ting ble gjort, og gutten havnet i beredskapshjem i julen. Gutten selv uttrykker glede over å ha kommet seg bort fra foreldrene, og det har vært mer enn hva omverden har visst. Gutten har liten kontakt med foreldrene etter eget ønske, og han sier han har det godt nå...

I dag føler jeg selvsagt at jeg selv burde ha tatt den telefonen. Likevel vet jeg at det beste er at den som observerer bør ringe. I dette tilfellet tok ikke barnevernet første innringer helt alvorlig heller. Og sånne ting får meg virkelig til å lure. Joda, jeg skjønner jo at det kan være mange som ringer inn uten at det er rot i virkeligheten, men ting bør vel taes på alvor med en gang?

Så nå vil bare tiden vise om det går bra med gutten til syvende og sist.

[Gjest Frk Åberg]

Familien rundt disse valgte å ta kontakt med barnevernet. Ting ble gjort, og gutten havnet i beredskapshjem i julen. Gutten selv uttrykker glede over å ha kommet seg bort fra foreldrene, og det har vært mer enn hva omverden har visst. Gutten har liten kontakt med foreldrene etter eget ønske, og han sier han har det godt nå...

Det var godt å høre at han kom seg bort derfra, og at han var mer fornøyd med hvordan han har det nå. Til det du sier om at det var mer enn hva omverdenen har sett, så tror jeg ikke det er så helt uvanlig. Disse barna (og foreldrene) blir gjerne eksperter i hvordan skjule det som er så skamfullt, slik at bare en del av problemet vises for andre. Vi får håpe at han klarer seg fremover.

Jeg tenker på det du sier om at du var litt feig som ikke tok kontakt selv. Du sier også at du la press på familien, slik at de tok kontakt. I mine øyne var du ikke feig da, siden det faktisk er greiere for de som har observert det hele direkte å melde.

[Gjest Gjest]

Jeg vokste selv opp i et alkoholisert hjem. Riktignok med bare far som drakk da. Tror ikke jeg hadde likt å fått innblanding av barnevernet i tillegg. Det er jo en sårbar alder. Så lenge foreldrene ikke mishandler barna går det an å leve med. (kommer til å få innmari mye pepper for det, men ikke ta alt SÅ bokstavelig!) Jeg hadde det heldigvis ganske greit iom at min or ikke drakk noe særlig før senere. Og jeg har klart meg godt siden. Er nå over tretti år, og har et sunt forhold til alkohol, og et greit forhold til mine nå alkoholiserte foreldre. (de er foreldrene min på godt og vondt, er uansett glade i de, samt til tider lynende forbannet på de, og utrolig såret og lei meg for livet de fører, men de har sine liv, og jeg har fått min egen familie i tillegg.)

Det er en belastning å bo i et alkoholisert hjem, og den belastningen blir ikke mindre om barnevernet kommer inn. Bv gjør selvsagt veldig mye bra. Men om det bare er at foreldrene er dritings, er det ikke noe hyggelig for barn å vokse opp i, men hva er alternativet? Å splitte familien? Kanskje foreldrene krangler mye mer etter et slikt besøk, kanskje de begynner å frikke mer? Samtidig kan det motsatte skje! Det er det ingen som vet før etterpå.

Dette ble litt rotete skrevet. Det jeg egentlig ville frem til, er vel at det går an å ha en ok barndom om ikke forholdene ikke ligger helt til rette...

Enig i dette. Jeg er oppvokst med en mor som er periodedranker. Det var grusomt, men jeg ville ikke hatt barnevernet på dørene i tillegg. Så lenge gutten

ikke opplever andre forsømmelser tror jeg det vil være best for han å bo hjemme. Jeg har i dag god kontakt med moren min som forsatt drikker jenvlig. Har selv et normalt forhold til alkohol.