Hun vil ikke se datteren sin!

[Gjest annonym i dag]

Litt misvisende kanskje, men jeg blir uvell jeg.

Min mann har en datter (kaller henne Eva) fra et tidliggere forhold, de bor i en annen by, men vi har Eva minst hver 14. dag som avtalt og i ferier og høytider, og min mann er hos henne en gang i uken.

Nå er Eva blitt 4 år, og liker godt å være hos oss, hun har en bror på 11/2 år her også.

Så kommer mitt "problem", Moren ringer oss stadig vekk og ber oss om å ta Eva, hun skal nemlig ha fri. Vi vil ikke at Eva skal føle seg uønsket, og sier som regel ja, med tanke på den lille jenta vår.

Så ringte moren i går og spurte om påsken, joda sier min mann, jeg tar henne slik det står i avtalen (det er vår tur til å ha henne i påsken).

"ja for jeg har jo fri helgen før og helgen etter jeg"

"fri? mener du Ikke Eva helg da eller?"

"eeeh.. ja, og da lurte jeg på om du ville bytte noen helger eller noe?"

"neeeeei, jvi vil gjerne se Eva så mye som mulig vi,men hvis du føler det blir mye, så kan vi jo alltids bytte noe."

"nei, jeg synes jeg ser henne nok jeg"

UNNSKYLD???? Er det bare meg, eller var dette en noe syk uttalelse?? Jeg ser henne nok? hun ser henne knappe 2 timer om dagen, for det er besteforeldrene som henter i barnehagen, og hun legger seg klokken 19.

Annenhver helg + ofte oftere også er hun hos oss. Vi tar oss fri på fredagene innimellom, slik at hun kan være hos oss litt lengere av gangen. Og vi må alltid levere hos besteforeldrene.

Så skjønner mor at hun sa noe feil, og i et lite tappert forsøk på å rette det opp kommer denne kommentaren.

"ja, for du skjønner de eneste gangene vi (hennes nye kjæreste og henne) får tid til å være bare oss, er i jula,påsken, og sommerferien"

UFF, jeg vet ikke hva jeg skal si jeg, men hun har da altså annenhver helg i tillegg, + alle de gangene Eva sover hos besteforeldrene, det er som regel de helgene vi ikke har henne, dette vet jeg for vi pleier å ringe å si godnatt, og da er hun alltid hos bestemor.

Jeg har prøvd å forstå moren, men nå nådde jeg toppen, jeg har full forståelse for at det er slitsomt å være alenemor, føler det sånn til tider selv, da min mann har ugunstige aarbeidstider, men det går!

Vi setter av tid til hverandre når barna har lagt seg, og en helge tur i ny og ne. Det hender også at vi tar med ungene og besteforeldre på tur, og bruker de som barnevakterog pleier hverandre. Men som hovedsak, blir vår kosetid alene, en fredag eller lørdag kveld, med god mat, stearinlys og en flaske vin.

Vi koser oss sammen barna og ingen av oss ser på dem som slit og ork, noe som forstyrrer tiden vår sammen.

Er det bare jeg som overreagerer????

Dette var bare dråpen i en lang rekke med forsøk på å bli kvitt datteren. Hun vil nemlig også at vi skal ha henne til mandagene de helgene vi har henne, dette lar seg desverre ikke gjøre, da min mann starter på jobb kl. 04, og hun skal i barnehage 10 mil unna....

Og atpåtil forlanger hun at vi forteller henne hvor god mor hun er, jeg synes ikke det jeg.

hva skal man gjøre?

Synes så synd på Eva, lille jenta mi, jeg er oppritkig glad i henne, og aner ikke hva vi skal gjøre. For hun mottar stønader for henne og vil derfor ikke gi oss foreldreretten heller, enda jeg tror kanskje det hadde vært det beste, at hun bodde hos oss, og at moren fikk se henne akkurat når hun ville?

GOde råd mottas med takk

Desperat reservemamma

[Kristian (71)]

Hvis hun ikke er villig til å la dere overta daglig omsorgen for jenta er det vel lite dere kan gjøre, for det vil kanskje føre til dårlige samarbeid mellom dere.

Skal dere overta omsorgen mot hennes vilje må dere "bevise" at hun er en dårlig mor.

[Nala]

Huff, høres ut som en lei situasjon dette. Skjønner godt at du reagerer. Det hadde jeg også gjort. Høres jo absolutt ut som hun bare vil bli kvitt datteren.

Har faktisk et vennepar som har opplevd noe lignende. Mora ville gjerne at pappan og stemora (min venninne) skulle ha jenta så ofte som mulig. De hadde henne til slutt halvparten av tida, innimellom mer. Men mor ville likevel ikke gå med på delt omsorg (eller hva det heter) siden hun mottok stønader for jenta. Sier litt om mora, synes jeg... Nå har imidlertid tonen endret seg hos denne mora. De har snakket mye sammen og fått henne til å forstå at hun ikke kan fortsette sånn. De skal nå skrive under på papirer for delt omsorg :D

Jeg synes ikke dere skal gi dere på dette med delt omsorg. Snakk med mora. Igjen og igjen. Ikke la henne sitte der og si at hun ikke vil gi fra seg noe bare for pengenes del. Skal dere hjelpe henne så mye som dere gjør (og som dere tydeligvis ønsker) må også hun være villig til å ofre noe.

Dette er nok et problem mange sliter med dessverre. Er utrolig synd at systemet i dette landet er bygd opp rundt mor. At mor alltid får omsorgsrett mer eller mindre automatisk. Burde absolutt ikke være sånn at far må bevise at mor er en dårlig mor. Hvis han vil ha delt omsorg burde det være lovpålagt at det ble delt omsorg. Det er nå min mening.

Håper det ordner seg for dere. Høres ut som du er en kjempeengasjert og flott stemor som står på for stedattera si. Lykke til :D

Klem,

[Gjest salma]

Skal dere hjelpe henne så mye som dere gjør (og som dere tydeligvis ønsker) må også hun være villig til å ofre noe. Klem,

HJELPE HENNE? Unnskyld meg, men ble ikke den uttalelsen LITT feil? Mannen hennes har vært med på å lage denne ungen, derfor er det hans PLIKT å stille opp. Syns ikke det er noe rart, jeg, at mora ber om å få "fri" litt oftere enn annenhver helg. Det er faktisk utrolig slitsomt å være alenemor. Derfor skjønner jeg ikke helt fars frustrasjoner, syns han bare skal være glad han får se dattera si så mye.

Når det er sagt, skjønner jeg godt at dere ønsker daglig omsorg for henne, slik situasjonen er. Prisverdig av deg å ville ta dette ansvaret for din manns barn. Tips: Hvis mora er enig i det, kan fylkesmannen se på saken for å vurdere økt samværsrett, eller evt overtakelse av daglig omsorg. Hvis hun nekter behandling der, må dere desverre gå til retten. Lykke til!

[Nala]

HJELPE HENNE? Unnskyld meg, men ble ikke den uttalelsen LITT feil? Mannen hennes har vært med på å lage denne ungen, derfor er det hans PLIKT å stille opp. Syns ikke det er noe rart, jeg, at mora ber om å få "fri" litt oftere enn annenhver helg. Det er faktisk utrolig slitsomt å være alenemor. Derfor skjønner jeg ikke helt fars frustrasjoner, syns han bare skal være glad han får se dattera si så mye.

Så lenge mor ikke går med på å endre fordelinga av omsorg ser jeg faktisk på det som å hjelpe henne ja. Hvis hun forventer at far skal ta større del av ansvaret må hun også gå med på at dette formaliseres ved at omsorgsfordelinga endres når det er det far vil.

Hvorfor skal alt her foregår på mors premisser? Skjønner at det er tøft å være alenemor, men det forsvarer ikke den innstillinga mor her legger til grunn. Beklager, men av meg får mor ingen sympati.

Det du sier om at far skal være glad han får se dattera si så mye som han får synes jeg er helt horribelt. Du sier jo selv at han har vært med på å lage denne ungen. Det er altså like mye hans datter. Hvorfor skal han ikke da kunne ha like mye omsorgsrett og ansvar for henne som mor? Etter min mening bør fedre ha like stor rett som mødre ved samlivsbrudd. Bare synd så altfor mange mødre setter seg på bakbeina :evil:

[Gjest Cruella]

Så trist å høre...

Jeg ville tatt kontakt med Fylkesmannen (barne-og familieavdelingen) for råd.

Lykke til!

Lisa-Beth

[Gjest annonym i dag]

Takk for støtten, alle sammen!

Men jeg må si jeg er litt sjokkert over uttalelsen til Salma, for faren tar virkelig ansvar, han er en veldig bra pappa, tidvis litt overbeskyttende, men jeg vet han gjør så godt han kan, og situasjonen er litt håpløs.

For min del, som mor selv synes jeg det høres hooribelt ut å si "jeg synes jeg ser nok av henne" Barna våre vokser opp så utrolig fort, at vi burde bare nyte vært øyeblikk vi får sammen dem!

Hvis du ser på det som et slit å være forelder så synes jeg du gjør noe galt, barn er veldig fleksible, og blir med på det meste, så det er ingen grunn til å stoppe livet selv om man får barn! Man må omprioritere, men ikke stoppe å leve!

Når det er sagt, så kan hennes hverdag ikke være veldig slitsom sånn jeg ser det, da hun så godt som aldri ser denne lille jenta, hun er hos besteforeldrene sine og hos oss, mens mamma fester! Jeg beklager men ja, de var to om å lage henne, og da er de f.... meg to om å ta vare på henne! Noe virker feil i mine øyne når hun kaller meg for mamma, og det er det ingen som oppforderer til, og vi retter henne også.

Vi har et godt forhold, lille vennen og jeg, og vi har det gøy sammen, gjør jente ting, mens pappa tar seg av lillebror, og pappa og hun står på ski sammen.

Men takk igjen for alle gode råd!!

Klem

[Murvel]

[

Derfor skjønner jeg ikke helt fars frustrasjoner, syns han bare skal være glad han får se dattera si så mye.

:evil: :evil: :evil:

Veldig enig med Nala!

Det er på tide at far får mer betydning i livet til ungene sine. Skjønner ikke at mor skal få omsorgen uansett hvordan de tar seg av ungene sine.

[Gjest salma]

Hehe, litt gøy å se hvor lite som skal til før man får djevleansikt her inne. Bare så det er sagt; jeg mener absolutt at barnet har like mye rett på samvær med begge foreldre. Og hadde jeg trodd at han ikke var like skikket til å ta seg av henne, eller ment at moren absolutt skulle ha barnet, ville jeg ikke foreslått at du skulle gått til fylkesmannen eller til retten.

Og en ting til; jeg vil ha meg frabedt å få beskyldninger om at jeg gjør noe feil bare fordi jeg innrømmer at det er slitsomt å være alenemor. Det å ha barn medfører faktisk at man får mange forpliktelser utenom kosen og stellet. Så lenge du ikke kjenner meg eller min måte å ta ivareta mitt barn på, står du faktisk ikke i posisjon til å dømme meg. Desverre.

Beklager at du misforsto innlegget mitt som et angrep, og at du hoppet i strupen på meg. Uansett ønsker jeg deg lykke til videre, uansett hvilket utfall denne saken får.

[Jinx]

Huff...Stakkars barn

Jeg tror ikke denne jenta har noe godt av å

bli boende hos sin mor... På sikt vil hun skjønne at moren

syns hun bare er til bryderi...

Det er jo tydelig at hun helst hadde sett at jenta er hos faren..

Men at hun fortsatt har henne hos seg (den lille tiden hun har)

kun for sin egens samvittighets skyld..

Jeg syns dere skal ta på dere hele omsorgen for jenta...

Å hvis moren nekter på det, får dere heller koble inn

barnevernet...

Alle barn har rett på en god og trygg oppvekst..

Man skal tilrettelegge for barna, ikke for foreldrene...

Det er foreldrene som skal ta hensyn til barna

- ikke omvendt...

Ønsker deg Lykke til anonym i dag...

Håper at det ordner seg til det beste for barnet !!!

[Gjest Stemoren]

Huff...Stakkars barn

Jeg tror ikke denne jenta har noe godt av å

bli boende hos sin mor... På sikt vil hun skjønne at moren

syns hun bare er til bryderi...

Det er jo tydelig at hun helst hadde sett at jenta er hos faren..

Men at hun fortsatt har henne hos seg (den lille tiden hun har)

kun for sin egens samvittighets skyld..

Jeg syns dere skal ta på dere hele omsorgen for jenta...

Å hvis moren nekter på det, får dere heller koble inn

barnevernet...

Alle barn har rett på en god og trygg oppvekst..

Man skal tilrettelegge for barna, ikke for foreldrene...

Det er foreldrene som skal ta hensyn til barna

- ikke omvendt...

Ønsker deg Lykke til anonym i dag...

Håper at det ordner seg til det beste for barnet !!!

HELT ENIG!

Jeg og min samboer har nettopp vært igjennom samme sak (jeg er stemoren) og der måtte barnevernet gå inn og "kreve" at moren skrev over ansvaret. Det er BARNAS BESTE FØRST! Og det virker slik som om Eva bare er en byrde for sin mor, dermed bør hun ei heller være med henne ofte. Kjenner meg GODT igjen i det du skriver, og ønsker deg LYKKE TIL - av hele mitt hjerte!

(ps.her innrømmet jo moren at hun hadde ungene pga. pengene oxo...)

[cam-moe]

Synes dette er ekkelt jeg, som mor selv, kan jeg på ingen måte kjenne meg igjen! Å ikke villa ha barnet mitt hos meg, orker nesten ikke tenken engang!

Ikke for det, jeg går jo ut og er sosial jeg også, kanjo ikke "gro fast" hjemme, men jeg får heller "dårlig" samvittighet av å gå ut, om jeg har vært mye borte en periode, enn jeg får følsen av at Christian er i veien.

Jeg har jo selv valgt å få barn, og da må jeg bare infinne meg i at livet blir anderledes, så jeg elsker å være sammen han, og vi koser oss sammen vi!

[Gjest Far til 2]

Som Stemor og de fleste av dere andre antyder så har barn etter hvert fått stadig større rettigheter til å være sammen med sin far. Den urettferdigheten tusenvis av barn har blitt utsatt for de siste 20-30 årene vil om ikke altfor lenge være borte og barn vil få de rettighetene de bør og skal ha.

De fleste alenemødre gjør en flott jobb. Men også i mange av disse tilfellene kunne far vært et godt supplement om han hadde fått mulighet til å stille opp. Desverre er det praktisert en holdning hvor fedre blir vurdert som 2.dre rangs forelder tiltross for at de er helt oppegående og noen ganger bedre enn mødrene.

La oss håpe for våre barns skyld at det tar kort tid før endringene blir praktisert. For å få til dette tror jeg at felles omsorg må bli et utgangspunkt ved etthvert samlivsbrudd, og så får foreldrene diskutere seg frem til andre løsninger som er best for deres barn. Først da vil fedre fordtå fullt ut at det settes krav til dem også etter et samlivsbrudd og mødre vil forstå i langt større grad at barn faktisk har godt av å oppleve begge foreldrene og deres forskjellige væremåte. Men det er desverre enda et stykke igjen (sier en far som kjemper for samvær med sine barn).

Far til 2

[annemor]

Stakkars lille jente, er min første tanke når jeg leser dette. For det første trenger hun et stabilt hjem hvor hun føler seg trygg. Hun blir jo kastet frem og tilbake som en ball og selv om hun trives hos dere og får kjærlighet så virker det som hun har en veldig turbulent tilværelse. Det virker som mor for tiden er mer opptatt av sin nye kjæreste og føler at hennes egen unge er i veien for henne og bare det er jo sykt. Mor er storforbruker av barnevakter og burde vel egentlig kansje gi dere full omsorg for denne jenta så denne stakkaren kan få litt ro og fred. Hun tenker ikke så mye på sin egen datter for det er tydelig at det er bare primærbehovene som blir dekt for hun har ingen kvalitetstid med datteren. Prøv og overtale denne kvinnen til å gi dere full omsorgsrett mot at hun kan få treffe datteren sin så ofte hun vil . Det hadde iallefall vært det beste for barnet.

Lykke til....