Barnedåp

[Gjest Ballerina]

Min kjære og jeg har en diskusjon... vi snakker om hva vi vil gjøre når vi får barn. Skal vi døpe dem, eller ikke? Jeg vil ikke fordi jeg er ikke kristen og respekterer kirka for mye til at jeg kan gå inn der, døpe barnet mitt og love det en kristen oppdragelse. Jeg kommer aldri til å oppfordre mine barn til søndagsskole o.l., men hvis de vil gå skal jeg følge dem med et smil (det er ikke det det står på... man gjør hva man vil og da skal man respekteres for det).

Min kjære vil døpe barna våre, men han har egentlig ingen grunn til det annet enn "det er vanlig, og hvorfor skal vi da skille oss ut"?

=============

Hva tenker dere andre om dette? Hvorfor eller hvorfor ikke døpe barna sine???

[Gjest Gjest]

Vi har lyst til at barna skal være døpt. Det er av flere grunner. Bla at jeg er kristen og at de fleste av våre slekninger er det. Samtidig vil det være enklere for barnet å velge fritt mhp konfirmasjon.

MEN vi har ikke lyst til å "ha barnedåp" med sermoni i kirken og fest osv. Dette er fordi min mann ikke er kristen og føler seg hyklers i slike sammenhenger (derfor giftet vi oss heller ikke i kirken). Og fordi vi ikke trives i begivenhetens sentrum.

Vi syes også det å døpe barn er en privatsak som ikke "hele verden" trenger å ha innsyn i.

Vi ønsker oss derfor en enkel "kontordåp" utenom gudstjeneste, og uten fest etterpå.

[Gjest Veronica Mars]

--

Endret 2. april 2008 av Gjesten

[Gjest Ballerina]

Vi kommer ikke til å døpe barn når den tid kommer. Jeg er ikke døpt selv og vil ikke at mine barn skal døpes, selv om mannen er kristen. Jeg synes at barn skal få velge sånt når de er store nok, det blir feil å påtvinge dem en religion de kanskje ikke ønsker.

Synes argumentet til mannen din er ganske latterlig. (Det er sånt som er grunnen til at for eksempel kjønnslemlestelse blir opprettholdt i Somalia og andre steder også, folk gjør det fordi alle andre gjør det. Jeg blir sint når folk bruker sånne argumenter i stedet for å tenke selv. ) Dette dreier seg om religion, det burde gjøres fordi man tror det er riktig, ikke fordi det er "vanlig".

Så vanlig er det heller ikke, det blir mer og mer vanlig at barn ikke blir døpt. Jeg håper vi i stedet kan få til en navnefest med HEF, for å gjøre det litt mer formelt og høytidelig.

Vi tenker veldig likt ser jeg Hvis min mann hadde vært kristen, så hadde jeg nok vært mer åpen for dåp, men de gangene jeg har vært sammen med ham i kirka har han gitt uttrykk for at dette er noe som ikke interesserer ham... da blir det litt sånn at jeg mener vi heller burde følge min overbevisning (siden jeg har noen). Jeg er selv ikke døpt og vil at mine barn skal få velge selv når den tid kommer. Vil de konfirmere seg i kirken så kan de døpe seg, vil de ikke så trenger de ikke

Blir det som jeg vil så blir det navnefest hos HEF, for det er jo det dåp betyr for mange nå til dags; de gir barnet et navn og for meg (egentlig ham også sånn som han er som person) så passer HEF best.

[Tabris]

Hvis vi får barn, så kommer ikke vi til å døpe dem. Det er jo en kristen seremoni, og vi er ikke kristne. For oss blir det like feil som å ha en jødisk eller islamsk seremoni - vi er jo hverken jøder eller muslimer. Jeg synes personlig det er en uting å arrangere religiøse seremonier når man ikke bekjenner seg til den religionen - det er respektløst , og er med på å vanne ut religionen det er snakk om.

I tillegg har jeg ikke sansen for å døpe små barn - de er ikke i stand til å ta en avgjørelse selv på om de ønsker å bekjenne seg til en religion og man bør da heller vente til de er gamle nok til å ta den avgjørelsen selv.

Det er bedre å skille seg ut og ta bevisste valg enn å være med i saueflokken fordi alle andre gjør det.

[Pastor Knut]

Min kjære og jeg har en diskusjon... vi snakker om hva vi vil gjøre når vi får barn. Skal vi døpe dem, eller ikke? Jeg vil ikke fordi jeg er ikke kristen og respekterer kirka for mye til at jeg kan gå inn der, døpe barnet mitt og love det en kristen oppdragelse. Jeg kommer aldri til å oppfordre mine barn til søndagsskole o.l., men hvis de vil gå skal jeg følge dem med et smil (det er ikke det det står på... man gjør hva man vil og da skal man respekteres for det).

Min kjære vil døpe barna våre, men han har egentlig ingen grunn til det annet enn "det er vanlig, og hvorfor skal vi da skille oss ut"?

=============

Hva tenker dere andre om dette? Hvorfor eller hvorfor ikke døpe barna sine???

Hvis man ønsker at barnet skal tilhøre den kristne tro og menighet man knytter seg til ved dåpen, da bør man døpe. Hvis man ikke mener dette, da bør man la være å døpe.

Spørsmålet om når man skal døpe er dessuten omstridt i kristendommen. Noen mener man bør døpe barn som bare er noen måneder gamle, andre mener man bare bør døpe voksne.

Men jeg tror ingen kristne kirkesamfunn synes man skal døpe bare fordi det er vanlig å gjøre det.

Ut fra det du skriver vil jeg si at dere like godt kan la være å døpe. Det er det mest ærlige overfor dere selv og overfor barnet og overfor kirken. Og ærlighet varer alltid lengst

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke kristen, men samboeren min (som jeg håper blir far til mine barn en gang) er kristen (er ikke aktiv kristen, men han tror).

Var i barnedåp for et år siden. Synes ikke det ville passe meg. Blir helt feil av meg å love en prest å oppdra et barn i den kristne tro. Dessuten synes jeg presten snakket alt for mye om Gud og Jesus, og nesten ingenting om barnet. Synes det bør være barnets dag og at all oppmerksomhet skal gå til barnet. Samme med begravelse og bryllup. Passer ikke med forkynning i slike seremonier.

På toppen av alt presterte presten å lese et bibelsitat som sa at du skulle ikke elske noen annen (eller noen høyere) en Gud. Synes foreldrene bør få lov å elske barnet sitt minst like mye som Gud.

Hvis det går an å droppe frasen om å oppdra barnet i den kristne tro + be presten heller nøye seg med litt mer religionsnøytrale bibelsitat, så kan jeg gå med på å døpe i kirken. Men helst mener jeg barnet bør velge selv. Kan heller invitere til familieselskap, slik at hele slekten får sett barnet og få vite navnevalget.

[Gjest Frk Åberg]

Vi har den samme diskusjonen, bare at min samboer er kristen og det er viktig for ham å døpe barna. Jeg tenker ganske likt som deg. Jeg vil aldri aktivt oppfordre mine barn til å bli kristne eller gå på søndagsskole, men det er selvfølgelig helt greit hvis de blir kristne. Jeg ønsker at de skal ta et valg selv. (Men så kan man jo diskutere hvor rasjonell tro er eller burde være, og vi er inne på en annen diskusjon. Kanskje man ikke bare kan bestemme seg for å tro, men at det må komme mer av seg selv, og at en kristen oppdragelse er et ledd i det. Kanskje jeg tar fra barna mine noe ved å nekte dem en kristen oppdragelse, som de heller kan velge bort seinere?)

Hvis samboeren bare ville døpe på grunn av tradisjon, ville jeg satt meg kraftig på bakbeina. Det er hyggelig med enkelte tradisjoner, men jeg syns de må ha et innhold og en mening. Når han er kristen, så må vi selvfølgelig ha diskusjonen - såpass mye respekt må man ha for hverandre. Det kan til og med være jeg gir meg, men kun på grunn av hans tro.

[Pastor Knut]

Hvis det går an å droppe frasen om å oppdra barnet i den kristne tro + be presten heller nøye seg med litt mer religionsnøytrale bibelsitat, så kan jeg gå med på å døpe i kirken. Men helst mener jeg barnet bør velge selv. Kan heller invitere til familieselskap, slik at hele slekten får sett barnet og få vite navnevalget.

Dåpsliturgien i Den norske kirke er fastsatt og presten kan ikke endre den som han/hun vil. Men det finnes andre kirkesamfunn som har såkalte åpne liturgier, dvs. det er ingen fastsatt liturgi, men man blir enige om hva som skal sies og gjøres. Alternativt er jo at man kan døpe selv (Hvis en døper selv med et dåpsformular som er godkjent av Den norske kirke (dvs. I Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn og tre overøsninger med vann), da er det i teorien bare å gi beskjed om at barnet er døpt og at man vil ha det inn i Statskirken, hvis det er det man ønsker. (Jeg skriver i "teorien" fordi jeg ikke har opplevd at noen har gjort dette i praksis, men i teorien er det OK.)

Endret 28. juni 2007 av Pastor Knut

[Tabris]

Alternativt er jo at man kan døpe selv (Hvis en døper selv med et dåpsformular som er godkjent av Den norske kirke (dvs. I Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn og tre overøsninger med vann), da er det i teorien bare å gi beskjed om at barnet er døpt og at man vil ha det inn i Statskirken, hvis det er det man ønsker. (Jeg skriver i "teorien" fordi jeg ikke har opplevd at noen har gjort dette i praksis, men i teorien er det OK.)

Må det ikke være en ordinert prest for at en kristen dåp skal være gyldig?

[Pastor Knut]

Må det ikke være en ordinert prest for at en kristen dåp skal være gyldig?

Ikke for en kristen dåp, men enkelte kirkesamfunn har spesielle regler her. Hovedregelen for Den norske kirke er at en prest skal døpe ved døpefonten. Men som nevnt i forrige innlegg, teorien tilsier at det ikke er nødvendig, skjønt jeg har aldri sett noen tilfeller av dette i praksis.

[Furstina]

Jag håller med Pastor Knut här

Hvis man ønsker at barnet skal tilhøre den kristne tro og menighet man knytter seg til ved dåpen, da bør man døpe. Hvis man ikke mener dette, da bør man la være å døpe.

Spørsmålet om når man skal døpe er dessuten omstridt i kristendommen. Noen mener man bør døpe barn som bare er noen måneder gamle, andre mener man bare bør døpe voksne.

Men jeg tror ingen kristne kirkesamfunn synes man skal døpe bare fordi det er vanlig å gjøre det.

Ut fra det du skriver vil jeg si at dere like godt kan la være å døpe. Det er det mest ærlige overfor dere selv og overfor barnet og overfor kirken. Og ærlighet varer alltid lengst

Tänk på vad handlingen betyder för ER, för Prästen och för de som faktiskt tror. Kan ni stå bakom det eller vill ni/mannen din bara ha en traditionell cermoni?

Kankse känns det som hyckleri och mas om gåvor att ha en namngivnings- eller välkomstcermoni - men är inte det mycket ärligare utifrån ER livssyn?

Vi har inte döpt våra barn, just av anledningen att varken min man eller jag är troende, och att vi inte vill eller KAN stå för de ord som sägs vid ett dop. Jag ville inte stå frame i kyrkan inför en präst och en församling med vår baby och känna att vi är falska och ljuger. Det är MIN känsla inför ett dop.

Ni kan fortfarande bjuda in släkten till ett kalas med snittar, kaker och kaffe.

[naley]

Jeg er kristen men mine barn kommer ikke i nærheten av en dåp før de har bestemt seg for det selv. Står ikke om barndåp i bibelen. Barn kommer til himmelen uannsett, de har ikke forstand til å ha tatt et valg overfor et slikt standpunkt enda.

[Kitsune]

Det er litt rart å møte på argumentet med at brna skal velge selv akkurat når det gjelder dette temaet.

Det er mange andre ting barna må gjøre for at foreldrene vil det, og som de selv som voksne ikke ville gjort (ikke ville spist, f. eks)

Men det er ikke like "synlig" og derfor ikke like lett å se selv at man gjør feil.

Og så kan jeg nevne at for meg er dåp en selvfølge, og siden jeg selv er hjemmedøpt vil jeg velge det samme dersom jeg får barn. Synes det er en fin tradisjon som vi har holdt i hevd i generasjoner. Noen har valgt å stadfeste barna i kirka etterpå, men det er ikke gjort med meg.

[Kitsune]

@Tabris: Nei, jeg ble døpt av en som foretter i menigheten. (som ligger under statskirken) For meg som liten var det litt ekstra fint å hilse på han som døpte meg. Han bodde i nærheten av oss og for meg ble han som en ekstra gudfar, på en måte.

[Donpedro]

Jeg kjenner flere som velger hverken dåp eller HEF-navnefest. De har isteden et selskap til barnets ære og velkomst, men altså uten seremoni i forkant.

Synes det høres veldig koselig ut om man selv ikke tror.

[merill]

Jeg er kristen men mine barn kommer ikke i nærheten av en dåp før de har bestemt seg for det selv. Står ikke om barndåp i bibelen. Barn kommer til himmelen uannsett, de har ikke forstand til å ha tatt et valg overfor et slikt standpunkt enda.

Helt enig! I Bibelen står det om tro og dåp. Barna hører himmelen til - og kan selvfølgelig ikke tro!

Kjenner mange ikke kristne som døper sine barn, og det er da veldig hyklerisk? Som kristen men ikke medlem av statskirken har jeg blitt nektet av en prest å være fadder for et barn i familien. Jeg vet at jeg ville (og vil) være med å oppdra barnet i en kristen tro, men i stedet ble det valgt en onkel til barnet som er ateist, men som står i statskirken, og da var det ok. (Prester/kirker praktiserer ulikt på dette.) Det må vel være like hyklerisk som de som døper sine barn uten å tro...

[Tabris]

Det er litt rart å møte på argumentet med at brna skal velge selv akkurat når det gjelder dette temaet.

Det er mange andre ting barna må gjøre for at foreldrene vil det, og som de selv som voksne ikke ville gjort (ikke ville spist, f. eks)

Men det er ikke like "synlig" og derfor ikke like lett å se selv at man gjør feil.

Forskjellen er at dette er en religiøs seremoni som - i følge de troende - vil ha en innvirkning på barnets sjel. Det blir noe helt annet. Hvis man tror på dåpen som en religiøs seremoni, så tror man at man påvirker barnets sjel - noe som jeg anser som et overtramp siden barnet ikke kan bestemme selv.

Hvis man ikke tror at dåpen har noen slik funksjon og bare gjør det fordi det er tradisjon, så mener jeg det er misbruk av en religiøs seremoni.

[Arkana]

Hadde mannen min fått bestemme alene hadde nok våre fremtidige barn blitt døpt "fordi det er slik", men det er totalt uaktuelt for meg. Og han er enig i at det er lettere og bedre for barna å være nøytrale og heller velge selv senere enn at vi tar valget for dem. Jeg føler dessuten sterkere for ikke-dåp enn han føler for denne "tradisjonen", så det var aldri behov for noen diskusjon i grunn.

[Gjest Gjest]

Nope, her skal ikke døpes noen barn. Hvorfor? Fordi ingen av oss er kristne, og religion er et valg man skal ta selv når man blir gammel nok til det.