Gå til innhold
Væren

Utvekslingsstudent i USA

Anbefalte innlegg

Væren

Vår eldste sønn ser for seg et år som utvekslingsstudent i USA. Det er to år til det er aktuelt for ham å ta et slikt år. Vi har lyst til å bruke litt tid på å innhente opplysninger og fakta om det å være utvekslingsstudent, og håper det finnes noen her på KG som kan tenke seg å dele sine erfaringer og tanker med oss.

F.eks. hvilke organisasjoner som anbefales?

Måter å komme i kontakt med vertsfamilie? Privat eller gjennom organisasjon?

Steder/stater i USA som anbefales? (Vår sønn ser for seg California)

Hva koster et slikt år? Får man stipend etc...

Takknemlig for alle tilbakemeldinger, smått og stort som det kan være verdt å tenke på!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

VesleBråka

Hold dere unna firmaet EF, de er elendige. Screeningen på vertsfamilier er ca. ikke-eksisterende. Ei jeg kjenner fortalte masse skrekkhistorier, folk som ble henvist til å bo på madrass på vaskerommet, alt for å tjene noen kroner. Hennes opphold endte med at hun tok med telefonen i skapet og ringte hjem etter hjelp mens vertsmoren lette etter henne rundt i huset med pistol.. Selskapet lot henne ikke få hjemreisebilletten før hun signerte en erklæring om ikke å saksøke. Måneden etterpå fikk vertsfamilien tildelt ny student.

Men jeg mener ikke å skremme deg, bare være nøye på hva dere velger. Selv har jeg reist til USA med atlantis, og de er seriøse og anerkjente, og kan absolutt anbefales.

Ikke kjøp forsikring av dem, men gå til gjensidige el.l. Forskjellen i pris er flere tusen, og dekningen like god.

Ang. steder, østkysten fra Boston til DC er bra, hopp over derfra og ned til Florida som igjen er bra. Midtvesten har litt snåle folk også (mye rednecks i USA). Sør med Louisiana og deretter Austin (skal være veldig bra) er bra, og California og oppover til Seattle skal være bra. Jeg ville nok valgt i nærheten av en stor by, forstad. I midtvesten Chicago for eksempel. På landsbygda særlig i sørstatene kan man nok finne "special people".

Hm, kommer ikke på noe mer, jeg synes et år i utlandet er et veldig godt valg og han kommer nok til å få en fantastisk opplevelse ! Lykke til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Merrick

1 år som utvekslingsstudent kan være en fantastisk opplevelse - eller det motsatte...

Jeg reiste med YFU for en del år siden - og hadde det utrolig gøy. Har en fetter som er i USA nå - han reiste med EF og er ikke like fornøyd. Velg en organisasjon som ikke betaler vertsfamilien for oppholdet - da luker dere ut de som vil tjene penger på utvekslingsstudentene.

Det er også veldig viktig å forberede seg godt før man reiser - å la forventningene ligge hjemme er utrolig viktig! Det er vanskelig - men gjennomførbart. Nevnte fetter som nå er "over there" hadde en hel masse forventninger når han dro - og sitter nå og teller dagene til han skal hjem.

Selv var jeg heldig med vertsfamilien - men det å fungere med en vertsfamilie innebærer at en er villig til å tilpasse seg deres livsstil - ikke omvendt. Eksempel fra min egen tur: jeg er ikke særlig glad i hundeutstillinger, men dette var hobbyen til familien jeg bodde hos - noe som innebar å stå opp klokken fire på morgenen på søndag for å kjøre i mange timer til en utstilling. I ettertid så er det alle de tingene jeg gjorde som jeg egentlig ikke hadde lyst til som gjorde oppholdet mitt så bra som det ble. Høres kanskje litt rart ut - men jeg valgte å takke ja til en hel masse som egentlig ikke fristet i utgangspunktet - og det jeg "allikevel ble med på" viste seg å bli kjempeopplevelser :D

Tja. Hva ellers? Be om å få komme til en by av en viss størrelse, allerhelst med andre barn i familien - og allerhelst noen på ens egen alder. Det er viktig å involvere seg - school sports for eksempel - en veldig bra måte å bli kjent med folk på. Eller andre extra curricular activites. Veldig mye er organisert via skolen - og det finnes alltid en eller annen organisasjon/ sport som passer.

Så vidt jeg vet er det nå slik at man kan få stipend/lån fra Lånekassen til et år som utvekslingsstudent - men dette innebærer visse krav til skolegangen mens man er der (fagkombinasjoner, nivåer på fag etc). Tror det er slik at man får innvilget et lån (rundt 40.000?) som deretter konverteres til stipend hvis kravene til skolegang er oppfylt. Lånekassen har sikkert info om dette.

- Merrick :blunke:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vesla

Jeg var utvekslingsstudent i Australia skoleåret 1992/93, det var etter mitt første år på videregående. Jeg reiste med utvekslings organisasjonen STS og var fornøyd med opplegget deres. Jeg tror mange av organisasjonene er veldig like, hvertfall EF og STS.

For ikke og gjøre innlegget mitt alt for langt kan jeg si at det var et av de beste og mest opplevelses rike årene jeg noengang har hatt. Jeg var heldig med vaertsfamilien og trivdes godt hos dem og på skolen jeg gikk. Men det er alltid mulig og skifte familie dersom kjemien ikke stemmer, for organsisasjonen du reiser med har representanter I området som vi ta seg av problemer.

Jeg husker ikke helt hva prisen lå på, men det kan du sjekke ved og kontakte forksjellige organisasjoner. I tilegg var jeg med på en rundreise I Australia som STS arrangerte, noe som kostet ekstra, men som er frivillig.

Jeg hadde ikke anledning til og bestemme hvor i Australia jeg skulle bo, og jeg vet ikke om det samme gjelder for USA, om det er mulig og ønske seg til et speiellt sted.

Når det gjelder stater I USA, så bor jeg I California og har vaert her I 8 år. California er en stat med utrolig mange muligheter, alt fra surfing til skigåing til fjellturer, også er det varmt og godt her største parten av året! Så det kan absolutt anbefales. Derimot vet jeg ikke om jeg er helt enig i hva en over skrev om de forskjellige statene i USA, det finnes rednecks alle stater om du bor i Texas eller California (og det er nå egentlig ingenting i veien med rednecks....). Det er store og små byer i alle stater, men jeg tror det er positive og negative ting med storbyer, eller småbyer. Poenget er vel at det er forskjellig fra hva du er vant med i Norge, og det vil du få uansett hvor du er i USA.

Jeg kan skrive opp og ned om det og vaere utvekslings student og hvor mye jeg liker både USA og Australia, men si ifra visst du har noen mere spesifikke spørsmål så skal jeg svare.

Tror det første jeg ville gjort var og kontakte EF (http://www.effoundation.org), STS (http://www.sts-education.com), YFU (http://www.yfu.org) for og få oppdatert informasjon om programmene deres.

Lykke til!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Væren

Tusen, tusen takk skal dere ha for kjempeflotte og lange svar!

Jeg kommer sikkert tilbake med flere spørsmål etterhvert, men akkurat nå vet jeg for lite om det å være utvekslingsstudent til at jeg vet HVA jeg bør spørre om. Dere har gitt oss litt å tenke på, og det setter vi pris på!

I alle fall har jeg også hørt fra andre at det er lurt å ikke velge organisasjoner som betaler vertsfamiliene. Hørte her om dagen om en gutt som havnet hos en familie som tydeligvis kun hadde tatt i mot student for pengene, han fikk ikke drikke melk fordi det var for dyrt, og han måtte dele rom med to andre gutter, mm. Han spiste middag hos nabofamilien sammen med deres utvekslingsstudent - og det var hun som fortalte meg dette.

Stort sett er vel de fleste mer heldige enn som så, men det hadde vært fantastisk å visst litt om på forhånd hvem han havner hos! Barna våre er jo det kjæreste vi har, og jeg orker simpelthen ikke tanken på å sitte her hjemme og vite at gutten har det vondt eller vanskelig!!!

Vi får bruke tiden godt, og kanskje finner han ut at han ikke vil likevel på disse to årene. Jeg håper nok at han tar denne muligheten, og dersom han velger et slikt år, skal vi i hvert fall være så godt forberedt som vi kan bli før han drar!

Takk igjen for fine svar!

Klem fra

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Junebug

Jeg var utvekslinsstudent med EF og vil på det sterkeste fraråde deg fra å velge EF. har hørt mer positive ting om YFU.

Med EF kan man be om stat man vil være i, men siden alle studentene foretrekker California eller Florida, er det liten sjanse for at man får den staten man vil ha.

Selv endte jeg opp i en forstad utenfor Philadelphia, jeg var 16 år. Det var et veldig spennende, interessant og lærerikt år. Når jeg hadde det bra, var det helt fantastisk - men når det var problemer (jeg ble blant annet operert) var jeg fryktelig alene. EFs representant der vil hele tiden forsvare vertsfamilien istedet for studenten fordi det er vanskelig å skaffe familer, men "alle" vil være utviklingsstudenter.

Jeg byttet familie tre ganger. De to første familiene var helt forferdelige, men den siste familien var kjempe koselig og nå over 15 år etter har jeg fortsatt kontakt med dem. Det var tøft å bytte familier så mange ganger, men likevel angrer jeg ikke på at jeg dro.

Hadde jeg hatt en tenåringssønn eller -datter ville jeg ikke ha latt dem dra. Kanskje litt egoistisk av meg, men som mor ville jeg ha vært utrolig nervøs og redd med tanke på alt som kunne skje.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Væren
Hadde jeg hatt en tenåringssønn eller -datter ville jeg ikke ha latt dem dra. Kanskje litt egoistisk av meg' date=' men som mor ville jeg ha vært utrolig nervøs og redd med tanke på alt som kunne skje.[/quote']

Uff... Jeg skal love deg at jeg tenker veldig mye i de baner. Ser for meg at han havner hos en familie der han mistrives grusomt og bare lengter hjem. Men så skal man liksom ikke bremse ungene sine heller, da... Jeg vil jo gjerne unne ham denne erfaringen og opplevelsene som følger med!

Men jeg kjenner meg selv altfor godt. Jeg kommer til å ha det fryktelig hvis han drar. Antagelig kommer jeg ikke til å ha mange rolige stunder i løpet av det året. Jeg er nok "litt" hønemor...

:wink: Heldigvis er det over 2 år til, og på den tiden kan mye skje!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
VesleBråka

Husk at barna dine formes av sine erfaringer. Hvis gutten din skal gå å holde i forklesnoren din til han blir 25, synes jeg ikke det er noen fordel for hans personlige utvikling. Å reise til utlandet er spennende og man lærer mye om å være ansvarlig, og å lære seg å gå overens med andre. Han vil nok komme tilbake forandret og mer voksen, og sikkert gladere. Mitt år i usa setter jeg svært høyt, jeg forandret meg mye det året på det personlige plan i positiv retning. Og husk, hvis dere velger et seriøst firma kan han alltids skifte familie hvis de ikke går sammen. Og hvis han er fryktelig ulykkelig kan han jo reise hjem! Det er det minste problemet.

Det vil alltid være farer og ting som kan gå galt uansett hvor i verden man oppholder seg. Har han god ballast hjemmefra så la ham dra. Jeg anbefaler til alle å reise et år utenlands!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Væren

Du har uten tvil og helt sikkert rett, Veslebråka!

Jeg har heller IKKE noe ønske om at sønnen vår skal være noen mammadalt resten av livet. Det er jo nettopp derfor jeg startet denne tråden, for å innhente andres tanker og erfaringer vedrørende et studieår i utlandet.

Likevel kjenner jeg at det er tøft å plutselig befinne meg i den situasjonen at jeg nå er blitt mor til en tenåring (som innerst inne ikke er så veldig voksen, tøff og modig som han kanskje innbiller seg...) som ønsker å dra ut i verden "for å søke lykken" (noe jeg forøvrig unner ham av hele mitt hjerte...)

Det å slippe ungene ut i livet på egenhånd for aller første gang innebærer å gå gjennom en "separasjonsprosess" i forhold til barnet sitt; noe som selvfølgelig er nødt til å komme før eller senere. Og en naturlig del av livet. Men jo mer jeg tenker på dette, dess verre blir det. Verden er ikke utelukkende et godt sted, i hvert fall ikke i våre dager...

Nå er gutten min bare 14 år, og det er enda et par år til han evt. reiser. Han vil være voksnere og mer moden om to år. Men alle som har så store barn vet hvor fort to år flyr av sted. Jeg tror også mange tenåringsforeldre vil kunne sette seg inn i mine følelser for å la en ikke alt for voksen 16 åring dra et år til USA. I alle fall håper jeg det, for ellers betyr det at det er noe galt med meg... :ler:

Samtidig er jeg fullstendig klar over at min "angst for alt som kan skje" ikke skal bremse hans utvikling og hans liv.

:( Og det blir MIN utfordring - ikke hans...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Junebug
Mitt år i usa setter jeg svært høyt' date=' jeg forandret meg mye det året på det personlige plan i positiv retning. Og husk, hvis dere velger et seriøst firma kan han alltids skifte familie hvis de ikke går sammen. [/quote']

Jeg setter også mitt år i USA svært høyt og det gjorde meg mer voksen og også mer utadvendt enn jeg hadde vært tidligere.

Men det er ikke alltid så enkelt å bytte familie. Jeg bodde hos tre ulike familier - den siste var den rette familien for meg og vi har fortsatt kontakt. Det var IKKE enkelt å finne denne familien, EF ville at jeg skulle bli boende hos min andre familie og hjelp meg ikke med å skifte. Jeg fant familien selv. I ettertid ser jeg at denne erfaringen har gitt meg mer bein i nesa og det er bra!

Mens det var vanskelig var det tøft for meg - men mye tøffere for foreldrene som satt hjemme og engstet seg. Jeg ble blant annet lagt inn på sykehus der jeg ble operert og hadde store problemer med familiene uten at EF hjalp meg. Dette er ikke unikt for meg.

Jeg tror absolutt at dette vil bli et fint år for din sønn. MEN vær nøye med hvilket selskap dere velger (velg ikke EF) og være klar over at du kommer til å engste deg mye det året han er borte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Merrick

Det ER mye man kan havne utfor ved å reise ut i den store verden på egen hånd - men det er jaggu mye man kan risikere ved å bli hjemme også... :wink:

Valg av organisasjon er nok veldig viktig - jeg var heldig og hadde dyktige area representanter (altså voksne mennesker som arbeider for organisasjonen som du kan henvende deg til) - og det var ikke noe problem å prate med disse om ting man lurte på, problemer etc. Nå kjenner jeg jo bare til YFU personlig - men jeg var veldig fornøyd med dem.

Et lite tips - som kanskje ikke er så hyggelig for familien hjemme, men desto mer viktig for den som er ute på tur - lite kontakt med familien hjemme er utrolig viktig for å bli en del av vertsfamilien. Selv pratet jeg ikke med de hjemme oftere enn rundt en gang i måneden, innimellom 2. Det fungerte veldig bra for meg - men mamma var nok ikke like glad for ordningen... :D

_merrick _

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
VesleBråka

Men det er ikke alltid så enkelt å bytte familie. Jeg bodde hos tre ulike familier - den siste var den rette familien for meg og vi har fortsatt kontakt. Det var IKKE enkelt å finne denne familien, EF ville at jeg skulle bli boende hos min andre familie og hjelp meg ikke med å skifte. Jeg fant familien selv.  

Om ikke annet har kommet frem i denne tråden, så tror jeg det kan konkluderes at EF er dårlige og bør styres unna...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Væren

Det virker som om flere av dere som har svart her i alle fall har hatt dårlige erfaringer med EF, eller kjenner til noen som har hatt det.

En venninne av meg har en sønn på 16 år som skal til USA med EF til høsten. Jeg tipset henne om de svarene jeg har fått i denne tråden, og at hun burde dobbeltsjekke litt... Ikke for å skremme henne, men det er tross alt bedre at sønnen hennes evt. bytter organisasjon enn å reise på dårlige betingelser, om man skal si det på den måten.

Min venninne hadde fått forståelsen av at EF ikke betaler vertsfamiliene for å ta i mot en student, men om dette er noe som er blitt endret på i det siste, vet ikke jeg... Veslebråka, du forteller jo om tilfeller der EF-studenter bodde under kummerlige forhold på en madrass på vaskerommet for at familien skulle tjene penger på vedkommende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Jeg har ikke vært utvekslingsstudent selv, men familien min har vært vertsfamilie for ei jente fra USA som var utvekslingsstudent i Norge. Hun reiste med AFS som er en veldig anerkjent organisasjon. Vi var ikke imponert over opplegget deres, og opplevde at det var veldig mye rot med dem. Blant annet søkte de ikke om skoleplass for henne, noe vi oppdaget helt tilfeldig, og mange av de samlingene som var for studentene i løpet av året, fungerte dårlig. Allikevel tror jeg det er en organisasjon man kan stole på alt i alt, og jeg har hørt mye bra om dem fra andre. Kommer vel litt an på lokallagene...Har forresten hørt mye bra om YFU. Vi fikk ikke betalt for å være vertsfamile, og eneste grunn til at vi valgte å ha en student boende, var at vi syntes det hørtes spennende ut. Det er jo egentlig en ganske stor ekstrautgift å ha en ekstra person boende, så hvis organisasjonen ikke tilbyr penger, er man ganske sikker på at det er ordentlige motiver som ligger bak.

Såvidt jeg har forstått det, er det sjelden man får anledning til å velge hvor man vil bo. Dette begrunnes med at det viktigste er å få en familie man trives med, og ikke en bestemt by.

Jeg vil ellers også understreke at det viktigste når man bor i en annen familie, er å være åpen og nysgjerrig! Vår student var ikke det minste interessert i hva vi gjorde, norsk språk, kultur og så det heller som sin oppgave å lære oss hvordan vi skulle bli mest mulig lik hennes andre famile. Alt vi gjorde var "boring" eller "strange", og hun meldte seg ut av familien når det var ting som ikke var morsomme (eks. som å ta hver sin del av husarbeidet). Vi for vår del var for lite flinke til å si fra, og selv om det alt i alt ble et veldig fint år (vi har fortsatt kontakt 10 år etter), var det slike ting som var irriterende. Jeg vil oppfordre sønnen din til å snakke mye med familien og være åpen for at ting er annerledes enn man er vant til, men at dette er noe som kan ses på som spennende og utfordrende. Jeg har selv bodd et år i utlandet hos en familie (som au pair) og hadde erfaringene som vertsfamilie i bakhodet da jeg reiste. Det gjorde at jeg prøvde å være positiv til alt som var annerledes, være med familien også på ting som jeg i utgangspunktet ikke likte etc., og dette gjorde året veldig spennende! Lite er vel mer irriterende enn å åpne huset sitt for en person som bare klager og er uinteressert!

Vel, vet ikke om dette var så relevant, men kan jo være noen nyttige råd å ha med seg....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Væren

Kjempefint innspill, veldig relevant! Tusen takk skal du ha, Gjest!

Jeg tror nok at det å være åpen, mottagelig og nysgjerrig - for ikke å snakke om positiv - er en helt soleklar forutsetning dersom man selv skal få noe ut av et sånt opphold!

Heldigvis er gutten vår en kjempegrei og glad gutt, både sosial, omgjengelig, humoristisk og pratsom, og interessert i mye! Så jeg tror han skal være veldig uheldig med kjemien i forhold til en verstfamilie for å ikke fungere!

*men hvorfor kan han ikke være hjemme hos mamma heller, da???* :ler:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Atmi
Vår eldste sønn ser for seg et år som utvekslingsstudent i USA. Det er to år til det er aktuelt for ham å ta et slikt år. Vi har lyst til å bruke litt tid på å innhente opplysninger og fakta om det å være utvekslingsstudent, og håper det finnes noen her på KG som kan tenke seg å dele sine erfaringer og tanker med oss.

F.eks. hvilke organisasjoner som anbefales?

Måter å komme i kontakt med vertsfamilie? Privat eller gjennom organisasjon?

Steder/stater i USA som anbefales? (Vår sønn ser for seg California)

Hva koster et slikt år? Får man stipend etc...

Takknemlig for alle tilbakemeldinger, smått og stort som det kan være verdt å tenke på!

Jeg har faktisk vært en slik selv en gang jeg. Så jeg kan si slik jeg tror det er, men det er jo mulig jeg ikke har hele kontrollen da.

Men jeg ville anbefale et selskap. Er det ikke sts og ef? Jeg brukte sts, og var fornøyd med det. Tror ikke der er støtteordninger, tror at det må dere betale selv. HVis jeg husker riktig tror jeg at mitt år kostets ca 50 000, men dette var 17 år siden faktisk :) Utenom måtte foreldrene mine sende meg lommepenger hver måned. Ellers var alt ordnet.

Jeg valgte ikke selv hvor jeg skulle bo. Det var det så vidt jeg husker sts som ordnet. Men vet du - det var kjempegreit. Det var også de som plukket ut familien min - dette gjorde de på bakrunn av den informasjonen jeg hadde gitt op, og fant dem de mente passet best. Hvis det ikke fungerte hadde vi anledning til å bytte familie under oppholdet.

Hvis dere har anledning til å gi sønnen deres dette anbefaler jeg det på det sterkeste. Usa eller kanskje Australia? :)

Håper han får reise jeg, det er kjempekjekt altså..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Atmi

Vil bare legge til at jeg faktisk var i Tennessee. Og dette er vel kanskje en av RedNeck stedene det. Men det var ikke slik. Det går helt fint. Faktisk tror jeg kanskje at i ettertid er det mye kjekkere å ha vært i en av disse midtvest statene eller noe slikt. Lærer mer og opplever mer som ikke er akkurat som hjemme liksom. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Væren

Takk skal du ha, Asterism!

Vi får ta for oss de ulike organisasjonene, og se hva de står for/tilbyr/etc.

Det er nok en erfaring som både gjør deg voksnere og lærer deg mye om deg selv og andre.

Tanken med at utvekslingsorganisasjonen velger familie for studenten tror jeg nok er bra!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
VesleBråka

Vår student var ikke det minste interessert i hva vi gjorde, norsk språk, kultur og så det heller som sin oppgave å lære oss hvordan vi skulle bli mest mulig lik hennes andre famile. Alt vi gjorde var "boring" eller "strange", og hun meldte seg ut av familien når det var ting som ikke var morsomme (eks. som å ta hver sin del av husarbeidet). Vi for vår del var for lite flinke til å si fra, og selv om det alt i alt ble et veldig fint år (vi har fortsatt kontakt 10 år etter), var det slike ting som var irriterende.

Jeg var au pair og ikke utvekslingsstudent, men flere av temaene er jo de samme, så jeg har ikke sagt noe før som jeg ikke har dekning for..

Jeg synes deres student var litt teit. Jeg, for eksempel, er en konge på kosherkjøkken og koshermat, jeg har feiret alle jødiske høytider og sabbat nesten hver fredag i et år. Morro med litt kulturutveksling. Ungene sang lille petter edderkopp og "aia aia åh åh åh og dyrene i afrika" og trollemor natta visa. Men det vil alltid være litt småtteri man ikke enes om som i alle familier, så det er viktig å være åpne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gjest_Helene_*

Man velger ikke stat selv, man kan bare ønske. Jeg havnet i California, i en vertsfamilie hvor jeg ble voldtatt, banket opp og ikke fikk mat. Da jeg dro hjem fikk jeg ikke pengene tilbake. Organisasjonen jeg reiste med heter STS. Dette er et år siden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her