Ferie med tenåring

[Gjest Emla]

Han har vært alene i to-tre dager tidligere og da har jeg vært maks to timer unna. Noe særlig mer enn det har jeg ikke lyst til ennå. Da må jeg isåfall holde meg i nærheten og da blir ferien min veldig begrenset. Greit at noen kan kikke innom, men han elsker å snu døgnet totalt på hodet og må "passes litt på", ellers blir det store problemer når skolen begynner igjen.

Jeg har vært på tre sydenturer i løpet av det siste halve året uten sønnen min, så nå gleder jeg meg faktisk til å feriere med ham! Stort sett klarer vel de fleste å få noen til å passe ungene en uke før de kan være alene?

Da hadde han vel tilsyn da?

[Gjest Gjest]

Hvor da? Nå er det en mulighet for at han, en kamerat og jeg skal hit! Jaja, jeg overlever vel det også... Det er utenfor Hamburg, så er det noen fornøyelsesparker i nærheten, så kan vi jo stikke innom.

Mht festivaler, så mente jeg at han ikke får lov å dra alene. Jeg tilbød meg å bli med til Roskilde, men han takket nei. Skikkelig ukult å ha med morra si dit.

Du virker som en kul mamma

[Gjest Pet]

Da hadde han vel tilsyn da?

Ja, selvfølgelig, jeg sier jo at han ikke har vært alene i mer enn 2-3 dager... Kjære vene... Han var hos faren sin.

Det jeg mente var at det går stort sett an å få seg en aleneferie selv om ungene ikke er gamle nok til å være alene hjemme. De fleste har noen som kan passe ungene en uke.

[Gjest Silmarill]

Da hadde han vel tilsyn da?

gukyhiokllønhbhgh

Jeg er en jente på 19 år, og jeg skal være med mine foreldre på campingferie nå i sommer. Og synes det er dødskjedelig å dra uten en venninde. Så det er vel ett hett tips synes jeg, at du tar med en kompis av han også. Da kan de finne på litt og slikt, uten at han evnt føler at han må dilte i rompa på mamma hele ferien, noe som er dødskjedelig. No offence, men det er det.

Men ser jo ut som om dere har funnet på noe nå da så. Men jeg holder meg til en storbyferie med evnt noen konserter eller småfestivaler eller noe slikt ja.

Hei, du er jo myndig og bestemmer dette selv.

Du blir sikkert ikke "tvunget" til å være med?

Du bestemmer over deg selv du da!

Kanskje du gleder deg litt men skulle ønske at du fikk ha med en venninne eller en evt. kjæreste?

God tur, men du kan velge å bli hjemme om du vil det

EDIT: og/å feil

Endret 26. juni 2007 av Silmarill

[Gjest Bodillen]

Jeg har heller aldri sagt at det alltid er kjedelig å reise med mamma og pappa på ferie. Jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige.. Jeg sier at det kan være kjedelig for en gutt å reise med moren sin. Det hadde stilt seg litt annerledes om det f.eks var far og sønn eller mor og datter.

Argumentet ditt med at jeg først vil skjønne det når jeg får egne barn, blir bare for dumt. Jeg tror heller det er du som har glemt hvordan det er å være tenåring. Jeg har aldri påstått at det er OK for enhver 16åring å være alene hjemme i to uker. Jeg sier kun at det kan være dønn kjedelig for en SØNN å reise med sin MOR alene på ferie over lengre tid. Hvordan det løses, er uinteressant.

Det er ingen selvfølgelighet at det skal være sånn. Vår 16-årige gutt reiser faktisk mye heller på tur med meg enn med faren sin. De to har svært lite felles. Sønnen min og jeg er veldig like, og vi liker mye av de samme tingene. Han hadde f.eks aldri i livet fått med faren sin på festival - faren misliker mesteparten av den musikken sønnen liker, han fordrar ikke teltlivet - og han skjønner ikke vitsen med å gå på 10 konserter om dagen.

[Gjest Gjest_Thea_*]

Hvorfor tror du Darknes at mor og datter - og far og sønn har det så mye bedre sammen?

Du tenker kvinne, jente - mann, gutt.

Det er faktisk sånn at de fleste mødre og guttebarn har det vel så bra sammen og ofte bedre enn det du har sullet inn i hodet ditt.

Alle tennåringsforeldre forstår at barna helst ville være alene hjemme, men det er ikke alltid at det er det smarteste.

Vi som tar dem med legger oftest opp til at dem skal trives, og vi ER gode foreldre som verdsetter barna våre.

Jeg er enig med en annen her som skrev at du skjønner dette bedre når du får barn selv.

[Brunhilde]

Jaha? Og poenget ditt er? Jeg skriver at de fleste tenåringsgutter ikke synes det er kult å reise på ferie alene med moren sin. Er det galt av meg å si?

Ja, det mener jeg at det er.

[Gjest Gjest]

Jeg sliter med å finne ut hva jeg skal gjøre i ferien med sønnen min på 16! Skal ikke ha ferie før om fire uker, så jeg har litt tid på å planlegge. Hva gjør dere med tenåringer som ikke liker soling og badeliv i ferien? Tenkte litt på Interrail, men det har jo blitt så dyrt! Ikke det at jeg ikke har penger, men jeg synes det var uforholdsmessig dyrt... Storbyferie kan være aktuelt, men da blir det jo bare for noen dager og dessuten er det jo temmelig varmt å tråkke rundt i en storby i juli/august. Han er stort sett bare interessert i data og musikk, ikke sportsinteressert i det hele tatt. Jeg får ikke noe svar når jeg spør hva han vil, han vil vel egentlig bare være hjemme med kompisene sine, men han er jo ikke gammel nok til å være alene hjemme og jeg vil ikke sitte hjemme i ferien! Hva gjør dere andre tenåringsforeldre? Hva synes deres tenåringer er kult å gjøre i ferien (bortsett fra å dra på festival, noe han ikke får lov til)?

Hva jeg synes? At du høres negativ ut og ser alt for mange hindringer fremfor gleder og muligheter. Det er hva jeg synes.

[Gjest Gjest]

Hva jeg synes? At du høres negativ ut og ser alt for mange hindringer fremfor gleder og muligheter. Det er hva jeg synes.

Har du vondt i sjelen din?

Les denne tråden

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=274008

[Kykkelikokos]

Hvorfor tror du Darknes at mor og datter - og far og sønn har det så mye bedre sammen?

Du tenker kvinne, jente - mann, gutt.

Det er faktisk sånn at de fleste mødre og guttebarn har det vel så bra sammen og ofte bedre enn det du har sullet inn i hodet ditt.

Alle tennåringsforeldre forstår at barna helst ville være alene hjemme, men det er ikke alltid at det er det smarteste.

Vi som tar dem med legger oftest opp til at dem skal trives, og vi ER gode foreldre som verdsetter barna våre.

Jeg er enig med en annen her som skrev at du skjønner dette bedre når du får barn selv.

Jeg har aldri sagt at det er noe galt med forholdet mellom mor og sønn. Jeg kjenner vel en god del tenåringsgutter eller som har vært tenåringer. Mange har et utmerket godt forhold til moren sin, gjerne bedre enn faren sin. Men det betyr ikke at de synes det er så sinnsykt kult å reise på to ukers ferie alene med moren et sted.

Jeg har fremdeles ikke sagt at 16åringen på død og liv må være alene hjemme.

Hva er det jeg kommer til å skjønne bedre når jeg får barn selv? At alle tenåringsgutter synes det er dritkult å reise på ferie med moren sin? Mener du at det er noe man vil kunne vurdere bedre fra en mors synsvinkel? Jeg husker godt hvordan det er å være tenåring, det har tydeligvis flere av dere glemt.

[Gjest Tennåringsfar]

(...........)

Hva er det jeg kommer til å skjønne bedre når jeg får barn selv? (......) Mener du at det er noe man vil kunne vurdere bedre fra en mors synsvinkel?

JA! JA! JA!

Jeg husker godt hvordan det er å være tenåring, det har tydeligvis flere av dere glemt.

Det er en stor forskjell på å være tennåring og det å ha en tennåring.

Jeg har ikke glemt hvordan det er å være tennåring, jeg husker det nemmelig så altfor godt.

[Kykkelikokos]

Og poenget ditt er? Hva er det jeg skal plutselig skjønne som tenåringsmor?

[Gjest baby-E]

Og poenget ditt er? Hva er det jeg skal plutselig skjønne som tenåringsmor?

At det er stor forskjell på å være tennåring, og ha en tennåring. Jeg tror man ser ting ganske annerledes den dagen man faktisk har barn selv...

[ToveM]

Den sommeren vår eldste var 16 var han med oss på ferie i Danmark en uke, vi passet på og leie en hytte ved vann, der det fulgte med båt. Han hadde og sykkel med, så han kunne ta seg noen turer rundt om. Etterpå reiste vi en uke til Bergen, da fikk han være alene hjemme den uken

[Kykkelikokos]

At det er stor forskjell på å være tennåring, og ha en tennåring. Jeg tror man ser ting ganske annerledes den dagen man faktisk har barn selv...

Selvfølgelig, er det stor forskjell og at man får et helt annet perspektiv på det som mor. Poenget mitt er at jeg ikke kan se hva jeg skulle endre mening om med tanke på hva jeg har skrevet her.

[Gjest Gjest]

Det er STOR forskjell på å være tenåring og å være mor til en. Hadde det ikke vært det, hadde det ikke vært konflikter mellom tenåringer og foreldrene. Tenåringer, f eks 16-åringer, føler seg store og voksne og tror de kan takle alt og vil ikke behandles som barn og passes på. For foreldrene er de fortsatt ens "barn" som man har instinkt for å beskytte. Dette ligger selvfølgelig nedfelt i oss, at vi vil beskytte vårt avkom, ellers hadde vi vært utryddet for lenge siden. Det er pga dette at mange konflikter oppstår, dette er en brytningstid og foreldrene må gi slipp på barna og barna må lære av enge erfaringer og også gå på noen smeller underveis. Hvis mor ikke føler for å forlate barnet over lengre tid, så tar man det gradvis. At tenåringer må gjøre ting de ikke har lyst til (f eks å dra på ferie med mamma), hører også med. Man kan ikke alltid gjøre det man har lyst til, men neste ferie kan han slippe hvis han f eks viser at han har et fornuftig forhold til alkohol og regler forøvrig. Dette er den del av det å vokse opp og å være foreldre og og ståstedene er helt forskjellige.

[la Flaca]

Selvfølgelig, er det stor forskjell og at man får et helt annet perspektiv på det som mor. Poenget mitt er at jeg ikke kan se hva jeg skulle endre mening om med tanke på hva jeg har skrevet her.

Er du tenåring selv? Hvis du er/har vært en laid back og relativt respektabel tenåring tror jeg det blir noe annet enn om du har vært "utagerende".

Jeg har skikkelig a n g s t for å bli tenåringsmamma. For da jeg var tenåring selv benyttet jeg en hver anledning til å ta´n helt ut. Og jeg vet fortsatt ikke hva foreldrene mine gjorde galt. Jo, når jeg tenker etter var de antakelig veldig overbeskyttende, særlig siden de var såpass gamle allerede. Jeg fikk liksom aldri pusterom, eller muligheten til å vise at jeg kunne ta vare på meg selv.

Tror egentlig du har mye rett i det du sier om å gi tenåringer ansvar. Man lærer ihvertfall ingenting av å ha mor og far hengende over skuldra frem til 18-årsdagen.

[Brunhilde]

Selvfølgelig, er det stor forskjell og at man får et helt annet perspektiv på det som mor. Poenget mitt er at jeg ikke kan se hva jeg skulle endre mening om med tanke på hva jeg har skrevet her.

Akkurat det du skriver her kjenner jeg meg faktisk igjen i. Etter at jeg selv ble mor har jeg lært at ingenting er lettere enn å oppdra andres barn. Jeg har aldri måttet forandre mening mer enn som mor, og aldri måttet svelge flere kameler. Jeg tror at man må, om ikke være foreldre, ihvertfall ha et inngående kjennskap til relasjonen barn/voksen før man kan uttale seg bastant om at en ting er slik eller slik.

Ellers savner jeg en tig i denne debatten, nemliog anerkjennelse av oss mødre (og fedre) som velger å legge til rette slik at ferien kan bli en positiv opplevelser for både foreldre og nesten-voksne barn!

Jeg gleder meg til å høre hvordan dere hadde det, Pet - og hvis jeg husker skal jeg slenge inn noen linjer om hvordan ferien gikk for meg om min 17-åring som blir med, og det helt frivillig og med stor glede!

[Kykkelikokos]

Nei, jeg er ikke tenåring. Jeg var en veldig ansvarsfull og grei tenåring selv, men hadde en bror som var stikk motsatt. Foreldrene mine dro egentlig aldri på så mange ferieturer uten oss. Om vi reiste på ferie alle sammen så fikk vi gjerne ha med oss venner eller så reiste vi sammen med folk på vår alder. Jeg er ikke noe stor forkjemper for at tenåringer skal få være alene hjemme uten tilsyn i heletatt. Jeg mener kun at det kan være greit å legge opp ferien litt etter podens premisser også ved å f.eks reise sammen med folk på podens alder, ta med en kompis, eller la poden bo hos noen andre voksne/ha tilsyn av andre voksne hjemmefra. Selv om 16åringer kan regnes som barn fremdeles, betyr ikke det at man ikke skal ta hensyn til at ferien blir en fin opplevelse for han/hun også. Og om man velger å ta hensyn, så betyr ikke det nødvendigvis at tenåringen må få helt frie tøyler.

Dog, om det verste scenarioet man kan se for seg er at 16åringen snur døgnet og spiller for mye PC.. så tror jeg man har en veldig kjekk og grei 16åring

[Kykkelikokos]

Akkurat det du skriver her kjenner jeg meg faktisk igjen i. Etter at jeg selv ble mor har jeg lært at ingenting er lettere enn å oppdra andres barn. Jeg har aldri måttet forandre mening mer enn som mor, og aldri måttet svelge flere kameler. Jeg tror at man må, om ikke være foreldre, ihvertfall ha et inngående kjennskap til relasjonen barn/voksen før man kan uttale seg bastant om at en ting er slik eller slik.

Jeg kommer helt sikkert til å få meg en vekker eller to den dagen jeg selv får barn, ja. Men det er fremdeles ingen som kan fortelle meg hva det er jeg har sagt som jeg kommer til å forandre mening om.