Kvinner 30-40 som ikke har mann og barn: unormalt?

[minienthe]

jeg er så glad jeg er barnløs og har tenkt til å bli det... dette her må være dagens tulletråd

[Gjest Emera]

Og "lykken" ved å mase på den for å få dem til å gjøre lekser og rydde rommet, mens du lurer på hva pokker du skal ha til middag i dag, som både Ole, Lise og Per liker denne uka? Senere i kveld må du belage deg på nok en gørrkjedelig runde i sengen med Fjertleif, som har mistet både håret og fantasien, men derimot har lagt på seg et uspesifisert antall kilo og diverse uvaner siden dere møttes...

Jeg skjønner godt at ikke alle synes dette høres ut som toppen av lykke

Hver til sitt!

[Gjest Miss Guided]

Single kvinner i alderen 30-40: hva er det med de av dem som ennå ikke har fått barn og/eller mann, altså en familie?

Greit at mange av dem har lange utdannelser og har brukt sin energi på det og på jobbsøk osv. men de burde ha klart å skaffe mann og barn også.

Hvis Norge skal få økt befolkningstall bør disse kvinnene skjerpe seg og henge i!

Kanskje de ikke vil ha mann og barn, det finnes noen av dem også. Og er det unormalt, eller er det normalt å velge hva man selv ønsker ut av livet sitt uten å ta hensyn til hva andre folk mener er normalt eller ikke?

Er det du som bestemmer hva som er normalt, som sitter på malen for hvordan livet skal leves?

[Gjest Gjest]

...men dere vil antakelig få en meget trist alderdom, alle dere frivillig barnløse. Hvem skal dere være sammen med når dere er 60 ?

[Gjest Miss Guided]

...men dere vil antakelig få en meget trist alderdom, alle dere frivillig barnløse. Hvem skal dere være sammen med når dere er 60 ?

Hva med nå da, de burde vel ha det like trist nå som barnløs som når de er 60 og barnløs?

Jeg tror de som velger å være barnløse klarer å fylle livet sitt med både venner og annet og av den grunn ikke kommer til å bli mer alene som pensjonist enn de er idag.

[Hobgoblin]

Det vil jo bli veldig trist for dem når de blir over 40 og ennå ikke har fått verken mann eller barn: hvem skal de støtte seg til da?

Hvis disse kvinnene er så lite ressurssterke at de trenger støtte når de er over 40, er det nok best at de ikke formerte seg.

[*Mina*]

...men dere vil antakelig få en meget trist alderdom, alle dere frivillig barnløse. Hvem skal dere være sammen med når dere er 60 ?

Det er mulig å være sammen med familie (nieser, nevøer, søsken, osv) og venner (for det er mange 60 åringer som har venner også). Det må ikke være egne barn.

Er det egentlig sunt å leve livet sitt etter barna hele tiden, og forvente at barna skal være der for en? Jeg håper jeg vil fortsette å ha et liv uten barna, selv om jeg har barn. Koselig når de kommer på besøk, men det er veldig koselig å være sammen med venner også. Noe jeg tror vil være like kjekt når jeg blir 60

Endret 25. juni 2007 av *Mina*

[Gjest Jytte]

Og "lykken" ved å mase på den for å få dem til å gjøre lekser og rydde rommet, mens du lurer på hva pokker du skal ha til middag i dag, som både Ole, Lise og Per liker denne uka? Senere i kveld må du belage deg på nok en gørrkjedelig runde i sengen med Fjertleif, som har mistet både håret og fantasien, men derimot har lagt på seg et uspesifisert antall kilo og diverse uvaner siden dere møttes...

Jeg skjønner godt at ikke alle synes dette høres ut som toppen av lykke

Hver til sitt!

Gullfine ...

[Daria]

...men dere vil antakelig få en meget trist alderdom, alle dere frivillig barnløse. Hvem skal dere være sammen med når dere er 60 ?

Det finnes da andre mennesker å ha kontakt med enn egne barn, også etter fylte 60. Du har heller ingen garanti for at barna dine faktisk vil ha noe med deg å gjøre når du blir gammel.

[Paradokset]

Det som er interessant er at det er stadig flere, kvinner og menn, frivillig eller ufrivillig, som velger å leve alene og ikke få barn.

Det er klart det vil ha en betydning for samfunnsstrukturen vår - og det er kjempespennende å se hvordan dette vil være om 50 år - når dagens unge er blitt gamle.

[Gjest vimselot]

Single kvinner i alderen 30-40: hva er det med de av dem som ennå ikke har fått barn og/eller mann, altså en familie?

Greit at mange av dem har lange utdannelser og har brukt sin energi på det og på jobbsøk osv. men de burde ha klart å skaffe mann og barn også.

Hvis Norge skal få økt befolkningstall bør disse kvinnene skjerpe seg og henge i!

Jeg har valgt det selv. Er ikke såå glad i småbarn, de er jo overalt på en og samme tid...spør dumme ting og setter en i gapestokk... Det vil ikke si at jeg har vært eller er kjønnsløs...

Er barnevakt av og til, og er tante osv.

[Gjest Gjest]

Single kvinner i alderen 30-40: hva er det med de av dem som ennå ikke har fått barn og/eller mann, altså en familie?

Greit at mange av dem har lange utdannelser og har brukt sin energi på det og på jobbsøk osv. men de burde ha klart å skaffe mann og barn også.

Hvis Norge skal få økt befolkningstall bør disse kvinnene skjerpe seg og henge i!

At ikke alle kvinner ønsker seg mann og barn, er hverken unormalt eller rart. Det er opp til hver enkelt.

Det JEG synes er unormalt, er når kvinner i slutten av 30-begynnelsen av 40-åra sier at de virkelig ønsker seg mann og barn, men ikke gjør noe for å realisere ønsket... Face it: drømmemannen ringer sjelden på døra, og ikke kommer han ridende på en hvit hest, ikledd en skinnende rustning heller. De må gjøre noe aktivt selv for å få ønsket oppfylt, ikke bare sitte i sofaen og synes synd i seg selv.

Og når de har funnet drømmemannen fungerer ikke livet som i Sims, 10-15 kyss, og babyen dukker plutselig opp på kjøkkengulvet...

Det er noe som heter fruktbarhet, og den reduseres ofte med årene, og å tro at en har tiden foran seg når en er i midten av 40-åra er temmelig naivt!

P.s: Svaret er preget av frustrasjon. Jeg er lei av å høre venninner klage over at de er så alene, og at de skulle ønsket at de hadde begynt å lete etter drømmemannen tidligere. Jeg er lei av å bli vekket av telefonen klokken 3 på natten med en gråtende venninne i andre enden hver gang hun har drukket seg sentimental.

[Sun Mei]

Skal disse aldri oppleve lykken med barn som kommer hjem fra skolen?

Egentlig hadde jeg tenkt å si noen velvalgte ord her, men så sa egentlig Nigo-San det best av alle så hvorfor hoppe etter Wirkola?

[mysan]

Det vil jo bli veldig trist for dem når de blir over 40 og ennå ikke har fått verken mann eller barn: hvem skal de støtte seg til da?

Morsom du!

...men dere vil antakelig få en meget trist alderdom, alle dere frivillig barnløse. Hvem skal dere være sammen med når dere er 60 ?

Nå er ikke jeg barnløs, så egentlig burde eg vel ikke svare på dette, men... jeg forventer faktisk ikke at ungene mine skal henge med meg dag ut og dag inn når jeg er 60.

De gjør forresten det til stor grad i dag.. de er voksne men jeg blir på en måte "ikke kvitt dem".

Hva med nå da, de burde vel ha det like trist nå som barnløs som når de er 60 og barnløs?

Jeg tror de som velger å være barnløse klarer å fylle livet sitt med både venner og annet og av den grunn ikke kommer til å bli mer alene som pensjonist enn de er idag.

Ja, det er noe med det. Man har fremdeles venner og resten av familien selv om man ikke har mann og barn.

Jeg hadde en mann. Han ble syk og døde for ørten år siden... siden har jeg vært alene, og det er IKKE noe jeg har tenkt å endre på. Jeg har altså prøvd begge deler - livet både med og uten mann, og per i dag foretrekker jeg det siste.

[Gjest Pax]

Det vil jo bli veldig trist for dem når de blir over 40 og ennå ikke har fått verken mann eller barn: hvem skal de støtte seg til da?

Skal disse aldri oppleve lykken med barn som kommer hjem fra skolen?

Jeg har ikke tenkt å få produsere barn for å få noen å støtte meg til. Om jeg ønsker barn, noe jeg ikke gjør, måtte jeg i såfall kommet på bedre grunner enn det.

Ehm... Etter hva jeg husker så var jeg både pottesur og sulten etter at jeg kom hjem fra skolen og oppfattet spørsmålet "Var det hyggelig på skolen i dag?" som et påbegynnende forhør, og ble automatisk fiendtlig innstilt. Også var det selvfølgelig middagen, som var vanligvis noe jeg ikke likte eller syntes var ekkelt. Ikke var jeg bortskjemte eller en drittunger, heller. Jeg var bare slik barn er i den alderen.

Nei takk til noen "solstråler" sier jeg bare.

Edit: Hvis det var mannen som fødte, skulle jeg heller tenkt litt mer på det.

Endret 25. juni 2007 av Pax

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke tenkt å få produsere barn for å få noen å støtte meg til. Om jeg ønsker barn, noe jeg ikke gjør, måtte jeg i såfall kommet på bedre grunner enn det.

Ehm... Etter hva jeg husker så var jeg både pottesur og sulten etter at jeg kom hjem fra skolen og oppfattet spørsmålet "Var det hyggelig på skolen i dag?" som et påbegynnende forhør, og ble automatisk fiendtlig innstilt. Også var det selvfølgelig middagen, som var vanligvis noe jeg ikke likte eller syntes var ekkelt. Ikke var jeg bortskjemte eller en drittunger, heller. Jeg var bare slik barn er i den alderen.

Nei takk til noen "solstråler" sier jeg bare.

Edit: Hvis det var mannen som fødte, skulle jeg heller tenkt litt mer på det.

Det er jo bare å lage mat som barna liker samtidig som det er variert, sunt og godt det vel?

Dessuten, hvis man vet at barn har hatt det tøft på skolen og er slitne og litt sure, så spør man ikke et barn med en gang det kommer inn døren "var det en hyggelig dag på skolen". Det er vel bare å spørre på barns vis litt senere?

Barn er morsomt. Foreldre må gi av seg selv alltid, både faren og moren. Da får man bra familier.

[Gjest Blondie65]

Hvorfor blir vi kvinner dømt ut fra våre reproduktive evner? Er vi vikerlig ikke mer verdt enn det antall unger vi klarer å produsere, i skyggen av Fjertleif - har vi ikke egen verdi?

Ja det er mange, i alle aldere og begge kjønn, som synes livet er trist og hvorfor treffer de ikke drømmemannen helt av seg selv hjemme i sin egen stue.

Men å si som trådstarter at kvinner i 40-årene nærmest kan gå hen å dø hvis de ikke har fått mann og barn for da er de dømt til å være alene resten av livet er en grov generalisering. Og de vitner om et utrolig kvinnefiendtlig syn.

Jeg vil verdsettes for den jeg er og ikke for det jeg sitter på ...

[Paradokset]

Men å si som trådstarter at kvinner i 40-årene nærmest kan gå hen å dø hvis de ikke har fått mann og barn for da er de dømt til å være alene resten av livet er en grov generalisering. Og de vitner om et utrolig kvinnefiendtlig syn.

Jeg vil verdsettes for den jeg er og ikke for det jeg sitter på ...

Det skjønner jeg godt.

Problemet er kanskje at det å føde og oppfostre barn har fått en så lav status i vårt samfunn at færre og færre gidder å få barn..som jo har den naturlige konsekvens at vi blir færre og færre..og i ytterste konsekvens forsvinner.

[Gjest Gjest]

Det skjønner jeg godt.

Problemet er kanskje at det å føde og oppfostre barn har fått en så lav status i vårt samfunn at færre og færre gidder å få barn..som jo har den naturlige konsekvens at vi blir færre og færre..og i ytterste konsekvens forsvinner.

Tvert i mot. I Oslo Vest er det igjen er trend at mor er hjemme med opptil 3-5 barn mens far jobber.

[Paradokset]

Tvert i mot. I Oslo Vest er det igjen er trend at mor er hjemme med opptil 3-5 barn mens far jobber.

Trekker du fra innvandrere har Norge en negativ befolkningsvekst, med gjennomsnittlig 1,8 barn per kvinner.