Babyprosjektet vårt er i gang!

[Bringebæret]

Hei Mirabella. Har fulgt med her en stund og jeg skjønner din frustrasjon Var selv prøver i over 2 år før vi fikk klaff etter en lap operasjon. Du MÅ bare trøste deg med at du faktisk bare er i pp 3 eller 4??? Tenk så leit det er for de som har prøvd i mange, mange år uten å få det til. Du kan nok ikke kalle deg en sliter enda, selv om om du har fått en diagnose av gynekologen. Det kan godt tenkes at det klaffer av seg selv etter noen mnd, selv om det er tungt å gå å vente sånn.

Lurt av deg å bytte gynekolog. Kanskje du får pergo, hvis du bytter til en mer fortsåelsesfull lege, selv om dere ikke har prøvd 1 år enda.

Lykke til

[Vilje]

Hei hei

Vil bare si at jeg føler med deg.. Selv har jeg også PCO, og er faktisk eldre enn deg, så jeg vet veldig godt hvilke tanker og bekymringer man sliter med. Mitt neste steg er HSG røntgen og det gruer jeg meg - masse masse masse til !!

Ellers har jeg fått haugevis med pergokurer, jeg, kun etter ett besøk hos gyn. Dumt at du var så ærlig med gyn din at du fortalte hvor lenge dere hadde prøvd, hun høres ut som en ordentlig regelrytter. Både alderen og PCO'en bør jo tilsi at du får en ordentlig utredning/behandling.. Vet du forresten at mange private gyn har avtaler med det offentlige slik at du slipper å betale så mye? Jeg går til privat sykehus og betaler bare egenandel, og får kjempegod behandling. Hvis jeg var deg, ville jeg bestilt time hos en privat gyn som en på forhånd "vet litt om" og så bedt om pergo, noe som jo høres ut å være behandlingsalternativet for deg.

[GlamCat]

skulle bare sende deg en link som jeg synes er bra :

http://www.organon.no/authfiles/images/267_188063.pdf

Jeg har virkelig tro på det de skriver. Håper det hjelper

God helg

[jente 79]

Bare innom for å si god helg

[Harlekin]

Heisann Mirabella. Nå har jeg lest igjennom hele prøverdagboken din! Det var så spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg ... Du har hatt mange nedturer, men jeg håper på at du vil få oppfylt ønsket ditt snart. Jeg også, forresten ...

Forresten har jeg fått med meg at du håper at Pergo kan gjøre susen for deg, og det kan den absolutt! Jeg har selv prøvd Pergo, men uten resultat ... men jeg vet om flere det har hjulpet. Jeg har eggløsninger av meg selv, så sannsynligvis ligger problemet vårt et annet sted. Men jeg krysser fingrene for deg!

Håper jeg kan få titte innom flere ganger?

Klem Harlekin

[Mirabella76]

:troester:

Ikke ha dårlig samvittighet for at du føler deg sjalu, og ikke føler for å være i andres graviditets- eller prøverdagbøker. Jeg skjønner deg veldig godt når du er i den situasjonen du er!!

Dårlig gjort av kjæresten din å legge skylda på deg... Håper det bare er det at han ikke skjønner hvor sårt det er for deg

Håper det går bra med deg, og jeg har stor tro på at du også blir gravid!!!

Hei!

I dag fekk eg plutselig lyst til å oppdatera prøvedagboka mi litt. Er altfor sjelden for tida, at lysten er der til å skriva her inne. Men når eg først føler for det, så er det berre til å setja i gang, før lysten forsvinner igjen. Dei fleste dagane føler eg meg trist og lei for at denne prøvinga skal vera så komplisert. Ja, eg blir rett og slett skikkelig oppgitt! Men eg prøver samtidig å tenka positivt, og prøver å fokusera på at eg er i gang med utredninga, og at me sikkert snart får hjelp. Men det er ein skikkelig nedtur kvar gang mensen kjem.

Godt at du meinar at eg ikkje treng å ha dårlig samvittighet for at eg føler meg litt sjalu. Det er nemlig ikkje lett å kontrollera følelsane sine, når eg er i den situasjonen eg er i.

Ser forresten ut til at det er skikkelig kluss med syklusen min denne gangen! I dag skal eg liksom ha eggløysing, sidan eg fekk positiv EL-test i går - men tempen min gjekk mystisk nok litt nedover i dag! Det er jo heilt unormalt!!! Så om eg har eggløysing denne syklusen, blir eg svært overraska. Begynnar virkelig å tru ordentlig på at eg faktisk har PCO, slik gynekologen min hevdar. Viss ikkje, hadde vel ikkje tempane mine tulla seg sånn?

Trur og håpar ikkje kjæresten min meinte det slik han sa det, då han la skylda på meg for at eg ikkje blir gravid. Han formulerte seg nok berre litt dumt.

Håpar virkelig over alt i denne verden at eg skal bli gravid snart! Det betyr meir for meg, enn det er mulig å forestilla seg.

Endret 18. desember 2007 av Mirabella76

[Mirabella76]

Jeg vet at det går bra til slutt, selv om jeg skulle ønske det skjedde med en gang, men tenk at det er helt sikkert meningen med alt.

Håpar du har rett i at det går bra til slutt!

Men eg er absolutt ikkje enig i at det er ei meining med alt, for det er det virkelig ikkje! Det er faktisk ingen som helst meining i at eg ikkje skal klara å bli gravid, eg som ønskjer meg barn over alt anna i denne verden! Det er berre uflaks, og heilt tilfeldig. Akkurat slik det er når nokon blir ramma av sjukdom eller ei ulykke. Eg har ingen som helst tru på at det er noko meining med at slikt skjer!!! Det var dagens lille tale frå meg.

[jente 79]

Koselig å se deg innom igjen.

[Mirabella76]

Så dårlig gjort av kjæresten å legge skylda på deg, da. Det gjør jo ikke akkurat saken bedre. Feil kan det jo være med dere begge for den saks skyld...

Husk også at dere bare har prøvd i, er det tre måneder? fire? Er ikke sikkert det er noe feil, kan godt hende du har hatt EL, men at det bare ikke har klaffa enda. Gjennomsnittsparet bruker et halvt år på å bli gravide, 90% klarer det innen et år og 95% innen to år. Så dere har statistikken på deres side, om ikke annet

Men jeg skjønner godt at dette ikke er lett, altså. Jeg var i alle fall overbevist om at det var noe galt med meg, så jeg ikke kunne få barn. Det har jeg trodd i mange år egentlig... Aner ikke hvorfor. Allikevel ble jeg gravid ganske lett, etter fire måneder. Ble for øvrig gravid like etter et gynekologbesøk hvor jeg fikk innvendig UL og full sjekk, og gyn. mente alt var som det skulle. Da løsna det litt for meg, og jeg tenkte ikke så mye over det lenger, ble roligere ift hele prøvinga. Så derfor tenker jeg at det kan hjelpe deg å komme til en gynekolog som er mer positiv og vennlig innstilt.

Lykke til framover i alle fall.

Ja, eg vart veldig skuffa då kjæresten min la skylda på meg. Eg synst berre det blir så utrulig feil, når han veit kor intenst eg ønskjer meg barn! Når han seier det på den måten, føler eg jo at eg har gjort noko gale, sidan eg ikkje får til å bli gravid. Men det har eg jo virkelig ikkje! Eg verken røyker eller drikker, er slank, og held meg sånn passe i fysisk aktivitet. Så det at eg har fått påvist PCO, er på ingen måte min feil, og noko eg kunne ha hindra! Det er rein tilfeldighet og uflaks som gjer at eg ikkje klarar å bli gravid. Og dermed blir det heilt feil å leggja skylda på meg, og seia at det er min feil! For å kunne bli beskyldt for noko, må ein jo ha gjort noko som kan ha forårsaka eit problem - og det har eg ikkje! Derfor vart eg veldig sint og lei meg, då kjæresten min la skylda på meg, for at eg ikkje blir gravid. Det er heilt greit å seia at me ikkje får det til, fordi eg har PCO. Men å seia at det er min feil at me ikkje får det til, det synst eg blir noko heilt anna - og det er det eg ikkje aksepterer at kjæresten min seier!

Me har berre hatt 3 ordentlige prøveperiodar + eit par prøveperiodar der eg med ganske stor flaks kunne ha blitt gravid. Me starta prøvinga allerede i juni / juli, men fleire prøveperiodar har gått heilt eller delvis i vasken, pga jobben til kjæresten min. Men det er etter at eg var til gynekologen og fekk påvist PCO, at eg har blitt pessimistisk ved tanken på at me skal greia det uten hjelp. For viss gynekologen min har rett, så har eg sjelden, eller i verste fall aldri eggløysing. Så eg føler det nesten slik at det er bortkasta å prøva på eiga hand, når sjansen er så liten for at me skal få det til uten hjelp!

Hadde eg vore til gynekologen og fått vita at alt var normalt, slik du fekk vita - så hadde situasjonen vore ein heilt annan! Eg fekk dessverre akkurat det motsatte svaret av min gynekolog. Og eg trudde på forhånd at alt var i orden med meg...

Endret 18. desember 2007 av Mirabella76

[Mirabella76]

Ja, det er en herlig og litt uvirkelig følelse :rødme:

Det er veldig slitsomt for noen, men jeg har heldigvis sluppet billig unna... Selv om en på en måte savner symptomer for å vite at alt er greit.

Nå for tida har jeg en liten følelse i magen. Klarer ikke å sette ord på det, men begynner virkelig å tro på det nå og gleder meg veldig til juni :rødme:

Kom innom når du føler for det. Koselig å "se" deg av og til. Men hold deg langt unna når du føler at du ser og hører nok om gravide kvinnfolk. Skjønner det kan være litt tungt.

Ja, det var veldig trist. Dessverre er det sånt som skjer. Det ville skjedd snart uansett, så godt å gjøre det når vi følte for det. Ikke når vi var nødt...

Uff, kjedelig at det ikke klaffet. Men godt du var forberedt.

Håper dere får prøvd snart igjen da, selv om jeg skjønner dette ikke er enkelt...

Kanskje greit å benytte prøvepausen til å skaffe ny gynekolog. Kanskje du har pergo når dere får prøvd igjen.

Naturlig å føle det sånn når det tar tid for dere og klaffer så lett for oss andre.

Jeg hadde nok følt det sånn selv også. Det vil snu seg når du sitter der med stor mage selv

Håper det ordner seg om ikke så lenge.

Dette er helt utrolig ufølsom og unødvendig av kjæresten din å si...

Blir satt ut jeg... Jeg regner med at du har mer enn nok tanker og bekymringer i hodet ditt som det er. Du trenger en omtenksom kjæreste som støtter deg, ikke en som bare gjør alt enda verre for deg...

Det er et faktum at enkelte sliter mer enn andre. Det siste de trenger er bebreidelse fra den en er glad i

Jeg vet ikke om det går an å snakke med han. Han har jo ikke akkurat vist evne til å forandre seg før. Men dette går ikke an. Du har ønsket dette i mange år, han har holdt igjen. Og når det da viser seg at du ikke blir så lett gravid så kan han i det minste støtte deg.

Klart han kan ha problemer med sæden sin også. Det er da ikke bevist at den er bra før du sitter der med kulemage...

Håper dette ordner seg snart, Mirabella. Men jeg skulle ønske du hadde hatt en kjæreste som behandlet deg bedre

Fint å høyra at du er i fin form, og har lite plager! Det må vera så herlig å vera gravid, og det blir sikkert meir og meir virkelig etterkvart som tida går. Har magen begynt å visa no, eller?

Akkurat i dag taklar eg å høyra om gravide kvinnfolk! Men eg lovar å halda meg langt unna ein annan dag, når eg ikkje tåler det like bra.

Har ikkje ringt til ein annan gynekolog enda, for eg er så usikker på om eg skal gjera det. Tenker at det kanskje er litt dumt, når gynekologen eg går til no har alle opplysningane om undersøkelsane som er gjort av meg så langt. Kanskje eg berre får halda ut med gynekologen min? Men viss ho nektar meg pergo før me har prøvd i eit heilt år, så skiftar eg garantert gynekolog!

Håpar virkelig at det ordnar seg for oss snart, ja! Eg føler meg allerede som ein ordentlig slitar, og det er ikkje noko kjekt.

Veldig unødvendig og ufølsomt av kjæresten min å seia det han sa, ja. Men eg forklarte han kva eg synst om det, og at det var heilt feil å gi meg skylda for at me ikkje får det til - og eg trur han skjønte det. Håpar aldri kjæresten min seier noko slikt igjen! Eg vil så gjerne at forholdet vårt skal fungera, og ting går egentlig bra no - så eg får håpa at alt ordnar seg for oss.

Endret 18. desember 2007 av Mirabella76

[jente 79]

Ja, magen har fått en tydelig kul :-D Flere som har lagt merke til det og kommentert at jeg begynner å se gravid ut :rødme:

Skjønner du føler det veldig negativt nå. Greit dere ikke har prøvd så lenge, men føles jo veldig unødvendig når du egentlig vet at det blir vanskelig.

Håper det ordner seg.

[Mirabella76]

Hei Mirabella. Har fulgt med her en stund og jeg skjønner din frustrasjon Var selv prøver i over 2 år før vi fikk klaff etter en lap operasjon. Du MÅ bare trøste deg med at du faktisk bare er i pp 3 eller 4??? Tenk så leit det er for de som har prøvd i mange, mange år uten å få det til. Du kan nok ikke kalle deg en sliter enda, selv om om du har fått en diagnose av gynekologen. Det kan godt tenkes at det klaffer av seg selv etter noen mnd, selv om det er tungt å gå å vente sånn.

Lurt av deg å bytte gynekolog. Kanskje du får pergo, hvis du bytter til en mer fortsåelsesfull lege, selv om dere ikke har prøvd 1 år enda.

Lykke til

Heisann Bringebæret! Og velkommen til dagboka mi.

Håpar ikkje eg må venta like lenge som deg, før eg blir gravid. Men kjempeflott å høyra at det klaffa for dåke til slutt, etter så lang tids prøving.

Hadde eg ikkje visst at eg hadde PCO, så hadde det ikkje vore noko stort problem for meg at eg ikkje var gravid enda - sidan me ikkje har prøvd i så mange syklusar enda. Men i det sekundet eg fekk vita at eg hadde PCO, så vart eg veldig pessimistisk. For sjansen er jo minimal for at me skal klara det på eiga hand, viss ting er slik gynekologen min sa. Og då føler eg meg virkelig som ein slitar, når me må prøva syklus etter syklus uten å få noko hjelp. For sjansen er så minimal for klaff, så lenge eg verken får pergo eller noko anna! Håpar virkelig at eg får pergo, når eg skal tilbake til gynekologen min i slutten av januar!

Endret 18. desember 2007 av Mirabella76

[Mirabella76]

Hei hei

Vil bare si at jeg føler med deg.. Selv har jeg også PCO, og er faktisk eldre enn deg, så jeg vet veldig godt hvilke tanker og bekymringer man sliter med. Mitt neste steg er HSG røntgen og det gruer jeg meg - masse masse masse til !!

Ellers har jeg fått haugevis med pergokurer, jeg, kun etter ett besøk hos gyn. Dumt at du var så ærlig med gyn din at du fortalte hvor lenge dere hadde prøvd, hun høres ut som en ordentlig regelrytter. Både alderen og PCO'en bør jo tilsi at du får en ordentlig utredning/behandling.. Vet du forresten at mange private gyn har avtaler med det offentlige slik at du slipper å betale så mye? Jeg går til privat sykehus og betaler bare egenandel, og får kjempegod behandling. Hvis jeg var deg, ville jeg bestilt time hos en privat gyn som en på forhånd "vet litt om" og så bedt om pergo, noe som jo høres ut å være behandlingsalternativet for deg.

Hei Vilje - og velkommen til prøvedagboka mi!

HSG-røntgen var dessverre ein lite hyggelig opplevelse for meg. Men eg var nok veldig uheldig, siden legen som gjennomførte undersøkelsen, ikkje fekk det til - og måtte prøva på nytt fleire gangar. Det går nok bedre med deg, skal du sjå.

Veldig rart at du har fått mange pergokurar, etter berre eitt besøk hos gynekolog! Jammen er det stor forskjell kva hjelp ein får og kor fort ein får det, avhengig av kva for ein gynekolog ein går til. Dumt at det skal vera slik, og at ikkje alle gynekologar kan ha felles retningslinjer å gå etter!

Angrar på at eg ikkje laug litt meir om prøvetida vår, ja! Eg la til 3 månader sånn cirka. I tillegg har eg ikkje tenkt å fortelja at me ikkje har fått prøvd kvar syklus, pga jobben til kjæresten min. Men eg skulle nok ha lagt til enda nokre månader, slik at me hadde fått hjelp litt fortare!

Eg er heilt enig med deg i at både alderen min og det at eg har PCO, burde vera meir enn god nok grunn til at eg burde fått hjelp tidlegare! Trur nok veldig mange gynekologar ville ha tenkt slik også, men ikkje min gynekolog dessverre.

Eg visste ikkje at mange private gynekologar har avtale med det offentlige, slik at ein får det billigare. Kjenner ikkje til nokon private gynekologar, så då må eg nesten få ei anbefaling av nokon andre som bur i Bergensområdet!

Endret 18. desember 2007 av Mirabella76

[Mirabella76]

skulle bare sende deg en link som jeg synes er bra :

http://www.organon.no/authfiles/images/267_188063.pdf

Jeg har virkelig tro på det de skriver. Håper det hjelper

God helg

Tusen takk for utrulig bra og informativ link, GlamCat! Eg har printa ut heile artikkelen, for dette var veldig interessant!

[Mirabella76]

Heisann Mirabella. Nå har jeg lest igjennom hele prøverdagboken din! Det var så spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg ... Du har hatt mange nedturer, men jeg håper på at du vil få oppfylt ønsket ditt snart. Jeg også, forresten ...

Forresten har jeg fått med meg at du håper at Pergo kan gjøre susen for deg, og det kan den absolutt! Jeg har selv prøvd Pergo, men uten resultat ... men jeg vet om flere det har hjulpet. Jeg har eggløsninger av meg selv, så sannsynligvis ligger problemet vårt et annet sted. Men jeg krysser fingrene for deg!

Håper jeg kan få titte innom flere ganger?

Klem Harlekin

Hei på deg, Harlekin! Utrulig koselig at du tittar innom prøvedagboka mi! Du er hjertelig velkommen.

Igjen blir eg veldig imponert over dei som leser gjennom heile dagboka mi, i løpet av så kort tid! Kjekt å få høyra at det eg skriv om her er interessant for andre, for då føler eg virkelig at det kjem noko positivt ut av det å ha mi eiga dagbok - i tillegg til det at eg har ein plass å skriva ned tankane mine.

Det har dessverre vore ein del nedturar i løpet av denne prøvetida, ja - så no håpar eg veldig på at det snart kjem ein skikkelig opptur! Håpar så intenst at det skal klaffa for oss snart - og eg håpar det same for deg og din kjære.

Håpar virkelig at pergo kan hjelpa meg! Kva er grunnen til at pergo ikkje har vore til hjelp for deg?

Klart at du kan få titta innom fleire gangar, Harlekin! Du kan få titta innom så ofte du vil.

[Mirabella76]

Koselig å se deg innom igjen.

Veldig koselig å sjå deg også, jente 79!

[Mirabella76]

Ja, magen har fått en tydelig kul :-D Flere som har lagt merke til det og kommentert at jeg begynner å se gravid ut :rødme:

Skjønner du føler det veldig negativt nå. Greit dere ikke har prøvd så lenge, men føles jo veldig unødvendig når du egentlig vet at det blir vanskelig.

Håper det ordner seg.

Så gøy med kul på magen! :-D

Det er nettopp det som gjer at ting følest så kjipt: Me har ikkje prøvd så veldig lenge, men eg veit at det blir vanskelig å bli gravid uten hjelp! Dermed er eg jo egentlig ein slitar, så lenge me må prøva syklus etter syklus, uten å få nokon som helst form for hjelp... Men det SKAL ordna seg til slutt!!!

Endret 18. desember 2007 av Mirabella76

[Knøttet]

Hei!

I dag fekk eg plutselig lyst til å oppdatera prøvedagboka mi litt. Er altfor sjelden for tida, at lysten er der til å skriva her inne. Men når eg først føler for det, så er det berre til å setja i gang, før lysten forsvinner igjen. Dei fleste dagane føler eg meg trist og lei for at denne prøvinga skal vera så komplisert. Ja, eg blir rett og slett skikkelig oppgitt! Men eg prøver samtidig å tenka positivt, og prøver å fokusera på at eg er i gang med utredninga, og at me sikkert snart får hjelp. Men det er ein skikkelig nedtur kvar gang mensen kjem.

Godt at du meinar at eg ikkje treng å ha dårlig samvittighet for at eg føler meg litt sjalu. Det er nemlig ikkje lett å kontrollera følelsane sine, når eg er i den situasjonen eg er i.

Ser forresten ut til at det er skikkelig kluss med syklusen min denne gangen! I dag skal eg liksom ha eggløysing, sidan eg fekk positiv EL-test i går - men tempen min gjekk mystisk nok litt nedover i dag! Det er jo heilt unormalt!!! Så om eg har eggløysing denne syklusen, blir eg svært overraska. Begynnar virkelig å tru ordentlig på at eg faktisk har PCO, slik gynekologen min hevdar. Viss ikkje, hadde vel ikkje tempane mine tulla seg sånn?

Trur og håpar ikkje kjæresten min meinte det slik han sa det, då han la skylda på meg for at eg ikkje blir gravid. Han formulerte seg nok berre litt dumt.

Håpar virkelig over alt i denne verden at eg skal bli gravid snart! Det betyr meir for meg, enn det er mulig å forestilla seg.

Fint du er innom her av og til! :-D

Merkelige syklusen din...Aner ikke noe om dette, jeg, så det er nok best jeg ikke antar noe Håper iallfall legen din ikke har rett! *krysser fingrene*

Håper kjæresten din bare formulerte seg feil, kanskje han er litt frustrert pga dette han også, og derfor bare formulerte seg galt?

Håper virkelig du får ønsket ditt oppfylt snart!!!!

[linky]

Hei mirabella

Lenge siden jeg har lagt igjen noen spor hos deg, er ofte innom å leser.

Vil bare si at du virker som et fantastisk menneske, håper virkelig at det går rette veien snart, det har du virkelig fortjent

[GlamCat]

Hei,

Koselig å se deg her igjen